Quinder som liger Elskov, Kinematograf

[Gjest Anneline]

Så hvis jeg spør deg Steiner40 (etter at vi har bestemt oss for å møtes) om hvor du vil møte meg; så sier du at det spiller ingen rolle?

Hvis jeg spør deg om hva vi skal finne på, så sier du at det kan jeg bestemme?

....hadde vel følt at du var litt uinteressert jeg.... uten egne meninger om hva du hadde lyst til å finne på med meg... eller bare en sånn jattete fyr som aldri ville ta initiativet til noe!

Vi kvinner liker å bli overrasket! Ikke nødvendigvis "tatt med storm" i en romantisk atmosfære. Man kan bli hyggelig overrasket av småting, og om du tar med ei jente på noe som du selv synes er veldig hyggelig så har du stor sjanse for at det vil gå bra!!!

[Cava Queen]

Vi kvinner vil også at det skal gå bra!

Men nå er spørsmålet i denne tråden hvordan du ser for deg den perfekte kveld på første-date'n.

Men du Steinar har altså ingen personlige preferanser for hvor og hvordan du vil ha en date. Fair enough! Men du må ikke automatisk tro at det er romantisk vas bare fordi man har noen ønsker for settingen en første date skal ha! Det er faktisk hyggelige å møtes på et sted hvor man føler seg vel og kanskje har noe å vise frem eller hvor det skjer noe, enn å bare møtes på en steril kafe.

Du! Det er mange kvinner som liker fotball!! Jeg er en av dem.

For meg ville det vært topp å blitt tatt med på fotballkamp på en date! Nå var det ikke nødvendigvis slik at jeg mente at fotballkamp burde være en ting for din date. (det var bare et eksempel på min manns interesse). Og det handler jo ikke om at man må ha samme interesser - du og damen - men at man skal vise frem hvem man selv er! Hvis ditt interessefelt er arkitektur og du på første date tar meg med til et spennende bygg, så ville jeg syntes at det var flott. Fordi dette var noe du brente for (selv om det ikke er min interesse). Om du var interessert i planter og blomster og tok meg med til botanisk hage så ville jeg også ha blitt sjarmert (selv om det ikke var min interesse). Igjen bare eksempler...

Nemlig! Du vil vel heller jatte med henne for å lure henne i "fella" - en å by på deg selv og vise hvem du er.

I min verden kan jeg også "jaktes på" av mannen. Men jeg faller lettere i "fellen" når en mann byr på seg selv enn ved at han "jatter med meg".

Det jeg prøver å si er at slikt ofte blir veldig kjedelig! Noen kvinner liker kanskje bare å sole seg i mannens beundring, men de fleste av oss er nok også veldig interessert i å vite hvem mannen er og hva det er han liker!

*stående applaus*

Jeg også KateW *stående applaus* til Gro - kunne ikke sagt det bedre!!!

[Cava Queen]

Som sagt, damens behov er det fokuset en mann har i denne sammenheng.

Ja og ofte så har damer behov for å vite hvem mannen er og hva det er han liker og er interessert i. Det å bli tatt med på noen som mannen helt klart liker og har interesse for er for veldig mange en stor turn-on!!

Jeg tror du misforstår litt Steinar40. Der å by på seg selv og legge opp en date som er etter ens egne ønsker er ikke det samme som å ikke ha fokus på damens behov.

Og går daten dårlig (når man har hatt det i den settingen man selv liker best) - ja da er det jo et klart tegn på at det ikke var rett person man var på date med. Så hva har man da tapt?

Min første-date med mannen min var på en skytebane! Jeg visste at han hadde dette som hobby og da han inviterte meg med for at jeg også skulle få prøve så var det rå-kult. Han måtte jo helpe meg noe, med å sikte riktig og slik, og det medførte at han måtte stå tett inntil ryggen min. Slik fikk vi litt fysisk kontakt uten at det var noe påtagende med det. Bare spennende. Etterpå spiste vi medbragt mat som jeg hadde pakket med. Vi snakket og lo mye. Og det å ha noe å gjøre gjorde at det aldri ble noen pinlig stillhet. Han kunne skryte av at jeg var så flink (til å aldri ha skutt før) og jeg kunne skryte tilbake at han var en dyktig læremester. Det ble litt lekent og moro, og da kan man flørte litt også. For meg var dette mye bedre enn å sitte ved et restaurantbord! Hvor man bare sitter og skal prate.

