Ensomt

[Gjest Gjest]

Jeg synes du høres ut som mange jenters drømmetype. Har du prøvd nettdating?

[Ethereal]

Jeg leste ca halve innlegget ditt, men jeg antar det går i samme duren hele veien.

Dette er jo bare din egen feil. Ikke slemt ment for å være en kynisk og kjip, men jeg ser lett hvordan situasjonen kan forandre seg for deg:

Kom deg ut. Lær å være sosial. Slipp ned skuldrene. Du sier du er den mest selvdisiplinerte du vet, og at du ikke røyker eller drikker. Det er helt greit. Men et positivt, sosialt menneske tiltrekker seg mennesker. Du trenger ikke å drikke eller noe, men lær deg å gå ut og være åpen og sosial.

Og det hjelper ingenting å sitte hjemme og grunne over de samme tankene. Få deg noen å snakke med. Om ikke en psykolog, så kanskje en venn på et nettforum.

Nettdating så jeg noen nevnte. Det kan være en løsning.

[King George]

Ser ut som du har fått endel bra svar, ikke bare slike som "åh, du høres jo ut som drømmemannen" og bla bla bla, som etter min erfaring bare fører til mer frustrasjon, og understreker enda mer at det er noe galt med en selv. Selv om det så klart er velment.

Jeg kjenner meg igjen i innlegget ditt, bare at jeg hadde vel kanskje et noe dårligere utgangspunkt.

Var en periode av livet der jeg hadde veldig lite venner og var deprimert. Damer var bare å glemme.....

Saken er, at det er et eller annet du mangler. Jeg vil anta at det har noe med væremåten din, og måten du omgås andre mennesker på, siden du sier du generelt har lite venner.

Hvis du hadde hatt de sosiale antenne i orden, og du har de kvalitetene du lister opp i innlegget ditt, er det ingenting som tilsier at du ikke skulle hatt flust med venner og damer.

Du er ikke noe unikum som til tross for at du har bare gode kvaliteter, ikke har nære venner eller dame. Det er NOE ved deg som gjør at folk finner deg lite interessant som venn/kjæreste. I beste fall er dette bare en bitteliten ting som det er veldig fort å forandre, i verste fall må du jobbe mer fast og målrettet, og forandre inngrodde tanker du måtte ha om deg selv og andre, og uhensiktsmessige handlingsmønstre og reaksjoner du har lagt deg til opp gjennom årene.

En god nyhet er at siden du har så god selvdisiplin og motivasjonsevne som du må ha for å komme i noen spesialstyrke i forsvaret, vil du klare dette nesten uansett hva som må til. Det har ihvertfall jeg tro på

Du må finne ut hva dette "noe" er. Det enkleste kan være å spørre en (eller helst flere) god venn om hans mening om deg, evt en du ikke nødvendigvis kjenner så godt, men føler er pålitelig og vil gi deg ærlig og konstruktiv feedback.

De aller fleste vil nok ta det som et kompliment at du stoler nok på dem til å spørre om noe sånt.

Siden du har vært i en "elitestyrke" i forsvaret, burde du ha blitt kjent med endel bra personligheter der som kanskje er villige til å hjelpe deg.

Jenters feedback er etter min erfaring lite verdt, ihvertfall de gangene jeg har prøvd på det.

Sjansen for at du får høre noe du syns er kjipt og vanskelig å akseptere, er nok stor, men du får bare legge stoltheten og egoet ditt til side et lite øyeblikk.

Når du tror du vet hva som mangler, finn ut hvordan du kan forbedre det.

Eksempler på hva som kan være problemet er: Du gjør for lite ut av deg, er redd for å stikke deg ut, du kan være blærete og ufordragelig uten at du vet det, du vet ikke helt hva som er sosialt akseptabelt av oppførsel og hva man sier, du føler deg mindreverdig ift andre, etc etc.

Dette er bare en blanding av egne problemer og ting mine venner med mer eller mindre dårlige sosiale antenner sliter med, ikke ta det personlig.

Og kudos til deg for at du turte å skrive innlegg med nicket ditt! Det krever litt baller

Dette ble langt, men jeg ble veldig engasjert da jeg begynte å skrive, siden det minnet meg så mye om hva jeg har jobbet, og fortsatt jobber med. Håper du finner noe fornuft i det.

