singelliv og selvrespekt

[Gjest chantale]

Jeg har vært singel on&off de siste 10 åra (er 36). Jeg har et bra utseende, prestisjejobb og ellers det meste man kan ønske seg. Jeg reiser mye, har mange venner, men klarer ikke å connecte på et dypere og mer varig nivå. Hva er det som er galt med meg? Jeg føler at jeg er i ferd med å miste selvrespekten ...

[Gjest J31]

Har det på samme måten.Jeg klarer aldri å være åpen nok når jeg møter noen. Blir bare overfladisk og stivt. Og da går det som regel ikke lang tid før interessen hos ham jeg har møtt daler, og jeg sitter igjen med enda dårligere selvtillit..

At jeg ikke helt våger å være meg selv i møte med potensielle partnere er nok bare fordi jeg innerst inne er livredd for å bli såret. Tror det er det som er "galt" med mange av oss som forblir single over lengre tid.Det blir en ond sirkel som er vanskelig å komme ut av.

[Gjest anais]

Har det på samme måten.Jeg klarer aldri å være åpen nok når jeg møter noen. Blir bare overfladisk og stivt. Og da går det som regel ikke lang tid før interessen hos ham jeg har møtt daler, og jeg sitter igjen med enda dårligere selvtillit..

At jeg ikke helt våger å være meg selv i møte med potensielle partnere er nok bare fordi jeg innerst inne er livredd for å bli såret. Tror det er det som er "galt" med mange av oss som forblir single over lengre tid.Det blir en ond sirkel som er vanskelig å komme ut av.

men vil de ikke ha oss? har samme problem, prøver å være tilstede og ønsker å komme i kontakt. Det mangler ikke på verken utseende (vunnet både den ene og den andre konkurransen) eller på innsikt. Er singel tankegangen rett og slett feilslått

[Gjest Hilde K S]

Næsj. Det er da ikke noe galt. For noen tar det bare lengre tid å finne noen man virkelig ønsker å dele livet med. Så enkelt og så vanskelig.

[Gjest chantale]

men hilde, hva skal vi gjøre?

[Gjest Hilde K S]

Hva med å innse at en er god nok, selv om en ikke har en partner? Ville det vært bra for selvrespekten å være i et forhold med noen som var nesten god nok?

MÅ man ha en kjæreste for å være et fullverdig menneske, eller er det noe man må sørge for på egenhånd?

[Gjest Gjest]

Jeg har vært singel on&off de siste 10 åra (er 36). Jeg har et bra utseende, prestisjejobb og ellers det meste man kan ønske seg. Jeg reiser mye, har mange venner, men klarer ikke å connecte på et dypere og mer varig nivå. Hva er det som er galt med meg? Jeg føler at jeg er i ferd med å miste selvrespekten ...

Fordi det ikke handler om bra utseende eller prestisjejobb- handler derimot om kjærlighet og riktig kjemi.

[Gjest brutal_mann]

Problemet til dere alle er at dere sikter over det nivået dere kan få en mann på. (Husk det er forskjell på å få et knull og få en mann for livet). Les Cuckold sine innlegg om temaet. Og innse at fyren faktisk har rett i det han skiver.

[Gjest brutal_mann]

Hva med å innse at en er god nok, selv om en ikke har en partner? Ville det vært bra for selvrespekten å være i et forhold med noen som var nesten god nok?

MÅ man ha en kjæreste for å være et fullverdig menneske, eller er det noe man må sørge for på egenhånd?

En må det for å bli sett på som et fullverdig menneske.

[Gjest Hilde K S]

En må det for å bli sett på som et fullverdig menneske.

Du er en dust som trenger kos og trøst. *susse litt på*

[Almond Kreitler]

Jeg har vært singel on&off de siste 10 åra (er 36). Jeg har et bra utseende, prestisjejobb og ellers det meste man kan ønske seg. Jeg reiser mye, har mange venner, men klarer ikke å connecte på et dypere og mer varig nivå. Hva er det som er galt med meg? Jeg føler at jeg er i ferd med å miste selvrespekten ...

Kansje det er slik at livet ditt er fokusert vekk fra en tosomhet og at du ikke trener ditt indre godt nok.

