Er det greit å ransake ditt barns rom?

[Gjest Coolaid]

Politiet har anbefalt at man skal holde kontroll med sine egne barn. Hvem er de med, hva gjør de osv. Innunder denne kontrollen kommer også det å ransake sitt barns rom, gjerne regelmessig og gjerne selv uten å mistenke at noe er galt. Dette gjelder spesielt tenåringer.

Jeg syns det er et valg mellom to onder. Det er et klart tillitsbrudd og brudd på privatlivet. Det signalisere at man gjerne ikke stoler på poden og at de ikke får ha sitt eget i fred. Nakotika er vårt samfunns største fiende pr. dags dato, og av den grunn syns jeg det legitimere for å ransake barnets rom. Det er jo av kjærlighet at man gjør dette, for barnets eget beste. Det hadde nok vært mange som i dag er narkomane som kunne levd et rusfritt liv med hjelp fra foreldrene på et tidlig tidspunkt. Tror mange av dere som leser dette vi si at tillit er viktigere. En unskyldning for å gjøre dette kan jo være at man aldri kan være 100% sikker. Hva syns du?

[Gjest Poirot]

Under mistanke.

En venn av meg drev med narkotika, og foreldrene var bekymret. Hun nektet for alt når de spurte. Da leste de dagboken, og der stod det side opp og side ned. De prøvde å hjelpe, men hun ville ikke ta imot før mange år etterpå.

Fremdeles er hun forbannet for at de leste dagboken, hun føler de brøt tilliten. Men jeg skjønner dem godt Hva skal man gjøre, da, når barnet ditt er på vei utfor (og her snakker vi ikke om has en og annen gang)?

Problemet er vel også at de leste dagboken riktig så nøye slik at de i div krangler i ettertid har trukket frem ting (som ikke har med narkotika å gjøre) hun har skrevet. Det har de etter min mening ikke rett til.

[Gjest Brunhilde]

Jeg tenkte meg godt om her, og landet på nei. Under tvil. Håper virkelig at jeg slipper problemstillingen når 13-åringen blir eldre... foreløpig står døra alltid åpen...med andre ord - ikke noe å skjule.

[Gjest Malena]

Jeg må si meg enig med Donpedro. Jeg har gjort det selv en gang hos min sønn og konfronterte han da med hva jeg fant. Man gjør ikke en sånn ting for moro skyld, kun for å eventuelt få bekreftet mistanker. Vil legge til at jeg aldri har gjort det i ettertid da det ikke har vært nødvendig.

Men jeg har mange ganger tenkt på hvordan livet hadde vært om jeg IKKE hadde gjort det - jeg tviler på at jeg da hadde hatt den fine sønnen jeg har idag. Jeg føler ikke at det jeg gjorde var gale - men nødvendig !

[chimp]

Nei, d kunne jeg ikke tenke meg å gjøre! Har full respekt for vår 13-årings privatliv! Tror, nei VET, at hun hadde blitt sjokkert hvis noe sånt hadde kommet for dagen.....Hvis d er noe jeg lurer på, spør og graver jeg istedet, og syns vel stort sett at jeg får avdekket elle avmystifisert potensielle mistanker på den måten.....

[Gjest Malena]

chimp, hva får deg til å tro at hun forteller deg sannheten?

En tenåring kan lyve som besatt uten at en far eller en mor klarer å få sannheten ut. Min sønn er veldig voksen for alderen, vi har alltid hatt en godt og åpent forhold hjemme, men han var i ferd med å havne på skråplanet allikevel. Jeg brøt opp et skrin han hadde på rommet for jeg "visste" med 95% sikkerhet at han hadde noe gjemt der. Og jeg hadde rett ... INGEN voksne som kjenner ham kunne tenkt seg at han var i ferd med å skeie ut ... mange fikk rett og slett sjokk.

Jeg har ikke angret EN eneste dag på hva jeg gjorde - vi klarte å få gutten vår på rett kjøl - gudene vet hva som hadde skjedd om det hadde fortsatt. En ting har jeg lært til nestemann kommer i samme alder - "ikke vær naiv og tro at slikt skjer andre men ikke deg og dine"

[Gjest Mae]

Hadde jeg hatt mistanke til mitt barn om narkotikamisbruk hadde jeg endevendt det uten å tenke meg om. Det finner altfor mange godtroende foreldre.

Mae

[chimp]

chimp, hva får deg til å tro at hun forteller deg sannheten?

