Gjest TS Skrevet 22. desember 2009 #1 Skrevet 22. desember 2009 Tynne, de slutter og spise når de er mette. Og forsyner seg sjelden mer enn en gang
Kjetil S. Skrevet 22. desember 2009 #2 Skrevet 22. desember 2009 Alle mennesker har et menneskeverd, uansett fasong og spisevaner.
Gjest Gjest_Hilde_* Skrevet 22. desember 2009 #3 Skrevet 22. desember 2009 Tynne, de slutter og spise når de er mette. Og forsyner seg sjelden mer enn en gang Vet ikke om denne tråden er så seriøst ment, men jeg tror du har et poeng. Jeg er tynn,kan gjerne forsyne meg flere ganger. Men når metthetsfølelsen inntreffer kjenner jeg et tydelig ubehag i magen, og dette er vel et signal om at man bør slutte å spise. Så da gjør jeg jo det. Har lagt merke til at de jeg kjenner som sliter med vekta ofte klager over at de har forspist seg. Det har jeg aldri gjort.En annen ting er at tykke ofte spiser veldig fort,og da kjenner de ikke når metthetsfølelsen inntreffer.
Gjest Lillemor Meg Skrevet 22. desember 2009 #4 Skrevet 22. desember 2009 (endret) Hvorfor i aller huleste huttiheiti er det så viktig for enkelte slanke å finne ut HVORFOR andre er overvektige? Blir problemet mindre dersom dere kan årsaksforklare det? Er ikke det viktigste at den overvektige selv vet hva som er årsaken, for så å finne en løsning for akkurat deres årsak? Tror dere virkelig at de som er overvektige ikke vet hvorfor selv, og at det er deres oppgave å fortelle dem det? Tror dere at de overvektige blir mer motiverte til å redusere vekten av slike spekulasjoner, eller at de plutselig får en a-ha-opplevelse "kanskje jeg spiser for mye? Kanskje jeg kan prøve å spise litt mindre?"? Kan trådstarter og den siste gjesten forklare meg hvorfor det er så viktig for DERE å fortelle overvektige hvorfor de er som de er? Hilsen en overvektig Lillemor, som vet så utmerket godt hvorfor hun er overvektig. (Og som i tillegg er temmelig hissig i dag, og som derfor bryr seg om en tråd hun ellers ville ignorert!) Endret 22. desember 2009 av Lillemor Meg
Gjest Gjest Skrevet 22. desember 2009 #6 Skrevet 22. desember 2009 Ja, heia Lillemor For meg er det motsatt. Mine tynne venninner spiser syyyykt mye i forhold til meg, selv om jeg er den som har noen kilo ekstra. De trener dessuten nesten ikke i det hele tatt, mens jeg trener rundt fire ganger i uka... Verden er urettferdig
Gjest Gjest Skrevet 22. desember 2009 #7 Skrevet 22. desember 2009 Ja, heia Lillemor For meg er det motsatt. Mine tynne venninner spiser syyyykt mye i forhold til meg, selv om jeg er den som har noen kilo ekstra. De trener dessuten nesten ikke i det hele tatt, mens jeg trener rundt fire ganger i uka... Verden er urettferdig Det har med genetikk å gjøre.Noen har anlegg for å legge på seg og andre har det ikke.
Sequax Skrevet 22. desember 2009 #8 Skrevet 22. desember 2009 Tynne, de slutter og spise når de er mette. Og forsyner seg sjelden mer enn en gang Tynne folk får ikke utløst nok endorfiner i kroppen pga for lite mat og må derfor skrive hetsende tråder om de som koser seg med maten.
Gjest Gjest Skrevet 22. desember 2009 #9 Skrevet 22. desember 2009 Det har med genetikk å gjøre.Noen har anlegg for å legge på seg og andre har det ikke. Ja, det vet jeg. Faktisk kan BMI naturlig variere med 12 (!) avhengig av om man har flaks med genene sine eller ikke...
Gjest Gjest_Hilde_* Skrevet 22. desember 2009 #10 Skrevet 22. desember 2009 Hvorfor i aller huleste huttiheiti er det så viktig for enkelte slanke å finne ut HVORFOR andre er overvektige? Blir problemet mindre dersom dere kan årsaksforklare det? Er ikke det viktigste at den overvektige selv vet hva som er årsaken, for så å finne en løsning for akkurat deres årsak? Tror dere virkelig at de som er overvektige ikke vet hvorfor selv, og at det er deres oppgave å fortelle dem det? Tror dere at de overvektige blir mer motiverte til å redusere vekten av slike spekulasjoner, eller at de plutselig får en a-ha-opplevelse "kanskje jeg spiser for mye? Kanskje jeg kan prøve å spise litt mindre?"? Kan trådstarter og den siste gjesten forklare meg hvorfor det er så viktig for DERE å fortelle overvektige hvorfor de er som de er?Hilsen en overvektig Lillemor, som vet så utmerket godt hvorfor hun er overvektig. (Og som i tillegg er temmelig hissig i dag, og som derfor bryr seg om en tråd hun ellers ville ignorert!) Jeg svarte bare ts, og skrev om det jeg har sett. Står aldri og snakker til overvektige om at de må gjøre sånn og sånn, for det er ikke mitt problem. Men det er jo en kjent sak at mange overvektige spiser for fort. På mange slankekurs er det jo fokus på å lære å spise saktere, og oppøve evnen til å stoppe å spise før man forspiser seg. Dette vet jeg fra venninner som har gått på slike kurs.
