Venninne som mistet i uke 20

[Smørblomsten]

Er det på sin plass å gi henne noe, f.eks en blomst eller noe annet?

Hun er ikke en nær venninne, men jeg er SÅ LEI MEG på hennes vegne som nå har mistet sitt barn i uke 20

Er det "nok" å bare si at man er der for henne, at jeg gjerne hjelper til hvis hun trenger hjelp til noe, bare prate, eller trøste?

Litt usikker på hvordan man går frem i slike tilfeller.

Vet nok at det viktigste er å vise at man bryr seg og forteller at man er der hvis det skulle være noe. Men er det nok?

[Gjest Gjest]

Jeg har mistet flere ganger, men heldigvis ikke så sent. Det var svært få som visste om graviditetene mine så jeg hadde ingen å snakke med annet enn mannen. Men for meg var det eneste jeg kunne gjøre å gå videre. Heldigvis hadde jeg mye å gjøre på jobben, så jeg fikk annet å tenke på.

Jeg føler at det hadde vært veldig merkelig å få noe som helst da. Nå er jo 20 uker ganske langt på vei, men likevel tror jeg at jeg hadde følt det samme da. Vet om folk som har fått enkelte blomsterslag helt i halsen fordi det ble alt for mange av dem da et barn døde. Dettte var jo forsåvidt et barn som hadde levd i mange år og døde i en ulykke, så da blir det fort veldig mye blomster, så det er ikke helt sammenlignbart.

Synes du skal fortelle at du er der om hun vil snakke om det (og da må du stille opp dersom hun vil det). Hvis ikke må du bare avvente å la henne få sørge i fred dersom hun vil bearbeide dette alene.

[NenaT]

Hei

Det er umulig å gjette hvordan andre vil reagere på ulike typer gaver eller blomster, men jeg oppmuntrer deg til å være tilstede, og tørre å snakke om det som er vanskelig. Jeg vil tro at det er bedre å få blomster og oppmerksomhet som på en måte anerkjenner det tapet hun har lidt, enn at venner "later som ingenting". Så jeg syns du er flink, jeg, som tenker på hvordan du kan hjelpe henne gjennom dette!

[Gjest Vampen]

Er det på sin plass å gi henne noe, f.eks en blomst eller noe annet?

Hun er ikke en nær venninne, men jeg er SÅ LEI MEG på hennes vegne som nå har mistet sitt barn i uke 20

Er det "nok" å bare si at man er der for henne, at jeg gjerne hjelper til hvis hun trenger hjelp til noe, bare prate, eller trøste?

Litt usikker på hvordan man går frem i slike tilfeller.

Vet nok at det viktigste er å vise at man bryr seg og forteller at man er der hvis det skulle være noe. Men er det nok?

Hei, jeg har mistet et barn i dødfødsel. Alle reagerer forskjellig, men de fleste opplever det å miste på denne måten som en krise. Jeg har vært med å lage en bok som handler omforeldre som har mistet barn, yngstemann døde i morsl liv i uke 20, eldtemann levde neesten 2 uker etter fødsel. Det vi så er at mye av det samme gikk igjen, uansett om det var i uke 20 eller 2 uker etter fødsel. Det er ikke "bare" barnet man sørger over, men også alt man ikke fikk. Og det man skal igjennom, å føde et barn som ikke lever, er også en skremmende opplevelse.

Uansett, det at noen tar kontak, og tør å snakke om det som har skjedd betydde mye for meg. Mange gjør nemlig det motsatte, og det kan fort føles kunstig og rart.. Det at du vil si at du er der syntes jeg er en fin ting. Om du orker, og ser at hun vil snakke (se det an), så er et tips å spørre om konkrete ting som har med barnet å gjøre. Ga de barnet et navn? Var det gutt eller jente? Valgte de å se baRNET? Hvor stor var hun eller han? Sånne ting.. Dette kan sikkert høres rart ut, men det er ofte slik at selv om barnet dør, så dør ikke morsfølelsen. Min sønn lever ikke, han er ikke her med meg, men jeg kan ikke tenke meg mye som gjør meg så takknemlig som å oppleve at noen vil høre om han. La meg snakke, spørre, og dele litt av den stoltheten og kjærligheten jeg tross alt jeg bærer på. I følge krisepsykolog Atle Dyregrov, som har bvidratt til boken jeg jobbet med, så er det så mange som 1 av 5 som bare vil gå videre raskt. Derfor sier jeg at du kan se det an. Du merker ganske fort om hun vil snakke eller ikke. Sjansen er uansett stor for at hun gjerne vil det, og da kan du bety enormt mye ved å være den som tør å høre.

Når det gjelder konkrete gaver, så kan det være fint. Jeg fikk mange blomster, og det var på en måte godt å se at folk brydde seg. Men den gaven som virkelig betydde mest var en Willow Tree figur som heter Guardian Angel. http://www.dbccollectibles.com/images/wt26034.jpg Det er en enkel figur, av en engel som holder et lite barn. Det følger med et lite kort hvor det står May you always have an Angel to watch over you. Jeg gråt som en unge når jeg fikk den, tanken bak var så utrolig flott. Nå, over 3 år senere, er den fortsatt en av mine mest dyrebare eiendeler. Willow Tree har mange fine figurer, så der finnes det også flere alternativer. De koster ca 149 kr.

Lykke til, jeg syntes det er utrolig flott av deg uansett hva du velger å gjøre.

[Smørblomsten]

1000 takk for noen utrolig fine svar jenter

Nå er jeg litt klokere på hvordan jeg skal gå frem, takket være dere!