[Gjest Gjest_Lisa_*]

Er enig med disse som sier at man på en date skal gjøre noe moro og at det er gøy å foreslå noe som man liker å holde på med selv.

Har bodd en del år i USA og der er dating helt anderledes enn her i Norge. I USA går man på date som den naturligste ting i verden. Ikke nødvendigvis fordi det skal bli et parforhold. Er du singel så dater du!!! Man begynner med dating rimelig tidlig i USA og jeg må si jeg er ganske skuffet over norske menns mangel på fantasi og tiltak på datingfronten... Ofte så tørr/vil de ikke invitere fordi de er redde for at det er et tegn på at de er for interessert. De er redd for at en date sender feil (seriøse!) signaler. Men man trenger ikke bli kjærester fordi man går på date! Det trenger absolutt heller ikke være noe som leder opp til sex!

Amerikanske menn er flinke til å gi kompliment - det er sikkert! Og vi jenter liker jo å få kompliment. Men så er mange amerikanere også mye mer selvsikre. Derfor jatter de ikke bare med deg, men tar deg med på date som inneholder noe de liker selv og kan vise deg og innlemme deg i. Jeg har vært på

- baseballkamp

- en dag på stranda

- middag eller lunch (og da på steder hvor min date visste det var ok, og hvor han gjerne kunne anbefale retter)

- kunst-utstilling (åpningsutstilling med mat og vin. Min date kjente kunstneren og han var også veldig kunstinteressert, jeg lærte mye og syntes det var gøy å møte ett nytt miljø)

For meg er en date noe mer enn bare å møtes, prate litt og se om man passer sammen. Tar du med noen på en date så skal du ta personen med på NOE!!

Den beste daten var da jeg ble tatt med på et utested hvor det bare var salsa-musikk. Han jeg var på date med hadde fått vite av min venninne at jeg hadde gått på salsa-kurs og ettersom han selv var av latinsk opprinnelse og dritgod til å danse, ble dette en herlig overrakelse for meg. Det hadde ikke vært noe gøy om han ikke likte dette men bare tok meg med fordi han visste at jeg likte det.

[Steinar40]

Vi kvinner vil også at det skal gå bra!

Men nå er spørsmålet i denne tråden hvordan du ser for deg den perfekte kveld på første-date'n.

Men du Steinar har altså ingen personlige preferanser for hvor og hvordan du vil ha en date. Fair enough! Men du må ikke automatisk tro at det er romantisk vas bare fordi man har noen ønsker for settingen en første date skal ha! Det er faktisk hyggelige å møtes på et sted hvor man føler seg vel og kanskje har noe å vise frem eller hvor det skjer noe, enn å bare møtes på en steril kafe.

Du! Det er mange kvinner som liker fotball!! Jeg er en av dem.

For meg ville det vært topp å blitt tatt med på fotballkamp på en date! Nå var det ikke nødvendigvis slik at jeg mente at fotballkamp burde være en ting for din date. (det var bare et eksempel på min manns interesse). Og det handler jo ikke om at man må ha samme interesser - du og damen - men at man skal vise frem hvem man selv er! Hvis ditt interessefelt er arkitektur og du på første date tar meg med til et spennende bygg, så ville jeg syntes at det var flott. Fordi dette var noe du brente for (selv om det ikke er min interesse). Om du var interessert i planter og blomster og tok meg med til botanisk hage så ville jeg også ha blitt sjarmert (selv om det ikke var min interesse). Igjen bare eksempler...

Nemlig! Du vil vel heller jatte med henne for å lure henne i "fella" - en å by på deg selv og vise hvem du er.

I min verden kan jeg også "jaktes på" av mannen. Men jeg faller lettere i "fellen" når en mann byr på seg selv enn ved at han "jatter med meg".

Det jeg prøver å si er at slikt ofte blir veldig kjedelig! Noen kvinner liker kanskje bare å sole seg i mannens beundring, men de fleste av oss er nok også veldig interessert i å vite hvem mannen er og hva det er han liker!