Og lykke til!!!

[Hamster]

-

Endret 18. mai 2016 av Hamster

[King George]

Heh, artig du sier det der med venner og "bekjente". Jeg hadde også en veldig høy terskel for å kalle folk venner før. Regnet bare de jeg hang med jevnlig for venner, andre kategoriserte jeg som bekjente e.l.

IMO er det en måte å gjøre ting verre på for deg selv. Da jeg tenkte sånn, følte jeg at dersom jeg ikke hadde møtt noen av disse "bekjente" på noen uker/mnd, var de omtrent som fremmede for meg igjen, med mindre det var folk jeg hadde kjent fra barneskolen.

Så mitt andre råd vil være å slutte å kalle alle for bekjente. Alle du liker, og kommer godt overens med er vennene dine, uansett om du ser dem ofte eller ikke. Før mente jeg at jeg hadde bare 3-4 venner. Nå aner jeg ikke hvor mange venner jeg har, men det har ihvertfall blitt betraktelig flere!

Etheral tror jeg nok også er inne på noe riktig, selv om det sikkert er vanskelig å innse.

Dersom du er så utadvent og morsom å være sammen med som du sier, burde du bli invitert med på ting og tang jevnlig, på like måte med alle andre som er kule å henge med.

Isåfall er det bare å takke ja, så vil resten løse seg.

Hvis du ikke gjør det, er det et tegn på at det er et eller annet ved deg som folk ikke liker, syns er kjipt eller noe, noe du må fikse på. Det er alltid en GRUNN til at folk ikke vil henge med noen, og hvis det alltid har vært sånn for deg, kan det ikke være alle andre det er noe i veien med, selv om det gjerne er lettere å tenke det.

Jeg har også en liten følelse av at du kanskje føler deg bedre enn andre, som ikke trener like mye, kanskje røyker og drikker. Det vil nok i mange tilfeller skinne igjennom, og gjøre at folk syns du er litt usmakelig.

Dessuten høres det ut som du ikke tør å vise deg selv helt, og det vil nok også i mange tilfeller gjøre at folk føler de ikke kjenner deg, og ikke føler seg helt trygge på deg. Vis dine svakheter også, ikke bare hvor tøff, morsom og kul du er.

Men dette er bare vill gjetting. Få tilbakemelding på din væremåte fra en eller flere kompiser du stoler på. Kanskje også feedback fra eksen din vil være en ide. Dersom du er på talefot med henne fortsatt da.

Jeg skriver ikke dette for å være slem, jeg skriver det for å gi deg noen ordentlige råd, ikke bare et klapp på skuldern, og kommentarer som, "du høres ut som verdens beste gutt", "det ordner seg for snille gutter" og bla bla bla. Å grave seg ned i egen selvmedlidenhet gjør bare vondt verre, og bør i det lengste unngås.

[Ellsworth]

Kunne snakket med en psykolog, men jeg vil ha en karriere i Forsvaret etter studiene, og det går ikke hvis jeg har vært hos psykolog for depresjon.

Ikke for å være flåsete, men det der reagerte jeg litt på.

Hvis du problemer av en art som gjør at du burde snakke med en psykolog, er det vel best å gjøre det før du blir bevæpnet?

[Gjest Gjest_Kine_*]

Ikke for å være flåsete, men det der reagerte jeg litt på.

Hvis du problemer av en art som gjør at du burde snakke med en psykolog, er det vel best å gjøre det før du blir bevæpnet?

Jeg reagerer litt på denne uttalelsen, selv om jeg skjønner poenget ditt.

Det å være ensom og ønske nærhet til andre er ikke synonymt med å være en uberegnelig, potensielt farlig person... Thrusthamster har jeg lenge lagt merke til som en reflektert, fornuftig og saklig person. Han er ung, men har likevel et veldig modent livssyn. Han har opplevd tap, det har også mange av oss andre. Han har opplevd det å være alene, det å greie seg selv. Det kan være tungt, men man lærer mye av det.

Thrusthamster er en tøffing, mener jeg. Han overrasket meg med å ta meg på ordet og logge seg inn som bruker. Jeg har sansen for mennesker som er så sterke at de tør å innrømme svakhet.

