Sosial angst og valg av yrke

[Gjest stillness]

Jeg har vært student i endel år,og har på veien rotet og ikke klart å fullføre det jeg har begynt på.Dette var når angsten min var mye mer alvorlig enn den er nå,men så flyttet jeg hit hvor jeg studerer nå og her har det gått mye bedre selv om karakterene mine ikke er veldig bra.

Men jeg har greid meg gjennom hele studieløpet og klart å fullføre eksamenene mine.Har egentlig aldri vært noe sikker på hva jeg vil jobbe med når jeg er ferdig,og når jeg er ferdig vil jeg ha en bachelorgrad i engelsk.Så begynner jeg å lurer på hva jeg kan jobbe med når jeg har en sånn grad,og jeg har vært hos studieveilder.Det eneste hun sa var at jeg kunne bli lærer,men jeg har allerede prøvd meg på lærerhøyskole og det gikk ikke så bra.

Så da begynner jeg å lure,og begynner å se for meg det verste,at når jeg er ferdig så sitter jeg der uten jobb,med et høyt studielån og med sosialstøtte.Jeg har jo ikke noe toppkarakterer heller så..

Har også vurdert om jeg skal ta noe ekstra etter bachelorgraden,og da har jeg tenkt på kunst og håndverk(tok ett emne i dette og syns det var kjempegøy),men det er vel lærer det går i der og.Så har jeg tenkt på reiseliv(elsker å reise og se nye steder) eller oversetter(er ganske flink i språk).

Føler meg så dum,klarer liksom aldri å bestemme meg for noe,og familie og venner maser hele tiden på hva jeg skal bli også sitter jeg der like forvirret som jeg var da jeg begynte.

Lurer også på hvordan det har gått med dere andre der ute som har sosial angst,hvilke yrker har dere?Og hvis dere jobber med noe som innbærer mye kontakt med mennesker:hvordan går det?

[Marblecake]

Du kan jo skaffe deg en time på "Arbeidsrådgivnings Kontoret" og høre med de hva de mener, der er det jo ofte en arbeids psykolog inn i bildet. For den studieveilederen din hørtes ikke spesielt hyggelig ut.

Personlig skal jeg begynne å studere psykologi, ser for meg at det blir jævli å begynne på skolen igjen med tanke på angst etc, men man må bare utsette seg for det. (hallo kognetiv behandling)

[Gjest Gjest]

Lærer? Barna sitter jo i grupper uansett?

[Samantha]

Du skreiv du prøvde deg på lærarhøgskulen, men at det ikkje gjekk bra. Var det sjølve utdanninga som skar seg eller prøvde du deg i praksis og fann ut at det ikkje var noko for deg?

Allmennlærarutdanninga er jo veldig intensiv og til tider litt vel "sosial" med mykje gruppearbeid, dramatimar, framføringar og andre ting som er vanskeleg når ein har sosial angst.

Viss det var dette, og ikkje sjølve læraryrket, som skremte deg, så er jo moglegheitene framleis der. For med bachelor i engelsk kan du vel ta pedagogikken for seg sjølv og kanskje eit årsstudium eller noko til? Altså sleppe alt opplegget som er på allmennlærarstudiet.

Men eg veit ikkje korleis det er å vere lærar mht sosial angst?

Kanskje ta norsk i tillegg (gjerne norsk som andrespråk og fleirkulturell pedagogikk), så kan du lære framandspråklege norsk? Då vert jo norsken meir viktig enn engelsken på ein måte, men at du har bachelor i engelsk er jo berre positivt sidan mange skjønar litt engelsk. Det er i alle fall gjerne mindre skremmande enn å vere "vanleg" lærar, sidan det er mindre grupper, lite problem med disiplin o.l.

Evt kan du jo kanskje ta noko økonomi og få ein type internasjonal jobb innen det, der engelsk er viktig? Ehh...

Eller kva med oversetter? Frå engelsk til norsk og omvendt? Kanskje vanskelig å få jobb? Hmm...

Vil no tru at det må finnast mykje ein kan gjere med bachelor i engelsk!

Håpar du finn ut av det i alle fall

[Gjest Gjest_sarah_*]

Hallo!