Ja, du har sikkert mange gode poenger her. Men jeg føler litt at du legger lista for høyt. Du må huske på at dette dreier seg om en første-date. Kanskje har man knapt sett hverandre før, og kanskje bare på et bilde. Blir det ikke da litt voldsomt med en masse planer og opplegg om ditt og datt? Det kan jo bli total skivebom. Mange har jo ingenting å prate om, og alt føles helt feil, på en første-date. Jeg tror det må være smart å ikke legge altfor mye av sjela si i noe som kanskje blir fullstendig mislykket. Som nevnt liker jeg naturen og i Oslo kunne sikkert Botanisk hage vært et bra alternativ - vel å merke på den rette årstiden! hehe Alt er liksom ikke helt enkelt i dette landet alltid, og da spesielt ikke i vinterhalvåret. Og er det egentlig så veldig feil å sitte på en koselig kafe/restaurant å slappe av og prate litt sammen? Hovedpoenget er jo bare å bli litt bedre kjente ansikt-til-ansikt mener jeg.

[Steinar40]

Så hvis jeg spør deg Steiner40 (etter at vi har bestemt oss for å møtes) om hvor du vil møte meg; så sier du at det spiller ingen rolle?

Hvis jeg spør deg om hva vi skal finne på, så sier du at det kan jeg bestemme?

....hadde vel følt at du var litt uinteressert jeg.... uten egne meninger om hva du hadde lyst til å finne på med meg... eller bare en sånn jattete fyr som aldri ville ta initiativet til noe!

Vi kvinner liker å bli overrasket! Ikke nødvendigvis "tatt med storm" i en romantisk atmosfære. Man kan bli hyggelig overrasket av småting, og om du tar med ei jente på noe som du selv synes er veldig hyggelig så har du stor sjanse for at det vil gå bra!!!

Det jeg mener er at man skal bli enige om hvordan ting skal gjøres. Da blir du selvfølgelig ikke så veldig overrasket, men jeg kan heller ikke se at det skal være noe viktig poeng på en første-date. Som sagt, dere kvinner kan nok være litt over-romantiserte i blant tenker jeg

[Steinar40]

Er enig med disse som sier at man på en date skal gjøre noe moro og at det er gøy å foreslå noe som man liker å holde på med selv.

Har bodd en del år i USA og der er dating helt anderledes enn her i Norge. I USA går man på date som den naturligste ting i verden. Ikke nødvendigvis fordi det skal bli et parforhold. Er du singel så dater du!!! Man begynner med dating rimelig tidlig i USA og jeg må si jeg er ganske skuffet over norske menns mangel på fantasi og tiltak på datingfronten... Ofte så tørr/vil de ikke invitere fordi de er redde for at det er et tegn på at de er for interessert. De er redd for at en date sender feil (seriøse!) signaler. Men man trenger ikke bli kjærester fordi man går på date! Det trenger absolutt heller ikke være noe som leder opp til sex!

Amerikanske menn er flinke til å gi kompliment - det er sikkert! Og vi jenter liker jo å få kompliment. Men så er mange amerikanere også mye mer selvsikre. Derfor jatter de ikke bare med deg, men tar deg med på date som inneholder noe de liker selv og kan vise deg og innlemme deg i. Jeg har vært på

- baseballkamp

- en dag på stranda

- middag eller lunch (og da på steder hvor min date visste det var ok, og hvor han gjerne kunne anbefale retter)

- kunst-utstilling (åpningsutstilling med mat og vin. Min date kjente kunstneren og han var også veldig kunstinteressert, jeg lærte mye og syntes det var gøy å møte ett nytt miljø)

For meg er en date noe mer enn bare å møtes, prate litt og se om man passer sammen. Tar du med noen på en date så skal du ta personen med på NOE!!

Den beste daten var da jeg ble tatt med på et utested hvor det bare var salsa-musikk. Han jeg var på date med hadde fått vite av min venninne at jeg hadde gått på salsa-kurs og ettersom han selv var av latinsk opprinnelse og dritgod til å danse, ble dette en herlig overrakelse for meg. Det hadde ikke vært noe gøy om han ikke likte dette men bare tok meg med fordi han visste at jeg likte det.

