Stefamilie..

[Gjest salma]

Men det er et skinn-likenivå. Den dagen det måtte komme et samlivsbrudd, er stefar ikke noen som har 50% betydning lenger. Det er få familier hvor en steforelder virkelig er like inkludert. Og vel relativt få hvor det er en utstrakt kontakt mellom barn og steforelder etter et samlivsbrudd. Steforelderen er valgfritt tilbehør.

Jeg vil ikke få samme legitimitet som barnets mor har, når det gjelder deres barn. Jeg har legitimitet som partner, og det er der jeg baserer mitt engasjement i familien. Som fars partner. Ikke i en morsrolle.

I vår familie er det ikke noe skinn-likenivå. Vi lever ikke som om familien vår skal gå i oppløsning hvert øyeblikk

Og ja, jeg har stor tro på at mannen ville opprettholdt kontakten om det ble brudd. Han har faktisk et mer nært forhold til stebarnet enn fellesbarnet. Nå har det med alder å gjøre, han takler større barn best, men likefullt.

Jeg kan med hånden på hjertet si at han har en farsrolle, og ikke bare en "mors partner"-rolle.

Hvilke menn er det dere roter dere borti?

Endret 24. november 2009 av salma

[Gjest Gjest]

Tror ikke det finnes noen fasit på disse tingene.

Leste en gang at det tar minimum 5 år før alle medlemmene i en stefamilie kjenner seg trygge på sin rolle. Det er min erfaring også. Hvilken rolle en steforelder skal ha, er avhengig av hvilke roller bioforeldrene har.

[Gjest Gjest]

Hvilke menn er det dere roter dere borti?

Hva insinuerer du nå? Det er vel du som "roter deg borti" menn, jeg har ikke barn herfra og derfra fra menn jeg ikke fungerer med.

[Gjest gjester]

Hva insinuerer du nå? Det er vel du som "roter deg borti" menn, jeg har ikke barn herfra og derfra fra menn jeg ikke fungerer med.

Da er du vel heller ikke skilt da, men lever lykkelig sammens med barnets andre bioloiske forelder og har ikke noe erfaring til å svare i denne tråden.

Adjø.

[Gjest Gjest]

Det var også en voksen og moden måte å si ting på.

Poenget mitt kan også formuleres så enkelt som at spørsmålet til TS var:

"Hvordan er det meningen forhold mellom stefar og barn skal være"

Svaret fra mitt ståsted som stefar er.

-meningen er at stefar kun skal være enda en positiv voksenperson i barnes liv

Det blir for dumt og feil om stefar skal dytte sine verdier på barnet og være oppdrager. Det blir også for dumt om mor vil og krever at stefar skal oppføre seg som en "vanlig" far.

Blir det dumt at stefar skal tilføre barnet sine verdier? Hvordan velger man sin kjæreste da? Jo, vi har verdier den ansre setter pris på, sider som virker spennende. Dine utsagn ekskluderer stefedre. Og det er vel det som er problemet i mange stefam...de blir ekskludert på mange nivåer

[Gjest hei(igjen)]

Blir det dumt at stefar skal tilføre barnet sine verdier? Hvordan velger man sin kjæreste da? Jo, vi har verdier den ansre setter pris på, sider som virker spennende. Dine utsagn ekskluderer stefedre. Og det er vel det som er problemet i mange stefam...de blir ekskludert på mange nivåer

Det er ingen fasit svar her. Det finnes sikkert like mange måter å ordne ting på som det finnes familier. Alder på barna spiller nok også inn.

Verdier er ett stort begrep og jeg burde kansje presisert hva jeg mener. Det er jo en form for verdier med vanlige høflighet. Det var ikke slik overføring av verdier jeg mente.

Det jeg mente gikk på verdier som religion, politikk og livssyn som vanlige fedre naturlig overfører til sine barn. Det mener steforeldre bør holde seg langt unna. Er kansje vansklig om man er religiøs eller har politikk som hobby men man bør prøve.

Det er også interessant i den tråden her hvordan noen nesten krever man skal ha en "foreldre" rolle, mens andre mener en mors/fars parner rolle er best.