Eg har hatt "offisielt" sosial angst sida 8 klasse(starta litt før men fekk ikkje skikkelig utslag før eg satt på tentamen). Så i alt har eg hatt det i 7-8 år...

Angsten va heilt ekstrem på videregående som resulterte i at eg satt på et eiget rom på skulen og hadde ein HALVTIME med hver lærer i hvert fag..så eg kan virkelig det å lese seg opp te eksamen på egenhånd. Stolt av meg sjøl sida eg lå for det meste på karakterer 4-5.

men det 3 året va eg i to fag, og det gjekk bra. i tillegg va e gi gym og dro på klassetur te roma (uten den turen hadde eg ikkje vore der eg e i dag)

Så dro eg på folkehøgskule--det beste valget i mitt liv, hadde bare 2 "break down" dager.

Og nå går eg på universitetet. Mitt første semester. Går mot slutten nå, har bare eksamner. Eg studerer middelalder, men har bar ex phil/fac det første semesteret. Og eg har hat 2 seriøse nedganger. Den siste resulterte i legevakt besøk fordi eg fekk fysiske plager...Eg va rett og slett utslitt og overoppheta..hjertebank og adrenalinet..det ville ikkje slutte..så eg fekk ein beroligans sprøuyte i rompa..det va artig!

MEN eg ha skikkelig slite fordi eg har trudd at eg ikkje kommer te å klare eksamner..men eg har betått på alle foreløpig.

Den siste gongen trudde eg seriøst at eg ikkje ville...være meir.

Men man ,å aldri gje opp! Du kan få te ting hvis du virkelig vil! Husk at angsten bare e tanker! vonde tanker som føkker med kroppen vår!

Ta en dag om gangen. Det e utrulig viktig. Og føl på hå e det du virkelig liker å drive med? Eg elsker kunst og middelalder, det e kje mange jobber innafor det..meen..målet mitt i livet e å være lykkelig! hvis alt slår feil får eg bare prøve å få meg jobb i ..barnehage! Eg au trur at det blir lærer av meg..kanskje..har mest løst te å jobbe på museum eller galleri..meen...

eg veit åssen du har det..sliter med detta sjøl!

Håper du finner din vei! Og ikkje hør på maset fra familien, du lever ditt eget liv! ingen andre ska velge det for deg!

lykke te!

[Gjest Gjest]

Jeg jobber på kontor. Har hatt angstproblemer i 8 år nå. Begynte da jeg skulle på videregående. Måtte slutte på skolen.

Har jobbet noen måneder, føler meg fortsatt ikke helt trygg på at det skal gå i lengden. Men jeg har ikke vert borte en eneste dag, ikke hatt et eneste angstanfall. Jeg har med meg beroligende hver dag, sånn for sikkerthets skyld. Skal begynne å trene på å ikke ha dem med snart. snart...

[Gjest stillness]

Du skreiv du prøvde deg på lærarhøgskulen, men at det ikkje gjekk bra. Var det sjølve utdanninga som skar seg eller prøvde du deg i praksis og fann ut at det ikkje var noko for deg?

Allmennlærarutdanninga er jo veldig intensiv og til tider litt vel "sosial" med mykje gruppearbeid, dramatimar, framføringar og andre ting som er vanskeleg når ein har sosial angst.

Viss det var dette, og ikkje sjølve læraryrket, som skremte deg, så er jo moglegheitene framleis der. For med bachelor i engelsk kan du vel ta pedagogikken for seg sjølv og kanskje eit årsstudium eller noko til? Altså sleppe alt opplegget som er på allmennlærarstudiet.

Det var vel en blanding.Det som stresset meg mest under praksis var det at praksislærer og hele praksisgruppen satt og vurderte meg.Tanken på det gjorde meg veldig stresset og angsten min var mye verre på den tiden.Det at studiet var veldig sosialt var også noe som gjorde at jeg tilslutt ikke orket,ble veldig stresset av det og begynte å skulke fordi jeg ikke orket tanken på alt vi skulle og måtte gjøre.

Tror nok jeg må vurdere og sjekke litt,men alle yrker jeg syns ser interessante ut har med mennesker i varierende grad uansett.Men det er jeg egentlig klar over og må nok jobbe enda litt mer angsten..

