Vennskap når man har høy IQ

[Gjest RockOn]

Da jeg skrev innlegget hadde jeg alt forutatti at jeg ville få en god del av svar av typen "du er ikke så sosialt intelligent likevel" (hovedsaklig basert på overgeneralisering av få uttalelser som strengt talt ikke sier noe som helst om mitt totale sosiale intelligensnivå) og "du må ikke tro du er bedre enn oss." Det er jo forståelig, og det er jo enklere å ville få folk ned av den høye hesten sin enn å innse at man kanskje ikke har noe på hesteryggen å gjøre selv.

Jeg sier ikke at normalt intelligente er som psykisk utviklingshemmede, men det er frustrerende å føle at f.eks all tv-underholdning hovedsaklig er rettet mot gjennomsnittet i befolkningen. Det er heller ikke så stas å vite at du ikke kan snakke om det som interesserer deg i mer enn noen minutter fordi det kjeder den andre parten, som ikke klarer å henge med (og da bytter man jo naturlig nok tema). Da hjelper det lite å styre temaet inn på det man selv er interessert i!

Strengt talt er jo intelligens stort sett korrelert med høyere nivåer av både EQ og sosial intelligens (sorry til de av dere som trøster dere med smarte-folk-er-udugelige-sosialt-myten), og de testene jeg har tatt viser også at jeg scorer høyt på disse områdene. Det er imidlertid ikke slik at interessene mine er spesielt høykultur heller nødvendigvis, de er bare utenfor det folk flest interesserer seg for. Jeg tror derfor det er godt mulig at det er riktig det som hevdes i mange av disse trådene, at det handler først og fremst om interesser og personlighet mer enn intelligens i seg selv. Det gir meg hvertfall muligheter for å lete etter likesinnede, uansett hvilket intelligensnivå de måtte ha.

TS.

Anonym poster: 1ee5423c9eb35a3b380897734f7f487c

Du mener selv at du "har noe på den høye hesten å gjøre"?

Du med såpass høy sosial intelligens må da skjønne at arroganse ikke får folk til å like deg.

Jeg ser også at innleggene dine er gjennomtenkt og du bruker ord som folk generelt ikke bruker i hverdagen. Men for meg sier det bare at du burde prøve å slappe av litt, du behøver ikke å være så "intelligent" hele tiden ;p

[Gjest Nimmel]

Det er imidlertid ikke slik at interessene mine er spesielt høykultur heller nødvendigvis, de er bare utenfor det folk flest interesserer seg for.

TS.

Hadde vært interessant å få vite hvordan interesser du har, enten her eller via pm.

[Guybrush]

Tilhører selv denne berømmelige "2 %" men har med unntak av grunnskolen og vgs sjeldent hatt de problemene du her illustrerer. Du må huske at høy iq ikke er ensbetydende med at man ikke kan ha almenne interesser. Jeg skrur motor, jeg elsker komedier som Monty Python, jeg kan fint sitte en hel kveld og spille spill med venner og jeg tar meg en tur ut på byen i ny og ne og har hatt min andel av hangovers.

Tror ikke det er iq'en din som er problemet men heller kanskje sosiale hemninger. For all del - å prate med folk som ikke plukker opp noe av referansene man benytter, eller har noe som helst kunnskap om verden, litteratur, politikk, film etc blir veldig ensformig - men det er ytterst sjeldent jeg har truffet på det problemet. Det finnes også utrolig smarte oppegående og reflekterte mennesker som ikke nødvendigvis har lest all verdens klassisk litteratur og filosofi. Å klare å se dette er vel også noe som kommer litt med alderen.

Til syvende og sist handler det om at du har et svært avgrenset interessefelt og derfor sliter med å finne mennesker som har de samme preferansene og interessene som deg selv. Dette har svært lite med din iq å gjøre - om noe. På samme måten som en unge som kun er interessert i å snakke om Skylanders vil finne andre unger uinteressante og kjedelige -samt visa versa.

Endret 8. desember 2012 av Guybrush

[I Grosny]

Hvorfor vet så mange IQen sin, egentlig? Jeg gidder ikke ta masse tester for å kunne skryte av IQen min, men her virker det som om alle vet at de har en IQ på 134 eller 151, og tar testresultater fra hvor som helst for god fisk. Hvorfor skulle IQ ha så mye å si for hvor språklig, samfunnsfaglig eller diskursmessig smart man er?

Anonym poster: 1953ea58a4a46a50f6e33b23f0176646

Jeg har ikke testet meg skikkelig, men dersom jeg hadde scoret 151, så hadde jeg tatt resultatet for kjempegod fisk. Kanskje som boknafisk , servert på Holmvik Brygge i Nyksund

Dersom jeg hadde scoret 51, så hadde jeg tatt resultat for råtten fisk, og sett bort fra det som useriøst og feilaktig.

[AnonymBruker]

Hva er interessene dine da, siden du finner så få andre med de samme interessene?

Høres ut som om du fokuserer for mye på dette med IQ. Jeg har like høy IQ som deg, men elsker sosiale sammenhenger, finner alltid på ting å prate om osv. Så slutt og skyll på dette med IQ, prøv heller å finne ut hva det egentlige problemet her er.

Anonym poster: 722ea7aec3824c7f4e8a8540392874ac

[AnonymBruker]

Om jeg ikke er så iq-befengt selv at det skader, så har jeg iallefall en sønn med meget høy iq. Men, så har han Aspergers i tillegg, så han opplever sosiale sammenkomster på samme måte som ts.

Sjelden han finner noen som klarer å følge han høyt nok i diskusjonen, hvis han i det hele tatt finner noen som har noen av hans interesser. Derfor ender han opp med å synes slike sosliale settinger er kjedelige.

Heldigvis ser det ut til at dette begynner å bedre seg, han er blitt flinker til å godta at andre ikke ønsker å vite/kunne absolutt alt om en ting, slik som han selv.

Å det er vel det ts også må innse, andre, og spes i alkoholpåvirket tilstand, er faktisk ikke interressert i løse verdensproblemer på et høyt nivå.

Finn deg samtalepartnere med samme intresser og samme iq-nivå, til iq-bruk, å så godtar du at på fest så rølper man!!

Anonym poster: 1504ad109fa4fe03538604985505548a

[AnonymBruker]

Jeg hadde ei venninne som var høyt intelligent som jeg aldri helt klarte å slappe av med følte hun var så dømmende.. Det førte til at det låste seg helt for meg.. Klarte nesten ikke skrive noe til slutt.. Ble helt låst. Hun var oppriktig interessert i hvordan jeg hadde det og ville at jeg skulle ha det godt.. Og jeg ville serlvfølgelig at hun skulle ha det godt.. Men vennskapet ble avsluttet..

Mener ts går glipp av mange spennende folk med sin unike historie når hun dømmer mennesker som hun gjør. Alle er en flott diamant med sin unike historie

Anonym poster: 438dec3dbfff0d5a1c469c48e89487d5

[MarilynM]

Jeg har tatt mensa-test (for gøy) og tester hos mange av de 1000 psykologene jeg har vært hos, og ender på 137 i IQ. Jeg har en ADHD-diagnose, og tidligere gikk jeg på veldig sterke medisiner (har lagt om livsstilen og "spist bort" behovet for denslags nå). Hele livet har jeg slitt med sosiale koder og generelt hatt vanskelig for å forholde meg til andre. Da jeg var 16 år begynte jeg å jobbe bevisst med dette, og har nå et passe stort nettverk av venner og bekjente som jeg koser meg sammen med. For meg så handler det om å se på folk som ressurser jeg kan bruke, fordi forskjellige folk funker til forskjellige ting.

Jeg har venner jeg snakker om personlige ting med, noen jeg snakker med om kunst, kultur og litteratur, noen for å dele verdensproblemer og politikk, noen for small talk (som også er en kunst!) om hverdagslige ting som barn og oppussing, noen til å feste med, noen til å reise med og så videre. Noen av vennene havner naturligvis i flere kategorier. Så da dekker jeg alle mine behov for stimuli, underholdning og sosialisering med folk, og vet hvem jeg skal kontakte for hvilke behov.

Å ha et nettverk er en jobb. Noen synes denne jobben er lettere enn andre, men alle må gjøre den. Det er ikke mulig å sette seg ned i sofaen, trekke for gardinene, låse døra og plutselig har du masse gode venner. Det krever initiativ og toleranse, og i mitt tilfelle har jeg jobbet meg opp fra kanskje 20% sosiale skills til 90%. Jeg tror at jobben min har hjulpet mye, siden den krever at jeg forholder meg til alle slags folk.

Jeg har også en fetter som er veldig smart (vet ikke IQ'en hans), og han er den skjønneste, mest empatiske fyren jeg vet om. Når du prater med ham (uansett tema), er det som om du er den eneste personen i rommet og den mest interessante i verden. Det er hvordan han får folk til å føle seg, og han er selvsagt ekstremt ettertraktet i sosiale settinger. Men jeg har kjent ham siden han ble født, og frem til han var 17-18 år var han rett og slett retardert sosialt. Han hadde ingen venner, ble mobbet, gjorde alt feil, var alltid super-rar, og skjønte ikke hvordan han skulle oppføre seg. Løsningen hans ble å lese en haug med bøker om selvutvikling og sjekkebøker, for så å adoptere teknikkene. Nå er det ingen som kan skjønne at han ikke alltid har vært en sosial stjerne, men dette er tillært kunnskap. Og det funker!

