Faller alltid for feil menn..

[Gjest Gjest_magma_*]

Jeg har den leie tendensen med å falle for de gutta som det ikke blir noe mer med... Dette resulterer igjen at man blir relativt usikker på seg selv, og nesten litt desperat etter bekreftelse i en datefase. Jeg viser ikke denne desperasjonen til gutta, men det er fryktelig vondt, og frustrerende innvendig.

Jeg får egentlig ganske mange tilbud fra gutter som jeg merker er interresserte, og som er villige til å gi av seg selv. Det går imidlertid ganske lang tid mellom de gangene hvor jeg faller for noen.. Jeg prøver å omstille hodet mitt, fordi jeg ser at dette er bra fyrer av det kaliberet som jeg egentlig ønsker meg, og trenger.. Men, det hjelper ikke. Interessen min uteblir..

I stedet kan jeg bruke lang tid på gutter som ikke fører noen vei.. De vil ikke binde seg, er ikke interressert nok o.l Lager en masse grunner for meg selv, på hvorfor det går litt lang tid mellom hver gang jeg hører noe osv. Vet kanskje innerst inne at jeg burde kutte og "move" on, men så håper jeg så inderlig at det skal utvikle seg videre fordi det går så lang tid mellom hver potensielle fyr.

Føler jeg blir mer og mer usikker på hvordan jeg skal forholde meg i den innledningsfasen, og generelt på meg selv som person.. Akkurat som om dette blir verre jo lengre jeg forblir singel.

I stedet for å bli glad for de som viser interesse, så kan jeg gå helt i kjelleren over en fyr som ikke ville noe mer.. Merker jeg begynner å la det gå inn på meg.. Til tross for at jeg ikke en gang har rukket å bli så godt kjent med de.

Jeg ønsket det fantes et fasitsvar på når man burde trekke seg ut..

Noen som har noen velmenende råd, tanker, råd, oppløftende ord?

[Gjest tilfeldig forbipasserende]

Jeg har den leie tendensen med å falle for de gutta som det ikke blir noe mer med... Dette resulterer igjen at man blir relativt usikker på seg selv, og nesten litt desperat etter bekreftelse i en datefase. Jeg viser ikke denne desperasjonen til gutta, men det er fryktelig vondt, og frustrerende innvendig.

Jeg får egentlig ganske mange tilbud fra gutter som jeg merker er interresserte, og som er villige til å gi av seg selv. Det går imidlertid ganske lang tid mellom de gangene hvor jeg faller for noen.. Jeg prøver å omstille hodet mitt, fordi jeg ser at dette er bra fyrer av det kaliberet som jeg egentlig ønsker meg, og trenger.. Men, det hjelper ikke. Interessen min uteblir..

I stedet kan jeg bruke lang tid på gutter som ikke fører noen vei.. De vil ikke binde seg, er ikke interressert nok o.l Lager en masse grunner for meg selv, på hvorfor det går litt lang tid mellom hver gang jeg hører noe osv. Vet kanskje innerst inne at jeg burde kutte og "move" on, men så håper jeg så inderlig at det skal utvikle seg videre fordi det går så lang tid mellom hver potensielle fyr.

Føler jeg blir mer og mer usikker på hvordan jeg skal forholde meg i den innledningsfasen, og generelt på meg selv som person.. Akkurat som om dette blir verre jo lengre jeg forblir singel.

I stedet for å bli glad for de som viser interesse, så kan jeg gå helt i kjelleren over en fyr som ikke ville noe mer.. Merker jeg begynner å la det gå inn på meg.. Til tross for at jeg ikke en gang har rukket å bli så godt kjent med de.

Jeg ønsket det fantes et fasitsvar på når man burde trekke seg ut..

Noen som har noen velmenende råd, tanker, råd, oppløftende ord?

Jeg har vært en slik mann selv.. Som får damer interessert, men som kun er ute etter napp, og opplever selve jakten som den mest spennende.. Fram til jeg forstår at de er forelsket i meg, blir det mest for å dra tingene lengst mulig i tid,- slik at denne gode følelsen om å være ønsket er tilstede lengst mulig. Dette skjer med damer jeg kanskje blir interessert i på første og andre date,- til jeg forstår at jeg "har vunnet dem" allerede, uten å måtte imponere noe videre.. De damene som holder litt igjen selv, gjør meg mer usikker- og gleden av å treffe de igjen etter at de har avlyst 2-3ganger, gjerne på sitt eget initiativ også,- er stor. Noe som forsterker interessen min ytterligere for disse framfor de som biter på kroken med en gang. De forholdene jeg har vært dypest involvert i følelsesmessig, er de forholdene hvor alt begynte med at jeg ikke får mer, og kanskje mindre enn jeg er villig til å gi selv i begynnelsen. En dame som "kaster" seg etter meg, blir fort uinteressant.. En SKAL være kostbar fram til "det løsner" og som oftest jeg innleder til en samtale hvor jeg etterlyser mer initiativ fra henne, hvor jeg gjør det klart at hun er gjennomskuet at hun gjør "den og den og den uvanen" i forhold til meg og om at hun må forsikre meg om at vi har noe for hvis ikke gidder jeg ikke.. Dette må sees i sammenheng med at jeg virker svært selvsikker- og tar henne på sengen, for de damene som holder på slik, vet 110% hva de gjør,- samtidig som jeg viser 110% hva jeg vil ha.. Følger de ikke opp initiativet mitt, går jeg videre uten å snu meg,- da det for meg betyr at de ikke hadde samme gjensidige følelser, og da kan det bare være. Hvorfor skulle jeg bry meg om å prøve å holde liv i en flørt som egentlig ikke er videre interessert hvis jeg er ute etter noe mer?

Denne samtalen må riktignok gjøres på tomanns hånd, etter at hun har opparbeidet et godt nok tillitsforhold til meg- slik at hun tørr og være åpen nok om hva hun egenlig vil. Er hun ikke trygg nok, betyr det at hun ikke kjenner meg godt nok til å ta avgjørelsen om hva hun vil, på bakgrunn av følelsene sine- men at hun avviser meg fordi jeg er for stor forlangende og "tror jeg er noe"..

Kjærlighet blant erfarne datere må desverre og uheldigvis nok- opparbeides gjennom et spill- hvor du forhåpentligvis kan reglene og har tolmodighet og sosiale antenner nok til å skru på de riktige knottene til rett tid- eller bare ha flaks og være på rett plass til rett tid for å få "homerun"..

[Anglofil]

Tråden er ryddet iht reglene.

