117 barn ringte nødtelefonen i jula

[Far til 2]

Jeg takker for pene ord, men jeg er smertelig klar over at barn ikke vil få det bedre uten at mødre som dere tar tak i problemet og aksepterer barans ønske om nær kontakt med både mor og far.

Som far kan jeg i raliteten ikke gjøre noe som helst uten støtte fra mødrene. Det er derfor alle dere mødre der ute som skal ha rosen. Alle dere som har hatt styrke til å stå fram med utradisjonelle løsninger. Alle dere som har prioritert barna fremfor deres egen redsel for kritikik fra andre mødre, naboer eller familie.

Det er bare snakk om "å se barna" og prioritere deres ønske om samvær/omsorg fremfor at de voksne prioriterer seg selv.

Ja jeg vet at det er mange fedre som fukuserer på egne behov og ønsker og som i virkeligheten burde tilbudt barna felles omsorg. Dette kan f.eks være fedre som prioriterte arbeid når barna var mindre (kansje en prioritering som er gjort sammen med barnas mor) og som nå burde ta mer ansvar fordi barna har savnet pappan sin hele denne tiden. At det var mor som tok hovedansvaret de første årene vil i noen tilfeller tilsi at far bør ta hovedansvaret de neste årene, eller i det minste likestilles med mor slik at barna får det samværet de har behov for.

Derfor er dette med å tilby barn mer samvær, og en løsning som er mer i tråd med barnas ønsker, en oppgave som mor og far må samarbeide om i årene som kommer. Det betyr at både mor og far må endre holdning til dette med å tilby barn alternative omsorgsløsninger. Og som foreldre må vi være sterke nok til å se nei til politikerenes ønske og praksis som viser at politikere og fagfolk i realiteten arbeider MOT barnas ønske om mest mulig samvær.

Det er altid hyggelig å få ros, men de som fortjener dette mest er de mødrene (og fedrene) som faktisk har valgt utradisjonelt. Gi disse mødrene et klapp på skulderen og noen rosende ord for deres ønske om å ivareta barna. Det er disse mødrene som trenger det mest når andre kvinner kommer med sine kritiske komentarer.

[Ellevill]

Tror nok de barna som ringer nødtelefon plages med litt mer enn skilte foreldre

Det ville jeg også trodd, men som vi alle vet er det "fagfolkene" som vet hvordan barns problemer skal løses, og de insinuasjonene som har kommet frem denne gangen er at barn ikke har godt av samvær med en oppegående mor eller far fordi de har hatt lite samvær frem til nå.

Hvordan dette blir konklusjonen din etter å ha lest denne artikkelen, er meg en gåte.

Mellom 21. og 27. desember ringte 117 barn til alarmtelefonen. Størst pågang var det 1. juledag, da 36 barn tok kontakt, melder Fædrelandsvennens nettutgave.

– Flere barn opplever at de nærmeste drikker for mye. Julen er også høysesong for samlivskonflikter. Mange barn feirer jul hos en mamma eller pappa de ellers ikke bor hos, men som de føler at de må være sammen med i julen. I tillegg kan det å være sammen med familien hjemme hele julen være nesten som en trykkoker, sier barnevernskurator Jostein Nesse i Kristiansand kommune.

[Far til 2]

Hvordan dette blir konklusjonen din etter å ha lest denne artikkelen, er meg en gåte.

Mellom 21. og 27. desember ringte 117 barn til alarmtelefonen. Størst pågang var det 1. juledag, da 36 barn tok kontakt, melder Fædrelandsvennens nettutgave.

– Flere barn opplever at de nærmeste drikker for mye. Julen er også høysesong for samlivskonflikter. Mange barn feirer jul hos en mamma eller pappa de ellers ikke bor hos, men som de føler at de må være sammen med i julen.

Det som blir sagt i denne setningen er at barna ofte ikke er hos den ene forelderen (samværsforelderen). Når et barn er sjeldent sammen med den ene forelderen vet vi at det blir vanskelig å bygge gode relasjoner. Når en av foreldrene begrenser samværet og det ikke er naturlig vil noen barn føle det som et pliktløp fordi det har vært lite kontakt tidligere.

Samtidig har den altid tilstedeværende kjendispsykologen Raundalen offentlig uttalt til mediene at barn bør ha begrenset samvær med den ene forelderen de første 5 årene, og da i hovedsak far. Begrunnelsen for å begrense samværet med far i hovedsak har Raundalen argumentert med TRADISJON ! ! !

Dette kan ofte ende på flere måter, men en vanlig løsning er at når barnet blir eldre og oppdager hva som er årsaken til manglende samvær vil den av foreldrene som har trenert samværet bli utestengt.

Dette medfører at om far har gitt f... så vil barnet ikke vise noen tilhørighet til far, og om det er mor som har trenert samværet (f.eks. ved å flytte langt) så er det mor barnet kutter kontakten med.

I tillegg kan det å være sammen med familien hjemme hele julen være nesten som en trykkoker, sier barnevernskurator Jostein Nesse i Kristiansand kommune.

Det er nok riktig det samme føler mange foreldre. Den tiden på året det er mest samlivsbrudd er i tiden etter de store feriene (Vinterferie, Påskeferie Sommerferie og Juleferie). I disse periodene har foreldrene tråkket opp hverandre i lang tid og det å bryte ut av forholdet føles på kort sikt som en velsignelse for en del.

Det er derfor ikke urimelig å tro at en del barn (8-16 år) føler det på samme måten etter mange fridager i jula.

[Gjest Gjest]

Dette kan ofte ende på flere måter, men en vanlig løsning er at når barnet blir eldre og oppdager hva som er årsaken til manglende samvær vil den av foreldrene som har trenert samværet bli utestengt.

Dette medfører at om far har gitt f... så vil barnet ikke vise noen tilhørighet til far, og om det er mor som har trenert samværet (f.eks. ved å flytte langt) så er det mor barnet kutter kontakten med.

Dette bør alle foreldre tenke på. Det kan opparbeide seg mye frustrasjon og fortvilelse i barnet. Når barnet blir moden nok til å forstå hva som har skjedd kan de ta avstand fra den forelderen de føler har ødelagt mye for dem gjennom oppeksten.

Det som kanskje ødelegger mest er å føle seg presset, manipulert eller forpliktet til mer samvær enn de ønsker med en person de ikke trives sammen med - eller kanskje til og med er redd for. Mer samvær eller delt omsorg løser ikke slike problemer - det gjør tvert imot problemet enda større for barnet.

[Far til 2]

...

Det som kanskje ødelegger mest er å føle seg presset, manipulert eller forpliktet til mer samvær enn de ønsker med en person de ikke trives sammen med - eller kanskje til og med er redd for. Mer samvær eller delt omsorg løser ikke slike problemer - det gjør tvert imot problemet enda større for barnet.

NORMALT vil barn ønske mest mulig samvær med begge foreldrene. Aller helst at foreldrene fortsatt bor sammen og er kjærester slik de engang var.

Om det oppstår unormale situasjoner der f.eks. barn ønsker mindre samvær tror jeg dette bør undersøkes.

Jeg synes mao at det bør legges mer ressurser i å forstå hvorfor det oppstår unormale situasjoner der barn ønsker minst mulig samvær fremfor å undersøke hvordan en kan begrense barns samvær.

La utgangspunktet være felles omsorg og mest mulig samvær og få fagfolkene til å finne ut hvorfor barn ønsker mindre samvær fremfor å virke overasket over at barn gråter seg i søvn fordi de vil ha mer samvær. Å fortsatt legge resurser i hvordan en kan frata barn samvær mener jeg er helt feil bruk av ressurser.