Jeg har ikke håp lenger!

[kristian82]

Vel, man må da følge magefølelsen litt, men hvis det er en fyr jeg synes virker bra, men ikka har de rette følelsene, så gir jeg han en sjanse. Sjelden det fører til at jeg jeg blir mer interessert, som regel tvert i mot.

Oki. Ja, såklart må en følge magefølelsen. Men kjenner de som er veldig raske til å sette folk i bokser, og bestemme seg for "hvordan den personen er", etter gjerne 5 minutters smånervøst prat på en 1.date. Å da får en virkelig skylde seg selv om en går glipp av drømmemannen eller drømmedama.

[Gjest Gjest]

Jeg må nok si meg enig med Kristian82.

Jeg har også vært på mange dater gjennom de siste år, og jeg har etterhvert måttet erkjenne at jeg gir ikke mennene en sjangs. Jeg har lagt meg opp en mening om hvordan hver mann, hvordan han er innen rimelig kort tid, og avskrevet mannen rimelig kjapt grunnet det.

Det er bare ikke godt nok, tenker jeg nå noen år etter. Jeg har ikke latt noe få tid til å vokse seg frem. Nå er jeg på en nettdating side igjen etter lengre opphold, skriver med 3 kjekke menn, og skal snart ut på date. Har bestemt meg for at denne gang skal jeg gi det tid, bli kjent med mannen.

En annen ting jeg har erkjent for meg selv er alle de menn som på tidligere dater som gjerne ville se meg igjen, så gikk det nok også på at jeg kunne ikke "lage plass" til dem i mitt liv. At han skulle passe inn i min hverdag osv. Den tanken må jeg også få bort. Møter jeg kjærligheten ved å bli kjent, bruke tid, så passer han inn.