Yvonne (mod)

[Gjest Nanette]

Jeg har vært en slik mann selv.. Som får damer interessert, men som kun er ute etter napp, og opplever selve jakten som den mest spennende.. Fram til jeg forstår at de er forelsket i meg, blir det mest for å dra tingene lengst mulig i tid,- slik at denne gode følelsen om å være ønsket er tilstede lengst mulig. Dette skjer med damer jeg kanskje blir interessert i på første og andre date,- til jeg forstår at jeg "har vunnet dem" allerede, uten å måtte imponere noe videre.. De damene som holder litt igjen selv, gjør meg mer usikker- og gleden av å treffe de igjen etter at de har avlyst 2-3ganger, gjerne på sitt eget initiativ også,- er stor. Noe som forsterker interessen min ytterligere for disse framfor de som biter på kroken med en gang. De forholdene jeg har vært dypest involvert i følelsesmessig, er de forholdene hvor alt begynte med at jeg ikke får mer, og kanskje mindre enn jeg er villig til å gi selv i begynnelsen. En dame som "kaster" seg etter meg, blir fort uinteressant.. En SKAL være kostbar fram til "det løsner" og som oftest jeg innleder til en samtale hvor jeg etterlyser mer initiativ fra henne, hvor jeg gjør det klart at hun er gjennomskuet at hun gjør "den og den og den uvanen" i forhold til meg og om at hun må forsikre meg om at vi har noe for hvis ikke gidder jeg ikke.. Dette må sees i sammenheng med at jeg virker svært selvsikker- og tar henne på sengen, for de damene som holder på slik, vet 110% hva de gjør,- samtidig som jeg viser 110% hva jeg vil ha.. Følger de ikke opp initiativet mitt, går jeg videre uten å snu meg,- da det for meg betyr at de ikke hadde samme gjensidige følelser, og da kan det bare være. Hvorfor skulle jeg bry meg om å prøve å holde liv i en flørt som egentlig ikke er videre interessert hvis jeg er ute etter noe mer?

Denne samtalen må riktignok gjøres på tomanns hånd, etter at hun har opparbeidet et godt nok tillitsforhold til meg- slik at hun tørr og være åpen nok om hva hun egenlig vil. Er hun ikke trygg nok, betyr det at hun ikke kjenner meg godt nok til å ta avgjørelsen om hva hun vil, på bakgrunn av følelsene sine- men at hun avviser meg fordi jeg er for stor forlangende og "tror jeg er noe"..

Kjærlighet blant erfarne datere må desverre og uheldigvis nok- opparbeides gjennom et spill- hvor du forhåpentligvis kan reglene og har tolmodighet og sosiale antenner nok til å skru på de riktige knottene til rett tid- eller bare ha flaks og være på rett plass til rett tid for å få "homerun"..

Så du tar nextstep med å fortelle henne om uvanene hennes? Sjarmerende. Jeg hadde aldri falt for deg, men tatt veska mi og gått.

[Cuckold]

Jeg har vært en slik mann selv.. Som får damer interessert, men som kun er ute etter napp, og opplever selve jakten som den mest spennende.. Fram til jeg forstår at de er forelsket i meg, blir det mest for å dra tingene lengst mulig i tid,- slik at denne gode følelsen om å være ønsket er tilstede lengst mulig. Dette skjer med damer jeg kanskje blir interessert i på første og andre date,- til jeg forstår at jeg "har vunnet dem" allerede, uten å måtte imponere noe videre.. De damene som holder litt igjen selv, gjør meg mer usikker- og gleden av å treffe de igjen etter at de har avlyst 2-3ganger, gjerne på sitt eget initiativ også,- er stor. Noe som forsterker interessen min ytterligere for disse framfor de som biter på kroken med en gang. De forholdene jeg har vært dypest involvert i følelsesmessig, er de forholdene hvor alt begynte med at jeg ikke får mer, og kanskje mindre enn jeg er villig til å gi selv i begynnelsen. En dame som "kaster" seg etter meg, blir fort uinteressant.. En SKAL være kostbar fram til "det løsner" og som oftest jeg innleder til en samtale hvor jeg etterlyser mer initiativ fra henne, hvor jeg gjør det klart at hun er gjennomskuet at hun gjør "den og den og den uvanen" i forhold til meg og om at hun må forsikre meg om at vi har noe for hvis ikke gidder jeg ikke.. Dette må sees i sammenheng med at jeg virker svært selvsikker- og tar henne på sengen, for de damene som holder på slik, vet 110% hva de gjør,- samtidig som jeg viser 110% hva jeg vil ha.. Følger de ikke opp initiativet mitt, går jeg videre uten å snu meg,- da det for meg betyr at de ikke hadde samme gjensidige følelser, og da kan det bare være. Hvorfor skulle jeg bry meg om å prøve å holde liv i en flørt som egentlig ikke er videre interessert hvis jeg er ute etter noe mer?

Denne samtalen må riktignok gjøres på tomanns hånd, etter at hun har opparbeidet et godt nok tillitsforhold til meg- slik at hun tørr og være åpen nok om hva hun egenlig vil. Er hun ikke trygg nok, betyr det at hun ikke kjenner meg godt nok til å ta avgjørelsen om hva hun vil, på bakgrunn av følelsene sine- men at hun avviser meg fordi jeg er for stor forlangende og "tror jeg er noe"..

Kjærlighet blant erfarne datere må desverre og uheldigvis nok- opparbeides gjennom et spill- hvor du forhåpentligvis kan reglene og har tolmodighet og sosiale antenner nok til å skru på de riktige knottene til rett tid- eller bare ha flaks og være på rett plass til rett tid for å få "homerun"..

Blir det for mye spill på henne mister jeg dessverre lett respekten. Synd, men sånn er det. Kvinner som spiller kostbare selv i møte med en mann hun virkelig kan tenke seg som livspartner overlater jeg til andre, en slik kvinne hadde neppe vært noe for meg uansett. Jeg lar meg sjarmere av jenter som er uredde og våger å være sårbare.

[Cuckold]

Jeg har den leie tendensen med å falle for de gutta som det ikke blir noe mer med... Dette resulterer igjen at man blir relativt usikker på seg selv, og nesten litt desperat etter bekreftelse i en datefase. Jeg viser ikke denne desperasjonen til gutta, men det er fryktelig vondt, og frustrerende innvendig.

Jeg får egentlig ganske mange tilbud fra gutter som jeg merker er interresserte, og som er villige til å gi av seg selv. Det går imidlertid ganske lang tid mellom de gangene hvor jeg faller for noen.. Jeg prøver å omstille hodet mitt, fordi jeg ser at dette er bra fyrer av det kaliberet som jeg egentlig ønsker meg, og trenger.. Men, det hjelper ikke. Interessen min uteblir..

I stedet kan jeg bruke lang tid på gutter som ikke fører noen vei.. De vil ikke binde seg, er ikke interressert nok o.l Lager en masse grunner for meg selv, på hvorfor det går litt lang tid mellom hver gang jeg hører noe osv. Vet kanskje innerst inne at jeg burde kutte og "move" on, men så håper jeg så inderlig at det skal utvikle seg videre fordi det går så lang tid mellom hver potensielle fyr.

Føler jeg blir mer og mer usikker på hvordan jeg skal forholde meg i den innledningsfasen, og generelt på meg selv som person.. Akkurat som om dette blir verre jo lengre jeg forblir singel.

