Dødsangst, hjelp?

[Charn666]

Hver kveld når jeg legger meg tenker jeg på hva som kommer til å skje etter døden. Blir vi født på ny? Får jeg noen gang se mine kjære igjen? Dette er helt grusomt å tenke på og det er desverre jeg tenker veldig mye på.

Er det noen som opplever det samme og har eventuelt noen tips til å roe seg litt ned?

[Gjest Gjest_Dina_*]

Hver kveld når jeg legger meg tenker jeg på hva som kommer til å skje etter døden. Blir vi født på ny? Får jeg noen gang se mine kjære igjen? Dette er helt grusomt å tenke på og det er desverre jeg tenker veldig mye på.

Er det noen som opplever det samme og har eventuelt noen tips til å roe seg litt ned?

Jeg tenker også uforholdsmessig på døden og hva som skjer etteprå. I perioder hvor jeg har det vanskelig og er depressiv spesielt mye...

[Gjest Gjest_engstelig_*]

Jeg har det likedan. Tror egentlig mange tenker mer eller mindre på dette med døden, men det er liksom litt tabu å snakke om, merker jeg. Folk blir litt rare når jeg tar opp dette temaet. Derfor blir man liksom sittende der tro at man er helt unormal som har disse tankene. Egentlig er det vel sånn at folk synes det er ubehagelig å snakke om det, fordi man da blir nødt til å kjenne litt på følelsene rundt dette. Det er ikke alle som takler det. Det kan være skremmende for mange.

Selv har jeg alltid vært opptatt av døden. Både hva som skjer like før og etterpå, og det å måtte forlate de man er glad i. Og ikke minst tanken på å ikke være til!!

Jeg tenker at døden blir omtrent det samme som tiden før fødselen. Det var ingenting før fødselen, ikke som jeg kan huske i allefall. Og slik blir vel døden også, antar jeg.

Når man ikke er, så merker man jo ikke noe, men det er skremmende likevel.

Det å gå fra å være et fullt besvisst og levende individ, til å bli ingenting, er en altoppslukende tanke som kan ta pusten fra meg. Det er kanskje denne tanken som skremmer deg også, ts?

Det er oftest når jeg legger meg, at disse tankene kommer til meg også. Ikke så rart kanskje, når man ligger der alene i mørket. Tankene får fritt spillerom.

Jeg vet ikke akkurat hva man skal gjøre for å bli kvitt dette tankespinnet. Men det å snakke med noen som har det likedan, har hjulpet meg litt. Da føler man seg ikke helt alene om det. Det kan jo ikke forandre på det faktum at vi skal dø, men det å dele disse tankene med noen, får en til å føle seg litt mindre alene og litt roligere, og det kjennes litt tryggere på en måte.

Om du ikke har venner du kan snakke med om dette, kunne du kanskje ha kontaktet en psykolog, prest eller en filosof, som du kunne luftet disse tankene med? Lykke til.

[Siiw]

Hver kveld når jeg legger meg tenker jeg på hva som kommer til å skje etter døden. Blir vi født på ny? Får jeg noen gang se mine kjære igjen? Dette er helt grusomt å tenke på og det er desverre jeg tenker veldig mye på.

Er det noen som opplever det samme og har eventuelt noen tips til å roe seg litt ned?

takk gud, trodde jeg var aleine om og tenke sånn! :-/

men jeg tenker ikke vær kveld da, men om noen snakker om døden,eller jeg ser på tv... visse ting utløser tankene!!!! og det er så j*velig!

og jeg blir desperat/får noia/små panikk:S for jeg vet ikke hvordan jeg skal takle dt... men bor med morsan å broren min... (20 år da men) . og hun får meg på andre tanker, og sliter til tider når jeg er aleine!;-'(

[Siiw]

så jeg er nok ikke den rette til og gi deg råd- med tankegangen min!

ettersom jg ikke tar tak i problemet !

men det kan jo være en ide og snakke med psykolog/fastlegen, venner eller familie..

for min del er det bare morsan jeg snakker med!

har ingen andre:/

eller skrive om det ?