Igjen ingen fasit, men jeg føler meg veldig komfortabel i rollen som morspartner og om jeg skulle tatt på meg oppdrager hatten ville det vært veldig feil.

Men TS spurte rett og slett hva hun kunne kreve, og da mener jeg fortsatt hun ikke kan kreve noe utenom vanlig bra oppførsel rundt barnet. Alt annet må foregå frivillig OM det føles naturlig. Det viktigste er jo tross alt hvordan barnet føler og hva som er best for det.

Tror også at kvinner tar oftere på seg en "mors rolle" enn menn en "fars" rolle for stebarn. Det er veldig interessant.

Gjest kan du utdype hvordan du mener mitt syn ekskluderer steforeldre og hvordan det er ett problem at steforeldre blir ekskludert. Det vanlige er vel heller en av bioforeldrene kan føle seg ekskludert når xn får ny partner som vil blande seg i hvordan ting gjøres.

[Gjest salma]

Hva insinuerer du nå? Det er vel du som "roter deg borti" menn, jeg har ikke barn herfra og derfra fra menn jeg ikke fungerer med.

Jeg insinuerer ikke noe, jeg sa rett ut at mannen min har en farsrolle overfor sitt stebarn. Jeg syns det er merkelig at man blir sammen med en mann som ikke ønsker å involvere seg i sitt stebarns liv.

Jeg har ikke barn med menn jeg ikke fungerer med jeg heller. Så der bommet du, gitt.

[Gjest Gjest]

Jeg har hatt en stefar i hus her i ca 4 år, dvs vi flyttet for å få et likeverdig felles hjem til en familie, enn at det var mitt hjem han var litt gjest i. Men dette mener jeg at om han skal flytte inn til deg/sammen med deg, så kan du kreve at han tar rollen som et familiemedlem.

I vår familie har jeg spessielt krevd at han må ta intiativ til å få en god relasjon med mitt barn, fordi barn trenger å vite hvor man har de voksne i sin familie. Dette betyr ikke at jeg krever at han avlaster meg med verken ansvar, omsorg, pliker knyttet til barnet eller barnepass. Det hadde selvsagt vært ønskelig med avlastning iblant utover hva jeg spørr han om, men i vårt tilfelle er det viktig at det kommer naturlig ettersom vi har hatt en del vanskelig momenter å forholde oss til.

Angående barneoppdragelse har han selvsagt like mye å si på ting som skjer når vi er sammen alle 3, som støy, rydding, bordskikk osv. Jeg foretrekker i mye større grad at de kommuniserer seg i mellom om noe "flyter" eller hva som er problemet, enn at det går via meg.

[Gjest Gjest]

Jeg har hatt en stefar i hus her i ca 4 år, dvs vi flyttet for å få et likeverdig felles hjem til en familie, enn at det var mitt hjem han var litt gjest i. Men dette mener jeg at om han skal flytte inn til deg/sammen med deg, så kan du kreve at han tar rollen som et familiemedlem.

I vår familie har jeg spessielt krevd at han må ta intiativ til å få en god relasjon med mitt barn, fordi barn trenger å vite hvor man har de voksne i sin familie. Dette betyr ikke at jeg krever at han avlaster meg med verken ansvar, omsorg, pliker knyttet til barnet eller barnepass. Det hadde selvsagt vært ønskelig med avlastning iblant utover hva jeg spørr han om, men i vårt tilfelle er det viktig at det kommer naturlig ettersom vi har hatt en del vanskelig momenter å forholde oss til.

Angående barneoppdragelse har han selvsagt like mye å si på ting som skjer når vi er sammen alle 3, som støy, rydding, bordskikk osv. Jeg foretrekker i mye større grad at de kommuniserer seg i mellom om noe "flyter" eller hva som er problemet, enn at det går via meg.

[Gjest Gjest_anonym_*]

Jeg har hatt en stefar i hus her i ca 4 år, dvs vi flyttet for å få et likeverdig felles hjem til en familie, enn at det var mitt hjem han var litt gjest i. Men dette mener jeg at om han skal flytte inn til deg/sammen med deg, så kan du kreve at han tar rollen som et familiemedlem.

I vår familie har jeg spessielt krevd at han må ta intiativ til å få en god relasjon med mitt barn, fordi barn trenger å vite hvor man har de voksne i sin familie. Dette betyr ikke at jeg krever at han avlaster meg med verken ansvar, omsorg, pliker knyttet til barnet eller barnepass. Det hadde selvsagt vært ønskelig med avlastning iblant utover hva jeg spørr han om, men i vårt tilfelle er det viktig at det kommer naturlig ettersom vi har hatt en del vanskelig momenter å forholde oss til.

Angående barneoppdragelse har han selvsagt like mye å si på ting som skjer når vi er sammen alle 3, som støy, rydding, bordskikk osv. Jeg foretrekker i mye større grad at de kommuniserer seg i mellom om noe "flyter" eller hva som er problemet, enn at det går via meg.

Du høres klok ut. Jeg lurer på hva Salma mener når hun skriver hun om innvolvering av stebarn. Om det er samme som deg over, eller om hun har helt andre krav til innvolvering.

[Gjest salma]

Du høres klok ut. Jeg lurer på hva Salma mener når hun skriver hun om innvolvering av stebarn. Om det er samme som deg over, eller om hun har helt andre krav til innvolvering.

Jeg skjønte ikke helt spørsmålet ditt, hvis du kan presisere det så skal jeg svare.

Når det kommer til krav, så har jeg ikke krevd noe som helst av mannen min ut over at han måtte skape en relasjon til barnet. Men om han ikke hadde involvert seg aktivt på eget initiativ, så hadde jeg nok heller ikke vært sammen med ham. Det ville vært uholdbart for meg med et A-lag og B-lag av barn i familien.

Når mannen min nå har en vanlig farsrolle overfor mitt særkullsbarn så er det noe som har utviklet seg naturlig over flere år.

Jeg har ikke krevd "nye" skritt av ham, men jeg har av og til spurt. For eksempel: Jeg har ikke krevd at han skulle møte i mitt sted på foreldresamtale på skolen, men jeg har spurt og han har sagt ja. Et nei ville blitt akseptert.

Derimot ville han ikke fått ta mange skritt tilbake. Men det har han ikke gjort heller, så det har ikke vært noe tema.

Vet ikke om det besvarer spørsmålet ditt.

[Gjest Gjest]

Jeg kommer fra en familie som består av våres deres og mine og dine osv... Jeg har 4 halv søsken, altså, bare halvsøsken. Mitt forhold til min stefar har vært anstrengt og gjort barndommen min vond, pga at han ikke hadde et naturlig forhold til meg og min søster, han satte grenser i hjemmet, la seg borti oppdragelse og alt slikt, krevde husarbeids oppgaver osv.. men han ville aldri involvere seg i det som betydde noe for oss, slikt som skoleforestillinger, kamper, konserter med koret osv, han hjalp heller aldri min mor økonomisk, alle utgifter som hadde med oss å gjøre måtte hun betale, både mat og annet, han øsnket ikke ville skulle "knytte" oss til hans familie, og han mente det var feil at de kjøpte julegaver til oss (opgså etter at vi hadde vært i "familien" i 8-9år)..

dette ble for oss meget forvirrende.

Min stemor derimot, som jeg da bare møtte i ferien, fikk jeg er VELDIG godt forhold til, hun slapp meg rett inn i hjertet og inn i familien. Også etter at hun og pappa fikk en "egen" unge.. Hun og min far er nå skilt, for 7 år siden, jeg og min stemor har enda veldig god kontakt, jeg har bodd hos henne i 1 år en periode, hun er "bestemor" til mitt barn, osv osv... I mitt hode, og på facebook, og ifølge alle jeg kjenner har jeg to mødre "mamma" (som er biologisk) og "mor" som er stemoren min (eller eks stemor blir det vel)

Dette er ikke noe som har blitt presset på henne, men noe hun ønsket selv, og som for oss bare ble slik naturlig...

dette var vel to ganske forskjellige steforeldre, men, er det så vanskelig å se hvilken av dem som var best for meg som barn?