I stedet for å bli glad for de som viser interesse, så kan jeg gå helt i kjelleren over en fyr som ikke ville noe mer.. Merker jeg begynner å la det gå inn på meg.. Til tross for at jeg ikke en gang har rukket å bli så godt kjent med de.

Jeg ønsket det fantes et fasitsvar på når man burde trekke seg ut..

Noen som har noen velmenende råd, tanker, råd, oppløftende ord?

Det første du bør spørre deg er om de gutta du ikke kan få skiller seg fra de du kan få, men ikke greier å interessere deg for. Én mulighet er jo at de du er interessert tilhører divisjonen over deg, slik at det du har med disse guttene i realiteten bare er en seksuell flørt. For de fleste gutter er det mange flere jenter man tenner på seksuelt enn de man kunne tenke seg å bli kjæreste med.

En annen mulighet er at de to gruppene faktisk bare skiller seg på dette ene området, dette at du har sjans på gutta i den uinteressante gruppen mens du ikke har sjans på de andre. Slik er ofte vi mennesker, vi vil ha det vi ikke kan få, og setter ikke pris på det vi kan få, vi tror liksom at det vi kan få er mindre verdt. Hvor galt dette er ser man når den jenta du har vært ulykkelig forelsket i plutselig blir interessert den dagen du godt og vel har lagt forelskelsen bak deg. Idet hun senser at hun ikke lenger kan få deg blir du interessant.

Dette er virkelig en følelsesmessig felle. Jeg vet ikke om jeg har noe godt råd for hvordan du skal komme deg ut av den, men første bud må være at du innser selv at det antagelig ikke er noen annen forskjell på de to gruppene gutter, at det faktisk bare er den manglende interessen hos den ene gruppen som trigger noe i deg, kanskje et behov for å bli sett, en trang til å overvinne denne likegyldigheten du merker hos dem. For på den måten å få bekreftelse på din egen objektive verdi. Når du har innsett hvor problemet ligger kan du kanskje etter hvert heve deg over de følelsesmessige mekanismene som ødelegger for deg.

Kunne sikkert sagt noe mer trøstende, men jeg vet ikke om det er trøst du trenger. Lykke til uansett.

Endret 15. desember 2009 av Cuckold

[Gjest Gjest_magma_*]

Det er kanskje forskjellene på menn som gjør det vanskelig da.. Noen trenger "spillet", mens andre ønsker åpne kort fra dag en.. Jeg kan si meg enig i, at det å vite at man har "fått" den andre, før man i hele tatt har rukket å kjenne etter om man synes personen er interressant, kan være litt uheldig.

Jeg ville nok personlig fortrukket en mellomting... Litt spenning er ikke å forakte, men de gutta som ligger helt på grensen, er de jeg opplever som vanskelige å forholde seg til. De gjør meg mer passiv enn hva som er naturlig for meg.

Jeg har aldri vært en som maser, eller tar av den veien.. Jeg er rolig, og aventendene for å se ann den andre personens måte å agere, og jeg spiller ikke kostbar når de først gir av seg selv. Men, når skal man faktisk innse at den andre ikke er interressert når personen sender så diffuse signaler?

Har ikke noe problem med å være tålmodig, og la tingene gå sin gang, men å kaste bort en masse tid på noe som i utgangspunktet ikke blir noe. De kunne jeg tenke meg å luke bort på et tidligere tidspunkt..

[Gjest hihaho]

For denne typen gutter er det ofte spillet som er viktig som en nevnte over.

Litt av greia er å spille han ut, altså vinne konkurransen, eller være en tøff motspiller som setter vedkommende i respekt til deg.

Som overnevnte poster skrev, så ser de ofte ikke noe poeng med å fortsette en connection med noen som allerede er overvunnet.

En annen ting er å gjøre uventede/utradisjonelle ting, overasske, gjøre ting vedkommende ikke kan forutse. Men dette må selvsagt gjøres på en intelligent/sosialt intelligent måte. Hvor de dermed ikke kan umiddelbart respondere i like høy intelligent grad-de blir satt ut. De mister noe av kontrollen/makten/frame og du vinner runden.

Når det gjelder hva du egentlig ønsker- altså å vinne spillet og fyren eller ei, så må du faktisk finne ut hva du egentlig vil ha. Bekreftelse er mer eller mindre et ganske tomt utbytte sånn i det lange løp :/

[Gjest hihaho]

Jo og selvsagt ,ikke glem masse selvtilitt, kreatitivet, intelligens.

[Lotta35]

Jeg har vært en slik mann selv.. Som får damer interessert, men som kun er ute etter napp, og opplever selve jakten som den mest spennende.. Fram til jeg forstår at de er forelsket i meg, blir det mest for å dra tingene lengst mulig i tid,- slik at denne gode følelsen om å være ønsket er tilstede lengst mulig. Dette skjer med damer jeg kanskje blir interessert i på første og andre date,- til jeg forstår at jeg "har vunnet dem" allerede, uten å måtte imponere noe videre.. De damene som holder litt igjen selv, gjør meg mer usikker- og gleden av å treffe de igjen etter at de har avlyst 2-3ganger, gjerne på sitt eget initiativ også,- er stor. Noe som forsterker interessen min ytterligere for disse framfor de som biter på kroken med en gang. De forholdene jeg har vært dypest involvert i følelsesmessig, er de forholdene hvor alt begynte med at jeg ikke får mer, og kanskje mindre enn jeg er villig til å gi selv i begynnelsen. En dame som "kaster" seg etter meg, blir fort uinteressant.. En SKAL være kostbar fram til "det løsner" og som oftest jeg innleder til en samtale hvor jeg etterlyser mer initiativ fra henne, hvor jeg gjør det klart at hun er gjennomskuet at hun gjør "den og den og den uvanen" i forhold til meg og om at hun må forsikre meg om at vi har noe for hvis ikke gidder jeg ikke.. Dette må sees i sammenheng med at jeg virker svært selvsikker- og tar henne på sengen, for de damene som holder på slik, vet 110% hva de gjør,- samtidig som jeg viser 110% hva jeg vil ha.. Følger de ikke opp initiativet mitt, går jeg videre uten å snu meg,- da det for meg betyr at de ikke hadde samme gjensidige følelser, og da kan det bare være. Hvorfor skulle jeg bry meg om å prøve å holde liv i en flørt som egentlig ikke er videre interessert hvis jeg er ute etter noe mer?

Denne samtalen må riktignok gjøres på tomanns hånd, etter at hun har opparbeidet et godt nok tillitsforhold til meg- slik at hun tørr og være åpen nok om hva hun egenlig vil. Er hun ikke trygg nok, betyr det at hun ikke kjenner meg godt nok til å ta avgjørelsen om hva hun vil, på bakgrunn av følelsene sine- men at hun avviser meg fordi jeg er for stor forlangende og "tror jeg er noe"..

Kjærlighet blant erfarne datere må desverre og uheldigvis nok- opparbeides gjennom et spill- hvor du forhåpentligvis kan reglene og har tolmodighet og sosiale antenner nok til å skru på de riktige knottene til rett tid- eller bare ha flaks og være på rett plass til rett tid for å få "homerun"..

Skjønner ikke hva som er så spennende med alt dette "spillet", personlig synes jeg det er mer spennende å utforske og bli kjent med personen,en å spille spill.

[Gjest Gjest_magma_*]

For denne typen gutter er det ofte spillet som er viktig som en nevnte over.

Litt av greia er å spille han ut, altså vinne konkurransen, eller være en tøff motspiller som setter vedkommende i respekt til deg.

Som overnevnte poster skrev, så ser de ofte ikke noe poeng med å fortsette en connection med noen som allerede er overvunnet.

En annen ting er å gjøre uventede/utradisjonelle ting, overasske, gjøre ting vedkommende ikke kan forutse. Men dette må selvsagt gjøres på en intelligent/sosialt intelligent måte. Hvor de dermed ikke kan umiddelbart respondere i like høy intelligent grad-de blir satt ut. De mister noe av kontrollen/makten/frame og du vinner runden.

Når det gjelder hva du egentlig ønsker- altså å vinne spillet og fyren eller ei, så må du faktisk finne ut hva du egentlig vil ha. Bekreftelse er mer eller mindre et ganske tomt utbytte sånn i det lange løp :/

Jeg forstår hva du mener..

Pleide å være ganske ram på dette før.. Fikk alltid gutta jeg ville ha, og det var virkelig de som jobbet for å få meg!

Etter å ha vært i et forhold i 3 år, for så to år som singel, så tror jeg rett og slett at jeg er litt "grønn".. ?

Og ikke minst... - det var i større grad en lek når man var yngre. Tror jeg føler at jeg har mer å miste nå som jeg er eldre..

Folk rundt meg begynner å etablere seg o.l Tror det vil være lurt for meg å prøve å glemme disse tingene, og få tilbake leken og det morsomme i det..

Takk

[Gjest smalahove]

Blir det for mye spill på henne mister jeg dessverre lett respekten. Synd, men sånn er det. Kvinner som spiller kostbare selv i møte med en mann hun virkelig kan tenke seg som livspartner overlater jeg til andre, en slik kvinne hadde neppe vært noe for meg uansett. Jeg lar meg sjarmere av jenter som er uredde og våger å være sårbare.

for tiden skulle jeg ønske det fantes flere slike menn som deg. for etter å ha blitt kastet ut i dating sirkuset igjen det siste året slår det meg at jeg også bommer til stadighet.jeg er en slik som mange menn finner tiltrekkende. i begynnelsen. så åpner jeg meg litt for mye, fordi jeg tror jeg kan gjøre det, siden de har vært åpne mot meg. men hvor lenge må man vente på svar før han egentlig ikke er hypp?

jeg venter på svar fra en som fortalte meg at han liker meg, han har til og med sagt at han tenner fysisk og psykisk på meg. og vi har ikke hatt sex ennå. vi kommuniserer bra, og så dumme lille naive meg sendte ham en personlig kilometer lang mail på søndag. og noen sms i etterkant uten respons. filler'n.

når skal jeg redusere han til en kjip tulling fra nettet?

dette var jo ikke så mye svar til innlegget. kanskje moralen er at det finnes ikke et fasit svar...bare moralsk støtte. eller som en sa engang å være seg selv er alltid det beste. da vil du før eller senere finne den personen som faller for DEG, bedre det enn å spille spill i måneder, og så når man viser sitt sanne jeg blir man dumpet. haha men hvem er nå jeg. surrer rundt som en annen fjortis! og jeg er nærmere førtis!

[LykkeLotta]

Jeg har vært en slik mann selv.. Som får damer interessert, men som kun er ute etter napp, og opplever selve jakten som den mest spennende.. Fram til jeg forstår at de er forelsket i meg, blir det mest for å dra tingene lengst mulig i tid,- slik at denne gode følelsen om å være ønsket er tilstede lengst mulig. Dette skjer med damer jeg kanskje blir interessert i på første og andre date,- til jeg forstår at jeg "har vunnet dem" allerede, uten å måtte imponere noe videre.. De damene som holder litt igjen selv, gjør meg mer usikker- og gleden av å treffe de igjen etter at de har avlyst 2-3ganger, gjerne på sitt eget initiativ også,- er stor. Noe som forsterker interessen min ytterligere for disse framfor de som biter på kroken med en gang. De forholdene jeg har vært dypest involvert i følelsesmessig, er de forholdene hvor alt begynte med at jeg ikke får mer, og kanskje mindre enn jeg er villig til å gi selv i begynnelsen. En dame som "kaster" seg etter meg, blir fort uinteressant.. En SKAL være kostbar fram til "det løsner" og som oftest jeg innleder til en samtale hvor jeg etterlyser mer initiativ fra henne, hvor jeg gjør det klart at hun er gjennomskuet at hun gjør "den og den og den uvanen" i forhold til meg og om at hun må forsikre meg om at vi har noe for hvis ikke gidder jeg ikke.. Dette må sees i sammenheng med at jeg virker svært selvsikker- og tar henne på sengen, for de damene som holder på slik, vet 110% hva de gjør,- samtidig som jeg viser 110% hva jeg vil ha.. Følger de ikke opp initiativet mitt, går jeg videre uten å snu meg,- da det for meg betyr at de ikke hadde samme gjensidige følelser, og da kan det bare være. Hvorfor skulle jeg bry meg om å prøve å holde liv i en flørt som egentlig ikke er videre interessert hvis jeg er ute etter noe mer?

Denne samtalen må riktignok gjøres på tomanns hånd, etter at hun har opparbeidet et godt nok tillitsforhold til meg- slik at hun tørr og være åpen nok om hva hun egenlig vil. Er hun ikke trygg nok, betyr det at hun ikke kjenner meg godt nok til å ta avgjørelsen om hva hun vil, på bakgrunn av følelsene sine- men at hun avviser meg fordi jeg er for stor forlangende og "tror jeg er noe"..

Kjærlighet blant erfarne datere må desverre og uheldigvis nok- opparbeides gjennom et spill- hvor du forhåpentligvis kan reglene og har tolmodighet og sosiale antenner nok til å skru på de riktige knottene til rett tid- eller bare ha flaks og være på rett plass til rett tid for å få "homerun"..

Lurer på om jeg var utsatt for en sånn nå nylig....

Men endelig en som kan fortelle litt om hvordan det faktisk kan være og som ei heller legger noe imellom og pynter på sannheten for å fremheve seg selv.

Men det er så delte meninger om dette spillet - noen mener man skal la ting bli som det blir, være seg selv og kutte ut spillet om kjærligheten. Andre mener man skal gjøre seg uoppnåelig og trigge jaktinnstinktet hos mannen...

Jeg har tatt feil, jeg har bommet, jeg har sagt aldri mer..... sikkert gjennom hele livet. Og yet another day, jeg prøver - om og om igjen. Treffer nye menn, går på hodet ned i søla for så å reise meg opp igjen, si at det "...var HAN som gikk glipp av MEG...."... Joda, det finnes menn der ute man kan stole på - det gjelder bare å finne de - på rett tidspunkt, på rett sted.

[-Lille My-]

Jeg må virkelig si jeg syns dette spillet er tåpelig.

Liker man noen, så liker man noen, slike spill, fanteri og fjas hører ungdomstiden til.

Samme som at man skal spille kostbar og for guds skyld ikke ringe før det er gått 3 dager.

Hva er poenget ?

Liker man noen, så liker man noen, hvorfor late som noe annet ?

[Gjest Gjest_magma_*]

Jeg må virkelig si jeg syns dette spillet er tåpelig.

Liker man noen, så liker man noen, slike spill, fanteri og fjas hører ungdomstiden til.

Samme som at man skal spille kostbar og for guds skyld ikke ringe før det er gått 3 dager.

Hva er poenget ?

Liker man noen, så liker man noen, hvorfor late som noe annet ?

Jeg er veldig enig i at det blir for teit dersom man bevisst venter eksempelvis 3 dager med å ta kontakt. Eller x antall timer med å besvare en sms o.l

Det er kanskje viktig å skille mellom den type spill, hvor man ikke svarer før det har gått en viss tid, evt takker nei til dater og gjør seg kostbar på den måten.

Det ville i allefall være helt uaktuelt for meg å spille uinteressert dersom jeg faktisk liker noen..

For meg handler det nok mer om å finne roen, og ikke utlevere for mye av hva jeg føler å tenker umiddelbart..

La den andre få rekke og kjenne etter om han faktisk er interessert, og at han må legge inn en effort for å få meg på kroken..

Men man bør definitivt møte den andre som tar kontakt med en positiv respons

[Gjest tilfel']

Som jeg introduserte meg selv, jeg var slik før- i dag ønsker jeg de som kan være seg selv fra dag 1, men på godt og vondt. Slik at hvis jeg må vente eller være usikker på noe, så er jeg også sikker på at vedkommende viser sin ekte personlighet,- og ikke følger spillet. En "kjenner" forstår fort når damene avlyser andre avtaler for å kunne gjennomføre en med meg, eller når de dikter opp grunner til å la være. Med litt gjennomtenkte meldinger og spørsmål i løpet av samtaler forstår en forholdsvis fort hvordan vedkommende er..

Følger en spillet, må en "overmanne" motparten for å få respekten til å bli bedre kjent, og gi dem denne praten (eller andre sosiale sjokk som gjør dem usikker) som egentlig indirekte sier "cut the crap I have seen your willy" (et forvridd ordspill ja) som egentlig betyr at du er gjennomskuet men jeg vet hva jeg vil ha- og det er deg..Og det er egentlig da jeg har gjort meg interessant nok for dem til at de skal gidde å bli bedre kjent med meg, forutsatt at jeg klarer å gi dem oppriktige følelser, og ikke bare tilfreddstille behovet deres for oppmerksomhet- grunnen til at de begynte spillet i utgangspunktet. En må altså dekke begge deler..Alle mennesker, inkludert spillerne kaster kortene sine og blir ærlige og fortrolige forutsatt at de får ekte følelser for noen. Utmanuvrer man ikke spillet ved flaks eller sosial dyktighet, taper man for disse.. Noe trådstarter åpentlyst har gjort gang på gang.

De som var villige til å gjøre alt for meg, ble egentlig bare sexleketøy til jeg fant noen bedre, forutsatt at jeg tente seksuelt på dem i utgangspunktet. Gjerne med uformell sex i ny og ne hvis vi traff hverandre etter at jeg hadde først avblåst dem, da de fleste som aldri vant følelsene mine- ble egentlig veldig følelsesmessig involverte ettersom ønsket deres etter meg var stort som en konsekvens om mange forhåpninger og skuffelser.. Bare et par kompliment fra min side, og de tror framdeles at de har sjangs.

Som en over meg skrev, de fleste ønsker hva de ønsker men har oppnådd enda.

Spillet får de som forstår og følger det, til å framstå som kostbare, og de blir ønsket, ettersom de bygger opp forventninger de ikke tilfredstiller.

De andre her inne, som er litt eldre enn 20 og ikke har forstått meningen med spillet enda, og som har avskrevet meg som "partner", vil sannsynligvis "drite" seg ut såpass iløpet av de første 5minuttene med meg likevel, at ikke du har sjangs. En ting er at du kanskje er deilig, men hvis du ikke klarer å følge opp med sosial iq (nok til å avsløre spillere, noe som egentlig er inngangsbilletten til å forstå spillet) så er du uinteressant for min del- med mindre du selvfølgelig er på rett plass til rett tid, og har utviklingspotensiale i forhold til tankegangen og forståelsen i kjønnsdrifter..

Hemmeligheten ved mine første 5minutt med "deg" er at jeg fører samtalen, gjerne innenfor dine rammer og interesser- men mange av spørsmålene mine handler om å finne ut hvor du står mentalt i forhold til meg. Selvfølgelig gir jeg også av meg selv- helt ærlig og oppriktig. Det skal ikke mer til- 5minutter, med en litt spesiell vri av samtalen- som skal til før de fleste mener at vi faktisk har noe å utvikle videre.. Etter telefonnummer bytte- og i løpet av de første avtalene vi skal lage, samtidig som det blir litt småsnakking innimellom- så har jeg latt de- simpelthen avgjøre hvilken "bås" de vil bli satt i. Er jeg interessert? Er hun en som holder igjen og vil være kostbar? Er hun slik oppriktig, eller spiller hun? Forsjellen som avgjør her, er ofte hvilket inntrykk jeg sitter igjen med etter personlige samtaletema.

Dette er noe av den "sosiale sjokk opplevelsen" jeg gir motspillerne jeg er interessert i.

Mitt råd til alle som tilstadighet blir avvist- prøv å finn litteratur om psykologi som omhandler tema som dette.. Det er faktisk ikke nødvendigvis personligheten din som er problemet- men hvilket inntrykk han eller henne sitter igjen med før forholdet er blitt seriøst. Skremmer du dem? Er du for passiv? Det er bedre å være oppriktig og positiv når dere er med hverandre, og la heller motparten jobbe litt for deg også. Hva så om dere går glipp av en date eller to? Du har vel hele livet ditt forran deg likevel? Ikke stress.. Har du gjort et godtnok inntrykk- vil motparten etterlyse det når initiativet ditt uteblir for lenge.. Hvis ikke vedkommende tar kontakt- skriv en kort melding 10-14 dager etter sist dere hadde kontakt, hvis ikke han/henne gjør det oftere. Går det mer tid- forsvinner du fra tankene til motparten..-Og risikoen øker for at du var for passiv.

