Høyere utdanning og gode karakterer

[Myztical]

Har lest igjennom gamle tråder her inne og fått inntrykk av at mange mener at alt under A er dårlig. At karakterer har mye å si og at utdannelsen nærmest er bortkastet om man f.eks. får C eller D i snitt. Er det virkelig sånn? Er også nysgjerrig på hvilke studier folk tar her på KG. Jeg mener det er forskjell på hvilket fagområde man utdanner seg innenfor. Synes det er feil å sammenligne en realfagstudent og en samfunssvitenskaplig student, fordi det kreves ulike ting fra hver av de. Den førstnevnte lærer seg regler og formler og løser oppgaver deretter og har en fasit. Det sistnevnte krever evnen til å huske fakta og å kunne drøfte stoffet. Det er forskjell på mengden pensum også vil jeg tro.

Er det kun karakterene arbeidsgiveren ser på? Altså det man husket på selveste eksamensdagene? Kanskje man kunne det, men hadde jerneteppe. Hva med resten av stoffet? Man får ikke vist det. Må man virkelig ta opp fag for å gå fra C til A? Er det så farlig at det går utover arbeidslivet senere? Man bruker uansett en liten del av det man faktisk har studert. Det hører med livet at det går opp og ned, hvorfor må man være 100 % skolegeni? Hvor lenge holder dere på? Dere som er perfeksjonister? Lønner det seg virkelig å bruke flere år på å få toppkarakterer framfor å bygge flere grader med middels oppnåelse samt jobbe innimellom og få livserfaring? Ikke alltid utdannelsen gir en yrkestittel heller. Noen kommentarer.. anyone?

Hilsen en som var nerd tidligere, mens som får mest C-er og D-er nå, men også noen B-er.

Edit: Oppdaget en skrivefeil, jeg bare måtte rette

Endret 28. november 2009 av Myztical

[Gjest Gjest_Lilla_*]

Jeg har sett vitnemålene til noen som har fått jobb der jeg jobber, og har sett at det som regel ligger på A-C. Så det er nok ikke nødvendig å være "straight A"-student, men jeg tipper at et vitnemål med karakterer på C-E-nivå ikke stiller særlig sterkt i kampen om jobbene.

[Myztical]

Jeg har sett vitnemålene til noen som har fått jobb der jeg jobber, og har sett at det som regel ligger på A-C. Så det er nok ikke nødvendig å være "straight A"-student, men jeg tipper at et vitnemål med karakterer på C-E-nivå ikke stiller særlig sterkt i kampen om jobbene.

Er klar over det. Men det kommer vel også an på om det er mangel på personer i det området. Hvis utdannelsen har praksis og man har prestert godt der, kan det vel veie opp for de dårlige eksamensresultatene?

[Gjest Gjest_Lilla_*]

Er klar over det. Men det kommer vel også an på om det er mangel på personer i det området. Hvis utdannelsen har praksis og man har prestert godt der, kan det vel veie opp for de dårlige eksamensresultatene?

Nå er ikke jeg med og avgjør om folk blir ansatt eller ei, jeg har bare sett cv, vitnemål o.l. Men jeg vil nok tro at gode referanser fra tidligere arbeidsgivere like (om ikke mer?) verdifullt enn vitnemål. Vitnemålet sier jo igrunn ingen ting, annet enn hva du har prestert under eksamen.

Man kan jo for eksempel få gode karakterer i et pedagogikkstudie, men ikke ha opparbeidet seg noe særlig sosial kompetanse eller være spesielt "pedagogisk anlagt".

[Gjest Gjest_Andrea_*]

Har lest igjennom gamle tråder her inne og fått inntrykk av at mange mener at alt under A er dårlig. At karakterer har mye å si og at utdannelsen nærmest er bortkastet om man f.eks. får C eller D i snitt. Er det virkelig sånn? Er også nysgjerrig på hvilke studier folk tar her på KG. Jeg mener det er forskjell på hvilket fagområde man utdanner seg innenfor. Synes det er feil å sammenligne en realfagstudent og en samfunssvitenskaplig student, fordi det kreves ulike ting fra hver av de. Den førstnevnte lærer seg regler og formler og løser oppgaver deretter og har en fasit. Det sistnevnte krever evnen til å huske fakta og å kunne drøfte stoffet. Det er forskjell på mengden pensum også vil jeg tro.

