Jeg liker ikke sport!

[Gjest ts]

Noen ganger lurer jeg på om jeg er den eneste nordmann som ikke har noe til overs for sport. For det virker som om Ola og Kari er et sportselskende folk, et folk som sitter klistert til tv-skjermen hver bidige gang det går et eller annet løp eller en kamp på tv'n.

Det er mulig at jeg tilhører den sære delen av befolkningen, men jeg har faktisk aldri latt meg fascinere av andre folks idrettslige prestasjoner, hverken før eller nå. Det virker som om jeg er ganske alene om dette, for jeg kjenner ikke så mange som ikke har noen som helst interesse av sport overhodet. For meg er det fullstendig likegldig hvem somm vinner eller taper.

Der andre sitter og heier når det går et løp eller en fotballkamp, sitter jeg der og fnyser av disse svettende, pustende og pesende egoistene som dyrker sin egen kropp og sitt ego, og som til og med tjener millioner på det.

Når trenere eller utøvere blir intervjuet på tv, står de der med alvorlig mine og snakker som om idretten er blodig alvor. Dette er voksne mennesker, som omtaler et tap som om det var snakk om at en 3. verdenskrig var like om hjørnet! Jeg fatter ikke at en lek med ball, eller det å tråkke rundt på et par pinner av glassfiber, kan være så alvorlig, eller få så mye oppmerksomhet. Mange idrettsutøvere tyr til og med til doping for å nå sine mål. Så alvorlig er det for noen. Det er nesten latterlig.

Det er ikke det at jeg ikke unner noen å glede seg på andres vegne. Jeg kan forstå at det kan være en viss spenning i å følge med. Men jeg forstår ikke alvoret, og denne kollektive interessen for sport som nordmenn har.

[Vaarin]

Enig med deg!

[leirbål]

Noen typer sport er morsomt da. Selv liker jeg ganske sære idretter, så nrk og tv2 vurderer jeg ikke å kikke på hvis jeg vil se sport.

Fotball tror jeg må være verdens kjedeligste oppfinnelse.

[Bernardette]

Det eneste jeg liker er fotball EM og VM, da laget mitt spiller bra og vi vant sist EM!

Gleder meg til vi (krysser fingre) vinner VM i Sør Afrika og

Annen sport bryr jeg meg ikke om.

[minienthe]

eneste sporten jeg bryr meg om er hestesport men det er det jo minimalt av på tv.

[The Kitten]

Jeg synes ikke sport er spennende og klarer ikke å bli engasjert av det.

[Gjest Gjest]

Den eneste sport jeg liker å se på tv er curlig, som av en eller annen grunn har fenget meg. Heldigvis er mannen min ikke sportsinteressert heller, så jeg slipper å sitte i stua med denne evinnelige fotballen på tv-en

[Gjest Gjest]

Noen ganger lurer jeg på om jeg er den eneste nordmann som ikke har noe til overs for sport.

Selvfølgelig finnes det mange i dette landet som ikke liker sport. Litt merkelig å tro at du er alene om noe så normalt?

[Gjest ts]

Selvfølgelig finnes det mange i dette landet som ikke liker sport. Litt merkelig å tro at du er alene om noe så normalt?

Vel, jeg tror jo ikke at jeg er HELT alene om det. Men noen ganger føles det nesten slik. Satte det bare litt på spissen

[Gjest ts]

Må legge til at jeg hatet gymmen den gangen jeg gikk på skolen. To ganger i uka måtte vi gjennom dette marerittet. Og hver gang det skulle velges lag, var jeg selvfølgelig den siste som ble valgt. Og hver gang det skjedde, ble det en bekreftelse på at jeg ikke strakk til.

Jeg forstår den dag i dag ikke hvorfor lærerne alltid satte de mest populære elevene (som selvsagt var razere i all slags sport), til å velge lag. Dette strider jo imot all pedagogikk, etter min mening. Det er riktignok en del år siden jeg gikk på skolen, men jeg går ut i fra at gårsdagens lærere også hadde pedagogikk som en del av lærerutdannelsen sin. Det de hadde lært onm det, fungerte tydeligvis ikke i praksis.

Jeg mener skolens gymtimer, er med å skape dårlig selvbilde hos mange barn og unge. Fysisk aktivitet er jo vel og bra i utgangspunktet, men måten skolen, og idretten forøvrig fokuserer på dette, er med på å skape en følelse av mislykkethet hos mange barn.

Da jeg gikk på skolen, MÅTTE jeg jo være med på disse gymtimene og aktivitetsdagene, selv om jeg hatet det, og det gjorde meg nedbrutt. For gymtimene den gangen handlet jo om å PRESTERE, om å være best! For var man flink i sport, ble man populær. Og når dette manglende talentet for sport var nesten helt fraværende, så måtte det jo bli helt galt! Jeg ble dessuten tvunget av mine foreldre til å gå på ski hver bidige påske. For et pes!

Hvorfor kunne de ikke heller hatt et annet tilbud til de elevene som hatet gym? Jeg ville heller hatt en ekstra time med et annet fag om jeg hadde kunnet velge.

Jeg har helt fra jeg var barn, har jeg hatet dette idrettsshysteriet. Det har vært der siden jeg ble født, og er der fremdeles. Men kanskje hadde jeg vært mer glad i sport, om ikke vettløse gymlærere og overivrige foreldre hadde vært der og ødelagt med sine halvmilitære holdninger.

[Twinkle*]

HATER sport!

Så selvfølgelig har jeg klart å finne meg en samboer som ser fotball heletiden

[Mann 42]

Finnes ikke interessert i å se på andre menneskers sport. Men jeg liker å trene og være aktiv.

Det er forresten et unntak: Curling er litt artid. Men det er jo stort sett bare under vinterOL at det er curling på TV, da.