D som får meg til å tro at hun forteller sannheten er at jeg kjenner henne så godt at jeg tror nesten jeg hadde luktet lunta hvis hun bløffet.....men selvfølgelig; man kan aldri vite noe m 100% sikkerhet, men d kan man jo ikke på noen områder i livet. Og uansett; hittil har hun absolutt ikke gitt oss noen grunn til at vi ikke skulle stole på henne. Ser derfor ingen grunn til å bryte den tilliten vi har opparbeidet gjennom hele hennes oppvekst.

[Gjest Tex]

Grundig enig med Mae, her, hadde ikke kostet meg fem flate å endevende fra gulv til tak dersom jeg hadde velbegrunnet mistanke om fex narkotika eller annen kriminell virksomhet.

Man er da forelder for fa**

[LilleBille]

I utgangspunktet respekterer jeg at barnas rom er deres private. Og det ville ikke falle meg inn å lese dagbøker eller titte i sakene deres.

Men vi har også snakket om det .. og de vet at hvis jeg får noen som helst mistanke om at de dirver med noe ulovlig/narkotika el. vil jeg ransake/endevende rommet deres .. og det er de helt inneforstått med og der har de ingen problemer med.

Men de vet også at jeg respekterer deres privatliv så lenge det ikke er noen grunn til noe annet.

[Gjest Tiit]

Slutter meg til de som mener at foreldre bør blande seg inn dersom de har mistanke til at barna er på tur utpå.... Det er vårt ansvar, og vi kan ikke lukke øynene og tro bare godt om våre egne.

Men å virkelig invadere privatlivet for så å bruke det mot dem senere, ting som ikke har noe med narko eller andre kriminelle ting å gjøre, det synes jeg blir galt.

[mellom]

jeg ville ikke gjort det nei. men jeg ville ha jobbet kraftig for å få han eller henne til å innrømme/evt. åpne skrin og skuffer og skap. barn er også mennesker - om enn små utgaver av arten - i utvikling og vekst - og det å trenge veieldedning, rettledning, utskjelling og bekymrede miner og blikk og samtaler er noe annet enn å bryte seg inn i deres bittelille sone som bare er deres. ofte blir tenåringer (i tillegg til å miste fullstendig tillitten til foreldrene sine) bare ekstra gode til skjule det de måtte ville skjule i etterkant av en slik hendelse. er min erfaring. klart - snakker vi dopblikk, stjålne penger, litt utagerende bruk av røkelse hadde jeg villet snakke intenst - og evt. true med å bryte meg inn. men alt annet ville vært prøvd først - tror jeg. kanskje panikken ville tatt meg og en dag han (eller hun) kom hjem fra skolen ville de bli møtt av meg, oppløst i tårer med opprevne madrasser og knuste rammer og oppspjærte bilder på det som før hadde vært rommet deres. hem vet. spør igjen om 10 år...

[mellom]

jeg ville ikke gjort det nei. men jeg ville ha jobbet kraftig for å få han eller henne til å innrømme/evt. åpne skrin og skuffer og skap. barn er også mennesker - om enn små utgaver av arten - i utvikling og vekst - og det å trenge veieldedning, rettledning, utskjelling og bekymrede miner og blikk og samtaler er noe annet enn å bryte seg inn i deres bittelille sone som bare er deres. ofte blir tenåringer (i tillegg til å miste fullstendig tillitten til foreldrene sine) bare ekstra gode til skjule det de måtte ville skjule i etterkant av en slik hendelse. er min erfaring. klart - snakker vi dopblikk, stjålne penger, litt utagerende bruk av røkelse hadde jeg villet snakke intenst - og evt. true med å bryte meg inn. men alt annet ville vært prøvd først - tror jeg. kanskje panikken ville tatt meg og en dag han (eller hun) kom hjem fra skolen ville de bli møtt av meg, oppløst i tårer med opprevne madrasser og knuste rammer og oppspjærte bilder på det som før hadde vært rommet deres. hem vet. spør igjen om 10 år...

[Gjest Malena]

I det tilfellet jeg skrev om så var det min sønn selv som åpnet skrinet foran meg. Men det var fordi jeg sa at hvis ikke han åpnet det der og da så skulle jeg gjøre det selv.

Han gjorde det - så jeg slapp - men det føltes som om jeg brøt meg inn i noe som var hans uansett. Og det tror jeg nok han følte selv også - for skrinet havnet i kjelleren og ble aldri mer brukt.

Uansett følelser så er jeg sjeleglad for at vi tok signalene på alvor slik at det slapp å utvikle seg til noe mer alvorlig.

