Høyere utdanning og gode karakterer

[Gjest Gjest]

Om man er en av hundre andre som går ut med nøyaktig samme utdannelse, er det gjerne ikke jobber til alle. Og da er det de med best karakterer/tidligere arbeidserfaring som kommer først i køen. Har man bare middelmådige karakterer og ingen erfaring å vise til, kommer man litt i bakevja.

Dette kommer nå an på jobben. Jeg har selv vært litt med på å vurdere kandidater til ulike jobber, og har faktisk sett vekk fra de aller beste for noen av jobbene. Rett og slett fordi jeg har antatt at stillingen vi har ønsket å fylle kanskje ikke vil være krevende og interessant nok for typisk skoleflinke.

Jeg har venner som har hatt snitt fra A til D, og i dag har alle relevante jobber. Selvefølgelig tok det lenger tid for de med D i snitt, og disse har da i perioder etter studiene hatt mindre relevante jobber. Men til slutt har alle fått jobber de trives i.

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke så veldig godt snitt,ligger vel på D,men også noen C'er og E'er.

Har tenkt på det ofte om sjansene mine i arbeidslivet vil være mindre med dette,men jeg er egentlig ikke så opptatt av å få noen toppjobb.

Regner med at jeg kanskje må begynne med noe som kanskje ikke er akkurat det jeg vil og at jeg kanskje ikke får bo akkurat der jeg ønsker med det første,men jobb er det vel mulig å få uansett.

Håper virkelig at arbeidsgiver ser på andre ting enn vitnemål,for det er ikke alltid eksamensresultatene sier så mye om hva du kan eller ei..

En bekjent har noen veldig gode karakterer, noen middels og på den store endelige Masteroppgaven fikk han D (sensor likte ikke teoriene hans...) . Helheten av alt er vel mellom B og C, men nå har han så mye god erfaring fra business i store selskaper, og det er den erfaringen som bringer han videre.

[-Carrie]

Jeg studerer siste året på bacehlor og vi har nå i høst hatt en runde med søknader, intervjuer og for noen ansettelser. De som har gode karakterer (snitt B/A) har fått jobb, de som ikke har fullt så gode har ikke fått. Så enkelt er det.. Det er jo fortsatt et halvt år til vi er ferdige da, så de kan jo fortsatt få, men de "beste" jobbene er tatt.

Når selskapene mottar 40-50 søkander så sier det seg selv at de må plukke ut på en måte. De kan ikke kalle inn alle til intervju for å finne ut hvilke gode egenskaper de har.. Da er det naturlig å ta utgangspunkt i karakterene.

Jeg tror det har mye å si hva man studerer, men jeg tror jeg hadde følt det som litt bortkastet hvis jeg hadde studert i 3 år og bare oppnådd dårlige resultater.

[superior]

Jeg studerer rettsvitenskap - og ja, de aller fleste mener kun A er godt nok. Karakterjaget er helt enormt. Selv har jeg innsett at jeg enkelt og greit ikke er flink nok (enda) til å få det, så jeg gjør mitt beste. Jobb får jeg uansett, selv om jeg ikke kan bli dommer i Høyesterett akkurat,

Endret 27. november 2009 av superior

[Gjest Gjest]

Alt handler om hvem du kjenner.

Det er slik man får jobber i Norge i dag.

Bare se på arbeiderpartiet f.eks.

Kjenn de rette folkene, og du vil nå laaaangt.

[Gjest stillness]

Nå høres det jo nesten ut som det ikke er noe vits i så lenge man ikke har A eller B i snitt.Skulle gjerne likt å hørt fra noen her som kanskje har et litt lavere snitt,og hvordan det har gått med dem?

Men som noen påpekte:utdanning er jo for alle i Norge,så dermed kan jo ikke alle ha et så bra snitt.

Sier ikke at jeg er så stolt av alle karakterene mine,men det må da vel være en sjanse for meg og andre også.

Dessuten er det ikke alltid karakterer sier noe om hva en person kan,man kan kunne mye selv om man ikke har A i snitt.

[Gjest Gjest_Louise_*]

Nå høres det jo nesten ut som det ikke er noe vits i så lenge man ikke har A eller B i snitt.Skulle gjerne likt å hørt fra noen her som kanskje har et litt lavere snitt,og hvordan det har gått med dem?

Men som noen påpekte:utdanning er jo for alle i Norge,så dermed kan jo ikke alle ha et så bra snitt.

Sier ikke at jeg er så stolt av alle karakterene mine,men det må da vel være en sjanse for meg og andre også.

Dessuten er det ikke alltid karakterer sier noe om hva en person kan,man kan kunne mye selv om man ikke har A i snitt.

Vær veldig glad for at du er en av dem som evner å innse at karakterer faktisk ikke er det eneste saliggjørende i livet.

Den aller flinkeste studenten jeg noensinne har kjent (hadde A i absolutt alle fag) var en svært vrang og lite sosial kompetent person. Nesten ingen i klassen orket å være på gruppe med henne når vi hadde gruppearbeid. De gode karakterene ga henne sikkert en god jobb, og mange muligheter videre som vi andre bare kan drømme om. Men hva hjelper det når man ikke kan samhandle med andre mennesker?

Det er fint å ha gode karakterer, men man flyter ikke på det resten av livet.

[Sheherasade]

Hvorvidt karakterer er viktig eller ikke kommer an på hvilke mål man har.

I mange jobber er det viktigste at man har studert noe (og i hvert fall hvis man har mastergrad) og bestått, ikke så viktig HVA man har studert eller karakteren. I hvert fall hvis man har studert fag på SV eller HF-fakultetet. Da tenker jeg for eksempel på jobber innen statlige og kommunale etater, og andre jobber på "mellomnivå". C er en grei karakter i så måte. Men D-E er vel ikke noe særlig uansett. Men mange spør jo ikke om karakterer og vitnemål heller, for den saks skyld.

Hvis man ønsker toppjobber vil karakterer være viktig. Tenker da for eksempel for å komme inn på aspirantopptak i UD, FN-jobber osv. Det som også er VELDIG viktig er annen relevant erfaring, slik som organisasjonserfaring og verv, samt utenlandserfaring.

Så... karakterer kan både være viktig og uviktig, avhengig av ens ambisjonsnivå.