en nybakt stemor- trenger tips!

[Glitnir]

Familien til min kjæreste snakker ofte om mammaen til barnet. er det noe jeg bare må finne meg i?

Det har du faktisk ikke noe med. Og så lenge snakkingen ikke er av typen "alt var mye bedre da knut var sammen med kari" ser jeg ikke helt hva problemet er?

[Phaedra]

men, hvordan får man et godt forhold til moren til barnet når hun kun er fiendtlig motmeg fordi hun absolutt ikke er ferdig med min kjæreste?

Familien til min kjæreste snakker ofte om mammaen til barnet. er det noe jeg bare må finne meg i?

Et godt forhold til moren tror jeg ikke du kan få før hun er over faren og eventuelt blir mer vennlig innstilt til deg. Inntil det skjer så får du bare holde deg i bakgrunnen og la kjæresten din "takle" henne. Det kan hende at hun blir enklere å ha med å gjøre når barnet hennes begynner å komme med positive tilbakemeldinger på deg osv. Hun synes nok situasjonen er like vanskelig som du gjør Det er heller ikke alle som velger å ha noe forhold til moren, for mange mener at det er noe faren får gjøre alene, eller at moren ikke ønsker å bli kjent med "hun nye" i det hele tatt. Du får nok ikke gjort noe annet enn å vente og se om moren ombestemmer seg.

Når det gjelder at familien snakker om mammaen til barnet så ser jeg ingen måte du kan få endret det på. Jeg var veldig var på dette de første gangene jeg møtte familien, spesielt fordi jeg var livredd for at de sammenliknet meg med henne og jeg følte hele tiden at de fulgte med på hvordan jeg taklet stebarna mine - noe de helt sikkert også gjorde, for det viktigste for dem er nok at barna har det bra Jeg husker også i begynnelsen når foreldrene til kjæresten min hadde bursdag så ringte moren for å gratulere med dagen. Det var kjempevanskelig, og jeg satt og tenkte at de sikkert ville helst hatt henne tilbake. Problemet var jo at både hun og de hadde mistet hverandre, uten å egentlig ha valgt bort hverandre (jeg vet at en del her mener at det ikke skal være noen grunn til at familien og x'en ikke skal være venner, men det er også mange som synes dette er unaturlig og vanskelig). Deres forhold hadde egentlig ingenting med meg å gjøre, men jeg følte det sånn.

Dette gikk også over. Jeg ble trygg på svigerfamilien min, jeg ble trygg på at hverken mannen min eller familien hans ville ha byttet ut meg med henne (selv om svigerfamilien min muligens savnet henne), og barna har muligheten til å snakke fritt om moren hvor og når de vil, og jeg vet at jeg blir snakket om hjemme hos moren og besteforeldrene på den siden.

Heldigvis/uheldigvis så blir alles liv i en slik familie tvinnet sammen, og jeg tror det beste er at man ikke stresser for mye over hva andre tenker og føler, og heller bruker tid å å finne sin egen plass og bli kjent på egne premisser, så kommer alt det andre av segselv etterhvert

[Lille-Pia]

Det har du faktisk ikke noe med. Og så lenge snakkingen ikke er av typen "alt var mye bedre da knut var sammen med kari" ser jeg ikke helt hva problemet er?

De snakker ikke den type prat. Men føler allikvell enn viss sjalusi når de gjør det, for hun har jo tross alt vært i den familien i 8 år, og jeg kun 1 år. Hun drar fortsatt på familie besøk, med og uten ungen. Er det normalt?

[nessi]

Hvis de hadde et godt forhold ser jeg ingen problemer med det.

Moren til min stedatter kalles fortsatt tante for min svigerinnes barn, og hun blir bedt med i familieselskap nå og da.

[Gjest regine ii]

De snakker ikke den type prat. Men føler allikvell enn viss sjalusi når de gjør det, for hun har jo tross alt vært i den familien i 8 år, og jeg kun 1 år. Hun drar fortsatt på familie besøk, med og uten ungen. Er det normalt?

Hun har vært i familien i 8 år. Det er hun og mannen som har gått fra hverandre, ikke hun og hans familie.

At du er sjalu er vel noe du må ta tak i - du kan faktisk ikke forvente at all fortid for mannen og hans familie skal raderes ut med et pennestrøk.

På barnets vegne bør du heller være glad for at det har et såpass ok forhold, av egen erfaring vet jeg hvor vanskelig det blir for barnet når far og hans familie skal drive hatpropaganda overfor mor.

Som jeg skrev i et tidligere innlegg - tror du må stikke fingeren i jorda og se på realiteten i situasjonen. Og roe deg litt ned....Dere har vært kjærester i 1 år - det er ikke speisielt lenge, og det er ikke sånn at da er alt avklart når det er barn med i bildet etc.

[Lille-Pia]

Vi flyttet ikke sammen fort nei.. Vi tok dette gradvis. Vi har nå vært sammen en stund og er forlovet. For min del trenger jeg absolutt ikke ha noe som helst forhold til moren. . tror ikke du veit noe som helst om at vi saster på kjæresterollen. jeg trengte tips til hvordan jeg kunne takle situasjonen bedre i og med at jeg faktisk bor med et barn som ikke er mitt. trenger ikke kjærlighetsråd.

Endret 18. desember 2009 av Lille-Pia

[Gjest Tinkerella]

Jeg er en jente på 15 år, og tenkte at det kanskje kunne være interessant for deg å høre hva jeg føler for min stemor, og hvordan eg liker at hun har vært.

Eg var ti år når hun kom inn i bildet. Eg har aldri vært bitter for bruddet mellom mine foreldre. Min mor var 18 da hun fikk meg, og min far var 20. Stemoren min er to-tre år yngre enn mamma, og hun har no i det siste blitt som en storesøster jeg aldri hadde.

I begynnelsen tenkte jeg ikke så mye over det. Eg tror det er viktig å være ærlig mot barnet, og få det til å forstå at du ikke er der for å stjele faren dets. Vi tok det gradvis. Gjorde kjekke ting sammen, og ble kjendt. Likevel har jeg ikke blitt ordentlig kjendt med henne før de siste to årene. Når det blir større må du bruke alenetid med barnet, og fortelle om din egen fortid. Det er forvirrende å ikke vite hvem du bor med.

Du har en utrolg mulighet som stemor. Både du og barnet vokser på det, og det er viktig å få barnet til å se på deg som en god venn, og ikke som enda en som skal sjefe rundt. Samtidig som du viser at du er en ansvarlig voksen.

Det var vondt/flaut for meg å se når de kysset. Så eg utviklet en slags reaksjon når eg så klining og kyssing overalt.. Ble flau og sa æsj, og tok puter foran fjeset og slikt^^ Men det er heldigvis over.

Og til slutt: Ikke kall det stemor, for det minner veldig om den onde stemoren i askepott og lager allerede et negativt bilde av deg.

Lykke til <3