Ensomt

[Gjest Diane]

Hei,

Husk en ting....IKKE bli den som alle kan støtte seg på! Det er det som er med "reflekterte" menn, vi kvinner benytter dere som venninner....

Vi imponeres med selvinnsikten og forståelsen, men all nysgjerrighet forsvinner. Nysgjerrighet er det som tenner meg ihvertfall!

Ikke det at jeg er interessert i drama, men overraskelser liker jeg...både på godt og vondt!

Man skal aldri gi for mye av seg selv til "fremmede"!

En kjæreste er vel strengt talt ingen fremmed, men...

[Gjest navnelapp]

Jeg har også lest hele tråden, men sitter igjen med noen spørsmål. Ensomhetsfølelsen som beskrives i startinnlegget (det er skrevet av Thrusthamster?) er i stor grad altoppslukende. Den beskrives også som en følelse som har vært tilstede og utviklet seg over flere år. I tillegg beskriver han en tilværelsen uten nære venner som han kan betro seg til. Nå har han altså funnet ei jente han kan betro seg til, det er bra. Men jeg begriper ikke hvordan alle de sterke følelsene som ble beskrevet i startinnlegget kan "forsvinne" sammen med henne. TH og trådstarter bør begge (hvis det ikke er samme person), gå inn i seg selv og tenke over hva disse følelsene betyr. Som det blir påpekt tidligere, en kjæreste er vel og bra, men et forhold kan forsvinne ut i ingenting av x antall grunner. Vil ensomheten komme tilbake om det skjer? I så fall bør TH og trådstarter prøve å gjøre flere grep i livet når tilværelsen er bra. Utvide omgangskretsen, finne noen å snakke med og selvfølgelig også videreutvikle forholdet til denne jenta.

Eg forstår godt at desse kjenslene kan bli borte ved å bli møtt heilt og utan atterhald av eit anna menneske. Å snu livet sitt handlar om å fylle livet sitt med noko heilt anna, og det er det Thrusthamster har klart. Gratulerer til deg, Thrusthamster, og lykke til!

Du har rett i det, gjest, at Thrusthamster bør gjere fleire grep i livet sitt for å bli tryggare i situasjonen, slik at ikkje botnen på nytt fell ut av livet dersom dette forholdet skulle ryke. Men det å ha nokon saman seg gjev nettopp styrke til å gjere slike grep dersom ein er bevisst på det. Fordelen med å ha møtt nokon slik Thrusthamster har gjort no er at ein har kome nær kvarandre over lengre tid før ein møtest. Eg trur det er ein stor fordel, då blir det første møtet mykje lettare.

Dette minner meg om eit forhold eg har vore i i lengre tid. Mannen det gjeld blir veldig lett avvist. Viss eg avviser han ein gong (ikkje nødvendigvis seksuelt) så tek han det veldig bokstaveleg, og konstaterer at han ikkje er noko verd. Vi har felles barn, og det same gjeld faktisk barna. Eg har mange gongar måtte ha hatt lange samtalar med han om at sjølv om eit barn avviser deg så er det ikkje for all framtid.

Eg trur mange menn toler dårleg å bli avvist i ein gitt situasjon, og trur det handlar om at dei er ubrukelege som personar. Det er ikkje det det handlar om. Det handlar om situasjonen der og då, det passa ikkje, det du tilbydde meg var ikkje det eg trengte, eller eg var oppteken med noko anna. I redsel for å avvise han har eg kompromissa så mange gongar for ikkje å støte han (frå meg), fordi eg visste kor dårleg han takla det. Dette heng jo saman med dårleg sjølvkjensle, og vi har snakka om det, men det har ikkje brakt oss så langt.

Unnskyld for at eg spammar tråden, men eg vil berre seie at ikkje ver så redd for å bli avvist. Ofte har avvisninga ikkje noko med deg som person å gjere, og den gjeld berre der og då, i den situasjonen, ikkje framover i tid.