Så min teori er at om du er smart nok, kan sosiale koder, og det å trives med mange typer mennesker, læres. Hva med å se på det som et prosjekt? Jeg kjenner meg forresten igjen i TS greie med å se ned på folk hun ikke finner interessante, det gjør nok desverre jeg også, men jeg øver meg på å finne det vakre i mennesker, både utenpå og inni, fordi det er en skill jeg beundrer.

[Gjest Gjest]

Jeg tror ikke TS er smart egentlig fordi høyintelligente mennesker har behov for å blåse ut hjernen en gang i blandt.

[Guybrush]

[Gjest Lurifix]

http://www.vgtv.no/#!/video/33375/the-shit-2-episode-4-mensa-test

5 minutter inn i den videoen

IQ snakk får meg til å virkelig tvile på IQen deres. Just sayin'

[Gjest Anonym]

Jeg er også griseintelligent, men jeg klarer å leve med det. Høy intelligens kan egentlig bety evnen til å gjøre tabber på et mye mer komplisert og høyere nivå enn folk flest, akkurat som en firehjulstrekker har evnen til å kjøre seg fast på mye verre steder enn en tohjulstrekker.

Min far var forferdelig intelligent. Et år abbonerte han på "Det Beste", og scoret 179 på IQ-testen. Året etter var det ny test. Da scoret han bare 79. Han fant ut at han ble så dum av å lese "Det Beste" at han umiddelbart sa opp abbonementet for å motvirke ytterligere tap av IQ.

Jeg tror egentlig det er alkoholen og ikke IQ som er problemet. Når man er edru, så er man rett og slett ikke på bølgelengde med de som drikker, og man blir lett en kald og kjedelig nerd.

Selv oppfatter jeg at de fleste har ett eller annet interessant å komme med. De har noe å lære bort. De har erfaringer som du og jeg ikke har. Kanskje du mangler litt nysgjerrighet.

Hvis du jobber med deg selv , og utvikler din IQ til 140+, så vil du bli så smart at du vil klare å føre interessante samtaler med folk som har IQ på mye lavere nivå.

Og husk at den som er smartest i verden bare kan lære ting av de som mindre smarte enn han selv. Han finner ingen andre ressurser, og vil stagnere hvis han ikke tar til seg kunnskap fra mindre intellligente.

Ok, det er ei stund sia du skrev her, men hvilke tabber er det evt snakk om, har du eksempler?

(sorry min upraktiske sans ang sitere innlegg...)

eller kanskje andre her har eksempler?

Bare nyskjerrig.

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke påstå at høy intelligens er et handicap, men tar man for eksempel for seg barn i skolen som har høy iq så kan det være et stort problem i og med at de tar til seg en del læring raskere enn de andre barna og ender med å oppleve all undervisning på skolen som repetisjon av ting de allerede kan. Dette fører ofte til dårlig arbeidsmoral og kan lede til mange problemer senere i livet, en del tyr til rusmidler, mange mister troen på skolen som institusjon osv. Det høres ikke ut som det "gode liv" mange asossierer med høy intelligens, her tar man særdeles læredyktige og kreative mennesker og putter dem i et system hvor all lærelyst blir drept og kreativiteten ikke blir oppmuntret, og mange legger så skylden på barna selv for at de ikke tar tak i det, de som har så høy intelligens. Det er viktig å huske og forstå at dette er barn som alle andre, de vet ikke hvordan de skal ta tak i en slik situasjon enn andre barn.

Dette er vel først og fremst et norsk fenomen? I enhetsskolen hjelper man frem de som sliter (ingenting galt i det, forøvrig), mens de som egentlig burde gått ett eller to klassetrinn høyere, blir overlatt til seg selv, eller blir beæret med læreroppgaver...

Anonym poster: 4c05ed5a837beed3b26d4565efa420c7

[AnonymBruker]

Jeg sier ikke at normalt intelligente er som psykisk utviklingshemmede, men det er frustrerende å føle at f.eks all tv-underholdning hovedsaklig er rettet mot gjennomsnittet i befolkningen.

Anonym poster: 1ee5423c9eb35a3b380897734f7f487c

Hva syns du om Brille? (Mandager på Nrk1)

Anonym poster: 4c05ed5a837beed3b26d4565efa420c7