inga:) Skrevet 25. desember 2009 #1 Skrevet 25. desember 2009 er det noen med aspergers syndrom her? jeg lurer på hva er dine erfaringer med sykdommen? hva strever du mest med? jeg greier ikke å få venner, fordi jeg egentlig trives aller best med å være i mitt eget selskap. men egentlig er jeg veldig ensom og ønsker å få venner, men så føler jeg ikke at jeg "fungerer" sammen med andre - og trekker meg unna. Har liksom ikke noe å snakke med andre om - er liksom alltid langt inne i mine egne prosjekter... Og så er jeg veldig ømfintlig for lys og trives best om kvelden når det er mørkt. I tillegg også er mange "smålyder" som kjøkkenvifte og trafikk fra veien så plagsomme at jeg nesten kan gå av hengslene... hva strever du med av "symptomer". hva plager deg mest?
Kjetil S. Skrevet 25. desember 2009 #2 Skrevet 25. desember 2009 Bor du i grisgrendt strøk? Er jo oftere vanskeligere å treffe på likesinnede der enn i storbyen, vet jeg.
Gjest Gjest_ellen_* Skrevet 25. desember 2009 #3 Skrevet 25. desember 2009 er det noen med aspergers syndrom her? jeg lurer på hva er dine erfaringer med sykdommen? hva strever du mest med? jeg greier ikke å få venner, fordi jeg egentlig trives aller best med å være i mitt eget selskap. men egentlig er jeg veldig ensom og ønsker å få venner, men så føler jeg ikke at jeg "fungerer" sammen med andre - og trekker meg unna. Har liksom ikke noe å snakke med andre om - er liksom alltid langt inne i mine egne prosjekter... Og så er jeg veldig ømfintlig for lys og trives best om kvelden når det er mørkt. I tillegg også er mange "smålyder" som kjøkkenvifte og trafikk fra veien så plagsomme at jeg nesten kan gå av hengslene... hva strever du med av "symptomer". hva plager deg mest? Der beskrev du min sønn på 23!
inga:) Skrevet 25. desember 2009 Forfatter #4 Skrevet 25. desember 2009 Bor du i grisgrendt strøk? Er jo oftere vanskeligere å treffe på likesinnede der enn i storbyen, vet jeg. Hei og takk for svar. nei jeg bor i storby... så jeg burde ha alle muligheter for å bli kjent med folk, men jeg har endt opp med å etterhvert ha mange bekjente men ingen nære venner... Føler at jeg har prøvd, men jeg ender liksom opp som en som folk tyr til når alle andre er "opptatt".. Og det kan være litt vanskelig... Ble mobbet da jeg vokste opp, og utfryst. Mange minner, som forsterkes når jeg opplever dette i voksen alder.. Er over 30 nå
inga:) Skrevet 25. desember 2009 Forfatter #5 Skrevet 25. desember 2009 Der beskrev du min sønn på 23! oi, har han aspergers?
Kjetil S. Skrevet 25. desember 2009 #6 Skrevet 25. desember 2009 Hei og takk for svar. Ble mobbet da jeg vokste opp, og utfryst. Mange minner, som forsterkes når jeg opplever dette i voksen alder.. Er over 30 nå Så flott at du er så ærlig om deg selv! Det er alltid en veldig god start for å gjøre ting bedre, tenker nå jeg. :-) i en stor by så vil du vel muligens ha muligheten for å finne likesinnede..?? Eller kanskje de vil være hardere rammet enn deg, slik at du fremdeles vil finne deg selv som utenfor? Det er vel det som er det viktigste, tenker jeg, å være fullt og helt akseptert uten derved å måtte falle i mellom..... :-)
inga:) Skrevet 25. desember 2009 Forfatter #7 Skrevet 25. desember 2009 Så flott at du er så ærlig om deg selv! Det er alltid en veldig god start for å gjøre ting bedre, tenker nå jeg. :-) i en stor by så vil du vel muligens ha muligheten for å finne likesinnede..?? Eller kanskje de vil være hardere rammet enn deg, slik at du fremdeles vil finne deg selv som utenfor? Det er vel det som er det viktigste, tenker jeg, å være fullt og helt akseptert uten derved å måtte falle i mellom..... :-) Tusen takk, ikke ofte jeg opplever at folk synes det er fint at jeg er ærlig Opplever helst at folk blir forlegne - da jeg ofte er meg selv rett fram og ærlig Jeg er nok ikke av de som er hardest rammet av sykdommen - jeg mener at det er så veldig "synlig". Men jeg sliter egentlig med det i stillhet - ved at jeg kjemper med meg selv "mot omgivelsene" og mitt indre. Hadde satt pris på å ha kontakt med andre med sykdommen - men selv om jeg bor i en by og det helt sikkert er andre i samme situasjon her - så aner jeg ikke hvordan jeg skal finne de
Gjest Gjest Skrevet 25. desember 2009 #8 Skrevet 25. desember 2009 Sanseforstyrrelser fører til en del unødvendige opplevelser i barndommen- mange blir misforstått. Min sønn på 8 har det, vært en lang kamp- men vi har jobbet med han hele tiden, ser derfor resultater-han har begynt å ta intiativ til lek selv. Tror mange har mye å lære av meg og min sønn- i stedet prøvde de å fremstille meg for ett menneske jeg ikke var;)..