Er det kun karakterene arbeidsgiveren ser på? Altså det man husket på selveste eksamensdagene? Kanskje man kunne det, men hadde jerneteppe. Hva med resten av stoffet? Man får ikke vist det. Må man virkelig ta opp fag for å gå fra C til A? Er det så farlig at det går utover arbeidslivet senere? Man bruker uansett en liten del av det man faktisk har studert. Det hører med livet at det går opp og ned, hvorfor må man være 100 % skolegeni? Hvor lenge holder dere på? Dere som er perfeksjonister? Lønner det seg virkelig å bruke flere år på å få toppkarakterer framfor å bygge flere grader med middels oppnåelse samt jobbe innimellom og få livsfaring? Ikke alltid utdannelsen gir en yrkestittel heller. Noen kommentarer.. anyone?

Hilsen en som var nerd tidligere, mens som får mest C-er og D-er nå, men også noen B-er.

Tror mange har lett for å gjøre seg bedre - mye bedre ,enn de i virkeligheten er, når de skriver anonymt på et forum.. Jeg tar en ganske krevende utdanning i skjæringspunktet mellom realfag og helsefag. På mitt kull er det en god del flinke studenter, og mange gikk ut fra videregående med bare 5-ere og 6-ere. Men få av dem når helt opp på karakterskalaen nå. Jeg har studert innen samfunnsvitenskapelige fag tidligere og der var det betydelig lettere å oppnå A og B.

Underlig at mange av disse selvutnevnte A-kandidatene på KG aldri vil fortelle hva de studerer. Jeg tipper det er snakk om fag/fagområder som er lite krevende.

[Gjest Gjest]

Jeg har sett vitnemålene til noen som har fått jobb der jeg jobber, og har sett at det som regel ligger på A-C. Så det er nok ikke nødvendig å være "straight A"-student, men jeg tipper at et vitnemål med karakterer på C-E-nivå ikke stiller særlig sterkt i kampen om jobbene.

C er i mange tilfeller en god karakter, hvis det er snakk om vanskelige fag.

Kan jeg spørre hvilken bransje det er snakk om her?

[Gjest Gjest]

Først en liten kommentar til forskjellen på realfags og samfunns/humanistiskestudenter - på høyere nivå kreves det definitivt drøftingsevner i realfagsstudiene også. Men enig at det er lettere å måle mot en fasit, ikke bare i sensuren, men når man jobber med fagstoffet underveis. Jeg har studert både realfag og estetiske fag (jada...), og min erfaring er at det, i hvert fall fra "de nyanserte tallkarakterers tid" (karakterskala fra 1 som beste til 4.0 og dårligere som stryk), var større mulighet for å oppnå virkelig toppkarakterer i realfag (karakterer mot 1.0) enn estetiske/humanistiske osv (ofte fra 2.0, ekstremt få fra 1.5-1.9), humanistiske osv. Ikke at realfagene er lettere enn de øvrige, men det er lettere å måle kunnskapen..? I dag når man bruker A-E som er en mindre presis skala, tror jeg dette blir litt annerledes.

Men sånn til saken: karakterer teller vel litt, særlig i de første ansettelsesforholdene. Men jeg tror selvfølgelig at hvis man har hatt praksis og gjort et godt og profesjonelt inntrykk der, betyr det også veldig mye. Jeg synes heller ikke C som snitt omtrent er dårlig, men dersom jeg skulle intervjue en kandidat med D-E i snitt ville jeg antagelig prøvd å teste ut fagkunnskapene til vedkommende litt mer enn hos en som leverte et vitnemål med hovedevekt av Aer og Ber. Ellers kommer det jo an på hvor viktig det er at man har akkurat denne kunnskapen i jobben, hvor vanskelig det er å tilegne seg kunnskap underveis (jeg mener også at et karaktersnitt på D-E antyder liten evne til å tilegne seg, bearbeide og bruke visse typer kunnskap) osv.