[Gjest stillness]

Du kan jo skaffe deg en time på "Arbeidsrådgivnings Kontoret" og høre med de hva de mener, der er det jo ofte en arbeids psykolog inn i bildet. For den studieveilederen din hørtes ikke spesielt hyggelig ut.

Personlig skal jeg begynne å studere psykologi, ser for meg at det blir jævli å begynne på skolen igjen med tanke på angst etc, men man må bare utsette seg for det. (hallo kognetiv behandling)

Ja,kanskje det Vel,det virket mer som om hun ikke hadde noe særlig peiling,og fikk bare noen nettsider som jeg fint greier å finne selv.Trenger ikke studieveilder til det..

Er nesten bare å hoppe i det ja Men det går nok fint det.

[Gjest Gjest]

Jobber i apotek. Har veldig mye kontakt med mennesker, både hyggelige og mindre hyggelige. Det er et åpent apotek hvor ingen kan "gjemme" seg bort, så man føler at man er konstant under oppsyn av kunder og andre ansatte.

Synes det hjelper på angsten å ha blitt "kastet" ut i det.

[Gjest Gjest]

Jeg tror først og fremst du bør jobbe med angsten din Kognitiv terapi og mindfulness er effektive metoder. Dersom det er noe du virkelig ønsker å jobbe med er det forferdelig trist om det er angsten som skal stå i veien for det, og det burde også være helt unødvendig i mange yrker Klart at det ikke er sikkert de mest utadvente og sosialt krevende jobbene vil passe uansett (men skal aldri si aldri), men veldig mye kan man greie. Oversetter høres forøvrig interessant ut, men vet ikke hvordan det er å få seg jobb.

[Gjest stillness]

Jeg tror først og fremst du bør jobbe med angsten din Kognitiv terapi og mindfulness er effektive metoder. Dersom det er noe du virkelig ønsker å jobbe med er det forferdelig trist om det er angsten som skal stå i veien for det, og det burde også være helt unødvendig i mange yrker Klart at det ikke er sikkert de mest utadvente og sosialt krevende jobbene vil passe uansett (men skal aldri si aldri), men veldig mye kan man greie. Oversetter høres forøvrig interessant ut, men vet ikke hvordan det er å få seg jobb.

Ja,det er nok mye jeg må jobbe med fortsatt,men de jobbene jeg har hatt hittil(sommerjobb,ekstrajobb) har ikke vært spesielt utfordrerende når det gjelder angsten og jeg vet jo at de gangene jeg har utfordret meg selv på en eller annen måte så har det hjulpet veldig.

Men jeg ser jo at når de utlyser stillinger så skal de alltid ha noen som er utadvendt og da blir det nesten sånn at jeg tenker at jeg ikke kan søke siden jeg ikke er det.Burde kanskje ikke se på det så alvorlig,men jeg tenker at en potensiell arbeidsgiver ikke vil se positivt på at jeg er såpass sjenert som jeg er.

[Gjest Gjest]

Åh, det er irriterende at de alltid ber om utadvente folk! Jeg er også ganske innadvent og sjenert, men i jobbsammenheng gjør jeg jo det som forventes av meg og vel så det (også når det gjelder kontakt med kunder/brukere). Ei venninne av meg er "enda verre" og for fremmede kan hun nok virke ekstremt innadvent, men hun har jobbet flere år både i kiosk og senere som lærer, og gjør en god jobb. Så jeg anbefaler deg å søke, arbeidsgiver seg deg sikkert på en annen måte enn du gjør selv. Har du gode kvalifikasjoner eller virker egnet, spiller det ikke noen stor rolle om du ikke er "typisk utadvent" (og hva er nå det? mange utadvente kan virke anmasende og overkjørende, eller skravle i vei om private og intime ting, kjempeattaktivt). Det kan forøvrig kanskje være greit å vise at du er klar over at du er sjenert, for eksempel nevne det på intervju om en egenskap du jobber med og vet at ikke hindrer deg i å gjøre en god jobb.

