Luftslottet som sprengtes

[Gjest Problematique]

Er det virkelig riktig måte å bøye "sprenge" på? Både jeg og sambo synes det skurrer i ørene hver gang vi hører det, det virker bare feil. I mitt hode bøyes det "å sprenge, sprenges, ble sprengt, har sprengt, skal sprenge". Ikke noe sprengtes noe sted...

Og nå har jeg skrevet det ordet så mye at det har mistet all mening

[The Kitten]

Ordboken sier: sprenge, sprenger, sprengte og sprengt. Ingen sprengtes der altså. Kanskje det bare fungerer bedre å bruke sprengtes istedenfor å skrive "Luftslottet som ble sprengt"?

[jolie]

Sprenge, sprenger, sprengte, har sprengt.

Ergo skal det vel være luftslottet som sprengte. Men bør man ikke skrive på norsk - for hva sprengte dette luftslottet? Mer korrekt er luftslottet som ble sprengt. Tittelen er nok et resultat av en temmelig direkte oversettelse fra svensk

[Gjest :)]

Jeg er ikke noen kløpper når det kommer til grammatikk, men jeg har tenkt at den kalles "sprengtes" fordi det ble sprengt av noen eller noe.

Altså Luftslottet som sprengtes (av ...)

Sprenge - sprenges

Sprengte - sprengtes

Eller er jeg helt på jorde her?

[Draum]

Jeg er ikke noen kløpper når det kommer til grammatikk, men jeg har tenkt at den kalles "sprengtes" fordi det ble sprengt av noen eller noe.

Altså Luftslottet som sprengtes (av ...)

Sprenge - sprenges

Sprengte - sprengtes

Eller er jeg helt på jorde her?

Du har rett, men Sprengtes er fremdeles feil bøying. Det er direkteoversatt fra svensk, og ikke riktig norsk. Det skulle vært "ble sprengt", men det var vel ikke fengenede nok..

[Gjest Eurodice]

Ordboken sier: sprenge, sprenger, sprengte og sprengt. Ingen sprengtes der altså. Kanskje det bare fungerer bedre å bruke sprengtes istedenfor å skrive "Luftslottet som ble sprengt"?

"Sprengtes" er ikke feil å skrive. Det er preteritum av "å sprenge" i passiv form. Altså: å sprenges-sprenges (presens)-sprengtes (preteritum) eller ble sprengt-er blitt sprengt (perfektum).

Vi bøyer oftest passive verb med "å bli" istedenfor med "es" i slutten. For eksempel et verb som ofte blir brukt feil, "å knuse".

I aktiv form heter det: å knuse (inf.), knuser (pres.), knuste (pret.), har knust (perf.).

I passiv form: å knuses, knuses el. bli knust, knustes el. ble knust, er blitt knust.

Det jeg mente med at dette verbet ofte brukes feil, er at man ofte hører at f. eks. "glasset knuste". Det er ikke riktig. "Jeg knuste glasset, gasset ble knust el. knustes".

Endret 18. desember 2009 av Belladonna

[Gjest :)]

"Sprengtes" er ikke feil å skrive. Det er preteritum av "å sprenge" i passiv form. Altså: å sprenges-sprenges (presens)-sprengtes (preteritum) eller ble sprengt-er blitt sprengt (perfektum).

Vi bøyer oftest passive verb med "å bli" istedenfor med "es" i slutten. For eksempel et verb som ofte blir brukt feil, "å knuse".

I aktiv form heter det: å knuse (inf.), knuser (pres.), knuste (pret.), har knust (perf.).

I passiv form: å knuses, knuses el. bli knust, knustes el. ble knust, er blitt knust.

Det jeg mente med at dette verbet ofte brukes feil, er at man ofte hører at f. eks. "glasset knuste". Det er ikke riktig. "Jeg knuste glasset, gasset ble knust el. knustes".

Der va forklaringen! Jeg trodde det var en navn for den s-en, siden den kan tilføres verbet i flere av bøyningene. Jeg hadde først lyst å kalle det genitiv s (skulle man følge med i grammatikklæren kanskje? ), men etter et lite søk fant jeg ut at det var feil..

Men perteritum i passiv form - der lærte man noe i dag også gitt:)

[Gjest :)]

Følge med i rettskriving skulle man også gjort..

[Kjetil S.]

Når luftslottet sprang i lufta gikk beina som trommestikker....

;-))