Jeg er enig med de som sier T. bør finne seg et fornuftig menneske å snakke med. Aller helst hadde jeg ønsket at han kunne funnet seg en jente som han kunne dele alle sine tanker med, en jente med forståelse for hans synspunkter, men også en som får ham til å smile de dagene han har tunge tanker. En sånn jente ville vært mer verd enn et dusin psykologer.

[Hamster]

Gjest_Kine_* skrev:

-

Endret 18. mai 2016 av Hamster

[Gjest Gjest]

Hyggelig.

Hvordan kan du vite at det er ekte, som du kaller det etter bare 2 måneder?

Pass på at du ikke legger hele livet ditt opp etter denne jenta. Hvis hun er alt du har manglet tyder det på at du har feil fokus. Du burde også fokusere på å få deg et nettverk av andre du stoler på. Et kjæresteforhold kan gå feil, da er du tilbake til scratch igjen.

[Gjest Gjest_lol_*]

Vært og trent kampsport nå så mange av de negative følelsene er borte i en stund nå i allfall.

Hahaha det er det jeg også gjør. Skikkelig hard sparring er beste middel mot ensomhet. Når livet suger gir det i allefall fart i treningen. Da tåler man litt mer smerte. Høres ganske likt meg dette. Du har i allefall hatt ett forhold, det har ikke jeg.

[Hamster]

Gjest skrev:

-

Endret 18. mai 2016 av Hamster

[Gjest Gjest]

Det er en følelse jeg har, at man er glad i hverandre for de rette grunnene, men vanskelig å forklare, høres nok litt suspekt ut i kontekst av denne tråden ja, men mye har skjedd på kort tid.

Men hvis det er tilbake til scratch igjen så har jeg i allfall prøvd, mer enn jeg kan si at jeg ville gjort for noen år siden, da hadde jeg ikke turt det engang. :gjeiper:

Jeg er glad på dine vegne, men jeg tror av egen erfaring at det er lett å blande forelskelse, kjærlighet og ensomhet når en har vært så ensom som mange i denne tråden beskriver. Jeg håper også at du tar de andre rådene som har kommet frem til etteretning. Psykologhjelp er ikke flaut og det er alltid bra med et nettverk bestående av flere personer.

Lykke til med kjærligheten.

[Hamster]

Gjest skrev:

-

Endret 18. mai 2016 av Hamster

[Gjest Rattata]

Hei,

Husk en ting....IKKE bli den som alle kan støtte seg på! Det er det som er med "reflekterte" menn, vi kvinner benytter dere som venninner....

Vi imponeres med selvinnsikten og forståelsen, men all nysgjerrighet forsvinner. Nysgjerrighet er det som tenner meg ihvertfall!

Ikke det at jeg er interessert i drama, men overraskelser liker jeg...både på godt og vondt!

Man skal aldri gi for mye av seg selv til "fremmede"!

[Gjest KineJK]

Ja, nå er det to måneder senere, og jeg er i en helt annen situasjon. Ikke visste jeg at på grunn av denne tråden ville jeg få kontakt med ei jente jeg har blitt helt hodestups forelsket i og som er like forelsket tilbake, men det var akkurat det som skjedde.

Hun er på forumet, og er helt fantastisk på alle mulige måter, så jeg har det veldig bra nå for tiden. Og det er mer enn en blind forelskelse i denne omgang, som jeg mener det var med hun som jeg skrev om i hovedinnlegget, vi brukte god tid før vi møttes med snakking på mail osv., og jeg vet at dette heller er noe ekte enn bare en fotnote eller bagatell. Jeg har blitt veldig glad i denne jenta, i tillegg så ser hun på svakhetene mine mer som styrker og forstår meg.

Men ja, som sagt, jeg har det bedre enn jeg har hatt det på mange år, så da falmer poenget til denne tråden litt i etterkant. Når jeg skrev den synes jeg at jeg hadde opplevd nok ensomhet for et helt liv, og trodde likevel at det ikke ville være noen ende på det. Det er vel sånn det blir når man har hatt det sånn i en god stund, at man ikke klarer å distansere seg fra det. Jeg kommer ikke til å si til de andre gutta at "det kan skje sånn med dere også!" osv., som folk har tendens til å si når tråder tar en sånn vending, men jeg håper det går dem bra i allfall, selv om jeg ikke kommer til å skrive liknende ting fremover og melder meg ut av klubben. :gjeiper:

Ble så glad når jeg leste dette!