[Gjest Gjest_Kath_*]

Jeg har sosial fobi, og jobber som journalist. Innså at jeg rett og slett måtte utfordre meg selv hvis jeg skulle komme noen vei. Vaaanskelig i begynnelsen, men nå går det kjempebra. I begynnelsen var jeg veldig bevisst på at jobb var jobb, og gjemte meg bak det. Nå tør jeg å dele av meg selv. Ser at dette har virket positivt inn på hvordan jeg er i privatlivet, og på personligheten min også.

[~white lady~]

Jeg har sosial fobi, og jobber som journalist. Innså at jeg rett og slett måtte utfordre meg selv hvis jeg skulle komme noen vei. Vaaanskelig i begynnelsen, men nå går det kjempebra. I begynnelsen var jeg veldig bevisst på at jobb var jobb, og gjemte meg bak det. Nå tør jeg å dele av meg selv. Ser at dette har virket positivt inn på hvordan jeg er i privatlivet, og på personligheten min også.

Jeg er enig, man må bare kaste seg ut i det.

Jeg hadde både angst og depresjon for et par år tilbake, men søkte likevel jobb som kundebehandler.

Etterhvert klarte jeg å overvinne angsten, og jeg utviklet meg mye.

Har nå ingen problemer med å snakke med/til folk.

Face the fear...

[Gjest stillness]

Jeg er enig, man må bare kaste seg ut i det.

Jeg hadde både angst og depresjon for et par år tilbake, men søkte likevel jobb som kundebehandler.

Etterhvert klarte jeg å overvinne angsten, og jeg utviklet meg mye.

Har nå ingen problemer med å snakke med/til folk.

Face the fear...

Inspirerende å lese at man kan overvinne angsten,håper jeg også kan gjøre det en dag.

Først og fremst nå skal jeg reise et semester til utlandet alene selv om det virker veldig skummelt.Har tenkt på det lenge,men ikke turt før.Nå skal jeg bare gjøre det Hvis ikke kommer jeg til å angre resten av livet.

[Gjest Ylva Virvla]

Kanskje du kan jobbe som oversetter med bachelor i engelsk?

Edit: Skrev lærer, mente oversetter!

Endret 8. desember 2009 av Ylva Virvla

[Sort Pastill]

Jeg tror oversetter er et veldig spennende yrke. Ville kanskje vurdert å ta noe norsk, eller eventuelt oversetter-fag. Jobbe innen tv/film/litteratur/artikkel/internettverden, f.eks? Synes forøvrig karriereveilederen du var hos hørtes elendig ut, man skal- og pleier- å få bedre veiledning enn det!

[Gjest stillness]

Jeg tror oversetter er et veldig spennende yrke. Ville kanskje vurdert å ta noe norsk, eller eventuelt oversetter-fag. Jobbe innen tv/film/litteratur/artikkel/internettverden, f.eks? Synes forøvrig karriereveilederen du var hos hørtes elendig ut, man skal- og pleier- å få bedre veiledning enn det!

Ja,det høres veldig spennende ut,men det er ikke helt lett å få jobb tror jeg.

Joda,hun beklaget så mye for at hun ikke kunne hjelpe meg mer da jeg gikk Syns generelt det er vanskelig å få hjelpe til sånne spørsmål her jeg går.

[Sapree]

Ja,det høres veldig spennende ut,men det er ikke helt lett å få jobb tror jeg.

Joda,hun beklaget så mye for at hun ikke kunne hjelpe meg mer da jeg gikk Syns generelt det er vanskelig å få hjelpe til sånne spørsmål her jeg går.

Jeg synes også oversetter var en god ide, du kan vel ta noen ekstra fag innen dette og sammen med bachelor i engelsk er det jo kjempe bra!Enig med å ta ett språk til i tillegg til engelsk også. Viktig å bruke det talentet du har:) Man blir vanligvis mer utadvent når man kommer ut i arbeidslivet også

[Gjest stillness]

Jeg synes også oversetter var en god ide, du kan vel ta noen ekstra fag innen dette og sammen med bachelor i engelsk er det jo kjempe bra!Enig med å ta ett språk til i tillegg til engelsk også. Viktig å bruke det talentet du har:) Man blir vanligvis mer utadvent når man kommer ut i arbeidslivet også

Ja,kanskje det.Hadde jo nesten vært ett drømmeyrke for meg det.