Noe for alle kresne kvinner og menn å reflektere over

[Steinar40]

Den som intet våger, intet vinner

Ja, men gjør det bekymringen noe mindre?

[Gjest jalla]

Den som intet våger, intet vinner

Jo, men han tør ikke våge når han ikke er 110% sikker på å vinne...

[Gjest KateW]

Mal verden svart og den blir det, Steinar. DU er på god vei. Å være depressiv pessimist er ikke det samme som å være realist.

[Suzy]

Ja, men gjør det bekymringen noe mindre?

Hvilken bekymring?

[Steinar40]

Jo, men han tør ikke våge når han ikke er 110% sikker på å vinne...

Det holder med 100%

[Gjest KateW]

Hvilken bekymring?

Venter spent på svaret!

[Steinar40]

Mal verden svart og den blir det, Steinar. DU er på god vei. Å være depressiv pessimist er ikke det samme som å være realist.

Her tenker du ikke langt nok. Verden er svart!

Det optimister gjør er å male den hvit(ere) for seg selv - eller kanskje heller rosa ... hehe

[Steinar40]

Hvilken bekymring?

At jeg ikke skal vinne selvfølgelig.

[Gjest KateW]

At jeg ikke skal vinne selvfølgelig.

Så bedre å leve som taper, enn aldri å vinne?

Min verden har forøvrig ALDRI vært svart.

[Suzy]

At jeg ikke skal vinne selvfølgelig.

Men uten å satse kan du ikke vinne, så dermed kan du bare være 100 % sikker på å ikke vinne ut fra ditt handlingsmønster. Ser du virkelig ikke det?

[Gjest Gjest_super_*]

Man lærer i hvert fall ingenting av andres feil - dessverre.

Jeg er bekymret over å måtte kaste bort min tid og ressurser.

Gjør du ikke? Merkelig..Jeg kan se på hva andre gjør og ikke gjør, og vurdere om det er noe jeg selv kan lære av. Jeg har lært av mine foreldre og søsken's feil og min familie og ekser's feil. Jeg ser hva jeg selv ikke ønsker å gjøre.

Kaster du bort din tid om du gir bort 7 år av din tid til et menneske som du ikke lengre ønsker å leve sammen med? Hva med alle de hyggelige studende, de nye bekjente og alt det du har lært om deg selv sammen med dette mennesket? Hva med livserfaringen du har fått opp gjennom årene med dette mennesket?

Om du har gitt gaver til dette mennesket, og brukt penger på henne, har du ikke fått mye glede av å gi?

[Steinar40]

Så bedre å leve som taper, enn aldri å vinne?

Min verden har forøvrig ALDRI vært svart.

Jeg snakker ikke om din verden - jeg snakker om den virkelige verden - jorden Tellus.

[Steinar40]

Men uten å satse kan du ikke vinne, så dermed kan du bare være 100 % sikker på å ikke vinne ut fra ditt handlingsmønster. Ser du virkelig ikke det?

Joda, jeg ser det.

Men hvor er spåkona når jeg trenger henne!?

[Gjest KateW]

http://www2.nilu.no/raptor/data/img/upload/showimg.jpg

Den virkelige verden, planeten Tellus, svart? I don't think so!

[Suzy]

Joda, jeg ser det.

Men hvor er spåkona når jeg trenger henne!?

Og vips var vi tilbake til start - for det finnes ingen spåkone og dermed må du ta sjansen.

[Steinar40]

Gjør du ikke? Merkelig..Jeg kan se på hva andre gjør og ikke gjør, og vurdere om det er noe jeg selv kan lære av. Jeg har lært av mine foreldre og søsken's feil og min familie og ekser's feil. Jeg ser hva jeg selv ikke ønsker å gjøre.

Ja, da er du merkelig.

Kaster du bort din tid om du gir bort 7 år av din tid til et menneske som du ikke lengre ønsker å leve sammen med? Hva med alle de hyggelige studende, de nye bekjente og alt det du har lært om deg selv sammen med dette mennesket?

Bortkastet.

Hva med livserfaringen du har fått opp gjennom årene med dette mennesket?

Du har vel et poeng her.

Om du har gitt gaver til dette mennesket, og brukt penger på henne, har du ikke fått mye glede av å gi?

Ikke i ettertid i hvert fall.

[stortsettglad]

Jeg synes faktisk det handler om hva man skal tro på for seg. Vi har alle ulike måter å vurdere og å oppfatte verden rundt oss på. Potteblomster har ikke nødvendigvis rett. Ikke sommerfuglen heller, men den fulgte jo sin intuisjon.

Spørsmålet slik det ser ut for meg er: skal man bare nøye seg med det man egentlig ikke ser for seg blir liv laga for å slippe å være alene - eller skal man være alene, fordi man ikke finner det man føler matcher bra?

Jeg kan ikke se at jeg skal bosette meg sammen med en som jeg ikke blir inspirert av eller gleder meg til å våkne opp med og tilbringe dager med, for å slippe å være alene.

Mennesket er riktignok et sosialt vesen, og det beste ville være om alle kunne finne noen som de jublet for å være sammen med - men slik er det ikke.

Vi er mange som kommer til å ende opp alene, fordi vi ikke fant noen vi syntes passet til oss. Om så er tilfelle, får man nyte ferden alene, sier nå jeg!

Det var en fin historie du linket til her :- )

Jeg er fullstendig enig med deg! Jeg har alltid vært bestemt på at jeg ikke skal nøye meg med "nest best", og sitte igjen med følelsen av at liv og samliv burde ha mer å by på. Det gjorde at jeg var singel i mange år, men i mellomtiden datet jeg litt nå og da, og levde et godt liv med familie, gode venner, reiser og mange gode opplevelser.

Nå har jeg slått meg til ro med en som for meg på mange måter er en perfekt match. Han ville nok ikke virke som "best" for alle og en hver (ikke superkjekk, har noen ekstra kilo, blir lett gretten, er kverulant og kranglete til tider osv osv), men vi har det likevel så utrolig bra. Han kan innrømme feil, si unnskyld, og streber generelt etter å være et bedre menneske og jobbe med å kvitte seg med dårlige vaner. Han er ikke redd for å snakke med meg om ting, selv om enkelte ting kan være vanskelig å ta opp. Han respekterer meg og meningene mine, engasjerer seg i mitt liv, min familie og mine venner. Og han gir ikke opp vårt samliv! Vi har vært i gjennom noen vanskelige år med alvorlig sykdom for meg, og midt i det hele har vi vært nesten sikre på at vi hadde mistet alt det gode vi hadde, men vi klarte å klamre oss til at vi ville finne tilbake til det, og til slutt så har vi klart det. :rødme:

Jeg er veldig glad for at jeg har funnet han (og hadde det ikke blitt han, så kunne det jo vært andre som hadde vist seg å være like bra), men jeg er fullstendig overbesvist om at jeg ville hatt det bedre som evig ungkarskvinne, enn sammen med en som ikke var alt det min mann er for meg.

Endret 17. desember 2009 av stortsettglad

[Steinar40]

http://www2.nilu.no/raptor/data/img/upload/showimg.jpg

Den virkelige verden, planeten Tellus, svart? I don't think so!

Nei, det er som regel mye mer behagelig å leve i sin egen lille verden - helt sant det.

[Gjest KateW]

Og DIN er svart. Du kan faktisk ikke si at den virkelige verden, og kalle den Tellus, er svart. For det er den ikke.

Skal du slå i bordet med fakta, så bruk fakta.

[Steinar40]

Og vips var vi tilbake til start - for det finnes ingen spåkone og dermed må du ta sjansen.

Ja, sant nok.