Gjest Gjest Skrevet 22. desember 2009 #11 Skrevet 22. desember 2009 Ok, folk må slutte med dette gentullet, det er faktisk ikke noe som heter arvelig fedme og overvekt. Jeg trodde i alle år at det var derfor jeg hadde lagt på meg så mye, at det lå i slekten. Bestefar var stor (rip, døde av kreft, ikke overvekt btw), en onkel som er overvektig, og både jeg og broren min har slitt med overvekt. Tenkte alltid at det lå noe i det, at det var i slekten, men jeg er tynn nå, det samme er broren min, det handler om kcal inn, kcal ut, enkelt og gret. Det finnes de som har legitime årasker til at de er overvektige, som sliter med en sykdom som gjør det vanskelig eller klin umulig, men det er et lite % antall, og folk som pleier å skylde på dårlig forbrenning, sykdom osv, pleier som regel å lyve, for det er ytterst få som har problem med å gå ned i forbindelse med sykdom. Men at tynne folk spiser og holder seg til en porsjon er bare tull, jeg kan spise mye iløpet av en dag, og ofte rett etter hverandre, det samme gjelder broren min. Han var invitert på kalkun forrige uke, og forsynte seg søren min 3 ganger, mormor som hadde invitert til middag fikk jo sjokk. Dette med at tynne folk spiser lite er bare en myte.
Gjest Ny gjest Skrevet 22. desember 2009 #12 Skrevet 22. desember 2009 Ok, folk må slutte med dette gentullet, det er faktisk ikke noe som heter arvelig fedme og overvekt. Jeg trodde i alle år at det var derfor jeg hadde lagt på meg så mye, at det lå i slekten. Bestefar var stor (rip, døde av kreft, ikke overvekt btw), en onkel som er overvektig, og både jeg og broren min har slitt med overvekt. Tenkte alltid at det lå noe i det, at det var i slekten, men jeg er tynn nå, det samme er broren min, det handler om kcal inn, kcal ut, enkelt og gret. Det finnes de som har legitime årasker til at de er overvektige, som sliter med en sykdom som gjør det vanskelig eller klin umulig, men det er et lite % antall, og folk som pleier å skylde på dårlig forbrenning, sykdom osv, pleier som regel å lyve, for det er ytterst få som har problem med å gå ned i forbindelse med sykdom. Men at tynne folk spiser og holder seg til en porsjon er bare tull, jeg kan spise mye iløpet av en dag, og ofte rett etter hverandre, det samme gjelder broren min. Han var invitert på kalkun forrige uke, og forsynte seg søren min 3 ganger, mormor som hadde invitert til middag fikk jo sjokk. Dette med at tynne folk spiser lite er bare en myte. Det er nettop derfor det er genetisk. Når du har anlegg for å bli overvektig er det ikke ensbetydende med at du blir det, men for å unngå det må du passe på hva du spiser, og gjerne mosjonere i tillegg. De som ikke har anlegg for overvekt trenger ikke gjøre noe av dette.De er tynne uansett hvilken livsstil og spisevaner de har.
Gjest Gjest_norah_* Skrevet 22. desember 2009 #13 Skrevet 22. desember 2009 Hvorfor i aller huleste huttiheiti er det så viktig for enkelte slanke å finne ut HVORFOR andre er overvektige? Blir problemet mindre dersom dere kan årsaksforklare det? Er ikke det viktigste at den overvektige selv vet hva som er årsaken, for så å finne en løsning for akkurat deres årsak? Tror dere virkelig at de som er overvektige ikke vet hvorfor selv, og at det er deres oppgave å fortelle dem det? Tror dere at de overvektige blir mer motiverte til å redusere vekten av slike spekulasjoner, eller at de plutselig får en a-ha-opplevelse "kanskje jeg spiser for mye? Kanskje jeg kan prøve å spise litt mindre?"? Kan trådstarter og den siste gjesten forklare meg hvorfor det er så viktig for DERE å fortelle overvektige hvorfor de er som de er? Hilsen en overvektig Lillemor, som vet så utmerket godt hvorfor hun er overvektig. (Og som i tillegg er temmelig hissig i dag, og som derfor bryr seg om en tråd hun ellers ville ignorert!) kan ikke si jeg har vært overvektig, men jeg har variert med 20 kilo fra tynn/slank til lubben. felles for begge deler er at det alltid er noen som føler for å mene noe om ens vekt. jeg gikk ned mye pga sykdom, gikk opp igjen av samme sykdom og så ned igjen(stoffskifte). og folk kommenterer på veien: "det er ikke fint å være tynn, nå må du ikke ta av deg mer, du må spise mer, du spiser jo som en fugl" - blablabla. så, når jeg la på meg var ikke det godt nok heller. "er du gravid, vi som er i de litt-lubne-klubben, er du sikker å at du spiser sunt, har du prøvd å kutte ned på søtsaker, er du slik som meg som elsker søtsaker" etc. så, når jeg så raste ned i vekt igjen - så var det påan igjen. "går det bra, har du spiseforstyrrelser, det er ikke fint å være tynn vet du, skulle ønske jeg kunne gå like lett ned som deg, du kan jo spise hva du vil"..... enkelt og greit: enkelte folk, ja faktisk endel er ganske skamløse.