I mitt estetiske studium hadde vi forøvrig endel teoretiske fag som mange nedprioriterte. Det har hatt svært lite å si for karrieren deres. Så lenge de var dyktige innen det praktiske de skulle jobbe med var det bare det som ble vurdert av arbeidsgiver.

[Gjest Gjest_Lilla_*]

C er i mange tilfeller en god karakter, hvis det er snakk om vanskelige fag.

Kan jeg spørre hvilken bransje det er snakk om her?

Regner med du henviste til meg, siden det var mitt innlegg du siterte

I bedriften jeg jobber ansetter man folk fra (nesten) alle typer utdanninger.

Som sagt vet jeg ikke hva min arbeidsgiver er ute etter når de ansetter folk, men de få vitnemålene jeg har sett har stort sett ligget over C, med en og annen D i fag som exphil o.l. Når det er sagt har jeg også sett vitnemål med "dårlige" karakterer, men hvor disse personene har vært lenge i arbeidslivet og har mye erfaring å gå på.

[Gjest Gjest]

Kjenner et par stk som har D på masteroppgaven sin, og ellers gode karakterer på vitnemålet - som fikk seg jobber i PwC, BCG og nå sist med finans i Telenor. De som ansatte / HR så etter personlighet, erfaring og helhet, og at

de hadde fullført. Det tellet også positivt at de begge hadde studert et par år i London.

[robotkalle]

Det er et interessant spm. Når blir utdannelsen bortkastet, rent statistisk? Hadde det lønt seg å søke uten utdannelse, dersom man fikk mellom C og D i snitt?

[Gjest gryta]

Det varierer nok veldig fra utdannelse til utdannelse. Selv er jeg jurist, som er en ekstremt karakterfokusert utdannelse. Og det gjelder ikke bare utdannelsen, men også jobbmarkedet. Jeg har et snitt på B+, som er nok til de fleste prestisjejobbene (selvsagt kombinert med referanser, erfaring og personlighet), men det hadde ikke rukket til alle. Med et snitt under B er du i alle fall i denne bransjen utelukket fra ganske mye. Men for all del - det finnes jo et hav av muligheter likevel.

[Gjest Gjest]

Jeg har flere ganger følt meg litt "snurt" over å se at så mange her inne får veldig bra karakterer, og ser på de som ligger på snittet som heller dårligere sjangser vedr.

Jeg studerer bedrift og økonomi på et fakultet som er rankert som nummer 1 i Economics research i Europa og nr 3 i Europa i Business Studier .

intervallen går fra 0-10, og man må iallefall ha 5.5 for å bestå eksamen som er 55 % da.. Her er 7 sett på som en god karakter. Av og til tenker jeg, hva med de som får straight A på en skole som ikke har så høye standarder som mitt fakultet. Her er det mye fokus på kvaliteten og det skal som sagt så mye til. Jobber ræva av meg hver eneste dag, får aldri så høy uttelling som A, heller ikke mine medstudenter.

Jeg føler meg nesten ubrukelig allerede fordi jeg "bare" ligger på rundt B/C , når jeg kanskje kunne fått A på en mindre krevende skole. Utdannelse er ikke bortkastet!

[Gjest Gjest]

Jeg føler meg nesten ubrukelig allerede fordi jeg "bare" ligger på rundt B/C , når jeg kanskje kunne fått A på en mindre krevende skole. Utdannelse er ikke bortkastet!

Det er jo bare vås - dersom det er tilfelle at du studerer ved et fakultet som er ranGert slik du sier, vil jeg tro at de fleste aktuelle (for deg) arbeidsgivere kjenner til dette - og dermed ikke forventer at du har scoret beste karakter, men likevel vet hva dette tilsier ift øvrige studiesteder.

[Gjest stillness]

Jeg har ikke så veldig godt snitt,ligger vel på D,men også noen C'er og E'er.

Har tenkt på det ofte om sjansene mine i arbeidslivet vil være mindre med dette,men jeg er egentlig ikke så opptatt av å få noen toppjobb.

Regner med at jeg kanskje må begynne med noe som kanskje ikke er akkurat det jeg vil og at jeg kanskje ikke får bo akkurat der jeg ønsker med det første,men jobb er det vel mulig å få uansett.

Håper virkelig at arbeidsgiver ser på andre ting enn vitnemål,for det er ikke alltid eksamensresultatene sier så mye om hva du kan eller ei..