Kjetil S. Skrevet 25. desember 2009 #9 Skrevet 25. desember 2009 Tusen takk, ikke ofte jeg opplever at folk synes det er fint at jeg er ærlig Opplever helst at folk blir forlegne - da jeg ofte er meg selv rett fram og ærlig Jeg er nok ikke av de som er hardest rammet av sykdommen - jeg mener at det er så veldig "synlig". Men jeg sliter egentlig med det i stillhet - ved at jeg kjemper med meg selv "mot omgivelsene" og mitt indre. Hadde satt pris på å ha kontakt med andre med sykdommen - men selv om jeg bor i en by og det helt sikkert er andre i samme situasjon her - så aner jeg ikke hvordan jeg skal finne de Tusen takk! Og jeg håper at du finner noen du kan identifisere deg med, vet du! :-)
inga:) Skrevet 25. desember 2009 Forfatter #10 Skrevet 25. desember 2009 Tusen takk! Og jeg håper at du finner noen du kan identifisere deg med, vet du! :-) Tusen takk for fine og oppmuntrende ord Kjetil S.
Aeryn Skrevet 27. desember 2009 #11 Skrevet 27. desember 2009 Anbefaler forumene på bokstavbarna.com og autismesiden.no. Her finner du andre med Asperger syndrom.
saiph Skrevet 27. desember 2009 #12 Skrevet 27. desember 2009 Det vanskeligste med asperger er at man ønsker å være sosial, men det er så slitsomt. Man er ikke en einstøing som bare vil være for seg selv, men et annerledes sosialt menneske. Jeg sliter veldig med "surret" fra folkemengder og endel andre lyder, synsforstyrrelser, smaksansen, luktesansen, endringer i omgivelsene, plagsomme fornemmelser i kroppen, lys som blinker. Alle disse tingene kan sette meg helt ut og gjøre meg ute av stand til å tenke - og jeg blir passiv.
Cata Skrevet 27. desember 2009 #13 Skrevet 27. desember 2009 Leste dette og husket at det for noen måneder siden var noen "Aspergertråder" her på forumet. Kanskje kan du finne noe av interesse der også. Den ene tråden finner du her, og her er en annen. Tror kanskje spesielt den andre tråden jeg linker til vil være interessant for deg, for der er det en som selv har Asperger som skriver inn og svarer. Vedkommende har (etter det jeg forstår) en veldig god beskrivelse av hvordan syndromet kan arte seg.
supermy Skrevet 4. januar 2010 #14 Skrevet 4. januar 2010 Asperger syndrom er ingen sykdom! Jeg har AS, og jeg har ikke mange venner heller. Har en kjæreste da, som jeg har vært sammen med i 5,5 år. Har også en venninne, som jeg er med sjeldent, men vi har det veldig hyggelig og morsomt når vi først er sammen. Jeg blir sliten av å være med mange mennesker, og plages veldig av lyder. Studerer på høyskole nå, og får noe tilrettelegging i form av å slippe gruppearbeid, få eget rom på eksamen, samt egen studentassistent (pga jeg ikke tar i bruk de som er felles for alle). Anbefaler autismesiden.no/forum, der er det mange voksne med AS. Noen av dem møtes også innimellom, dersom du bor i nærheten av dem så går det jo an å bli med
Gjest Timiana Skrevet 10. januar 2010 #15 Skrevet 10. januar 2010 Asperger syndrom er ingen sykdom! Jeg har AS, og jeg har ikke mange venner heller. Har en kjæreste da, som jeg har vært sammen med i 5,5 år. Har også en venninne, som jeg er med sjeldent, men vi har det veldig hyggelig og morsomt når vi først er sammen. Jeg blir sliten av å være med mange mennesker, og plages veldig av lyder. Studerer på høyskole nå, og får noe tilrettelegging i form av å slippe gruppearbeid, få eget rom på eksamen, samt egen studentassistent (pga jeg ikke tar i bruk de som er felles for alle). Anbefaler autismesiden.no/forum, der er det mange voksne med AS. Noen av dem møtes også innimellom, dersom du bor i nærheten av dem så går det jo an å bli med Enig med deg, supermy! Asperger er ikke enn sykdom, men for noen kan det gi så store vanskeligheter at det blir en alvorlig funksjonshemming. Jeg har selv Asperger syndrom og strever mest med at jeg blir så lett overbelastet av for mange inntrykk rundt meg på en gang. Bruker også lenge tid på de fleste typer arbeidsoppgaver og blir fort sliten. I tillegg sliter jeg med at jeg veldig ofte feiltolker og misforstår hva andre mennesker sier, noe som dessverre ofte gjør at jeg blir lei meg fordi jeg enten blir såret selv eller tror jeg sårer andre. Da jeg var yngre hadde jeg flere venner, men som voksen (er 39 år) er jeg mest alene. De fleste på min alder er opptatt med barn og familieliv og der faller jeg utenfor. Jeg har heldigvis en flott kjæreste som også har aspergerdiagnose og vi har veldig fint sammen, men foretrekker å bo hver for oss. Heldigvis går det an å få et bra liv selv om man har Asperger syndrom!
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå