Vennskap når man har høy IQ

[Gjest Gjest_Lilla_*]

En IQ-test sier bare hvor sterk din logisk-matematisk og språklige intelligens er. Den sier ingen ting om de andre intelligensene er sterke. Teorien om de mange intelligenser er veldig spennende: http://no.wikipedia.org/wiki/De_mange_intelligenser

[Harlekin]

Samboeren min har høy IQ og er med i Mensa, men likevel er han sammen med og har barn med vanlige meg (som forøvrig er så uinteressert at jeg ikke vet IQ-en min). Visstnok synes han jeg er både interessant og stimulerende. Har du sett på maken!?

[Gjest Gjest]

Samboeren min har høy IQ og er med i Mensa, men likevel er han sammen med og har barn med vanlige meg (som forøvrig er så uinteressert at jeg ikke vet IQ-en min). Visstnok synes han jeg er både interessant og stimulerende. Har du sett på maken!?

ÅÅHhhhh *flæsjbækk* har du sett Pride and Prejudice?! Når faren til Lizzy står der og sier "One doesn`t know, he may prefer a stupid wife, as others has done before him!"

Ikke at du er dum altså!! Men bare måten du skrev på om temaet..

[Harlekin]

ÅÅHhhhh *flæsjbækk* har du sett Pride and Prejudice?! Når faren til Lizzy står der og sier "One doesn`t know, he may prefer a stupid wife, as others has done before him!"

Ikke at du er dum altså!! Men bare måten du skrev på om temaet..

Hmf, nei den har jeg ikke sett

[Gjest Gjest_mann44_*]

Jeg har det kanskje mange ville kalt et luksusproblem. Jeg har nemlig ganske høy IQ (ca 134, ikke ekstremt høy altså, men nok til at det er problematisk) og også veldig høy utdannelse, noe som innebærer at jeg trenger en del mental stimuli for å ikke kjede meg. Jeg er visstnok veldig dyktig sosialt, men sliter litt likevel fordi sosiale ting som fester også videre gir meg veldig lite. Jeg finner sjeldent mennesker som er i stand til å føre en samtale på et tilstrekkelig nivå til å engasjere og interessere meg. Jeg sliter rett og slett med å gidde smalltalk, og fester ender bare opp med at jeg blir barnevakt for alle andre som gjør tåpelige ting i fylla (da jeg selv ikke drikker).

Hvordan går jeg frem for å slutte å synes at det å ha samtaler med vanlige, gjennomsnittlige mennesker er som å ha samtaler med barn? Jeg vil tro det blir som dere gjennomsnittlige skal ha givende samtaler med psykisk utviklingshemmede. Det skjer sikkert, bevares, men det er ikke noe man oppsøker med glede. Det er rett og slett slik det oppleves for meg, og jeg tror alle skjønner at det ikke er spesielt stimulerende i lengden. Jeg manglet et poeng på å komme inn i mensa da jeg tok testen der, så noe fellesskap der kan jeg heller ikke belage meg på.

Det er ikke meningen å virke overlegen her, det er bare det at...vel, mennesker kjeder meg så sinnsykt. Jeg føler virkelig med de som er enda smartere enn meg. Hvordan kan jeg komme over denne følelsen der vanlige mennesker er uinteressante og lite stimulerende, og forholde meg mer funksjonelt til dem?

Til å være så smart, fremstår du rimelig dum. For det første; du har en vei å gå i forhold til endring av holdninger til andre mennesker. Hvis du virkelig tror et gjennomsnittsmenneske er i forhold til deg, som disse er til mentalt tilbakestående så mangler du vesentlig menneskekunnskap, i tillegg til sosiale antenner, som du faktisk påberoper deg å ha mye av. For det andre; Å være smart er ikke ensbetydende med at man ikke liker mennesker, eller at man ikke kan konversere. Det handler bare å kunne konversere om noe annet enn det som akkurat opptar DEG. Og det er jo ekstraordinert intelligente mennesker kjent for å faktisk være flinke til. Så her skurrer det litt. Og dersom du ikke evner å prate om andre ting enn det som opptar deg, kan du jo prøve å styre praten ift til det. Noe må du jo ha å tilføre en samtale. Jeg hater eksempelvis fotball og har ingen verdens interesse der. Det betyr at i møte med menn har jeg et stort handicap i samtaler. Det dreier seg ofte om fotball som kjent. Men da prater jeg om noe annet. Og skulle min manglende interesse være synlig, so what?

