Er så forelsket at jeg føler meg helt gal

[Gjest Gjest_gjest_*]

Ok, nå har dfet skjedd, jeg er dritforelsket.

Skrev et innlegg her for en tid tilbake om at jeg har møtt en alenepappa (er alenemamma salv), som er superhyggelig, men som bor et stykke unna meg - og som strengt tatt ikke har tid til...

Fikk barnevakt i helgen, og han besøkte meg. Det var fjerde gangen jeg så han, han overnattet og vi koste oss - på alle måter. Nå er jeg veldig usikker og stressa og ufattelig forelsket. Samtidig er jeg redd for at alt har skjedd for fort.

Han har hele tiden signalisert at vi skal ta det rolig, og jeg var lenge i tvil om han bare ville være venner (synes det er vanskelig å lese sånt), men nå er jeg i hvert fall ikke i tvil om det lenger. Nå lurer jeg jo på om det som skjedde i helgen var dumt i forhold til vårt videre "bekjentskap", men alt føltes riktig og det var bare så koselig!

Jeg vet at dere ikke kan svare meg på det, men kanskje dere har noen råd om hvordan jeg skal forholde meg fremover?

Dette er den andre mannen jeg har hatt - for eksen traff jeg da jeg bare bare ungdommen (16 år) (er i 30 åra nå). Jeg er utrolig klar for å se han igjen, men aner ikke når vi får tid. Nå er det jo jul og greier, og da har vi enda mindre tid.

Er dødsforelsket, og det er både vondt og deilig på samme tid. Føler meg litt "gal"...

[Wildlily]

Nyt det! Men forsøk å unngå å stresse ham. Siden han vil ta det rolig så får han ta initiativet.

[Gjest Gjest]

Ok, nå har dfet skjedd, jeg er dritforelsket.

Skrev et innlegg her for en tid tilbake om at jeg har møtt en alenepappa (er alenemamma salv), som er superhyggelig, men som bor et stykke unna meg - og som strengt tatt ikke har tid til...

Fikk barnevakt i helgen, og han besøkte meg. Det var fjerde gangen jeg så han, han overnattet og vi koste oss - på alle måter. Nå er jeg veldig usikker og stressa og ufattelig forelsket. Samtidig er jeg redd for at alt har skjedd for fort.

Han har hele tiden signalisert at vi skal ta det rolig, og jeg var lenge i tvil om han bare ville være venner (synes det er vanskelig å lese sånt), men nå er jeg i hvert fall ikke i tvil om det lenger. Nå lurer jeg jo på om det som skjedde i helgen var dumt i forhold til vårt videre "bekjentskap", men alt føltes riktig og det var bare så koselig!

Jeg vet at dere ikke kan svare meg på det, men kanskje dere har noen råd om hvordan jeg skal forholde meg fremover?

Dette er den andre mannen jeg har hatt - for eksen traff jeg da jeg bare bare ungdommen (16 år) (er i 30 åra nå). Jeg er utrolig klar for å se han igjen, men aner ikke når vi får tid. Nå er det jo jul og greier, og da har vi enda mindre tid.

Er dødsforelsket, og det er både vondt og deilig på samme tid. Føler meg litt "gal"...

Kos deg med det og ikke stress. Best å bare slippe seg løs med de gode tankene og ikke se etter muligheter for at det skal gå galt.

Forelskelse er skremmende

[Gjest Gjest (Trådstarter)]

Nyt det! Men forsøk å unngå å stresse ham. Siden han vil ta det rolig så får han ta initiativet.

Men hvordan stresser jeg han? Dvs hva må jeg unngå, hvor er "fellene"?

[Gjest Gjest (Trådstarter)]

Kos deg med det og ikke stress. Best å bare slippe seg løs med de gode tankene og ikke se etter muligheter for at det skal gå galt.

Forelskelse er skremmende

Det er kjempeskremmende! Føler meg helt hudløs...Det er gode tanker som kjemper om plassen med mer skremmende tanker.

Og spennende....

[Gjest Gjest]

Det er kjempeskremmende! Føler meg helt hudløs...Det er gode tanker som kjemper om plassen med mer skremmende tanker.

Og spennende....

Det er skummelt å miste kontrollen over seg selv, men verdt det.

Lykke til!