Må foreldre bli helt asosiale???

[Jinx]

Jeg besøker konsekvent ingen som røyker hjemme jeg

når jeg har med barna..

Kan det være det ??

Ellers er det vel helt normalt å

skifte litt omgangskrets når man får barn..

"Asosial" tror jeg blir litt feil..

De er nok sosiale med andre med små barn..

Jeg kan jo bare snakke for meg selv, og etter at jeg

fikk barn ble hele livet forandret..

Så med ett helt annerledes på alt..

Å prioriterer det som er viktigst - barna..

Selv merket jeg at et titalls "venner" forsvant da jeg

ble mamma.. For da kunne jeg ikke lenger bare slippe

alt jeg hadde i hendene å gå på kafe, kino eller ut på byen..

Det var vel helst festinga de savnet..

Å det er ikke noe for meg lenger..

Tilbake til hovedspørsmålet, så tok vi med barna

på besøk rett som det var..

Ingen problemer....

[Padmee]

Da vi fikk barnet sluttet vi nesten helt å gå på besøk til venner, de fikk heller komme til oss. Det forstod vennene våre, så de kom ofte på besøk. Var faktisk mer sosial etterpå enn før jenta var født, men venner fikk stort sett komme til oss. Det gjør de fortsatt også, og det fungerer helt fint for oss og vår vennegjeng. Men enda er det jo bare vi som har barn da, det vil sikkert endre seg etterhvert som andre i gjengen også får barn.

[Mrs. K]

Hvis det bare er dere som ikke får besøk er det sikkert en grunn til det (røyk, hybelkaniner, siklende hunder, røytende katter, høylytte papegøyer, gjespende fisker). Hvis ingen andre får bekøk heller, har de nybakte bare ikke lyst å være så sosiale som de "bør" være. Bruk mail, sms, korte tlf.samtaler inntil de er klare til å møte resten av verden igjen.

Jeg syntes faktisk ikke at det bestandig var kos å reise ut med mine babyer. Uansett mat, vin og annen oppvartning! Jeg blev utrolig sliten av det. Hvis baby ikke sov var det bare amming eller underholdning (ik'no artigt for verten som forventer samme voksenkontakt som i tiden før baby), og når baby sov hadde jeg engentlig lyst å komme litt ajour med avislesing, brevskriving, sex, søvn, husarbeid (rekkefølgen er tilfeldig).

Jeg syntes at det var mye bedre å få små korte koselige besøk, gjerne av folk (nermeste omgangskrets) som tok kake med og som visste hvor kaffetrakteren stod. I forhold til helaften med mat, vin, o.s.v. var dette tidsmessig overskueligt og mindre forventningsfullt.

Hilsen Trille

[Gjest Anonymous]

Vi begrenset våre besøk til besteforeldre/oldeforeldre de første 4 månedene.

Vi, eller kanskje bare jeg...? følte meg og barnet tryggere og roligere hjemme, her hadde vi alt vi trengte. Hos andre ble jeg og dermed barnet stresset, dessuten var det mye gråting på ettermiddag/kveldstid de første 3,5 månedene, lite melk og litt kolikk tror jeg..

Etterhver gikk det bedre, men jeg må innrømme at jeg helst ville at de barnløse vennene våre skulle komme til oss... Det er deiligere å være sosial når man føler seg trygg og vell :oops:

Jeg fortalte aldri folk hvor stresset og utilpass jeg ble, følte meg som en mor som ikke fikset det å ha barn :oops:

[Gjest Anonymous]

Takk for mange svar.

Jeg er helt enig med de av dere som skriver at det er foreldrene som vet best hva som passer for dem, og det er selvfølgelig de som bestemmer. Grunnen til at jeg stilte spørsmålet var selvsagt ikke at jeg skal gi dem noen fasit. Jeg ville bare vite hva slags erfaringer andre har. (Ikke minst for å fortelle til min samboer som tror livet må slutte når man får barn.)

Og hvis noen lurte: Vi verken røyker, har hunder eller andre ekle ting hjemme hos oss som burde være avskrekkende for barnefamilier. Det er heller ikke festing jeg skulle ønske de nybakte foreldrene ville være med på.

Og så vidt jeg har skjønt er dette en baby som ikke er spesielt vanskelig. Moren forteller i ett sett at babyen aldri skriker og sover hele natta. (det er ihvertfall det hun sier, men hun kan selvsagt være sliten likevel.)

Forresten skal vi besøke dem til uka, og det tror jeg blir veldig hyggelig. Jeg kritiserer ikke dem for noe som helst, men jeg håper jeg kan klare å beholde kontakten med dem selv om de har blitt tre.

[Scorpina]

Jeg dro med meg lilletøtta allerede 2 mndr gammel på besøk til venner og kjente. MEN - jeg hadde /og har/ stort behov for å være ALENE med mine venninner så da måtte pappa pent ha henne når jeg skulle ut og lufte mine vinger

Men, vi har også et venne par som har murt seg inne og nær sagt knapt nok stikker nesa utenfor - kun når de må kjøpe bleier...?! - og det er litt tragisk at den guttungen deres så TOTALT styrer deres liv... Så, jeg sendte en sms til henne om at "håper vi sees når Petter skal konfirmere seg hehe..."

Hun tok visst hintet for hun skrev til meg "....det hadde vært deilig med en tur på kafe KUN vi to...men kan vi snakkes nærmere om litt..?" og det er nå 4 mndr siden....jeg gir henne ett år til jeg....så får vi se *ler*

[Montezuma]

Vi hadde med babyen overalt, vi. Greit med kombivogn; bagen kunne flyttes overalt med babyen sovende søtt oppi!