Selvransakelser er noe man ikke har særlig trening i anno 2009, vi blir dynget ned med annet gods vi skal forholde oss til. Trening gjør mester sier alle om det aller meste, det gjelder her også.

Å finne dybden i seg selv er ikke å prøve ut karrierekjør, bedriftens selvrealiseringskurs eller finne den perfekte makeup'n. Du må dypere enn dette, ned der du treffer sjelen din eller hva som er dine mentale byggeklosser.

Håper jeg ikke er for brutal her nå, men du elsker/elsket din mor eller din far ikke sant, eller var det bestemor etc. Bevis det ! overfor deg selv, hvordan kjærligheten er, hva den er bygd opp av og hvorfor gjør du det.

Vi bygger alle relasjoner på "by example" og din nære families omgang med hverandre er også en faktor. Hvis det var lite eller ingen "forskertrang" i deg på dette området, er det ingen feil på det heller, for nesten ingen eller svært få gjorde dette på 80-tallet.

Nøkkelbarn og andre begreper kom inn der og satte barns muligheter til å finne ut av dypere bindingsverk i mellommenneskelig forhold på en historisk dårlig prøve. Jeg var 21 år i 1980 og med en ganske stor familieforøkelse mellom 1975 og 1986 vokste mange familiemedlemmer opp i denne perioden. Jeg observerte disse og fant ut veldig mye jeg ikke ville ha hvis jeg selv skulle bli en far. Og det var jæv... mye egentlig.

Summen av hva du har opplevd pluss dine mentale notater over disse utgjør dine egenskaper for en binding. Føler du at det mangler noe vesentlig i livet, vil du bruke for mye krefter på å finne akkurat det ut. I stedet for å finne nye baner og veier å gå i kreativt lys.

Nyskjerrigheten over en selv, hvem er jeg og hva består jeg av er ledestjerner til selvinnsikt og for å få et bredere grunnlag til å finne sangen Finn Kalvik sang i 1969 "Finne meg sjæl".

Tror alle yngre mennesker +/- 30 i dag har større problemer med dette i et alt mer aksellerende samfunn. Du skal være vellykket på så mange plan i dag at du ikke får med deg din egen grunnstamme for å videreutvikle denne.

Det var noe tankespinn over dette, fra en autodidakt med kun begrenset 9-årig og ingen høyere utdanning annet enn "Life in the advanced lane".

[Gjest Hilde K S]

Kansje det er slik at livet ditt er fokusert vekk fra en tosomhet og at du ikke trener ditt indre godt nok.

Selvransakelser er noe man ikke har særlig trening i anno 2009, vi blir dynget ned med annet gods vi skal forholde oss til. Trening gjør mester sier alle om det aller meste, det gjelder her også.

Å finne dybden i seg selv er ikke å prøve ut karrierekjør, bedriftens selvrealiseringskurs eller finne den perfekte makeup'n. Du må dypere enn dette, ned der du treffer sjelen din eller hva som er dine mentale byggeklosser.

Håper jeg ikke er for brutal her nå, men du elsker/elsket din mor eller din far ikke sant, eller var det bestemor etc. Bevis det ! overfor deg selv, hvordan kjærligheten er, hva den er bygd opp av og hvorfor gjør du det.

Vi bygger alle relasjoner på "by example" og din nære families omgang med hverandre er også en faktor. Hvis det var lite eller ingen "forskertrang" i deg på dette området, er det ingen feil på det heller, for nesten ingen eller svært få gjorde dette på 80-tallet.

Nøkkelbarn og andre begreper kom inn der og satte barns muligheter til å finne ut av dypere bindingsverk i mellommenneskelig forhold på en historisk dårlig prøve. Jeg var 21 år i 1980 og med en ganske stor familieforøkelse mellom 1975 og 1986 vokste mange familiemedlemmer opp i denne perioden. Jeg observerte disse og fant ut veldig mye jeg ikke ville ha hvis jeg selv skulle bli en far. Og det var jæv... mye egentlig.

