sint tenåring og adventskalender

[Gjest Gjest_nissemor_*]

Tenåringen vår er i et vanvittig humør for tida. Kjefter og smeller, skjeller oss ut og i det hele tatt. Ikke noe koselig. Vi jobber med å komme til bunns i problemet, og har en anelse om hva som er grunnen til oppstyret. Prøver å snakke når ting er rolig osv, så vi skal nok komme gjennom dette. Har vel strengt tatt mer enn en anelse, men vi kan ikke slå fast at vi vet hva som ligger bak før tenåringen selv vil snakke om det. Og akkurat der er hun ikke snakkesalig. Vi har vært gjennom tøffere slag enn dette, så vi har god tro på at dette løser seg bare vi tar tida til hjelp.

Men vi har et lite dilemma som krever en løsning veldig fort. Vi ser for oss at det kommer til å være heftig nå fram mot jul, med mye sinne og kjefting fra tenåringens side. Det får vi ta. Men hva med adventskalenderen? Tenåringen har insistert på at hun må ha adventskalender i år også (blir visst aldri for stor ), og det har jeg laget før denne sinte perioden satte inn. Men hva gjør vi på en dag der tenåringen er bare sint, sier vi er bare slemme og truer med å rømme? Det føles feil å straffe ved å ta bort adventskalenderen, den skal jo være noe koselig. Men samtidig føles det feil å skulle gi tenåringen "belønning" når hun står og skjeller oss ut.

Da hun var liten og hadde sinneutbrudd så var jo alt mye mer kortvarig. Så da gikk det an å bare flytte gaveåpningen til et annet tidspunkt på dagen. Men nå når barnet er blitt tenåring så varer ofte sinnet hele dagen. (De siste årene har ikke sinneutbrudd vært noe tema.)

Hva ville dere gjort i en sånn situasjon?

PS: Ønsker bare råd angående kalenderen. Resten av situasjonen har vi sånn relativt under kontroll, og vil uansett ikke gå i detaljer om den her.

[Gjest Gjest]

Det er jo faktisk ikke belønning, det er å gi henne noe hun er vant med. Om hun var sint på bursdagen sin, hadde hun ikke fått gaver da? Om du var sint på mannen din på din egen bursdag, hadde du da forventet at han droppet å gi deg gave og ga den til noen andre i stedet?

[Gjest Gjest]

Hvor gammel er hun?

Jeg vet ikke om en sånn straff vil hjelpe på en tenåring!? Tror ikke det hadde hjulpet på meg når jeg var i tenåra i hvertfall.

[Gjest Gjest]

Om hun ikke åpner den dagen den skal åpnes, kan det da bare vente til dagen etterpå. Hvorfor spiller det noen rolle?

[DCFC]

Er tenåring selv, og for fire år siden skjedde det noe som ødela familien osv osv. Jeg ble fryktelig sint, var sint hele tiden, og hadde fryktelige raseriutbrudd, uten at det nødvendigvis skjedde noe før disse utbruddene kom.

Fikk hjelp av verger og psykologer og det som var, og vergen min lagde ofte avtaler med meg "hvis du gjør det og det" eller "hvis du ikke gjør det og det", så skulle jeg få en belønning. Dette var ting jeg ville ha, eller opplevelser. Ikke store opplevelser, men for eksempel en dag med kafebesøk og kino sammen med vergen min.

Du kan snakke med henne om dette kanskje? At dere ikke har noen gave for hver dag, men hvis hun er "flink" i en uke, får hun et eller annet, eller gavene i kalenderen eller noe.

Dette fungerer selvfølgelig ikke for alle mennesker, men for meg hjalp det veldig. Det er mange som "holder ut" når de har noe å se fram til, spesielt hvis de er et konkurransemenneske. For meg var det et nederlag hvis jeg ikke klarte å holde avtalene, og var derfor enda mer bestemt på å holde ut på neste avtale.

[Gjest Gjest]

Er tenåring selv, og for fire år siden skjedde det noe som ødela familien osv osv. Jeg ble fryktelig sint, var sint hele tiden, og hadde fryktelige raseriutbrudd, uten at det nødvendigvis skjedde noe før disse utbruddene kom.

Fikk hjelp av verger og psykologer og det som var, og vergen min lagde ofte avtaler med meg "hvis du gjør det og det" eller "hvis du ikke gjør det og det", så skulle jeg få en belønning. Dette var ting jeg ville ha, eller opplevelser. Ikke store opplevelser, men for eksempel en dag med kafebesøk og kino sammen med vergen min.

Du kan snakke med henne om dette kanskje? At dere ikke har noen gave for hver dag, men hvis hun er "flink" i en uke, får hun et eller annet, eller gavene i kalenderen eller noe.

Dette fungerer selvfølgelig ikke for alle mennesker, men for meg hjalp det veldig. Det er mange som "holder ut" når de har noe å se fram til, spesielt hvis de er et konkurransemenneske. For meg var det et nederlag hvis jeg ikke klarte å holde avtalene, og var derfor enda mer bestemt på å holde ut på neste avtale.

Håper TS innser at dette absolutt ikke fungerer for alle. Det er fint det fungerte for deg, men vet med meg selv at dette bare ville ført til yttligere raseri, protester og ekstrem følelse av ydmykelse.

[Gjest Nanette]

Elsk meg mest når jeg fortjener det minst er det noe som heter og det passer bra i denne sammenhengen mener jeg. Hun er tenåring og full av hormoner og sikkert ikke så greit. Så jeg syns ikke at dere skal straffe henne på noen måte og ikke ta fra henne kalenderen. Det vil bare gjøre vondt verre og få henne til å føle seg verre. Nei, la henne få den lille gleden.

