Bør man si i fra når folk kjøper elendige gaver år etter år?

[Gjest Bond]

Sånn generelt tenker jeg at man skal takke pent og smile, men om det er snakk om foreldre og klær i feil størrelse, hadde jeg nok sagt ifra. Forstår at det er vanskelig å ta opp sånne ting, men med egne foreldre må det gå an å si fra at alt er i feil størrelse (at man i samme gaven i det hele tatt gir noe i størrelse XL og noe annet i S sier jo vel noe).

[Tante]

Seriøst, det beste "våpenet" mot sånne gavekjøpere er en skikkelig detaljert liste.

Ikke hvis det er som TS sier, at svigermor kjøper det hun kommer over på salg. Men det kan likevel være en idé å sende over liste i gooood tid, spesifisere størrelser og ha litt av alt i alle prisklasser. Ønsk dere heller gavekort på nettsider (bøker, klær, dingser), så kan dere jo kjøpe selv! og heller legge til litt for å få noe ut av det.

Eller å si at man ikke vil ha noe i det hele tatt.

Er faktisk en like god idé som å få gaver som bare havner øverst i skapet og aldri blir brukt. Søster og svoger slutta med gaver for noen år siden, de gir penger til veldedighet istedenfor og vi gjør det samme istedenfor å gi til dem. Si at dere ikke trenger noe, men tips dem om organisasjoner de kan støtte. Dette forutsetter jo at svigermor gidder å gjøre mer enn å kjøpe det hun kommer over på salg, men da har du ihvertfall gjort ditt.

Det er utrolig vanskelig med sånne situasjoner, man skal jo ikke være utakknemlig og uhøflig heller, men jeg skjønner godt at du blir frustrert over å få gaver du ikke bruker. Og jeg mener at det finnes mange måter du eller samboeren kan si fra på på en ordentlig måte.

Og det finnes MASSE fint til lite penger, så om det er pengene det står på hos svigermor er det uansett ikke noe problem. Konfekt for et pund er like velkomment hos meg som en genser som ikke passer.

Endret 4. desember 2009 av Tante

[Gjest Gjest_Erika_*]

Herregud så utakknemlig og bitchete du er! Du fortjener ikke å få presanger når det er slik du reagerer. Helt alvorlig...

Du har forskjellig smak i klær enn dem. De er ikke så flinke til å bedømme hvilken størrelse folk bruker. Det er ingen grunn til å være så satans uhøflig og utakknemlig! De har gjerne prøvd så godt de kan å kjøpe noe som skal gjøre deg glad, og så sitter du og sutrer for det er ikke fint nok for deg.

Ta deg sammen! Om du ikke liker presangene de kjøper, så får du heller foreslå at dere skal gi penger til veldedighet i stedet for å kjøpe presanger til hverandre. Man KLAGER virkelig ikke på presanger man får!

Og hvordan i alle dager ville du følt det om kjæresten din sa slike ting om presangene han fikk fra DINE foreldre? Hva ville du gjort om han kom til deg og sa at du måtte si til dine foreldre at presangene de hadde kjøpt til ham søg?

Jeg er virkelig ikke enig med deg! Var hun utakknemlig og bitchete hadde hun sagt det direkte til dem på en dårlig måte. Og annen smak i klær..? Man kjøper da ikke klær etter sin egen smak i gave, men finner ut hva mottaker liker (og bruker i størrelse). Og det virker da virkelig ikke som disse folkene har prøvd så godt de kan når de kjøper ting til 10 kroner i skrikende farger, det virker mer som de bare rasker med seg noe i farta. Det betyr ikke at de mener noe vondt med det, og de har jo faktisk kjøpt noe...

TS, det der er vanskelig. Min samboer er også engelsk. Familien hans kjøper (heldigvis!) ikke gaver til de voksne, men derimot til våre tre barn. De er nok ikke så ille som dine svigerforeldre, for de kjøper ofte fine ting, men det er nesten alltid for små klær og gjerne noe vi har flust av fra før av. Sistnevnte ville normalt ikke gjort noe, men vi får jo ikke byttet, da alt er kjøpt i England. Jeg er ganske miljøbevisst og blir helt oppgitt over hvor mye klær og leker som fortsatt ligger i originalinnpakningen i skuffer og skap.

Min familie går det forøvrig fint an å si ifra til, de tenker som oss at de ønsker jo å finne noe som mottakeren trenger og/eller ønsker seg. Jeg ville blitt lei meg hvis jeg hadde kjøpt en gave som var feil på noe vis og ikke fikk vite om det.

Men samboeren min er som din og vil ikke si noe. Så da er det sånn som det er, da...

[Gjest Miam]

Jeg hadde nok absolutt sagt i fra med tanke på størrelsene, og de klærne som er ment å være vinterklær. For været ER jo kaldere i Norge enn England, for det meste. Dette er jo "legitime" grunner for å si i fra, mener nå jeg De kan jo ikke bli sure fordi gaven ikke passer? Du kan jo heller prøve å si at de må prøve å tenke litt på været og klimaet i Norge, og å passe på at størrelsene er riktige. Gi de en lapp med størrelsene dere bruker

[Emeralda]

Jeg er virkelig ikke enig med deg! Var hun utakknemlig og bitchete hadde hun sagt det direkte til dem på en dårlig måte. Og annen smak i klær..? Man kjøper da ikke klær etter sin egen smak i gave, men finner ut hva mottaker liker (og bruker i størrelse). Og det virker da virkelig ikke som disse folkene har prøvd så godt de kan når de kjøper ting til 10 kroner i skrikende farger, det virker mer som de bare rasker med seg noe i farta. Det betyr ikke at de mener noe vondt med det, og de har jo faktisk kjøpt noe...

TS, det der er vanskelig. Min samboer er også engelsk. Familien hans kjøper (heldigvis!) ikke gaver til de voksne, men derimot til våre tre barn. De er nok ikke så ille som dine svigerforeldre, for de kjøper ofte fine ting, men det er nesten alltid for små klær og gjerne noe vi har flust av fra før av. Sistnevnte ville normalt ikke gjort noe, men vi får jo ikke byttet, da alt er kjøpt i England. Jeg er ganske miljøbevisst og blir helt oppgitt over hvor mye klær og leker som fortsatt ligger i originalinnpakningen i skuffer og skap.

Min familie går det forøvrig fint an å si ifra til, de tenker som oss at de ønsker jo å finne noe som mottakeren trenger og/eller ønsker seg. Jeg ville blitt lei meg hvis jeg hadde kjøpt en gave som var feil på noe vis og ikke fikk vite om det.

Men samboeren min er som din og vil ikke si noe. Så da er det sånn som det er, da...

Takk for støtten der ja! Jeg er ikke frekk eller uhøflig mot noen.

Og det er som du skriver ikke verdien som teller, men at det hoper seg opp med ting som man ikke vet hva man skal gjøre med. og at det føles så bortkastet. Men skal gi bort til klesinnsamling, så håper noen får nytte av det.

jeg føler kanskje i forhold til min samboer så er ikke han så tøff i å si hva han mener til moren sin.

jeg sier til min mor hva jeg mener om ting, men på en høflig og fin måte. Takhøyden er ganske stor. mens jeg føler at det er mer distanse i forholdet mellom samboeren min og hans foreldre. så da blir det litt vanskeligere for han å ta det opp.

Jeg er vant til at foreldrene mine kjøper dyre gaver til meg, dyrere enn jeg gir dem. mens det er andre veien hos samboer. han kjøper dyre gaver som han bruker mye tid og omtanke på å plukke ut. Og da synes jeg det er trist at han får gaver tilbake som synes som ting som er kjøpt i en fei. Jeg får forøvrig ikke lov til åpne gaver fra foreldrene hans foran mine foreldre. må åpne de før julaften, fordi han er flau over gavene de gir.

