Er det forskjellsbeh???

[Gjest Anonymous]

Hjemme hos en venninde har jeg registret igjennom flere år noe som har undret meg.

Der som i andre forhold, så er det hun som holder styr på fødsels og julegaver og andre dager i begge fam.

Når det gjelder hennes fam, så er det spørsmål hva de ønsker, og ønsker blir oppfylt innen rimelighetens grenser selvsagt.

Har sett mye av det hun har kjøpt inn. Mye flott.

Når det gjelder henne svigerfam. så har jeg sett og forstått at hun bruker og gi bort en del vervegaver, gratisbøker. Slik som vi får i posten. Jeg syns det kan være smålig når det gjelder svigerfam.

kan opplyse om at svigerf. er veldig liten i forhold til hennes.

[Småbarnsmor]

Hvis jeg hadde fått en vervebok til jul, så tror jeg at jeg hadde fått hakaslepp *hehe*

Nei, fra spøk til alvor.

Aner en liten smule forskjellsbehandling ja.

Jeg har en liten svigerfamilie, mens min er stor.

Her kjøper vi inn like dyre/billige gaver til alle.

Ligger ikke familien merke til dette? Hva sier mannen hennes til dette?12

[Gjest Anonymous]

Den typen som overlater dette fullstendig til kona. Så hva hans mor/søster får til jul/gebursdag vet han ikke.

[Lula]

Det kan jo være andre grunner enn smålighet som gjør at svigerfamilien får "billigere" gaver enn egen familie.

Hos oss er det av og til også sånn at jeg ordner gaver til begge familier.

Min familie får gjerne ganske kostbare gaver, mens hans familie får enklere ting. DETTE ER IKKE FORDI JEG ER SMÅLIG!!!!

Det kommer av at jeg ikke "får lov" av samboer å bruke så mye penger på gaver til hans familie. De er ikke vant til å gi så flotte gaver til hverandre og er mer enn godt fornøyd med det de får. Gavene er selvsagt gjennomtenkt og gitt fra hjertet selv om kanskje prisen ikke er så høy.

Jeg tror svigers rett og slett ville følt seg ille til mote om vi gav dem veldig dyre gaver.

I min familie derimot har vi stort sett alltid gitt hverandre flotte og kostbare gaver. Både jeg og samboer får det fra min familie, og vi gir derfor samme type gaver tilbake. Disse gavene er selvfølgelig også gitt fra hjertet, og valgt ut med omtanke.

Saken er bare den av våre familier har ulik "tradisjon" på dette området, og vi prøver å tilpasse oss så godt vi kan.

Bare en liten refleksjon over at det kanskje ikke alltid er smålighet som er årsaken til denne typen "forskjellsbehandling". Av og til ligger dfet andre ting bak.

MEN, det kan selvsagt være smålighet også.

Hvilket jeg i så fall synes er helt patetisk.

12

[diddi]

Jeg er enig i det siste innlegget. Forskjellsbehandlig kan godt skje fordi det er annerledes "tradisjon" i de forskjellige familiene.

Jeg får "vervepremier" pakket inn fra min mormor. Hun liker å gi masse gaver, så hun pakker inn alt mulig. Men det er ofte en annen ting som liksom er "hovedgaven".

[Gjest Anonymous]

Jeg "hadde" ei søster som "robbet" gravstedet til svigerforeldre for blomster.Jeg kjøpte en dyr og nydelig bukett.DEN mente jeg skulle være igjen på graven etter nedsettelsen.MEN hvor tror dere den sto etter den dagen???Hun ga "dårlige" gaver til sin svigerfam. da de var i live,slike ting som hun hadde fått og ikke likt.Men sine egne (ps! ikke meg)fikk gaver i 500.- - 1000.- kl.DET ER SMÅLIG DET.Å hun har heller ikke forandret seg det dugg som jeg har hørt.Stryker folk med hårene og dolker dem i ryggen.

[Gjest Turi]

Jeg kjøper gaver til min familie, i den prisklassen jeg syns passer best, hvilket stort sett vil si det som skal til for at de får det de ønsker seg. Vi bruker fremdeles ønskelister, selv om vi er voksne, istedet for å kjøpe masse "junk" til hverandre.

Min sambo kjøper gaver til sin familie. Ofte er jeg med og hjelper, men han betaler og har hovedansvar. Dermed får hans familie gaver som står til det de pleier å gi hverandre.

Man skal kjenne noen ganske godt for å gi gaver som blir satt pris på (noe jeg syns er viktig). Selv om min sambo nok ville satt pris på at jeg kjøpte gavene også til hans side av familien, kjenner jeg dem absolutt ikke godt nok til å føle meg vel med det.

Kanskje dette også er et problem andre steder? Selv om jeg liker min svigerfamilie, blir jeg aldri-aldri så glad i dem som jeg er i min egen familie, og derfor heller ikke så flink til å shoppe til dem.

[tussemor]

Hva jeg kjøper både til min egen familie og sviger's kommer ann på økonomi... dvs. selv om jeg får en gave til 1000 kr av min søster så får ikke hun for mer enn 300 viss jeg ikke har råd til 300... men det er ikke saken her...

Svigerfamilien min er så stor at jeg ikke har tall på det, mens min familie er liten, så jeg kjøper lett gave til min eneste tante, mens jeg ikke kjøper til alle hans 14 tanter! ALLE i den familien har utrolig mange unger. Begge svigersene mine har en haug med søsken, som har en haug med barn, og min mann har en haug med søsken som har en haug med barn... mens jeg har en søster med ett barn...

Derfor "forskjellsbehandles" mok de voksne i svigerfamilien, men så får ikke vi dyre gaver med dem heller, og heller ikke med alle tantene osv. Men alle barna i begge familiene behabdles likt etter status. Feks. nevøer og nieser 100kr, småsøsken 100-200kr, storesøsken 200kr. Forskjellen begynner hos foreldrene.

Mine foreldre kjøper dyr fellesgave, dyre gaver til meg, og dyre gaver til han, så de får nok litt flere gaver tilbake enn hans foreldre. Sviger's kjøper en fin, ganske billig fellesgave, og ingenting mer...

Men viss mannen min ville at vi skulle gi mere til hans foreldre så hadde vi gjort det. jeg har like dårlig samvittighet hver jul og bursdag, men han bryr seg ikke...

Jeg kompenserer med å gi masse små-gaver og planter og slikt resten av året til sviger's.

Dessuten er det VANSKELIG å finne rimelige fine gaver, så derfor er de billigste gavene ofte lagt mye mer sjel i enn de dyre som foreldrene mine får!(det kompenseres med middager og planter resten av året...)

Nå skriver jeg alt for mye. Er virkelig skravlesjuk, og det gikk nettopp opp for meg at jeg må slutte å ha dårlig samvittighet og slutte å kompensere.... Men jeg ELSKER å gjøre andre glad!!!