[Gjest Blondie65]

Jeg synes heller ikke at dere skal ødelegge adventstiden med å bruke kalenderen som straff eller belønning. Da er det bedre å ta en alvorlig prat med henne om hvor sårende det er med kjefting og smelling hele tiden og at dere kunne tenkt dere en ordning der problemer ble tatt opp og løst på en annen måte. For eksempel at det er alright å være både sint og lei seg når noe vondt skjer, men at det ikke er alright å la det gå utover alle rundt hele tiden.

Skal dere bruke straff og belønning så legg det til noe annet enn adventskalenderen.

[addict]

hva med å prøve å gjøre litt plass en gang om dagen til litt mamma og datter-kos? feks at du kommer opp på rommet med en kopp kakao og adventsgaven, også snakker dere litt eller baker en kake sammen eller noe slikt.. å gjøre det hele rundt adventskalendergaven til noe koselig, slik at du ikke føler at du gir henne gaver når hun selv bare kjefter og smeller. vet ikke om det er muligheter for det, det ka jo hende hun er sur hele tida. jeg er bare 19 enda og vet godt hvordan det er å være sint tenåring, men klarte ikke kjefte på mamma om hun bare var rolig og hadde gode hensikter. da var det også lettere å si takk, selv om det ikke alltid var med lykke osv i stemmen hvis jeg var sur.

du vet jo at hun ikke nødvendivis er utakknemlig ovenfor adventsgaven, det er andre ting hun er sint på. men for å gjøre det litt mer trivelig for deg så kan det jo hende det blir en hyggeligere følelse om det er litt "kos" rundt det?

[DCFC]

Jeg synes heller ikke at dere skal ødelegge adventstiden med å bruke kalenderen som straff eller belønning. Da er det bedre å ta en alvorlig prat med henne om hvor sårende det er med kjefting og smelling hele tiden og at dere kunne tenkt dere en ordning der problemer ble tatt opp og løst på en annen måte. For eksempel at det er alright å være både sint og lei seg når noe vondt skjer, men at det ikke er alright å la det gå utover alle rundt hele tiden.

Skal dere bruke straff og belønning så legg det til noe annet enn adventskalenderen.

Det er utrolig hvor lite en samtale om hvor sårende det er å bli kjeftet på hjelper, når du selv har det vondt. For meg førte det i allefall bare til enda mer sinne.

Synes addict sin ide var kjempe fin!

[Gjest Gjest]

1: man blir aldri for stor for adventskalender

2: det blir helt feil å bruk den som straff/belønning

Jeg har en fireåring som jammen meg ikke er en solstråle bestandig, men det har ingenting med julegaver, advenstkalender eller mat å gjøre. (vi straffer ikke med måltider heller)

Når det nå vet hva ting kan komme av, begynn der, og fortsett der og jobb der, ikke bland inn andre ting.

[Gjest sært]

Kan ikke jenta åpne den på egenhånd? :klø: Må si jeg synes forslaget om mor-datter tid hørtes veldig bra ut, men om det bare er krig, trenger da ikke du/dere gi henne den (fysisk sett) og se på mens hun åpner? :klø:

[Gjest Gjest_Mamma_*]

La adventskalenderen være som planlagt, og la den tradisjonen være som den har vært. Forsøk å lage litt hygge rundt det.

Min tenåring sa i et surt øyeblikk at adventskalender, det gadd han ihvertfall ikke. Litt senere fortalte han at han gledet seg til pakkene. Smilte stort når kalenderen var hengt opp i går

[Gjest Gjest_Tine_*]

Jeg synes heller ikke dere bør bryte juletradisjonene bare fordi hun går igjennom en vanskelig tid.

Husker selv hvordan det var når hormonene løp løpsk, man vil jo ikke være sint, men det er så vanskelig å la være.

[Gjest Vilma]

Jeg synes ikke noe om å straffe ungdommer som har det vanskelig med å fjerne julekalenderen. Jeg synes hun skal få ha den uavhengig av humør. Jeg regner med dere har nok av andre straffemetoder allerede.

[Gjest Gjest_Iris_*]

Hei TS. En tenåring kan være alt mellom 13 og 19 år.Så hvor gammel er datteren det er snakk om?

[Gjest Gjest]

Bruk heller adventskalenderen til å fortelle henne hvor mye hun betyr for dere, PÅ TROSS av kranglinga. Det tenker jeg lønner seg mer i det lange løp.

[Gjest Gjest]

Kanskje jenta har mer problemer en du egentlig tror? Alt trenger ikke å skyldes hormoner osv, det kan like gjerne hende at hun har det vondt. Hvis hun har noe hun trenger å snakke om kommer hun garantert ikke til å ville snakke om det, men det betyr ikke at hun ikke bør snakke om det. Når jeg var på den alderen (og litt fortsatt) ble jeg sint når noen tok opp et sårt tema. F.eks hvis jeg ble spurt "Hvordan var festen på lørdag", og det skjedde noe der som ikke var så veldig hyggelig ville jeg blitt irritert og fraværende.

[Gjest Gjest]

Om jeg var sur og hadde det vanskelig (pubertet og tenår kan føles som mange lange perioder med pms-tungsinn), ville jeg virkelig tatt av hvis det var kalenderseremoni hver dag hvor jeg skulle få påskrevet om jeg var "snill jente" og verdig datter, eller om de så på meg som et minus i hjemmet. Du kunne gjerne avviklet kalendertradisjonen, men ikke på en dags varsel med begrunnelse i atferd. Tenåringer oppfatter det som manipulerende maktbruk, og blir fornærmet over det de gjerne oppfatter som å bli kjøpt med karameller. For min del ville det gjort konflikten og avstanden større.

[The Kitten]

Jeg hadde gitt kalender som normalt. Det er noe som er ment for å være hyggelig, og det er for mange en tradisjon.