[Emeralda]

Jeg hadde nok absolutt sagt i fra med tanke på størrelsene, og de klærne som er ment å være vinterklær. For været ER jo kaldere i Norge enn England, for det meste. Dette er jo "legitime" grunner for å si i fra, mener nå jeg De kan jo ikke bli sure fordi gaven ikke passer? Du kan jo heller prøve å si at de må prøve å tenke litt på været og klimaet i Norge, og å passe på at størrelsene er riktige. Gi de en lapp med størrelsene dere bruker

det har jeg forsøkt ved en anledning da hun hadde kjøpt noe som skulle være superundertøy. minnet meg mer om tynn nylon. da sa jeg at det ikke var så mye varme i det som superundertøyet som vi vanligvis bruker.

men i grunn så tror jeg ikke hun bryr seg. hun har kjøpt noe, ferdig med det. legger ikke så mye stolthet i å gi noe som er nyttig/folk blir glad for.

[Emeralda]

Sånn generelt tenker jeg at man skal takke pent og smile, men om det er snakk om foreldre og klær i feil størrelse, hadde jeg nok sagt ifra. Forstår at det er vanskelig å ta opp sånne ting, men med egne foreldre må det gå an å si fra at alt er i feil størrelse (at man i samme gaven i det hele tatt gir noe i størrelse XL og noe annet i S sier jo vel noe).

Haha, jeg lo faktisk ganske godt av de klærne i ulike størrelser. Men hun kjøper ting på salg gjennom hele året, også fordeler hun det utover til jul.

svogeren min som er en stor kar som bruker xxl fikk en t-skjorte i str small en gang

[Gjest Eurodice]

Apropos ubrukelige gaver kom jeg til å tenke på en gave som min mann og jeg fikk felles av hans bror og kone for lenge siden. Det var en rosemalt peisblåser (heter det det?). Ikke hadde vi peis, og ingen vedovn. Dessuten var skinnet morkent og fullt av små hull. Da kan man snakke om å raske med seg noe bare for å ha gitt en gave. De var forresten ville etter bingo, så det var sikkert en gevinst derfra, som de hadde hatt liggende i flere år .

[Emeralda]

Apropos ubrukelige gaver kom jeg til å tenke på en gave som min mann og jeg fikk felles av hans bror og kone for lenge siden. Det var en rosemalt peisblåser (heter det det?). Ikke hadde vi peis, og ingen vedovn. Dessuten var skinnet morkent og fullt av små hull. Da kan man snakke om å raske med seg noe bare for å ha gitt en gave. De var forresten ville etter bingo, så det var sikkert en gevinst derfra, som de hadde hatt liggende i flere år .

Ha ha. det er da man føler seg så spesiell og at gaven er er gjennomtenkt!! kanskje de hadde brukt opp alle pengene på bingo?

[LineGourmet]

Nei, man sier ikke at man ikke er fornøyd med gaven man får!

Så da er det bedre å lyve?! De har jo ikke peiling hva de ønsker seg og har åpenbart ikke gjort noen innsats i å finne det ut heller.Hvorfor skal man late som man er takknemlig for noen som er helt på jordet? Og Sønnen burde kanskje finne litte grann guts og si fra!

Om ikke sambo til ts finner motet, så syns TS bør si noe først og fremst hvilken størrelse hun bruker og ellers at klær kanskje ikke er høyest på ønskelista. Og deretter komme med noen konkrete ønsker. Å holde på sånn blir jo for dumt.

[Emeralda]

Så da er det bedre å lyve?! De har jo ikke peiling hva de ønsker seg og har åpenbart ikke gjort noen innsats i å finne det ut heller.Hvorfor skal man late som man er takknemlig for noen som er helt på jordet? Og Sønnen burde kanskje finne litte grann guts og si fra!

Om ikke sambo til ts finner motet, så syns TS bør si noe først og fremst hvilken størrelse hun bruker og ellers at klær kanskje ikke er høyest på ønskelista. Og deretter komme med noen konkrete ønsker. Å holde på sånn blir jo for dumt.

Ja, det må bli slutt på det. Skal gi han et skikkelig spark bak. Så håper jeg på mye bedre gaver til neste år. Er nok redd årets gaver er kjøpt allerede.