For det tredje: Du har gjort noen merkelige refleksjoner av hvordan smarte mennesker er/skal være. Jeg jobber selv med veldig mange smarte mennesker. Jeg jobber i en utpreget kompetanseintensiv bransje, hvor bl.a. evnetester er ganske vanlig. Raven bl. flere. Flere scorer over ditt nivå. Jeg har en veninne som scorer 140 og en datter som scorer 133. Men gjett om hun kan prate! (og hun er 9). Det du beskriver rundt dine utfordringer har lite å ingenting å gjøre med intelligensnivået ditt, det har utelukkende å gjøre med personlighet og miljø (altså, miljø ift oppvekst, ikke nødvendigvis i det konkrete miljøet du vanker i akkurat nå)Jeg har samme utfordringer selv på mange måter; jeg hater smalltalk, og det vises. Men jeg har valgt å fokusere på to ting; vise hva jeg brenner for eller er opptatt av, og forsøke så langt jeg kan å lytte og være interessert i hva andre mennesker har å by på. Det siste er en større utfordring enn det første, men jammen har jeg fått meg noen positive overaskelser på veien også.

[Gjest Gjest]

Intelligens har med logisk sans å gjøre ja, det har med evne til å abstrahere og se sammenhenger etc. Intelligens henger nært sammen med evne til å tilegne seg kunnskap og er den beste prediktoren på om man er flink på skolen/fagmessig.

Intelligens kan dermed påvirke samtaler med andre fori man kanskje har en del mer kunnskap enn andre eller fordi man kan lettere se logiske brister i andres resonementer feks. Jeg legger ofte merke til at mange trekker sluttninger som de ikke har grunnlag for å trekke og hopper til konlkusjoner som jeg mener blir for enkle.

Jeg kan en del om vitenskap og ender ofte opp med å diskutere med andre ugyldigheten av de "virenskaplige" funnene de presenterer (som de har liest i populærmedia) fordi jeg ser andre sluttninger som like godt kunne vært dradd ut i fra samme resultat feks. Når jeg da forteller om dette er de ferreste interesserte i å høre på meg, og mange skjønner ikke hva jeg snakker om fordi det blir for komplisert.

På denne måten kan det bli litt kjedelig å være sammen med mennesker som er "under" en inteligensmessig sett. MEN: jeg er den gjesten som skrev om personlighetstrekk i et tidligere innlegg og påpekte at dette nok har mer med personligheten til TS å gjøre og ikke intelligensen.

Dere kan snakke om andre former intelligens og at intelligens ikke har så mye å si, men det er klart at det har noe å si om man hele tiden opplever at man ikke kan diskutere med noen som utfordrer en og som får en til å tenke litt feks. Det er derfor det er viktig å finne noen man har noe til felles med og som kan like mye som en selv innen et område og det å vite hvordan man kan snakke med andre og vri en samtale over på tema som er litt mer stimulerende menn hvor alle har en del å bidra med likevel.

Og, ja jeg har dysleksi, så det er fint mulig å skrive dårlig selv om man har høy IQ og ja jeg har tatt en skikkelig test (men ikke en jeg har betalt for likevel)

[Gjest bestemor]

Selv oppfatter jeg at de fleste har ett eller annet interessant å komme med. De har noe å lære bort. De har erfaringer som du og jeg ikke har. Kanskje du mangler litt nysgjerrighet.

Nemlig. Man lærer noe av alle mennesker man treffer på sin vei. Hvis man er nysgjerrig, har litt fantasi og sosial intelligens vel og merke. Smalltalk trenger forøvrig ikke dreie seg om hverdagslige og kjedelige ting. Men kan godt smalltalke med noen om ting som bare dere skjønner, der og da. Kanskje nettopp en strofe fra en film eller en bok!