Det er jo som du sier selv, dating i Norge og i USA er to vidt forskjellige ting. Vi har en helt annen kultur her i Norge.

Den amerikanske varianten er vel som jeg oppfatter det omtrent det vi gjør sammen som jente/gutte-kompiser i yngre år.

I Norge er vel kanskje dette ganske nye uttrykket "date" egentlig Internett-dating i praksis tror jeg.

For meg betyr da "date" i denne sammenhengen at to relativt fremmede personer skal prøve å finne ut om man kan bli et par eller ikke. Da vil det ikke være naturlig å finne på en masse annet gøy utover det. Det er selvfølgelig gøy å ha det gøy, men noen ganger må man faktisk finne ut noe fornuftig også. Spesielt når man ikke kjenner hverandre engang. Gøy kan man forhåpentligvis ha det i sammen etterhvert.

[Gjest Gjest_Gro_*]

Ja, du har sikkert mange gode poenger her. Men jeg føler litt at du legger lista for høyt. Du må huske på at dette dreier seg om en første-date. Kanskje har man knapt sett hverandre før, og kanskje bare på et bilde. Blir det ikke da litt voldsomt med en masse planer og opplegg om ditt og datt? Det kan jo bli total skivebom. Mange har jo ingenting å prate om, og alt føles helt feil, på en første-date. Jeg tror det må være smart å ikke legge altfor mye av sjela si i noe som kanskje blir fullstendig mislykket. Som nevnt liker jeg naturen og i Oslo kunne sikkert Botanisk hage vært et bra alternativ - vel å merke på den rette årstiden! hehe Alt er liksom ikke helt enkelt i dette landet alltid, og da spesielt ikke i vinterhalvåret. Og er det egentlig så veldig feil å sitte på en koselig kafe/restaurant å slappe av og prate litt sammen? Hovedpoenget er jo bare å bli litt bedre kjente ansikt-til-ansikt mener jeg.

For meg er det motsatt. Jeg vil helst ha en date hvor det skjer noe når det er en jeg ikke kjenner jeg skal på date med.

Å sitte på hver vår side av et kafe- eller restaurant-bord for bare å fokusere på å prate sammen og se om vi passer sammen kan være hyggelig det. Men om praten ikke går så lett allerede etter forretten så kan det bli en lei sak.

Går man på et museum, utstilling eller gocart så har man noe å gjøre sammen, og om man ikke finner tonen helt så har man jo hatt det litt gøy uansett.

Det er absolutt ikke veldig feil å gå på kafe/restaurant. Men for min del så kan praten gå like lett om man rusler en tur på stranda (bor i Stavanger og elsker å gå på strendene her).

Det slår meg at den daten du snakker om Steinar er den første daten etter at man f.eks. har truffet hverandre på nettet. Stemmer det?

Folk treffes jo i andre settinger også. På kurs, på jobben, på skolen, via venner. Slik at man allerede før den første daten har en viss peiling på hvordan kjemien er face-to-face. (jeg har aldri truffet noe på nettet, eller vært på nett-datingsider for den saks skyld). Da ser jeg det som ganske fint at den første daten blir en hyggelig greie hvor man finner på noe hyggelig sammen. Og da blir det ikke bare å møtes for å se om man liker hverandre IRL.

[Gjest Gjest_Lisa_*]

Det er jo som du sier selv, dating i Norge og i USA er to vidt forskjellige ting. Vi har en helt annen kultur her i Norge.

Den amerikanske varianten er vel som jeg oppfatter det omtrent det vi gjør sammen som jente/gutte-kompiser i yngre år.

I Norge er vel kanskje dette ganske nye uttrykket "date" egentlig Internett-dating i praksis tror jeg.

For meg betyr da "date" i denne sammenhengen at to relativt fremmede personer skal prøve å finne ut om man kan bli et par eller ikke. Da vil det ikke være naturlig å finne på en masse annet gøy utover det. Det er selvfølgelig gøy å ha det gøy, men noen ganger må man faktisk finne ut noe fornuftig også. Spesielt når man ikke kjenner hverandre engang. Gøy kan man forhåpentligvis ha det i sammen etterhvert.

Du har misforstått om du tror at dating i USA er sånn kompis-greie.