[Gjest Coarvi]

Jeg synes det er tragisk med denne holdningen om at man bare skal holde kjeft og være takknemlig for alt man får.

Snakk om miljøvennlig tanke...

Jeg synes ikke det er OK å la folk kjøpe gaver som bare ender i søpla/ubrukt i skapet år etter år. Forbrukssamfunnet har tatt helt av, og ingen i jula bryr seg tydeligvis noe særlig om alt man kaster vekk penger på. "Tanken som teller" vet dere... Ja, si det til den store søppeldynga full av ting som har havnet hos feil person. Synes virkelig noen at det er OK?

Når det er så nær familie synes jeg man kan si fra ja. Man kan jo ordlegge seg fint likevel. Størrelsene bør de jo klare å få med seg? Kanskje dere kan ønske dere bøker/filmer/cd-er? Hvis ikke syns jeg dere bare må gi beskjed om at dere ikke vil ha gaver, hvis de absolutt nekter å sette inn noen tanker i gavene. Jeg får nemlig MYE mer dårlig samvittighet av å få klær som støver ned enn å være ærlig...

[Emeralda]

Jeg synes det er tragisk med denne holdningen om at man bare skal holde kjeft og være takknemlig for alt man får.

Snakk om miljøvennlig tanke...

Jeg synes ikke det er OK å la folk kjøpe gaver som bare ender i søpla/ubrukt i skapet år etter år. Forbrukssamfunnet har tatt helt av, og ingen i jula bryr seg tydeligvis noe særlig om alt man kaster vekk penger på. "Tanken som teller" vet dere... Ja, si det til den store søppeldynga full av ting som har havnet hos feil person. Synes virkelig noen at det er OK?

Når det er så nær familie synes jeg man kan si fra ja. Man kan jo ordlegge seg fint likevel. Størrelsene bør de jo klare å få med seg? Kanskje dere kan ønske dere bøker/filmer/cd-er? Hvis ikke syns jeg dere bare må gi beskjed om at dere ikke vil ha gaver, hvis de absolutt nekter å sette inn noen tanker i gavene. Jeg får nemlig MYE mer dårlig samvittighet av å få klær som støver ned enn å være ærlig...

Ja, jeg blir mer og mer sikker på at magefølelsen min som sa at det er rett å si i fra er riktig.

enig med deg i at det er sløseri med ting som blir liggende og støve ned. å tie ting ihjel er ikke alltid løsningen.

takk for mange gode innspill

[Nigo-san]

For min egen del var det en utrolig lettelse da familien bestemte seg for å ikke gi gaver til de over 15. Da slapp jeg både å stresse med "hva skal jeg gi til onkel X og tante Y", og ende opp med kriseløsninger, samtidig som jeg slapp å få diverse lite pene vaser og lysestaker som bare samlet støv på loftet.

Både for miljøets og begge parters lommebøkers del, tror jeg at veldig mange "krisejulegaver" bare burde kuttes ut. Etter min mening er det lite vits i å spille høflig bare for å motta flere crappy krisegaver neste år. Ta heller en koselig middag i steden

[Gjest Gjest]

Hvis det er miljøet man er så opptatt av, ville vel det beste være å styre unna julegaver.. men det vil man selvfølgelig ikke

[Gjest Gjest]

Så da er det bedre å lyve?! De har jo ikke peiling hva de ønsker seg og har åpenbart ikke gjort noen innsats i å finne det ut heller.Hvorfor skal man late som man er takknemlig for noen som er helt på jordet? Og Sønnen burde kanskje finne litte grann guts og si fra!

Om ikke sambo til ts finner motet, så syns TS bør si noe først og fremst hvilken størrelse hun bruker og ellers at klær kanskje ikke er høyest på ønskelista. Og deretter komme med noen konkrete ønsker. Å holde på sånn blir jo for dumt.

Ingen som nevnte å lyve, men ta det man får og takke for det.

[Gjest Gjest_Marte_*]

Man tar selvsagt imot det man får og takker pent - noe annet er uhøflig og uhørt. Blir helt sjokkert av å se hva voksne folk kan finne på å si.