Den personen jeg kjenner som tar seg minst høytidelig og som absolutt alle liker, er en eldre professor som for det første aldri snakker om yrket sitt. Han er kjempemorsom, har godt lag med barn og går ikke av veien for å kle seg ut og skyggebokse ala Arne Næss.

Har aldri spurt ham om hans tallintelligens, men regner med at han kan sine ting.

Å gå edru på drikkefester høres for meg ut som sosialt selvmord omtrent.

Så senk skuldrene, finn nye venner med noenlunde samme verdier og interesser - og nyt livet.

[Gjest Gjest]

Og husk at den som er smartest i verden bare kan lære ting av de som mindre smarte enn han selv. Han finner ingen andre ressurser, og vil stagnere hvis han ikke tar til seg kunnskap fra mindre intellligente.

Og så vil hun ikke vite hvor høy IQen hennes egentlig er, for ingen kan lage tester som kvantifiserer den

[Gjest Gjest_Maya_*]

Jeg er selv medlem av Mensa, men har ikke vært med på mer enn et par arrangementer der i løpet av de snart 10 årene jeg har vært medlem. Grunnen? Jeg har egentlig mye mer til felles med de vennene jeg har valgt selv, gjennom studier, jobb eller tilfeldigheter, enn hva jeg har med disse andre "høyintellingente" folkene i Mensa. Man har jo i utgangspunktet ingenting annet til felles enn intelligensen, og den er bare en liten del av mennesket. Forøvrig kjenner jeg meg igjen i det som står over om å ikke kjede seg - selv kjeder jeg meg aldri. Har du høy nok intelligens klarer du å stimulere den også.

[Gjest IQ]

Det er ikke meningen å virke overlegen her, det er bare det at...vel, mennesker kjeder meg så sinnsykt. Jeg føler virkelig med de som er enda smartere enn meg. Hvordan kan jeg komme over denne følelsen der vanlige mennesker er uinteressante og lite stimulerende, og forholde meg mer funksjonelt til dem?

Jeg tviler på din påståtte sosiale dyktighet når du fremstiller forskjellen mellom deg og "normalt intelligente" som lik forskjellen mellom de normalt intelligente og de psykisk utviklingshemmede, uten at det er meningen å virke overlegen

Jeg har en drøy håndfull flere IQ-poeng enn deg, og selvsagt korrelerer det med kognitive evner som jeg merker når jeg prater med andre.

I antagelig likhet med deg, interesserer jeg meg i teori, kunnskap og vitenskap, logikk osv. Det er det ofte ikke gehør for i sosiale sammenhenger. Ulikt deg, ser jeg ikke mine interesser som en følge av IQ, men som en følge av personlighet. Jeg ser det heller ikke som at jeg er for høytfungerende for andre mennesker, men at jeg ikke er mest på bølgelengde med mennesker som er umiddelbare, ekstroverte og lever for relasjoner og kontakter, og som synes fakta er av mindre viktighet. Ofte skulle jeg ønske at jeg hadde mer av de gode egenskapene en ofte kan finne i den gruppen, som varme, ekthet i kontakten, høyere toleranse for sterke emosjoner, mer nærhet i relasjonene, mindre høytidelighet, ofte mer livsglede, være mer tilstede i nuet i stedet for å løse teoretiske problemer og føle avstand til her og nå, osv osv.

Majoriteten er ikke for dum til å kunne bidra med kunnskap, evner og personlige egenskaper som kan berike livet ditt. Men du mangler ferdighetene til å komme i god kontakt og skape et fellesskap med disse menneskene. Det er ikke fordi du er for bra, men fordi noen sider av deg er svakt utviklet, foreløpig. Det er ikke et luksusproblem. Du trenger å innse at intellektet bare er en del av det å være menneske, og at du har understimulerte sider av deg selv som andre mennesker kan hjelpe deg å finne fram til.

