Sosial angst og valg av yrke

[Gjest Gjest_Kristine_*]

Jeg har en jobb som pleieassistent og jobber med gamle mennesker hele dagen og når man er på pauserommet er det stappfullt med folk. Men dette har gått veldig fint i grunn. Er mye verre om det er lang kø i butikken eller om jeg må sitte på en buss som det er mye folk på. Rart det der.

[Gjest Diane]

Hva med å jobbe frilans/konsulentbasert? Da kan du i mange tilfeller jobbe hjemmefra, og tilpasse arbeidshverdagen slik du ønsker det. For å ta meg selv som eksempel: Jeg planlegger aldri ukene 100 prosent før jeg vet hvilken mental form jeg er i. Hvis jeg er sliten, setter jeg av mye tid til typisk kontorarbeid, renskriving, research e.l. Hvis jeg har gode dager, oppsøker jeg oppdragsgivere, gjør intervjuer og jobber aktivt. Jeg har heldigvis få dårlige dager, men de dagene som er kjipe, er det deilig å være sin egen sjef. Den friheten er så herlig at det skal mye til for at jeg kommer til å gi slipp på den. Tror bare jeg må jobbe prosjektbasert resten av livet, rett og slett. Heldigvis er det en arbeidsform jeg trives med, jeg har en del kontakter, og jeg elsker å forme min egen arbeidsdag. Genialt å kombinere med familie også, den dagen det blir aktuelt.

[Gjest Gjest]

Jeg jobber som hvilende nattevakt innenfor PU. Kommer du på rett avdeling innen noe slikt er det herlig, kommer du på feil er det et mareritt.

Et yrke hvor jeg blir presset ut i ting hadde ikke fungert for min del, iverfall ikke ennå. Men så skal det påpekes at jeg bokstavelig talt ikke forlot huset på 4 år, og fortsatt kan ha store problemer med å handle mat på en dårlig dag. Presser jeg meg, blir det verre, kan jeg ta det med ro de dårlige dagene går det fort og greit over.

[Gjest Gjest]

Lurer også på hvordan det har gått med dere andre der ute som har sosial angst,hvilke yrker har dere?Og hvis dere jobber med noe som innbærer mye kontakt med mennesker:hvordan går det?

Har ikke noe yrke og aner ikke hva jeg vil bli. Føler angsten begrenser mulighetene mine helt ekstremt. Tok ett år av bachelorgraden min på UiO før jeg ikke orket mer. Mangler fullstendig mål og mening i livet. =/

[Gjest Gjest]

Hvorfor ikke? Jeg ble tilbudt jobb som oversetter en gang, uten å ha noen bachelor i det hele tatt og uten å ha bodd i utlandet.

Ellers kjenner jeg tre med sosial angst. To av dem jobber i butikk og den tredje jobber som IT-konsulent. Det som er greit med jobb er at da har man helt konkrete oppgaver å gjøre og en spesifikk rolle å gå inn i. Og det er mange andre som er innadvendte, sjenerte eller har sosial angst ellers i arbeidslivet også. Det er plass til alle.

[Gjest stillness]

Hva med å jobbe frilans/konsulentbasert? Da kan du i mange tilfeller jobbe hjemmefra, og tilpasse arbeidshverdagen slik du ønsker det. For å ta meg selv som eksempel: Jeg planlegger aldri ukene 100 prosent før jeg vet hvilken mental form jeg er i. Hvis jeg er sliten, setter jeg av mye tid til typisk kontorarbeid, renskriving, research e.l. Hvis jeg har gode dager, oppsøker jeg oppdragsgivere, gjør intervjuer og jobber aktivt. Jeg har heldigvis få dårlige dager, men de dagene som er kjipe, er det deilig å være sin egen sjef. Den friheten er så herlig at det skal mye til for at jeg kommer til å gi slipp på den. Tror bare jeg må jobbe prosjektbasert resten av livet, rett og slett. Heldigvis er det en arbeidsform jeg trives med, jeg har en del kontakter, og jeg elsker å forme min egen arbeidsdag. Genialt å kombinere med familie også, den dagen det blir aktuelt.