Ærlig talt - vært glad for at du får gaver - det er tanken som teller.

[Emeralda]

At det er tanken som teller er jo en nobel tanke. Men når jeg kjøper en gave til en person så vil jeg at det skal være en gave som gir den jeg kjøper noe til. Ikke at det sal bli liggende og samle støv.

Det er ikke et alternativ egentlig å si at vi ikke vil ha gaver for de har kun to barn og ingen barnebarn.

Også går de litt på at de klager på gaver om det ikke er bra nok. Lukter vondt, ikke smaker godt osv. Jeg kjøpte en flaske akevitt til de en gang fordi det var norsk og juletradisjon osv. Da fikk jeg høre hvor vondt det smakte. Ja, ja tenkte jeg da kjøper jeg ikke det igjen. Det var ikke en julegave altså, bare en liten hilsen.

Til mine egne foreldre har jeg ikke problemer med å si i fra om at de ikke må kjøpe klær forekslemper fordi det er vanskelig å kjøpe noe som faller i smak. Og om de kjøper noe av det så er det alltid muligheter til å bytte.

Men jeg er kanskje bortskjemt med generøse, forståelsesfulle foreldre som tolerer høy takhøyde for hva vi sier til hverandre.

[Gjest Gjest]

Er dette mennesker med dårlig råd? Eller har de bare lite sans for julegavegiving? Hvordan er ditt/deres forhold til dem sån ellers?

Om dette har pågått i mange år, bør du kanskje si i fra på en mild måte. Du kan for eksempel si at du ikke ønsker å få klær til jul, men at du heller ønsker deg te eller noe annet engelsk som lett kan skaffes, pakkes inn og sendes. For eksempel svart løste - om de kunne være så snill å kjøpe noe, siden dette er mye bedre i england uansett. (Og det koster under ett pund i de fleste matvarebutikker).

[Gjest Gjest_Marte_*]

At det er tanken som teller er jo en nobel tanke. Men når jeg kjøper en gave til en person så vil jeg at det skal være en gave som gir den jeg kjøper noe til. Ikke at det sal bli liggende og samle støv.

Det er ikke et alternativ egentlig å si at vi ikke vil ha gaver for de har kun to barn og ingen barnebarn.

Også går de litt på at de klager på gaver om det ikke er bra nok. Lukter vondt, ikke smaker godt osv. Jeg kjøpte en flaske akevitt til de en gang fordi det var norsk og juletradisjon osv. Da fikk jeg høre hvor vondt det smakte. Ja, ja tenkte jeg da kjøper jeg ikke det igjen. Det var ikke en julegave altså, bare en liten hilsen.

Til mine egne foreldre har jeg ikke problemer med å si i fra om at de ikke må kjøpe klær forekslemper fordi det er vanskelig å kjøpe noe som faller i smak. Og om de kjøper noe av det så er det alltid muligheter til å bytte.

Men jeg er kanskje bortskjemt med generøse, forståelsesfulle foreldre som tolerer høy takhøyde for hva vi sier til hverandre.

Du må selvsagt gjøre akkurat som du vil og som du føler for. Jeg for min del hadde aldri sagt ifra om noe sånt - jeg hadde latt tingene ligge å støve i skapet til jeg ikke gadd se på det lenger og heller gav de til noen som trenger de bedre enn meg. Fretex, ol ... Da støtter du et godt formål.

Og hvis du skulle få noe som du likte - men som var litt for stort så klarer du vel å sy det til så det passer deg? Det er ikke så mye som skal til - jeg ordner stadig klær som ikke passer enten det er mine, mannens eller barnas.

Det er milevis forskjell på foreldre og svigerforeldre. Jeg har alltid kunnet si hva jeg ville til mine foreldre og de har som regel alltid gitt oss penger til jul og bursdager.

Til min svigerforeldre sier jeg aldri at jeg ønsker meg ditt og datt - kun hvis de spør. Jeg tar imot det jeg får og takker pent. Mitt liv er ikke avhengig av gavene jeg får - man må gjennom livets gang lære seg å ta imot gaver selvom de ikke alltid faller i smak.