Poenget mitt er: Finn de "reglene" om kontakt, åpenhet og ærlighet som funker for deg- før du involverer deg ordentlig, og ta like mye initiativ, være like åpen og ærlig om deg selv som motparten er, og kanskje litt mindre. Følelsen om å bli "rushet" inn i noe skremmer alle, og blir ofte til en avvisning for å slippe maset og skåne deg.

Lykke til!

[Gjest Gjest_magma_*]

Som jeg introduserte meg selv, jeg var slik før- i dag ønsker jeg de som kan være seg selv fra dag 1, men på godt og vondt. Slik at hvis jeg må vente eller være usikker på noe, så er jeg også sikker på at vedkommende viser sin ekte personlighet,- og ikke følger spillet. En "kjenner" forstår fort når damene avlyser andre avtaler for å kunne gjennomføre en med meg, eller når de dikter opp grunner til å la være. Med litt gjennomtenkte meldinger og spørsmål i løpet av samtaler forstår en forholdsvis fort hvordan vedkommende er..

Følger en spillet, må en "overmanne" motparten for å få respekten til å bli bedre kjent, og gi dem denne praten (eller andre sosiale sjokk som gjør dem usikker) som egentlig indirekte sier "cut the crap I have seen your willy" (et forvridd ordspill ja) som egentlig betyr at du er gjennomskuet men jeg vet hva jeg vil ha- og det er deg..Og det er egentlig da jeg har gjort meg interessant nok for dem til at de skal gidde å bli bedre kjent med meg, forutsatt at jeg klarer å gi dem oppriktige følelser, og ikke bare tilfreddstille behovet deres for oppmerksomhet- grunnen til at de begynte spillet i utgangspunktet. En må altså dekke begge deler..Alle mennesker, inkludert spillerne kaster kortene sine og blir ærlige og fortrolige forutsatt at de får ekte følelser for noen. Utmanuvrer man ikke spillet ved flaks eller sosial dyktighet, taper man for disse.. Noe trådstarter åpentlyst har gjort gang på gang.

De som var villige til å gjøre alt for meg, ble egentlig bare sexleketøy til jeg fant noen bedre, forutsatt at jeg tente seksuelt på dem i utgangspunktet. Gjerne med uformell sex i ny og ne hvis vi traff hverandre etter at jeg hadde først avblåst dem, da de fleste som aldri vant følelsene mine- ble egentlig veldig følelsesmessig involverte ettersom ønsket deres etter meg var stort som en konsekvens om mange forhåpninger og skuffelser.. Bare et par kompliment fra min side, og de tror framdeles at de har sjangs.

Som en over meg skrev, de fleste ønsker hva de ønsker men har oppnådd enda.

Spillet får de som forstår og følger det, til å framstå som kostbare, og de blir ønsket, ettersom de bygger opp forventninger de ikke tilfredstiller.

De andre her inne, som er litt eldre enn 20 og ikke har forstått meningen med spillet enda, og som har avskrevet meg som "partner", vil sannsynligvis "drite" seg ut såpass iløpet av de første 5minuttene med meg likevel, at ikke du har sjangs. En ting er at du kanskje er deilig, men hvis du ikke klarer å følge opp med sosial iq (nok til å avsløre spillere, noe som egentlig er inngangsbilletten til å forstå spillet) så er du uinteressant for min del- med mindre du selvfølgelig er på rett plass til rett tid, og har utviklingspotensiale i forhold til tankegangen og forståelsen i kjønnsdrifter..

Hemmeligheten ved mine første 5minutt med "deg" er at jeg fører samtalen, gjerne innenfor dine rammer og interesser- men mange av spørsmålene mine handler om å finne ut hvor du står mentalt i forhold til meg. Selvfølgelig gir jeg også av meg selv- helt ærlig og oppriktig. Det skal ikke mer til- 5minutter, med en litt spesiell vri av samtalen- som skal til før de fleste mener at vi faktisk har noe å utvikle videre.. Etter telefonnummer bytte- og i løpet av de første avtalene vi skal lage, samtidig som det blir litt småsnakking innimellom- så har jeg latt de- simpelthen avgjøre hvilken "bås" de vil bli satt i. Er jeg interessert? Er hun en som holder igjen og vil være kostbar? Er hun slik oppriktig, eller spiller hun? Forsjellen som avgjør her, er ofte hvilket inntrykk jeg sitter igjen med etter personlige samtaletema.

Dette er noe av den "sosiale sjokk opplevelsen" jeg gir motspillerne jeg er interessert i.

Mitt råd til alle som tilstadighet blir avvist- prøv å finn litteratur om psykologi som omhandler tema som dette.. Det er faktisk ikke nødvendigvis personligheten din som er problemet- men hvilket inntrykk han eller henne sitter igjen med før forholdet er blitt seriøst. Skremmer du dem? Er du for passiv? Det er bedre å være oppriktig og positiv når dere er med hverandre, og la heller motparten jobbe litt for deg også. Hva så om dere går glipp av en date eller to? Du har vel hele livet ditt forran deg likevel? Ikke stress.. Har du gjort et godtnok inntrykk- vil motparten etterlyse det når initiativet ditt uteblir for lenge.. Hvis ikke vedkommende tar kontakt- skriv en kort melding 10-14 dager etter sist dere hadde kontakt, hvis ikke han/henne gjør det oftere. Går det mer tid- forsvinner du fra tankene til motparten..-Og risikoen øker for at du var for passiv.

Poenget mitt er: Finn de "reglene" om kontakt, åpenhet og ærlighet som funker for deg- før du involverer deg ordentlig, og ta like mye initiativ, være like åpen og ærlig om deg selv som motparten er, og kanskje litt mindre. Følelsen om å bli "rushet" inn i noe skremmer alle, og blir ofte til en avvisning for å slippe maset og skåne deg.

Lykke til!

Det er interessant å høre hvordan du tenker, eller har tenkt tidligere.. Fint at du deler det med oss!!

Når det kommer til psykologi, så er det faktisk en stor del av min utdanning, og det jeg gjør til daglig.. hehe.. Selv om man kan være en rimlig god atferdsanalytiker, så betyr det også gjerne at man er vant til å "romme" alle typer mennesker i større grad, og leter etter det beste hos de fleste.. Dette er en innstilling som må til i jobb med svakere klienter. Tror det er lett å generalisere dette over til de fleste mennesker man treffer på ulike arenaer. Også gutter...

Dessuten er det langt enklere å peke ut player`ne når det er venninnene som treffer de, enn meg selv.. Når det er følelser inne i bildet, og et ønske om at dette er en bra fyr for meg, så tror jeg det er enklere å ikke ville se...

Det skal sies at jeg aldri har opplevd at en av de jeg har datet den siste tiden som singel, ikke har villet treffe meg igjen..

Motivet for å treffe meg igjen, kan selvfølgelig kun ha vært sex?? I de fleste tilfellene så er det jeg som ikke er interessert, for som nevnt i første tråd. Jeg blir ikke så lett forelsket..