[Gjest Diane]

Innlegg (som startinnlegget) blir vel ofte skrevet når man er oppgitt, og ikke ser noen vei ut av ensomheten. Det kommer jo tydelig frem i innlegget at han har venner og familie han kan støtte seg på, han velger bare å la være å gjøre det. Jeg har inntrykk av at mange gutter er sånn. De kan ha det gøy sammen med venner, og ha et godt forhold til familien, men det er få som vet hvordan de egentlig har det.

Hva det bunner ut i, kan være så mangt. For noen handler det om at de liker å klare seg selv, mens andre har ikke behov for å snakke med noen, og finner løsninger på problemene selv. Å påstå at noen bør skaffe seg psykologhjelp etc. på bakgrunn av et innlegg der man beskriver følelsen av å savne en dyptgående følelse av kjærlighet, blir litt overfladisk i mine øyne. Hvor mange hadde ikke savnet den følelsen etter 5 år som singel?

Jeg ser altså ingenting unormalt ved følelsene som kommer til uttrykk her. Det presiseres jo at ensomheten føles at han savner en spesiell person, men at han nå føler at han har det bedre. Jeg kjenner til flere som har hatt det sånn i perioder, og det er ingen som har oppsøkt psykologhjelp av den grunn.

[Ciyanna]

Så mange uvitende mennesker som mener i hytt og pine her. Jeg kan skrive under på at dette er en veldig vellykket kjærlighetshistorie ettersom jeg kjenner til den. Nei, jeg er ikke kjæresten til TS.

Endret 15. februar 2010 av Ciyanna

[Gjest Elijah]

Thrustmaster,

Hadde tenkt å tilby min hjelp til deg, men det ser ut til at det ordnet seg foreløbig?

For det første kan jeg ihvertfall betrygge deg med at du ikke trenger psykolog. Det er ingenting galt med deg.

Ellers vil jeg anbefale deg å ikke gå i den klassiske fella hvor din nye dame er løsningen på alle dine problem og er din eneste kilde for lykke.

Hva skjer da hvis dette forholdet tar slutt?

Lykke er noe vi må finne i oss selv. Det vi opplever i et forhold kan kun være en fantastisk bonus i tillegg til det vi allerede har.Jeg tror at en stor grunn til at mange opplever problem i forhold er fordi di forventer for mye av partneren. Å forvente at en annen person skal gjøre deg lykkelig er temmelig mye forlangt etter min mening.

Det er ihvertfall mine tanker om temaet.

Lykke til!

Hilsen,

Elijah

[Gjest Gjest]

Så mange uvitende mennesker som mener i hytt og pine her. Jeg kan skrive under på at dette er en veldig vellykket kjærlighetshistorie ettersom jeg kjenner til den. Nei, jeg er ikke kjæresten til TS.

Ja, jeg var faktisk redd for at det var en av dere tre.

Du turer jo frem i kjent stil, så jeg skjønner ikke hvorfor du endret bruker.

[Gjest Gjest]

Ja, jeg var faktisk redd for at det var en av dere tre.

Du turer jo frem i kjent stil, så jeg skjønner ikke hvorfor du endret bruker.

Skal si at du legger din energi i å stalke disse jentene...

[Gjest Gjest_Marthe_*]

Skal si at du legger din energi i å stalke disse jentene...

H*n trenger i grunnen ikke stalke dem, de tar ganske mye plass på forumet. Det er vel flere som har lagt merke til spesielt den enes noe kjepphøye holdning.

[Gjest Zienna]

Ja, jeg var faktisk redd for at det var en av dere tre.

Du turer jo frem i kjent stil, så jeg skjønner ikke hvorfor du endret bruker.

Nå vet jeg ikke hva du sikter til, men jeg laget ny bruker fordi jeg følte for det. Hva de andre har gjort, må de svare for selv. Men jeg har ingen planer om å prøve å holde mitt gamle nick hemmelig:)

Xxena