Gjest Lillemor Meg Skrevet 22. desember 2009 #14 Skrevet 22. desember 2009 Jeg svarte bare ts, og skrev om det jeg har sett. Står aldri og snakker til overvektige om at de må gjøre sånn og sånn, for det er ikke mitt problem. Men det er jo en kjent sak at mange overvektige spiser for fort. På mange slankekurs er det jo fokus på å lære å spise saktere, og oppøve evnen til å stoppe å spise før man forspiser seg. Dette vet jeg fra venninner som har gått på slike kurs. Ok, men du svarte ikke på spørsmålet mitt: Hvorfor er det så viktig for deg (og andre som gjør det samme) å årsaksforklare andres vekt? Du sier jo selv at det ikke er ditt problem, så hvorfor... ?
Gjest Lillemor Meg Skrevet 22. desember 2009 #15 Skrevet 22. desember 2009 kan ikke si jeg har vært overvektig, men jeg har variert med 20 kilo fra tynn/slank til lubben. felles for begge deler er at det alltid er noen som føler for å mene noe om ens vekt. jeg gikk ned mye pga sykdom, gikk opp igjen av samme sykdom og så ned igjen(stoffskifte). og folk kommenterer på veien: "det er ikke fint å være tynn, nå må du ikke ta av deg mer, du må spise mer, du spiser jo som en fugl" - blablabla. så, når jeg la på meg var ikke det godt nok heller. "er du gravid, vi som er i de litt-lubne-klubben, er du sikker å at du spiser sunt, har du prøvd å kutte ned på søtsaker, er du slik som meg som elsker søtsaker" etc. så, når jeg så raste ned i vekt igjen - så var det påan igjen. "går det bra, har du spiseforstyrrelser, det er ikke fint å være tynn vet du, skulle ønske jeg kunne gå like lett ned som deg, du kan jo spise hva du vil"..... enkelt og greit: enkelte folk, ja faktisk endel er ganske skamløse. Nettopp! Og akkurat dette er grunnen til at jeg er så hissig i dag! Jeg er drittlei av at andre skal fortelle meg hvorfor jeg har lagt på meg, og hvor stygt og helseskadelig det er. Det vet jeg utmerket godt selv, og trenger ikke andre til å fortelle meg det! Og ps: jeg har ikke lagt på meg fordi jeg spiser for mye eller for fort.
Gjest Gjest Skrevet 22. desember 2009 #16 Skrevet 22. desember 2009 Det har med genetikk å gjøre.Noen har anlegg for å legge på seg og andre har det ikke. Tull, noe sånt som 1 av 100 som er ekstremt overvektig er det på grunn av genetikk. En god del på grunn av medisiner men de resterende 90 er det på grunn av at de rett og slett spiser for mye
Gjest Lillemor Meg Skrevet 22. desember 2009 #17 Skrevet 22. desember 2009 (endret) Ombestemte meg... Endret 22. desember 2009 av Lillemor Meg
Gjest Gjest Skrevet 22. desember 2009 #18 Skrevet 22. desember 2009 Og jeg stiller deg samme spørsmål som jeg har stilt de andre: Fordi jeg er dritt lei av å høre på folk som skylder på dårlige gener når de går rundt og spiser seg i hjel. Det å ha genfeiler som forårsaker overvekt er ekstremt uvanlig, selv blandt overvektige!
Gjest Gjest Skrevet 22. desember 2009 #19 Skrevet 22. desember 2009 Jævla merkelig. For jeg er tykk, men spiser faktisk mindre enn de fleste tynne.
Gjest Gjest Skrevet 22. desember 2009 #20 Skrevet 22. desember 2009 Selvfølgelig er det en sammenheng mellom arv og hvordan kroppen ser ut. (Miljø også ja, men uten tvil har arv betydning) http://www.klikk.no/produkthjemmesider/din...ticle271436.ece http://www.tidsskriftet.no/?seks_id=1290217 Utdrag: Tvillingstudier og familieundersøkelser har vist at kroppsvekten er under streng genetisk kontroll. De siste tiårs miljøendringer har ført til at individer med genetisk disposisjon er mer utsatt enn tidligere for å utvikle fedme Hovedbudskap •Arv bidrar i betydelig grad ved utvikling av fedme •Hos de fleste pasienter er fedmen multifaktoriell •Noen sjeldne fedmeformer med monogen arv er kjent, én kan behandles kausalt http://sinnetshelse.no/kropp/genetisk_fedme.html
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå