Gå til innhold

Veien til en "ny" kropp


Fremhevede innlegg

Skrevet

Takker og bukker.

I dag er jeg skikkelig støl i skuldrene mine *juble*

Tenker å prøve å ikke jobbe så lenge, og komme meg en tur på sats i kveld :)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Oi tiden går fort. Rakk ikke skrive her i går, men til info ble det trening på fredag. Gikk raskt på tredemølla i 20 min (ble god og varm) tok en del bein og arm øvelser

Beinpress marskin 80*12*3

Nedtrekk 30*12 *3

Biceps først med manualer 6kg, så med tau.

Triceps ca 12kg?

Sit ups 25*3

Ble bra trening, og enda bedre det er fredag og treningsbagen er pakket og klar til spinning i kveld.

Riktig god påske til alle de som tar ferie fra i dag :)

  • 2 uker senere...
Skrevet

Hei Skybert :goodbye:

Hvordan har påsken vært?

Skrevet

Hei Aurora, så hyggelig du stikker innom.

Påsken har ikke vært helt som forventet kan man si, men jeg kan kanskje begynne helt fra begynnelsen..

Fredagen orket jeg ikke trene, så jeg dro hjem (med treningsbaggen på ryggen :( , spiste middag og sovnet..) så kanskje like greit..

Dro meg på høypuls time, som var kjempebra! Høy puls, og kjempe svett da jeg kom hjem igjen.

Så mens jeg snakker med vennina mi på telefon, ringte det på døra, det var en prest som ville komme inn.. Skeptisk som jeg var åpnet jeg døra så vidt, hun spurte hva mitt var det hun hadde fått opplyst. Joda, det stemte det. Hun kom for å fortelle at broren min ble funnet død den natten.

De hadde prøvd å få tak i foreldrene mine, men de var ikke hjemme (glad de går på døra, istedenfor å ringe!) så jeg ringte de (siden jeg visste at de var på vei hjem) for at de skulle komme til min leilighet. De fikk da samme beskjed av preste-dama (jeg ba henne om å vente til de kom). Og vips ble påsken ikke helt sol, kos, glede og avslapping.

PS: Var innmari støl dagen etterpå, om det var fordi treningen, eller pga alle tårene vet jeg ikke..

Jeg droppet selvfølgelig PT treningen på mandag, og har ikke klart å komme meg på sats etter det, men matlysten forsvant, og har blitt dratt ut på luftetur av noen venniner, så har fått bevegd meg litt..

Selv om det ble en del godis da vi til slutt kom oss på hytta, har jeg gått ned enda et hakk på beltet :D

For å ha alt på det rene, han brukte en del GHB, noe som er jævlig farlig, så vi har fått telefon for 1.5år siden at han var på sykehuset etter en overdose, men vi visste ikke at det hadde skjedd flere ganger..(både før vi ble tilkaldt og etter)

Han har hatt en del problemer både med politiet, inkassosaker, så at han hadde en "normal" tilværelse det visste vi. MEN han ga uttrykk for at han ville slutte med alle stoffene, og gledet seg til å dra på avrusning til høsten. Utrolig irriterende at man må vente med behandling, hvorfor kunne han ikke hatt et sted å gå med en gang han hadde lyst til å bli rusfri? Hvorfor må det norske sammfunnet vente til en del personer dør, slik at det er lettere plass til flere, og at de skal vente til alt blir bare værre? Er veldig klar over at vi har "begrensede" midler i norge, men det er jo bare tull! Tenk så mange såre sjebner det er der ute. Hvorfor har de mindre grunn til å leve?

Så påsken har gått med til å tømme leiligheten hans, begravelsesbyrå, se han i kista, tenke, gråte.. Noe jeg forsovit ikke har sluttet med, selv om hverdagen kommer tilbake..

Ja dette ble et litt langt innlegg, men like greit at dere vet om det, jeg har ALDRI skammet meg over han, og dte kommer jeg heller ALDRI til å gjøre heller. Selv om han har vært uheldig, og det har vært vanskelig i lang tid, var han min storebror..