[Gjest XXena]

Håhå, samboeren min har godt over gjennomsnittet høy IQ, og studerer i tillegg et fagområde som krever mye både teknisk og økonomisk. Jeg studerer et mykere fag og har helt gjennomsnittlig IQ. Skal man tro TS´s logikk er det rart at han i det hele tatt orker å bo sammen med meg. Selv om jeg ikke er superintelligent, tror jeg likevel at jeg gjør det bra på noen områder som gjør meg interessant som menneske. Jeg har opplevd mye som person (livserfaring) på godt og vondt. Jeg er interessert i kultur, leser blant annet en god del, og liker film og musikk. I tillegg jobber jeg med et fag som gjør at jeg må sette meg inn i nye problemstillinger hele tiden. Jeg må tilegne meg mye informasjon, bearbeide den og plukke ut det som er viktig. Jeg tror kombinasjonen av disse egenskapene gjør at noen ser på meg som mer "intelligent" enn jeg egentlig er. Samboeren min mener i alle fall at jeg er hans soulmate, selv om jeg er aldri så lite dummere enn ham. Som andre her sier; det er ikke smalltalk det går på. Klarer du å smalltalke om interessante emner, kan det være givende å bli kjent med folk. Men det er klart, det er jo mye enklere å tenke at alle er dumme, og ikke gjøre noe med det.

Endret 26. november 2009 av XXena

[Gjest Gjest]

Så moralen er : du skal ikke tro du er bedre enn oss

Du skal ikke tro du vet bedre enn oss .

osv osv osv

osv osv

osv

.

[Gjest dumma]

Jeg er ganske oppegående selv. Jeg har ingen problemer her. Jeg har forskjellige roller. En på jobb, en med venner og en med familie.

Hvis man har tilstrekkelig sosial iq, er dette ikke noe problem. Jeg har veldig forskjellige venner. Høy utdannelse, ingen utdannelse, super troende, ateister, muslimer, etc.

Jeg har det super hyggelig med alle på hver sin måte. Ikke for å være kritisk men du virker litt ensformig. Kanskje den sosiale delen mangler hos deg? Empati ble nevnt.

[kontorstol]

Har ts svart på et eneste innlegg her? :klø:

[I Grosny]

Håhå, samboeren min har godt over gjennomsnittet IQ, og studerer i tillegg et fagområde som krever mye både teknisk og økonomisk. Jeg studerer et mykere fag og har helt gjennomsnittlig IQ. Skal man tro TS´s logikk er det rart at han i det hele tatt orker å bo sammen med meg. Selv om jeg ikke er superintelligent, tror jeg likevel at jeg gjør det bra på noen områder som gjør meg interessant som menneske. Jeg har opplevd mye som person (livserfaring) på godt og vondt. Jeg er interessert i kultur, leser blant annet en god del, og liker film og musikk. I tillegg jobber jeg med et fag som gjør at jeg må sette meg inn i nye problemstillinger hele tiden. Jeg må tilegne meg mye informasjon, bearbeide den og plukke ut det som er viktig. Jeg tror kombinasjonen av disse egenskapene gjør at noen ser på meg som mer "intelligent" enn jeg egentlig er. Samboeren min mener i alle fall at jeg er hans soulmate, selv om jeg er aldri så lite dummere enn ham. Som andre her sier; det er ikke smalltalk det går på. Klarer du å smalltalke om interessante emner, kan det være givende å bli kjent med folk. Men det er klart, det er jo mye enklere å tenke at alle er dumme, og ikke gjøre noe med det.

Her er ett innlegg fra dame som virker klart mer reflektert, smart, oppegående og klok enn trådstarter. Allikevel antyder hun at hun har lavere IQ enn TS . Dette sier meg at intelligens er overvurdert og ikke er noe fullgodt mål på hjernens prestasjonsevne.

Kan Iq sammenlignes med prosessorkraft og hardiskfart i en PC? Gode resultater ut fra en PC er mer avhengig av operatørens kunnskaper og programvaren. Det går bare litt fortere med sterk maskin. Kanskje høy IQ beskriver en hjerne som raskt klarer å behandle det som snurrer der, og har hurtig tilgang til, og gode koblinger mellom minnene.

Oppfattelsesevne er kanskje en annen sak. Evnen til å observere, lytte og ta inn impulser. Høy IQ er vel kjekt til å behandle impulser, men det forutsetter jo at impulsene først blir lagret.