Folk flest mener at en date ikke nødvendigvis betyr at man er eller skal bli kjærester. Man kan date flere samtidig og er ikke "Exclusive".

Man har "casual dates" hvor man bare finner på ting med en av det motsatte kjønn. Men den virkelige daten er med en du liker mer enn en kompis og som du kan tenke deg noe mer med.

Voksne, single folk går også på date i USA. Og mange par som har vært gift i flere år og som kanskje føler at forholdet dabber av litt begynner å gå ut på date igjen fordi de vil gjøre ting sammen og være forelsket igjen.

En date er en avtale om å gjøre noe hyggelig sammen!!!

[Steinar40]

For meg er det motsatt. Jeg vil helst ha en date hvor det skjer noe når det er en jeg ikke kjenner jeg skal på date med.

Å sitte på hver vår side av et kafe- eller restaurant-bord for bare å fokusere på å prate sammen og se om vi passer sammen kan være hyggelig det. Men om praten ikke går så lett allerede etter forretten så kan det bli en lei sak.

Går man på et museum, utstilling eller gocart så har man noe å gjøre sammen, og om man ikke finner tonen helt så har man jo hatt det litt gøy uansett.

Det er absolutt ikke veldig feil å gå på kafe/restaurant. Men for min del så kan praten gå like lett om man rusler en tur på stranda (bor i Stavanger og elsker å gå på strendene her).

Det slår meg at den daten du snakker om Steinar er den første daten etter at man f.eks. har truffet hverandre på nettet. Stemmer det?

Folk treffes jo i andre settinger også. På kurs, på jobben, på skolen, via venner. Slik at man allerede før den første daten har en viss peiling på hvordan kjemien er face-to-face. (jeg har aldri truffet noe på nettet, eller vært på nett-datingsider for den saks skyld). Da ser jeg det som ganske fint at den første daten blir en hyggelig greie hvor man finner på noe hyggelig sammen. Og da blir det ikke bare å møtes for å se om man liker hverandre IRL.

Ja, du har rett i at det blir to ganske ulike scenarioer om man treffes IRL eller om man treffes på Internett. Det jeg tenker meg er da to mennesker som har truffet hverandre på Internett og da vet lite eller ingenting om personkjemien.

Men å spasere på en strand høres uansett ikke feil ut

Museer (historie etc.) har også interessert meg i alle år.

Og jeg har heller aldri vært på noen Internett-datingside, men det kan jo fort skje. Hvem vet.

[Gjest Gjest_BELLA_*]

Forskjellen her er vel at jentene her i tråden tenker at en date er et stevnemøte, mens Steinar tenker "ta en kaffe sammen".

[Gjest KateW]

Jeg tenker også at vi har mye å lære av Amerikanerne. Å date noen handler om å bli kjent, som noen over her nevnte, å sitte og trykke på en kafé er ikke nødvendigvis optimalt for det.

Dater jeg har kost meg på har vært alt fra å spise burgere med han og kompisene, nasjonalgalleriet, karaoke, Frognerpark-tur, ake i Korketrekkern og konsert.

Disse datene har vært i bli kjent fasen med et annet menneske. Stor stas.

[Steinar40]

Forskjellen her er vel at jentene her i tråden tenker at en date er et stevnemøte, mens Steinar tenker "ta en kaffe sammen".

Ja, på en måte har du rett. Jeg tenker at en første-date med et menneske man aldri har truffet før, ikke kan bli mye mer enn å "ta en kaffe sammen". Det er jo umulig å vite på forhånd hvordan personkjemien vil fungere.

Har man hatt mye skriftlig kontakt og pratet en del på tlfen så hjelper sikkert det da men.

Mitt inntrykk er at mange folk på Internett-datingsider treffes/dater altfor tidlig. Altså lenge før man egentlig vet noe som helst om hverandre. Men jeg kan jo ha feil ...

[Gjest KateW]

Nå handler vel ikke denne tråden eksklusivt om internett-dating? Men om drømmedater. Det er to helt ulike ting. Du må skille snørr og barter, vet du.

[Steinar40]

Nå handler vel ikke denne tråden eksklusivt om internett-dating? Men om drømmedater. Det er to helt ulike ting. Du må skille snørr og barter, vet du.

