Gå til innhold

Nå smilet visner


Jenta-som-smiler

Anbefalte innlegg

Ja da sitter jeg her da.. etter to år, fylt med oppturer, og en del nedturer. Forholdet er slutt og det virker som om han takler det bedre enn meg.. faktisk så later han rett og slett som om jeg ikke eksisterer, mens jeg sitter og hulker og griner som et lite barn.

:tristbla:

Hvor skal jeg videre da? Jeg er så vant til å ha han rundt meg, eller til å kunne ringe han når livet er vanskelig. Men nå som livet er vanskelig og det er han som gjør meg vondt er jeg helt fortapt. Hvem skal jeg klamre meg fast til nå?

Jeg syns det er urettferdig at han skyver de to årene under en stol og later som de eksisterer. Han virker forbannet på meg. Og det er vel hans måte å takle det på... og dette er min. Jeg må bare få det ut.. han orker ikke å høre på meg og det gjør vel neppe noen andre heller :natti:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ja da sitter jeg og ser på en døll dokumentar og idylliserer forholdet.. Hvorfor gjør vi kvinner det når forholdet er over? :kjefte: Det er så dumt! Jeg vet det jo så godt alt det han har gjort.. alle kveldene jeg gråt meg i søvn, all kranglingen og alle de sårede følelsene :snurt:

Så hvorfor i all verden sitter jeg her bare og husker filmkveldene og helgeturene? Hvorfor husker jeg bare på når han var snill og kosete og når han kalte meg jente si.

Det er traaaagisk!!!!!!! Noen må komme og slå meg... Jeg vet jo jeg har muligheten til å starte på nytt med noen som er mye hyggeligere, mye snillere, jeg kan reise hvor jeg vil og gjøre akkurat som jeg vil, men allikevel føler jeg meg sååå tom :sjenert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ingen erfaringer å dele angående brudd med kjæreste, men har vel fått en solid dose motgang denne høsten...

Det er trasig når alt går i mot en, verden raser sammen for en, men samtidig går den videre for alle andre. Det føles litt bittert...

En må bare stoppe opp, trekke pusten helt ned i magen, fylle seg helt, og ta en dag av gangen, eller en time av gangen, og noen ganger et minutt av gangen, og trekke pusten igjen.

Noen dager tar man et skritt i riktig retning, andre dager får man kraftige tilbakeslag. Men sakte, men sikkert blir det litt lengre mellom hver gang en kollapser.

Framtiden er ikke hva den var har en klok person en gang sagt, men den er der.

Legger igjen en :kose: og en :hug:

Vil gjerne få følge deg videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...