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke så veldig godt snitt,ligger vel på D,men også noen C'er og E'er.

Har tenkt på det ofte om sjansene mine i arbeidslivet vil være mindre med dette,men jeg er egentlig ikke så opptatt av å få noen toppjobb.

Regner med at jeg kanskje må begynne med noe som kanskje ikke er akkurat det jeg vil og at jeg kanskje ikke får bo akkurat der jeg ønsker med det første,men jobb er det vel mulig å få uansett.

Håper virkelig at arbeidsgiver ser på andre ting enn vitnemål,for det er ikke alltid eksamensresultatene sier så mye om hva du kan eller ei..

Problemet er at som nyutdannet har de stort sett bare karakterene å gå etter for å dømme hvor flink du er. De må vite at den de ansetter faktisk kan det han skal for å kunne gjøre jobben, det holder ikke at han bare er snill og grei. Og derfor spiller karakterene ofte en stor rolle når man skal komme seg inn på arbeidsmarkedet. Når man først er kommet inn, kan man vise at man har fagkunnskaper på andre måter, ved referanser fra tidligere jobber og dokumentasjon på prosjekter man har hatt suksess med. Ofte trenger man ikke engang vise vitnemålet sitt om man har nok arbeidserfaring å skilte til.

Om man er en av hundre andre som går ut med nøyaktig samme utdannelse, er det gjerne ikke jobber til alle. Og da er det de med best karakterer/tidligere arbeidserfaring som kommer først i køen. Har man bare middelmådige karakterer og ingen erfaring å vise til, kommer man litt i bakevja.

[ninuska_]

De ansetter jo etter personlige egenskaper også, det handler ikke kun om karakterer.

Jeg har et snitt på rundt C/B, ingen karakterer under C, og det er helt i orden for meg, men jeg føler at jeg sitter med uendelig mye kunnskap, som man ikke alltid får vist på eksamen. Og jeg håper at arbeidsgivere er ute etter å se etter kunnskap også, og ikke kun en karakter som viser at du er flink til å pugge deg til en A.

Noen studentene, som har fått både A og B, virker det som om de ikke kan noe. De husker ingenting av det vi hadde for et år siden. Og det er da jeg begynner å lure på om utdanning er bortkastet - for slik jeg ser det handler universitetet først og fremst om kunnskap og innsikt i det du holder på med - og en "forberedelse" til arbeidslivet.

Det handler om hvilke krav du selv setter til deg selv. For meg er det eneste viktige å få en C eller bedre. Jeg er fornøyd med mine karakterer, selv om jeg ikke syns de reflekterer min kunnskap. I år har vi en annen eksamensform, som jeg liker mye bedre, og da tror jeg det blir fart på karakterene :-)

Endret 27. november 2009 av ninuska_

[Gjest Gjest_student_*]

Jeg har flere ganger følt meg litt "snurt" over å se at så mange her inne får veldig bra karakterer, og ser på de som ligger på snittet som heller dårligere sjangser vedr.

Jeg studerer bedrift og økonomi på et fakultet som er rankert som nummer 1 i Economics research i Europa og nr 3 i Europa i Business Studier .

intervallen går fra 0-10, og man må iallefall ha 5.5 for å bestå eksamen som er 55 % da.. Her er 7 sett på som en god karakter. Av og til tenker jeg, hva med de som får straight A på en skole som ikke har så høye standarder som mitt fakultet. Her er det mye fokus på kvaliteten og det skal som sagt så mye til. Jobber ræva av meg hver eneste dag, får aldri så høy uttelling som A, heller ikke mine medstudenter.

Jeg føler meg nesten ubrukelig allerede fordi jeg "bare" ligger på rundt B/C , når jeg kanskje kunne fått A på en mindre krevende skole. Utdannelse er ikke bortkastet!

Selv om en skole er rangert på topp som utdanningsinstitusjon, er kravene til studiet det samme der som på andre skoler med likelydende studie. Det er som regel eksterne sensorer som vurdere og setter karakter på eksamener, og eksaminator (om det er muntlig eksamen og eksaminator som er din/skolens faglærer), som forsøker å krangle opp karakterene til sine studenter. Ellers ville jo mange kunne sette toppkarakterer på sine studenters eksamen, for mange tenker jo slik at eksamensresultatene hos studentene gjenspeiler lærer/skolens kvalitet, og vil dermed ønske toppkarakterer hos egne studenter.