Jeg er en praktisk mann vettu som prater om det som interesserer meg

Og ettersom jeg ikke bor i USA så er det rimelig irrelevant for meg.

[Gjest Gjest_BELLA_*]

Ja, på en måte har du rett. Jeg tenker at en første-date med et menneske man aldri har truffet før, ikke kan bli mye mer enn å "ta en kaffe sammen". Det er jo umulig å vite på forhånd hvordan personkjemien vil fungere.

Har man hatt mye skriftlig kontakt og pratet en del på tlfen så hjelper sikkert det da men.

Mitt inntrykk er at mange folk på Internett-datingsider treffes/dater altfor tidlig. Altså lenge før man egentlig vet noe som helst om hverandre. Men jeg kan jo ha feil ...

Du snakker jo blind-date du!!

Men jeg trodde temaet i tråden var drømmedaten!

Og da trenger det da absolutt ikke være en blind-date med en du aldri har truffet før!

Det å møtes på en kafe og se om man har noe felles ser ikke jeg på som en date (=stevnemøte). Det vil jeg heller si at er et møte hvor man etterpå finner ut at man vil gå på date (eller ikke, fordi kjemien ikke var der).

Å si at drømmedaten er å gå på kafe for å se om man liker en man aldri har møtt før.... javel.

[Gjest Gjest_Lisa_*]

Jeg er en praktisk mann vettu som prater om det som interesserer meg

Og ettersom jeg ikke bor i USA så er det rimelig irrelevant for meg.

Det vi kankskje kan lære av USA er å "loosen up a bit". Dvs. ikke ta det så veldig alvorlig alt som skjer.

Praktiske menn kan da vel også ha preferanser for en drømmedate? Og jeg tror du skal tenke forbi dette første møte med en person du aldri har truffet før. Det er jo ikke da du legger opp til drømmedaten! Men når du har truffet en du liker og vet at du vil treffe henne igjen: hva er da drømmedaten?

[Gjest KateW]

Det vi kankskje kan lære av USA er å "loosen up a bit". Dvs. ikke ta det så veldig alvorlig alt som skjer.

Praktiske menn kan da vel også ha preferanser for en drømmedate? Og jeg tror du skal tenke forbi dette første møte med en person du aldri har truffet før. Det er jo ikke da du legger opp til drømmedaten! Men når du har truffet en du liker og vet at du vil treffe henne igjen: hva er da drømmedaten?

Well said, Lisa!

[Gjest Gjest_ELLA_*]

Det vi kankskje kan lære av USA er å "loosen up a bit". Dvs. ikke ta det så veldig alvorlig alt som skjer.

Enig i den.

Amerikanerne er gode på small-talk.

De har et mye mer naturlig forhold til det å date. F.eks. om man blir invitert i en middag eller på et arrangement eller bryllup så er det helt vanlig at man tar med seg en date (selv om man er singel). Når man bli invitert så står det i invitasjon at "Ole Olsen m/følge er invitert..." Og da inviterer man med seg en dame.

Er man singel i Norge så blir man invitert alene.

(Har en venn som bodde lenge i USA, og når han skal på ting så vil han gjerne ha med seg følge. Og jeg har flere ganger vært hans date. Selv om vi ikke er sammen, begge er single)

[Steinar40]

Du snakker jo blind-date du!!

Men jeg trodde temaet i tråden var drømmedaten!

Og da trenger det da absolutt ikke være en blind-date med en du aldri har truffet før!

Det å møtes på en kafe og se om man har noe felles ser ikke jeg på som en date (=stevnemøte). Det vil jeg heller si at er et møte hvor man etterpå finner ut at man vil gå på date (eller ikke, fordi kjemien ikke var der).

Å si at drømmedaten er å gå på kafe for å se om man liker en man aldri har møtt før.... javel.

Ja, sikkert. Blind-date = første-date.

Men hvis jeg skulle ta helt av og drømme meg bort her så ville nok drømmedaten vært en weekend-tur til sol og varme i Italia med hånd-i-hånd vandringer blant interessante ruiner og masse god mat og drikke etc.

Kanskje hadde man funnet på noe artig på hotellrommet om kveldene også hehe