Den siste karen jeg traff var igjennom en nettside, og vi møttes kun ved to anledninger..

Jeg tok lite kontakt, men svarte med en moderat interesse, og selv om han opprettholdt kontakten i blant, så merket jeg tydelig at det var noe som ikke stemte..

Siste treffet var på en konsert med hans kompiser, hvor to av de faktisk prøvde seg på meg.. Fikk egentlig da bare bekreftet at de ikke visste at vi hadde hatt en flørtende tone. Jeg spurte dermed den ene kpmpisen rett ut om hva han hadde introdusert meg som, og fikk til svar; ei venninne. Spurte dermed om fyren var en som hadde nye damer hver helg og fikk til svar; "det at jeg ikke svarer på dette, er vel svar i seg selv. Han er ikke en fyr du vil bli "attatched to..."

Glad jeg fikk dette bekreftet, siden jeg mistenkte det. Men det kan irritere meg at den typen menn velger å oppsøke meg i det hele tatt, fordi jeg er ganske tydelig i min nettprofil, og i kontakten i forkant av et møte at jeg er ute etter noe seriøst! Spill eller ikke i et sånt tilfelle.. Tror han var bestemt på forhånd at det kun var om å gjøre å ha sex med flest mulig..!??

[Gjest tilfeldig forbipasserende]

Tror han var bestemt på forhånd at det kun var om å gjøre å ha sex med flest mulig..!??

Dersom han var interessert i kun å ha sex med deg, ville han nok forklart kompissene sine om planene sine. Dette ville han sannsynligvis også gjort hvis han var seriøst interessert. At han introduserte deg som en venninne betyr vel egentlig at du nettopp er det da? Gutter (hvertfall jeg og kompisser) respekterer dette voldsomt. Selvom det er innlysende at hun ikke er interessert i ham, så er "bros before hoes", hvis ikke skal det snakkes om før noe skjer.

Jeg pleier aldri å invitere med kompisser eller noen jeg er interesserte på en felles aften- uten at jeg er trygg på hvor meg og damen står, nettopp for å unngå noe slikt.

At profilen din gir et godt inntrykk for at du ønsker noe seriøst- får meg til å tenke at han kanskje egentlig er dette selv? De fleste (og meg inkludert tidligere) brukte aldri tid på nettdating for flørter- fordi interesser og hvor godt vi går overens over tid, har forholdsvis lite å si, og disse flørtene treffer man så mange av ellers, at det ikke er behov for nettdating. Med dette mener jeg at han sannsynligvis var ute etter noe seriøst- men han fant etter hvert ut at du ikke var hannes type eller noe slikt.. Er litt vanskelig å sammenligne meg selv med andre menn, ettersom han kanskje utelukkende treffer damer på nett- og ikke i virkeligheten- kan ofte bli lettere å framstille seg selv i et bedre lys og gi mer gjennomtenkte svar slik enn i virkeligheten.. Men for min del var det gøyere å bli kjent face2face og "utforske" gjennomtenkte spørsmål og teknikker, enn å bli kjent på nett. Da nettdating ikke tilfreddstiller egoet/selvtilliten på samme måte..

Jeg syns selv dette med spilling og psykologi er meget interessant, og jeg leser faktisk litt litteratur om det på hobbybasis selv. Men jeg skal faktisk ærlig innrømme, at også den gangen som nå- så er det jakten på min utkårede som egentlig er målet. Det å savne noen å være oppriktig glad i, er faktisk ganske kjipt, og på mange måter var mange av mine tidligere flørter nettopp dette- selvom jeg begrenset antall sexpartnere så godt jeg kunne. Jeg vil ikke ha en som har hatt 50-100stk, og da kan jeg ikke ha hatt det selv heller.. Er trossalt ikke noe mer en kan gi til damen enn det.

[Gjest Gjest_magma_*]

Dersom han var interessert i kun å ha sex med deg, ville han nok forklart kompissene sine om planene sine. Dette ville han sannsynligvis også gjort hvis han var seriøst interessert. At han introduserte deg som en venninne betyr vel egentlig at du nettopp er det da? Gutter (hvertfall jeg og kompisser) respekterer dette voldsomt. Selvom det er innlysende at hun ikke er interessert i ham, så er "bros before hoes", hvis ikke skal det snakkes om før noe skjer.

Jeg pleier aldri å invitere med kompisser eller noen jeg er interesserte på en felles aften- uten at jeg er trygg på hvor meg og damen står, nettopp for å unngå noe slikt.

At profilen din gir et godt inntrykk for at du ønsker noe seriøst- får meg til å tenke at han kanskje egentlig er dette selv? De fleste (og meg inkludert tidligere) brukte aldri tid på nettdating for flørter- fordi interesser og hvor godt vi går overens over tid, har forholdsvis lite å si, og disse flørtene treffer man så mange av ellers, at det ikke er behov for nettdating. Med dette mener jeg at han sannsynligvis var ute etter noe seriøst- men han fant etter hvert ut at du ikke var hannes type eller noe slikt.. Er litt vanskelig å sammenligne meg selv med andre menn, ettersom han kanskje utelukkende treffer damer på nett- og ikke i virkeligheten- kan ofte bli lettere å framstille seg selv i et bedre lys og gi mer gjennomtenkte svar slik enn i virkeligheten.. Men for min del var det gøyere å bli kjent face2face og "utforske" gjennomtenkte spørsmål og teknikker, enn å bli kjent på nett. Da nettdating ikke tilfreddstiller egoet/selvtilliten på samme måte..

Jeg syns selv dette med spilling og psykologi er meget interessant, og jeg leser faktisk litt litteratur om det på hobbybasis selv. Men jeg skal faktisk ærlig innrømme, at også den gangen som nå- så er det jakten på min utkårede som egentlig er målet. Det å savne noen å være oppriktig glad i, er faktisk ganske kjipt, og på mange måter var mange av mine tidligere flørter nettopp dette- selvom jeg begrenset antall sexpartnere så godt jeg kunne. Jeg vil ikke ha en som har hatt 50-100stk, og da kan jeg ikke ha hatt det selv heller.. Er trossalt ikke noe mer en kan gi til damen enn det.

Jeg tror absolutt at du kan ha helt rett, når det kommer til hans intensjoner. Mulig han ønsker å finne en seriøs person.. Det jeg synes er rart i så tilfelle, er kompisens kommentar om at han ikke er en type man bør få noen følelser for. Samtidig så la jeg tidlig merke til at han addet nye jente venner på FB daglig, og at han var konstant innlogget på nettdatesiden, kveldstid.

Dette både før, og i etterkant av den ene daten.. Og konserten vi var på alle sammen. Like før konserten, så fikk jeg spørsmål om det muligens ble nachspiel på mitt hotellrom etter konserten ? (da tenkte jo jeg at her var det sex som gjaldt). Jeg fikk innmari god kontakt med kompisene hans under konserten, og det virket nesten som om han ble litt irritert for dette, og trakk seg unna.. Men, det er uansett merkelig hele greia..