Har tenkt på deg, og hvordan det har gått, så det var kjempefint at du ga en tilbakemelding. Nå krysser vi fingre og tær!

God klem fra Kine

[Gjest Knis]

Finnes det fantastiske jenter her inne som er pene?

[Gjest Gjest]

Finnes det fantastiske jenter her inne som er pene?

Skulle det være noen grunn for at det ikke finnes fantastiske og pene jenter her inne?

[Gjest go_jenta87]

Hvis det er noen som gadd å lese gjennom hele greia kan jeg stille dere et spørsmål, funker bare hvis du er en kvinne/jente da:

Ville du kunne ha vært glad i en person som hadde sånne tanker i det hele tatt? Da mener jeg type "bryllup og unger"-glad, ikke som en venn eller midlertidig kjæreste. Eller ville det blitt for mye?

Og ikke vær snill og si ting du tror jeg ville likt å høre, som sagt så har jeg gitt opp sånne ting for lenge siden, men det hadde vært artig å få en endelig bekreftelse eller avkreftelse på det.

Er normalt en bruker med noen hundre innlegg på forumet, men logget meg ut nå. Hvis du klarer å gjette hvem så kan du sende meg en PM.

Skummelt å lese. Er som om jeg skulle skrevet det selv. Og helgen har vært helt jæ...!

Natt til lørdag kjørte jeg meg en tur, aldri kjør i sinne, hold på å gå galt!

Lørdag lå jeg bare under dyna! Skulle ønske alle gutter var som deg. Følsom og forståelsesfulle. Alle har blitt så kalde og respektløse!

Føler det som at jeg ikke er sterk nok til å overleve i denne "nye" verdenen! Og det og ikke drikke, ikke røyke, være strukturert og ordentlig, er mere negativt enn positiv. Og da er det jo noe GALT!

Forferdelig ensom, å skulle så gjerne hatt mere å fylle tiden min med. Har noen venner, men de har aldri tid. Så sitter her mye alene selv. Så vet godt hvordan du har det.

Ser problemet med å snakke med en psykolog. Vil vel egentlig kalle meg selv for litt hobbypsykolog. Er det de som kjenner meg sier i alle fall. For har opplevd mye motgang her i live, så føler vel jeg sitter med mye lærdom av det. Og det er utrolig deilig å få luftet tankene litt. Kunne trenge det selv =) Så om du skulle ønske å snakke med en nøytral person en gang, så får du bare rope ut, dersom jeg kunne hjelpe, så gjør jeg gjerne det.

Er den jeg er, hjelpe andre er noe som gir meg glede i livet.

[Gjest Gjest]

Leste likegodt hele tråden jeg, kveldens solskinnshistorie! (Eller måneskinns...) Lykke til videre med kjærligheten og alle de andre spennende, herlige og givende tingene livet har å by på

[Gjest Gjest]

Jeg har også lest hele tråden, men sitter igjen med noen spørsmål. Ensomhetsfølelsen som beskrives i startinnlegget (det er skrevet av Thrusthamster?) er i stor grad altoppslukende. Den beskrives også som en følelse som har vært tilstede og utviklet seg over flere år. I tillegg beskriver han en tilværelsen uten nære venner som han kan betro seg til. Nå har han altså funnet ei jente han kan betro seg til, det er bra. Men jeg begriper ikke hvordan alle de sterke følelsene som ble beskrevet i startinnlegget kan "forsvinne" sammen med henne. TH og trådstarter bør begge (hvis det ikke er samme person), gå inn i seg selv og tenke over hva disse følelsene betyr. Som det blir påpekt tidligere, en kjæreste er vel og bra, men et forhold kan forsvinne ut i ingenting av x antall grunner. Vil ensomheten komme tilbake om det skjer? I så fall bør TH og trådstarter prøve å gjøre flere grep i livet når tilværelsen er bra. Utvide omgangskretsen, finne noen å snakke med og selvfølgelig også videreutvikle forholdet til denne jenta.