[lykketroll:)]

Noen ganger lurer jeg på om jeg er den eneste nordmann som ikke har noe til overs for sport. For det virker som om Ola og Kari er et sportselskende folk, et folk som sitter klistert til tv-skjermen hver bidige gang det går et eller annet løp eller en kamp på tv'n.

Det er mulig at jeg tilhører den sære delen av befolkningen, men jeg har faktisk aldri latt meg fascinere av andre folks idrettslige prestasjoner, hverken før eller nå. Det virker som om jeg er ganske alene om dette, for jeg kjenner ikke så mange som ikke har noen som helst interesse av sport overhodet. For meg er det fullstendig likegldig hvem somm vinner eller taper.

Der andre sitter og heier når det går et løp eller en fotballkamp, sitter jeg der og fnyser av disse svettende, pustende og pesende egoistene som dyrker sin egen kropp og sitt ego, og som til og med tjener millioner på det.

Når trenere eller utøvere blir intervjuet på tv, står de der med alvorlig mine og snakker som om idretten er blodig alvor. Dette er voksne mennesker, som omtaler et tap som om det var snakk om at en 3. verdenskrig var like om hjørnet! Jeg fatter ikke at en lek med ball, eller det å tråkke rundt på et par pinner av glassfiber, kan være så alvorlig, eller få så mye oppmerksomhet. Mange idrettsutøvere tyr til og med til doping for å nå sine mål. Så alvorlig er det for noen. Det er nesten latterlig.

Det er ikke det at jeg ikke unner noen å glede seg på andres vegne. Jeg kan forstå at det kan være en viss spenning i å følge med. Men jeg forstår ikke alvoret, og denne kollektive interessen for sport som nordmenn har.

Jeg elsker sport jeg:D Er ikke all sport jeg følger like mye med på da.

Enig i at noen ganger kan det nesten bli latterlig.

MEN, sport betyr utrolig mye for de som driver med det. Mange lever rett og slett for den sporten de driver med. Konkurranseinstinktet, den herlige føleslsen av og vinne og samholdet er noe av det. Må heller ikke glemme den gode følelsen i kroppen etter en tung økt, og alt det positive det gjør med kroppen.

At de da doper seg skjønner jeg ikke helt, men penger spiller jo rolle for mennesker som ikke har vært så heldige og få vokse opp i Norge for eksempel. Eller så blir rett og lett ønske om å vinne eller være best for stort.

Men har vi ikke alle ett ønkse om å være best? Trenger ikke nødvendigvis dreie seg om idrett.

[Gjest ts]

HATER sport!

Så selvfølgelig har jeg klart å finne meg en samboer som ser fotball heletiden

Hvordan fungerer det hos dere? Blir det ikke mange diskusjoner ut av det? Hadde jeg hatt en sportsgal mann, hadde det garantert blitt en evig kilde til diskusjon. Nærmest en krigssone. Eksen min elsket fotball og rally, og jeg holdt på å dø av vemmelse og irritasjon

[Vera Vinge]

Jeg er ikke noe glad i å se på sport. Dvs. jeg kan bli engasjert hvis jeg først bestemmer meg for å sette meg ned og se, men jeg ville sjelden finne på å se frivillig. Det eneste unntaket måtte være sprangridning, som jeg selv drev med i ungdomsårene. Et annet unntak var forresten forrige sommer-ol. Det var første gangen jeg syns det var morsomt, men da bare enkelte grener, som stuping, vektløfting (av alle ting ) og et par til. Og så tok jeg meg i å bli litt rørt av både gode og dårlige prestasjoner.

Men det verste jeg vet er håndballkamplyder i bakgrunnen, og det samme med skisportlyder (spesielt bjellene). Syns det er irriterende å høre sportslyder når jeg ikke skal se, noe jeg sjelden skal. Jeg har en mann som er fotballgal, men heldigvis bare etter sitt eget lag. Fordelen for meg er at han er på alle hjemmekamper og ser de fleste bortekamper på pub, så jeg slipper å ha oppstyret hjemme. Ellers ser han en og annen landskamp, men det overlever jeg.

Jeg syns generelt flere nordmenn burde skru av søndagssporten og komme seg ut og bedrive sport selv.

[Holar]

Liker ikke sport.

Har fjernet alle sportskanalene fra parabolen.

[Gjest ts]

Liker ikke sport.

Har fjernet alle sportskanalene fra parabolen.

Flink gutt. Det skal jammen jeg gjøre også.

[Gjest megvel]

HATER sport!

Så selvfølgelig har jeg klart å finne meg en samboer som ser fotball heletiden

Meg også...

[Question]

Jeg lar meg fascinere av "samholdet" so msport medbringer, og kan bli imponert over de ferdighetene noen er i stand til å tilegne seg. Men å faktisk se på og følge med på sport? Heie på et lag? Kunne ikke falle meg inn.

[Gjest Gjest]

Noen ganger lurer jeg på om jeg er den eneste nordmann som ikke har noe til overs for sport. For det virker som om Ola og Kari er et sportselskende folk, et folk som sitter klistert til tv-skjermen hver bidige gang det går et eller annet løp eller en kamp på tv'n.

Jeg forstår at den Ola og den Kari som selv er aktive idrettsfolk liker å følge med på skjermen, men Ola og Kari som bare kjenner en sport fra sofaen - det fatter jeg rett og slett ikke.

Jeg kjenner flere som er nesten sykelig opptatt av sport på tv-en, men som egentlig ikke kunne drømme om å røre på seg. I mitt hode må de nesten ha en feilkobling en eller annen plass.

Vi har vunnet den og den kamp! Hvem er "vi"? Ikke Ola og Kari i alle fall!