Med denne jakten han bedriver, så virker han nesten desperat på bekreftelse ell noe?

Han hevdet ovenfor meg at jeg var den første jenta han traff fra en dateside, noe jeg har vanskligheter med å kjøpe i etterkant?

Han har samtidig sendt meg noen meldinger ved 02 tiden, for å spørre hvor jeg er, og hva jeg gjør.. Dette kan selvfølgelig minne om en typisk bootycall melding, men vi har på de tidspunktene vært på forskjellige deler av landet.

Jeg tviler i allefall ikke på at han ikke er interessert, men jeg tror jeg blir nødt til å tilføye på profilen min; Ønsker ikke guttekompiser!!!! hehe

Det er ikke enkelt å styre eget reaksjonsmønster bestandig, når det kommer til å bli interessert i noen. Det vet jeg jo alt om selv.. Jeg får som sagt mye oppmerksomhet, og blir sett på som en attraktiv partner. Ikke bare fordi jeg ser bra ut, men pga min person. Allikevel, så sliter jeg med å treffe noen, fordi det er uhyre vanskelig å påvirke hvem jeg faller for.

Helt enig med deg når det kommer til hvor attraktivt det er med en drøss av sexpartnere.. Jeg ønsker heller ikke en fyr som har tatt alt han har kommet over. Det virker mer desperat, og jeg ville tenkt at personen har et stort behov for å søke bekreftelse, til tross for at de ville hevdet noe annet.

Jeg har et par venninner som har hatt sex med drøyt mange.. De er kanskje noen av de mest usikre personene jeg har møtt. Og de forblir single...

Kan jeg spørre hvor gammel du er egentlig? Og du er fortsatt på leting selv?

[Gjest tilfeldig forbipasserende]

Kan jeg spørre hvor gammel du er egentlig? Og du er fortsatt på leting selv?

Jeg er nettopp fylt 21, og er framdeles på leiting;)

I antall år- Blir jeg vel dømt som uerfaren, og du sitter kanskje igjen med et inntrykk om at jeg har skrøte på meg en del ting så langt i denne tråden. men samtidig virker jeg vel såpass reflektert innenfor dette temaet at du ble overasket?

Hvor gammel er du da?

----

Men over til saken din igjen..

Han ER på bekreftelse etter noe, for min del gjaldt det å bygge mest mulig selvtillit. Du skriver at du fikk god kontakt med kompissene hans, og at han trakk seg unna, dette er et "klart" tegn om dårlig selvtillit,- hadde denne vært god, hadde han kommet på banen og tatt all oppmerksomheten din. Det er mye lettere å virke selvsikker på tomannshånd, enn når man blir "presset" til å prestere for å ikke miste noe man hadde håpet på. Inntrykket mitt utifra hvordan du beskriver deg selv og oppførselen hans er at han egentlig er litt usikker på seg selv, ettersom han trakk seg unna. Han "tørr" heller ikke å vise for kompissene sine at du er hans. Grunnen til dette er sånnsett en slags selvforsvarsmekanisme hvor han skyver deg unna (kalte deg en venninne) når det enda ikke hadde skjedd noe, og han derfor var usikker på hvor han hadde deg. Sånn sett taper han ikke så mye selvrespekt når kompissene hans er interessert- og du responderer på interessen deres, fordi du bare var en venninne.. At han i dag backer unna- og ikke tar så mye kontakt skyldes nok helt sikkert at han framdeles er usikker på hvor han har deg, og han tørr ikke å vise følelser for deg i fare for å bli ytterligere oversett- og skuffelsen blir jo selvsagt større når han har blottlagt følelsene sine.

Grunnen til at han ikke er noen du bør få følelser for, er fordi kompissene sitter igjen med et inntrykk som deg- at det er mange jenter som kommer og går.. Dersom "alle" de andre jentene er i tilsvarende bås som deg, som følge av at han ikke tørr å vise seg- så er vel ikke det noe galt i det? Hadde det skjedd noe med halvparten av disse, så kan jeg nesten garantere deg at han hadde turt, og ikke minst klart- å spillt ut kompissene sine i kampen om oppmerksomheten din. Dette er tydelig en situasjon han er usikker på.

Meldingene du får, er tvilsomt bootycall- men fordi det naturligvis er den tiden av døgnet/uken savnet hans etter noen seriøse er størst.

At han sender meldinger til deg framdeles styrker opp om teorien min om at du har utmerket deg i forhold til de andre, og at han framdeles håper på noe seriøst. Var det noe useriøst han var ute etter, ville vel han lagt ballen død og gått videre?

De som har hatt seg med alt og alle- og er evig single, er framdeles på jakt etter bekreftelse. De fleste med "vettet i behold" slutter med slikt etterhvert når de får følelsen om at de har oppnådd hva de vil oppnå. Jeg tenker også at sannsynligheten for utroskap (hun ikke er ferdig med dette) er overhengende.. Jeg oppfatter deg som å nærme deg slutten på 20årene, og slikt bør vel de fleste være ferdig med da..

Jeg sitter også igjen med et inntrykk om at det er du velger de vekk, og at alle guttene vil treffe deg videre.. På et plan, ønsker nok de sex med deg, men slik jeg oppfatter deg, blir det maks en klem på de fleste, fordi du ikke blir forelsket så lett.. Slik jeg pleier å gjøre, er å tidlig finne ut om vedkommende tilfreddstiller kravene mine til ulike holdninger. Disse må helst passe godt overens med dine.(hvis likheter tiltrekker) Jeg liker godt at det er damene som styrer samtalen- og bryr meg forholdsvis lite om de hopper, og ikke et tema leder til et annet. Det viser egentlig bare at de vet hva de vil ha. Jeg gjør det jo selv også..Slik kan du vel forholdsvis fort luke ut de som er uinteressante? Du skriver at du ikke blir så lett forelsket.. Hva om du styrer tankene dine litt? Hvis du treffer en som matcher de personlige kvalitetene dine som skrevet over- er hyggelig og grei,- slik at du egentlig ikke klarer å sette "fingen" på hvorfor du ikke er tiltrukket av ham.. Hva om du tar et par dater til? Gjerne med en oppfordring om at han skal overaske deg med programmet? Det er noe jeg gjør innimellom, og der er det mange som faller igjennom med tanke på kreativitet.. Uansett- ta en date til. Grunnen til at jeg foreslår dette er:

Du virker som en dame som vet egentlig hva du vil ha, men finner det ikke. Mange av de du treffer, har selvtillit nok, men er upassende/feile motiv. Ettersom du har truffet han "konsertmannen" 2ganger, må dere ha hatt noe overens? Mange, inkludert meg selv hvis jeg forestiller meg at vedkommende er "drømmedamen" klarer ikke å gjøre som jeg egentlig vil,- og trenger litt tid, flere muligheter får jeg blir husvarm og tør å være meg selv og gjøre som jeg vil. Forhåpentligvis blir du forelsket i en du trodde var uinteressant?