Når en skole er rangert på topp som du nevner, kan det gå på andre ting enn karakterer, men hvor fornøyd studentene er med undervisningen, hvordan studieløpet legges opp, hvor mye av budsjettet som vies til undrvisningen, popularitet blant søkere (so kan komme bl.a av beliggenhet ++ Og dette virker selvfølgelig inn på karakterene studentene får,- så det fyller ut hverandre,- men vil ikke si at en bachelor- eller mastergrad fra en skole betyr mer enn om den er fullført hos enn "lavere rangert" skole.

[Gjest CookieMonster]

Tror det er litt forskjellig hvor mye karakterene teller. Studerer man noe der det trengs masse arbeidskraft, så tror jeg ikke de ser så veldig nøye på karakterer. Selvfølgelig så teller det jo positivt dersom man har gjort det bra.

Selv føler jeg meg ikke fornøyd dersom jeg ikke får B eller bedre, men jeg er et skolelys da

[Gjest Bokorm]

I Norge er høyere utdanning åpen for alle - også de som går ut fra videregående med et snitt på 2. De får ikke tilgang til de mest attraktive studiene, nei. Men høyere utdanning, i en eller annen form, kan de ta likevel.

Det er derfor en myte at alle som tar høyere utdanning i Norge er veldig skoleflinke, og for å svare på spørsmålet ditt, ts:

På grunn av det norske utdanningssystemet må det være mange som aldri er i nærheten av å være A eller B kandidater,de bare lyver om det

[Gjest Gjest]

Selv om en skole er rangert på topp som utdanningsinstitusjon, er kravene til studiet det samme der som på andre skoler med likelydende studie. Det er som regel eksterne sensorer som vurdere og setter karakter på eksamener, og eksaminator (om det er muntlig eksamen og eksaminator som er din/skolens faglærer), som forsøker å krangle opp karakterene til sine studenter. Ellers ville jo mange kunne sette toppkarakterer på sine studenters eksamen, for mange tenker jo slik at eksamensresultatene hos studentene gjenspeiler lærer/skolens kvalitet, og vil dermed ønske toppkarakterer hos egne studenter.

Når en skole er rangert på topp som du nevner, kan det gå på andre ting enn karakterer, men hvor fornøyd studentene er med undervisningen, hvordan studieløpet legges opp, hvor mye av budsjettet som vies til undrvisningen, popularitet blant søkere (so kan komme bl.a av beliggenhet ++ Og dette virker selvfølgelig inn på karakterene studentene får,- så det fyller ut hverandre,- men vil ikke si at en bachelor- eller mastergrad fra en skole betyr mer enn om den er fullført hos enn "lavere rangert" skole.

Jeg har aldri sagt at fullført studie betyr mer eller mindre utifra hvilken skole den er utført hos. Det jeg sier er at her er det så høye krav at det er vanlig med 50 % strykprosent i fag. Hadde alle fullført på første forsøk så hadde det kanskje vært spørsmål om hvor nøye man er , og om man godtar omtrent alt av kunnskapsnivåer hos studentene.

Selv bryr jeg meg ikke om hvordan skolen min er rangert, det var kun et eksempel på at siden det er status, så blir ikke alle uteksamninert enkelt. Det skal være et slit, og vanskelig for å få gode karakterer. Sender de ut alle studenter som såvidt bestod markedsføring eller statistikk og finans, så speiler det jo igjen på rankingene. "98 prosent av kullet gikk ut til normert tid uten å ta opp eksamen" for eksempel. Da viser det jo at det ikke er så mye skal til for å bestå på den skolen synes jeg, istedet for at det er så flott læringsmiljø at tilfeldigvis alle består og at det speiles på god kvalitet.

Jeg mener bare, selv om folk her på KG kan sitte og lyve, at det føles som om det er så "lett" å få straight A noen steder i forhold til hva det oppleves for meg og mine medstudenter og om det vil speile negativt.