Ja,jeg har tenkt på at noe sånt ville kanskje passe for meg,men er det ikke litt usikkert også?

Bare det at jeg er sånn som har lett for å bekymre meg over ting og tang,men om jeg hadde fått til å fungere så tror jeg det hadde passet meg bra.Liker jo godt å jobbe alene.

[Gjest Diane]

Ja,jeg har tenkt på at noe sånt ville kanskje passe for meg,men er det ikke litt usikkert også?

Bare det at jeg er sånn som har lett for å bekymre meg over ting og tang,men om jeg hadde fått til å fungere så tror jeg det hadde passet meg bra.Liker jo godt å jobbe alene.

Jeg tenker at det kommer an på hva du legger i "usikkert". For meg ville det være mer usikkert å ha fast jobb et sted og bruke alt jeg har av energi der, også ikke ha overskudd til å møte venner og familie når jeg kommer hjem. Ettersom frilansyrket er mer usikkert, er det jo en viss kompensasjon i forhold til honorarer etc. også. Jeg tenker vel at så lenge man er dyktig, finnes det jobb. Jeg har kuttet ut et par oppdragsgivere i løpet av de tre årene jeg har frilanset aktivt, men det har alltid kommet nye, så jeg har aldri hatt problemer med å få hjulene til å gå. Then again, jeg jobber kun 50 prosent (mer eller mindre), og jeg vet at mange frilansere innen mediebransjen har blitt påvirket av finanskrisen, så jeg skjønner at du stiller spørsmål ved det.

Det er jo mulig å jobbe deltid som fast og deltid frilans, iallfall i perioder. Jeg vet om flere som har gjort det, og jeg gjør det selv når oppdragsgivere jeg trives godt hos, har behov for mye ekstrahjelp. Man kan også inngå avtaler hvor man lover å levere for eksempel et visst antall artikler/oversatte saker. Det finnes mange muligheter, men klart, man må jobbe seg opp, og den prosessen er usikker. Mange slutter underveis. Personlig synes jeg det er kjempegøy å jobbe for meg selv, og jeg elsker friheten ved å kunne ligge på sofaen, drikke Kaffe latte og gjøre research i helgene mens venninnene mine stresser ut av døra og på jobb et eller annet sted.

Det er ikke sånn at jeg er alene, heller. Når jeg gjør intervjuer, og har møter med oppdragsgivere møter jeg jo andre. Så alt i alt en arbeidsform som passer meg kjempebra, men om den kan anbefales til andre, avhenger av flere faktorer.

1. Man må være strukturert

2. Man bør ha en viss ballast/utdannelse for å "få en fot innenfor". Frilansyrker er attraktive, så det er mange om beinet.

3. Man kan få mye positivt ut av kontakter.

Jeg har selv fått alle mine siste jobber via kontakter. Sånn sett er vel en konsulenttilværelse noe man bygger opp over tid. Mange har nok jobbet fast et sted først, for så å gå over til å jobbe frilans. Jeg tror likevel ikke at noe er umulig.

Lykke til med valget.

[Gjest Gjest]

Jeg jobber også som hvilende nattevakt i pu som deg her ovenfor.

Er egentlig uenig i at man bare må kaste seg ut i det. For noen går det sikkert veldig bra, men for meg hadde det ikke gått. Jeg er veldig plaget med angstanfall og har veldig problemer med å se folk i øynene, ikke like ille hver dag, men ille nok. Jeg kan f.eks ikke jobbe i en butikk, for får jeg angstanfall så stikker jeg av, og det passer jo alldeles ikke.. Er mange ting jeg heller ville jobbet med enn det jeg jobber med nå. Og for meg er ikke angsten bare tanker heller som noen nevnte, får jo fysiske plager av dette, og det hjelper ikke om jeg prøver å tenke positivt heller..