Blir rart å si var, og ikke er... :cry3:

Skrevet

Uff nå fikk jeg vondt av deg Skybert, all medfølelse til deg :klem: Jeg har tenkt mye av det samme som deg ang. hjelp her i Norge, med en i den nære familien som har vært tvangsinnlagt pga. narkotika men som blir sluppet rett ut etterpå, uten hjelp til å forandre noe..

Skrevet

Husker en historie som mamma fortalte, da han ble utskrevet fra sykehuset (tatt overdose), siden han kom direkte fra avrusningssenter, hadde han ingen sted å gå. Han ble skrevet ut med lette klær (var i november), uten penger. Det selvfølgelig mest vanlige er å dra direkte til vennene sine, fortsette med faenskapen, istedenfor å faktisk hjelpe han til å få et sikkelig sted å bo, jobbe med en plan videre.

Men suite til Krekar DET kan de betale for..

Hadde egentlig tenkt å skrive, beklager at jeg blir så sint, men det er å juge.

Skrevet

Uff.. Det er jo lov til å bli sint når det har så store konsekvenser! Det føles veldig som symptombehandling for meg, man får hjelp når det har gått for langt, men ikke noe hjelp med å forandre på problemet, så da skjer det bare igjen og igjen..

Skrevet

Er så mange i dette landet her som har et rus problem, er helt feil å skuffe problemet under teppet!

Skrevet

Hei,

Sitter på jobben med en liten tåre i øyekroken...

Rekker ikke å skrive så mye nå, men... :klemmer:

Kjempetrist å høre.

Skrevet

God ettermiddag.

Takk Aurora, det varmer :)

Er selvfølgelig super mye å gjøre på jobb, så blir ingen trening denne uka, får håpe det roer seg ned neste uke, så vurderer å bestille en ny PT time neste uke..Må bare komme meg avgårde, kan ikke sitte inne, er ganske sikker på at broren min ønsket at vi skal leve som normalt (så langt det lar seg gjøre..)

Huff virkeligheten er brutal av og til...

Skrevet

Uff, så trist å høre Skybert :klem:

Vet ikke hva jeg skal skrive jeg, det er vel ikke mulig for noen som ikke har vært i samme situasjon å sette seg inn i hvordan det er å miste en så nær og ung person - og så broren din da. Det er iallfall helt naturlig å bli sint og lei seg og alt som hører med. Få det ut nå istedenfor å bære det inni deg!

Jeg er sikker på at du kommer igang med trening igjen når du er klar for det!

Skrevet

Takk twinklestar, er rar følelse jeg går med. Både litt sint, og lei meg på en gang. Blir lettere sint på han at det kunne gå så langt, samtidig frustrasjon om at jeg ikke kunne ha gjort noe, eller kunne jeg det..osv..

Gikk på vekta i dag, og snakk om "slankekur" har jo gått ned 3kg på en uke + at jeg er ganske sikker på at det ikke er vann, siden jeg drikker masse hele dagen. Greit nok, det blir jo noen tårer, men er ikke helt samme megden. Får bare håpe at det holder seg :)

Oh, for dere som skal ha "vanlig" helg, kos dere masse i solen :)

Skrevet

Hei Skybert.

Innom for å ønske deg en god helg.

Tror det er sunt å lufte de følelsene som kommer når sånne triste ting skjer. Må være både frustrerende og trist.

Bra du har venner som drar deg med på tur :-)

(Helt merkelig hvordan sånne ting virker inn på vekta. Jeg gikk ned masse når farmoren min døde)

Ta vare på deg selv! :klem:

Gjest Gudinna
Skrevet

Hei Skybert, så utrolig trist å lese om det som har hendt. :( Noen ting er viktigere enn andre her i livet og nå skal du ikke fokusere på mer enn du orker. Sender deg noen varme tanker og håper det går bedre med deg etterhvert.

:klemmer: fra meg

Skrevet

Tusen takk. Det hjelper å vite at det er folk som bryr seg :) (ikke at jeg ikke hadde trodd det altså)

Har tatt meg fri fra jobb, for å høre litt hva som kan ha skjedd i den siste tiden med broren, og det møter jeg en hel del tynne mennesker. Er nesten fristende, men hadde jeg gjort det er jeg sikker på at jeg hadde knust broren min (siden han største ønske var at jeg skulle holde meg langt unna alt sånt)

Jeg kan ikke skjønne hvorfor ikke norge tar det mer på alvor? Det sitter/står/kanskje mest ligger så utrolig mange flinke mennesker som kaster bort livet sitt, fordi de ikke får den hjelpen de trenger.. Jeg hadde gjort alt for å få min egen bror tilbake, selv om jeg skjønner at det er for sent.

Så tenker jeg; hvor mange ungdommer dør av rusproblemer i dette landet, hvor mye koster egentlig ressursene som staten betaler (hva de gjør er en annen diskusjon) i forhold til den hjelpen de faktisk gjør, hvorfor skal det gå så lang tid fra man får en avrusningsplass til du faktisk skal inn på behandling?

Fortjener jeg ikke å ha en bror som skal være der for meg? Fortjener jeg ikke å ha en bror som man ikke trenger å si noe til, men skjønner hva jeg mener så fort jeg bare ser på han? Fortjener jeg å gravlegge min egen bror? Fortjener jeg å sitte igjen med så utrolig mange spørsmål?...

Skrevet

Selv om ting fortsatt er vanskelig, klarte jeg å dra meg på trening i går..Eller jeg bestilte meg PT time, for å være sikker på at jeg kom meg avgårde.

Å fy til grisen det var tungt.Merker at jeg har mistet en del muskelmasse allerede..

Tok knebøy i marskin, og hadde bare 2.5 på hver side, og det føltes tungt ut. Dere skulle sett meg på opp og ned o trapper - og på vei jem igjen.. så virkelig ut som jeg hadde gjort i buksa!!

Han presset meg til å hoppe opp trappa (15 trappetrinn), hadde faktisk ikke trodd jeg skulle klart det etter knebøyen, men dæven døtte, det gikk det også! Jobbet masse med mageøvelser også- situps på vanlig matte, og ekstra bratt i "stativ".

Egentlig veldig fornøyd selv om det var mye tyngre enn jeg hadde forventet, men nå er jeg endelig i gang igjen :D

Skrevet

Så fint at du er igang igjen og det føles bra! :) Kjenner til den følelsen etter knebøy, på senteret hvor jeg trener må jeg ned en bratt trapp for å komme til garderobene og der går jeg nesten på tryne ned hver gang jeg har trent skikkelig knebøy og utfall... :fnise: Klamrer meg til rekkverket som en gammel dame :lol:

Skrevet

Jeg brukte også veldig lang tid ned trappa i går..treneren begynte å lure hvor det ble av meg, siden jeg brukte så lang tid..hehe

Skal prøve å komme meg på trening 1-2 ganger i løpet av helgen, må kjøre på mens jeg er i gang..er farlig å ta fri fra treningen for lenge..

Skrevet

Herlig å se at du er i gang igjen Skybert!

Er vondt de første gangene, men deilig å vite at man er i gang igjen.

Håper det går bra med deg ellers også?

:goodbye:

Skrevet

Tusen takk. Kan ikke grave meg ned i det lange løp, blir bare vanskeligere å komme meg opp igjen.

+ at jeg vet hvor godt treningen gjør, så er like greit å hoppe i det!

Er fortsatt veldig vanskelig, og utrolig mange tårer, begynner å bli ganske sliten av å gå rundt med 1000 tanker i hodet. Jeg vet at han ikke ville at jeg skulle grave meg helt ned, og kun tenke vonde tanker. Heldigvis er solen framme, og våren gjør meg så mye bedre i humør med en gang, så bruker alt jeg kan for å tenke framover :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...