[Gjest Coolaid]

Ser at mange som svarer kan gjøre det dersom det foreligger en mistanke. Hva med når det ikke gjør det og du har verdens snilleste 13 åring som aldri gjør noe galt? Man kan jo aldri vite og det er derfor man bør sjekke. Er det ikke bedre å sjekke en gang for mye enn en gang forlite?

[Gjest Malena]

Nei, Blåmann, det synes jeg ikke du bør gjøre. Ikke når det gjelder å gå gjennom hennes/hans private saker.

Det du derimot må gjøre er å dobbeltsjekke når hun sier hun skal ligge over hos andre. Da tar jeg alltid kontakt med de foreldrene det gjelder, det samme gjør andres foreldre til meg når de skal ligge over her. Skal hun på fest så si at du henter henne etterpå. Følg nøye med på hvor mye penger du har liggende rundt omkring i huset - samt. sigaretter og alkohol.

Mye kan du finne ut ved å se på hennes adferd, skoleresultater og ved å snakke med lærerne - ved endringer her så ville jeg nok sjekket henne mer nøye. Vær spesielt obs på hvem hun holder seg sammen med.

[Gjest Coolaid]

Malena, du sier at dette bør jeg ikke gjøre. Ser ut som om du kanskje har misforstått litt. Dette er kun en diskusjon basert enkelte uttalelser fra politiet, som mener at det er greit å gjøre dette for å holde en viss kontroll over hva som skjer med våre håpefulle, dette har ikke noe med meg personlig, men er altså en diskusjon over hvilke metoder vi kan bruke for å kontrollere våre barn.

[Montezuma]

I utgangspunktet respekterer jeg at barnas rom er deres private. Og det ville ikke falle meg inn å lese dagbøker eller titte i sakene deres.

Men vi har også snakket om det .. og de vet at hvis jeg får noen som helst mistanke om at de dirver med noe ulovlig/narkotika el. vil jeg ransake/endevende rommet deres .. og det er de helt inneforstått med og der har de ingen problemer med.

Men de vet også at jeg respekterer deres privatliv så lenge det ikke er noen grunn til noe annet.

Tror jeg må si meg enig med LilleBille her, og samtidig legge til en forslitt frase: Målet helliger middelet.

Vi handler vel stort sett ut ifra hva som er til våre barns beste.

[Gjest Lea]

Har ikke barn selv, men har jo vært både barn og tenåring.

Jeg husker at jeg fikk hjertet i halsen hver gang jeg oppdaget at mamma hadde ryddet på rommet mitt.

Jeg var aldri borti noe ulovlig eller kriminelt, men hadde jo dagbøker og brev og små hemmligheter. Jeg tviler ikke på at dagboken min ble lest, selv om jeg aldri hadde noe bevis på dette.

Så jeg synes ikke at man skal rote i barnas saker om det ikke er mistanke om noe (narkotika, tyveri e.l.). Barna har rett til privatliv og man bør ikke sende signaler om at det er greit å rote i andres ting.

Og hvis det blir nødvendig å åpne skuffer, skap eller skrin, så synes jeg at barnet/tenåringen bør få gjøre dette selv. Det blir nok nødvendig med litt press eller en gulrot.

Jeg husker at jeg måtte innrømme noen småting for å få penger til å gå på kino en gang. Det var greit. Men så var ikke dette de helt store tingene heller.

Og jeg synes at foreldre bør følge med barna sine. Gi dem grenser, vente på dem når de begynner å være ute sent om kvelden, spørre dem hvor de har vært og hva de har gjort. Om tenåringen vet at de møter foreldrene når de kommer hjem, så vil det ikke være så lett å falle for fristelser.

[Gjest Malena]

Blåmann, men så svarte jeg helt generelt hva jeg mener om saken også. Det var ikke akkurat ment som svar angående din sønn/datter - jeg bare skrev det på den måten siden du spurte på den måten. Svaret mitt hadde vært akkurat det samme om det gjaldt din unge, naboen sin eller min egen for den saks skyld.

Dette er et hyperaktuelt tema for meg - min eldste har heldigvis kommet seg helskinnet gjennom de verste tenårene og min yngste står på trappene til å begynne på de.

Jeg er fullstendig enig med politiet at man må vite mye mer om hva barna foretar seg. Det er sååå mye stjeling, hærverk og rusmisbruk at foreldrene må slutte å tro at det ikke gjelder deres barn og fortsette å stikke hodet i sanden - følg heller med på ungene - vit hvor de oppholder seg og ikke minst hvem de er sammen med.