Jeg lurer på hva som skjer med intelligente folk som lagrer feil ting (skal vi kalle det søppelimpulser ) i hjernen sin. Hvem bestemmer forresten hva som er riktig input til hjernen? Mamma? Presten? Læreren? Kjæresten? Markedet? Bankkontoen? Mafiaen? Pressen? Den kuleste i klassen? Samfunnet? Seksualdriften? den klokeste du kjenner? Du selv?

Barn kan jo ha IQ som overgår voksne, men bestemor er som regel klokere, og hennes historier gjerne mer interessante.

Jeg har egentlig liten greie på Iq, psykologi og sånt. Men det er interessant. Kanskje dere har linker , bokanbefalinger og innspill?

[Bellatrix]

Det er kjedelig med mennesker som har Se og Hør som sitt øverste nivå av lesing og det finnes mennesker som nærmest virker helt kunnskapsløse når det kommer til samfunn, politikk og vitenskap. Men det finnes da også masse oppegående mennesker som ikke nødvendigvis er medlem av Mensa, men som likevel har mye å bidra med på et intelektuelt plan. Ts kan nok ikke forvente de mest seriøse samtalene på fester hvor folk er mer opptatt av fyll og rølp enn av valgresultatet (politikk, ikke Big Brother). Som de fleste her skriver så finnes det masse andre arenaer for å få stimuli. Og det er et dårlig utgangspunkt å se på "normale" som psykisk utviklingshemmede.

[Gjest Hilde K S]

En annen ting, er at mennesker med høy intelligens faktisk skjønner at de kan ha glede og lærdom av en samtale med en utviklingshemmet.

[I Grosny]

Gud hjelpe meg så mye nedlatendhet det var i denne tråden.

Synes du at vi er slemme med trådstarter? Jeg må innrømme at jeg prøver å trekke henne ned i den gjørma der folk flest ruller seg.

At Ts ikke svarer er ikke rart, hun får jo mye kritikk, men jeg håper hun leser det og plukker opp noen kloke ord. Jeg håper også på et svar.

Hun blir anklaget etter janteloven, fordi hun fremstiller seg som bedre enn de fleste av oss på en nedlatende måte. Janteloven er egentlig en lov jeg ikke liker, men her så går jeg imot mine prinsipper og bruker den. Tvilsomt.

[Gjest Hilde K S]

Synes du at vi er slemme med trådstarter? Jeg må innrømme at jeg prøver å trekke henne ned i den gjørma der folk flest ruller seg.

At Ts ikke svarer er ikke rart, hun får jo mye kritikk, men jeg håper hun leser det og plukker opp noen kloke ord. Jeg håper også på et svar.

Hun blir anklaget etter janteloven, fordi hun fremstiller seg som bedre enn de fleste av oss på en nedlatende måte. Janteloven er egentlig en lov jeg ikke liker, men her så går jeg imot mine prinsipper og bruker den. Tvilsomt.

Nei. Jeg synes ikke noen var slemme med trådstarter. Jeg synes både trådstarter og mange av de som har skrevet innlegg er nedlatende. I grunnen finner jeg det ganske interessant når folk skriver nedlatende om andres nedlatendhet. (Akkurat som jeg selv gjør i denne tråden, hehe.)

[I Grosny]

Å? Eg har lest at den var på 88. Men det er vel ein 4 år sidan eller så.

Ein del skriver jo at TS er dum. Det syns eg er unødvendig, uansett kor ueinige ein er.

Jeg har kanskje skrevet ting som kan tolkes som at TS er dum. Det beklager jeg. Det jeg egentlig mener er at intelligens er oppskrytt. Jeg kjenner også mange mennesker som kanskje vil måles som mindre intelligente enn meg, som jeg anser for å ha bedre hoder.

Det er fristende å bruke sleivete debatt-teknikk. Jeg har lett for å gjøre det, men prøver å holde igjen. Jeg ønsker å bli bedre til å holde en god stil.

Både jeg og TS , og folk flest har utviklingspotensiale på dannelse, kunnskaper, stil, kommunikasjon og holdninger.

Ellers så vil jeg berømme TS for sin ærlighet. Og hun har rett i at det er så mye enklere å kommunisere med gløgge mennesker. Veldig rett. Og det er veldig behagelig.