Summen av hva du har opplevd pluss dine mentale notater over disse utgjør dine egenskaper for en binding. Føler du at det mangler noe vesentlig i livet, vil du bruke for mye krefter på å finne akkurat det ut. I stedet for å finne nye baner og veier å gå i kreativt lys.

Nyskjerrigheten over en selv, hvem er jeg og hva består jeg av er ledestjerner til selvinnsikt og for å få et bredere grunnlag til å finne sangen Finn Kalvik sang i 1969 "Finne meg sjæl".

Tror alle yngre mennesker +/- 30 i dag har større problemer med dette i et alt mer aksellerende samfunn. Du skal være vellykket på så mange plan i dag at du ikke får med deg din egen grunnstamme for å videreutvikle denne.

Det var noe tankespinn over dette, fra en autodidakt med kun begrenset 9-årig og ingen høyere utdanning annet enn "Life in the advanced lane".

Will you please marry me?

[Gjest brutal_mann]

Du er en dust som trenger kos og trøst. *susse litt på*

Det er ikke jeg som har bestemt at det er slik. Jeg er bare budbringeren. Men samfunnet rundt oss mener at single ikke er fullverdige mennesker. Spesielt ikke de som er single over flere år.

[Gjest brutal_mann]

Will you please marry me?

Jeg så han først! *Bytte fil*

[Gjest Gjest]

Det er ikke jeg som har bestemt at det er slik. Jeg er bare budbringeren. Men samfunnet rundt oss mener at single ikke er fullverdige mennesker. Spesielt ikke de som er single over flere år.

Dine egne tanker forteller deg dette.

[Gjest brutal_mann]

Dine egne tanker forteller deg dette.

Det er ikke mine tanker som legger alle pakkereiser opp for par, det er ikke mine tanker som legger opp alle matvarer (takk til Toro for unntaket) for par, det er ikke mine tanker som maser år ut og år inn om hvorfor jeg ikke er sammen med hun eller hun eller hun OgHerregudHunHerfantastiskeMåDuMøte. Det er ikke mine tanker som legger beskattning til fordel for par. Og slik fortsetter det...

[Gjest Gjest]

Det er ikke mine tanker som legger alle pakkereiser opp for par, det er ikke mine tanker som legger opp alle matvarer (takk til Toro for unntaket) for par, det er ikke mine tanker som maser år ut og år inn om hvorfor jeg ikke er sammen med hun eller hun eller hun OgHerregudHunHerfantastiskeMåDuMøte. Det er ikke mine tanker som legger beskattning til fordel for par. Og slik fortsetter det...

Alle pakkereiser er ikke for par,ikke matvarer heller for den saks skyld, slutt å se det på den måten.

[Gjest Hilde K S]

Det er ikke jeg som har bestemt at det er slik. Jeg er bare budbringeren. Men samfunnet rundt oss mener at single ikke er fullverdige mennesker. Spesielt ikke de som er single over flere år.

Pisspreik. Vis meg EN pålitelig kilde som underbygger dine påstander.

[Gjest brutal_mann]

Alle pakkereiser er ikke for par,ikke matvarer heller for den saks skyld, slutt å se det på den måten.

Jeg nevnte Toro som untaket. Pakkereiser for single blir ansett som spesialreiser og prises derfor over den klassiske FamilienTilSyden reisen. ta inn over deg verdens realiteter og kom deg ut av den rosa skyen du lever i.

[Gjest Hilde K S]

Det er ikke mine tanker som legger alle pakkereiser opp for par, det er ikke mine tanker som legger opp alle matvarer (takk til Toro for unntaket) for par, det er ikke mine tanker som maser år ut og år inn om hvorfor jeg ikke er sammen med hun eller hun eller hun OgHerregudHunHerfantastiskeMåDuMøte. Det er ikke mine tanker som legger beskattning til fordel for par. Og slik fortsetter det...

Man har da ingen skattefordeler som par? Man har skattefordeler dersom man forsørger noen.

Det finnes da pakkereiser for enslige også og man kan helt fint handle alle matvarer for en person.

Man møter fantastiske personer hele tiden uansett om man er en del av et par eller ikke.

Du hadde hatt godt av et snu-tankegangen-din-kurs.