Husarbeid i foreldrepermisjon

[Gjest forelder]

Hvilke oppgaver sorterer under foreldrepermisjonen, og hvorfor?

Evt. hva sorterer ikke under foreldrepermisjon?

Gøy å høre andres meninger og erfaringer .

[Gjest Gjest]

Den som er i permisjon, forsørges av staten, ikke av den andre forelderen, og hun/han har fri for å ta omsorg for barnet, ikke for å gi den andre forelderen husarbeidsfri. Den forelderen som ikke er i permisjon, spiser like mye som før barnet ble født, produserer like mye skittentøy, støv i krokene, bakterier på toalettet osv. I utgangspunktet har jobbe-forelderen like mye plikter i huset, men ikke nattevåken. Er ungen ekstremt krevende kan det være nødvendig å avlaste hjemmeforelderen med noe av nattevåken også, for at ikke hjemmeforelderen skal gå i oppløsning eller bli deprimert. Er ungen normalt krevende, er det hyggelig om hjemmeforelderen får unnagjort en del av husarbeidet, slik at jobbeforelderen får bruke mer tid til å omsorgsarbeid og å knytte bånd med barnet når hun/han har fri.

I utgangspunktet er hver ansvarlig for 50% av møkket hjemme, og så må en hjelpe og avlaste hverandre ved behov. Men permisjonsforelderen er ikke vaskehjelp, men omsorgsperson.

[Gjest forelder]

Den som er i permisjon, forsørges av staten, ikke av den andre forelderen, og hun/han har fri for å ta omsorg for barnet, ikke for å gi den andre forelderen husarbeidsfri.

Hvorfor har det noe å si hvem som forsørger den som er i permisjon? Hva om man må ta noen måneder ekstra ulønnet permisjon mens man venter på barnehageplass?

Hva med dem som er så heldige å ha medgjørlige barn som sover to timer midt på dagen?

[Gjest Gjest]

Hvorfor har det noe å si hvem som forsørger den som er i permisjon?

Hva om man må ta noen måneder ekstra ulønnet permisjon mens man venter på barnehageplass?

Fordi den som er i permisjon, fortsatt bidrar med inntekten til familien, på linje med den som jobber. Mens hvis hjemmeforelderen ikke har permisjonsinntekt, polariseres ansvarsområdene, slik at den som jobber må sørge for inntekten. Den som er eneforsørger for familien, må også kunne forvente at den andre gjør en tilsvarende jobb i hjemmet.

Hva med dem som er så heldige å ha medgjørlige barn som sover to timer midt på dagen?

Hva med dem? Mamma/pappa i jobb har like mye plikt til å vaske do etter seg selv om de har et rolig barn. Man får ikke rett til husarbeidsfri selv om man har en partner som er i permisjon. Hvorfor skulle man det?

Mange barn er så krevende at man kan trenge litt tid for seg selv til å puste på mens poden sover. Jeg er trøttere etter 1 dag med babyen enn jeg er etter 1 dag på jobb, og jeg har en krevende jobb. Og jeg har ingen rosa drømmer om at mannen kommer til å bli et husarbeidsgeni når det er hans tur.

[Gjest Gjest]

Den som er hjemme med barnet gjør så mye som han/hun har tid og mulighet til... av og til er det 20-30% av alt husarbeid, andre ganger er det 90-100%.

Når den som ikke har permisjon kommer hjem fra jobb, er det viktig at han/hun også har tid til å være med barnet og den andre forelderen (som en familie), og ikke måtte stresse for å ta "sin" del av husarbeidet.

Ok, det betyr at husarbeidet ikke har førsteprioritet i denne tiden, men et skippertak en time eller to i helgene hjelper mye.

[Gjest Purple Haze]

Jeg er sikkert utrolig gammeldags, men personlig ville jeg tatt mesteparten av husarbeidet om jeg var i permisjon. Skulle bare mangle, syns nå jeg. Så får heller den som er i arbeid, kose seg med barnet på ettermiddager og kvelder.

Men nå er ikke jeg noen hardbarka feminist heller, så min mening er sikkert bakstreversk.

[Gjest forelder]

Fordi den som er i permisjon, fortsatt bidrar med inntekten til familien, på linje med den som jobber. Mens hvis hjemmeforelderen ikke har permisjonsinntekt, polariseres ansvarsområdene, slik at den som jobber må sørge for inntekten. Den som er eneforsørger for familien, må også kunne forvente at den andre gjør en tilsvarende jobb i hjemmet.

Jeg må innrøme at jeg ikke skjønner helt hvorfor pengene har noe å si. Kan du forklare nærmere?

Skulle bare mangle, syns nå jeg.

Hvorfor?

[Gjest Purple Haze]

Hvorfor?

Jeg snakker kun for meg selv her, så klart. Og jeg hadde ikke hatt samvittighet til å la husarbeidet vente til mannen kom fra jobb, mens jeg gikk hjemme i permisjon.

Og ja, jeg har to barn. Da de var små, var pappapermisjonen 2 uker. Resten av tiden var mors, og for meg var det en selvfølge å ta hoveddelen av husarbeidet.

Men så hadde min (eks)mann en veldig spesiell og krevende jobb.

Tror likevel ikke jeg hadde tenkt annerledes i dag, med en mann i 9-16 jobb.

Det er bare sånn jeg er.

[Gjest salma]

Den som har vært i permisjon, har gjort majoriteten av husarbeidet. Det betyr ikke at den arbeidende forelderen har sluppet helt unna, men vi har valgt å prioritere slik for at den som har vært borte fra barnet hele dagen, heller kan få bruke ettermiddagene med de søte små, og kvelden med kjæresten sin.

Dessuten så er jeg så gammeldags at jeg syns hvis en er hjemme om dagen, så skal middagen stå på bordet når "utearbeideren" kommer hjem. Heldigvis er mannen min enig i at dekket bord når man kommer hjem er noe av det beste som fins.

[Gjest Gjest]

Hva som er riktig må jo være opp til det enkelte par å avklare. Jeg ser for meg at dette er veldig avhengig av hvor krevende barnet er. Den første perioden orker vel neppe den som har født noe særlig - da er det naturlig at mannen tar nesten alt hjemme.

Hos oss løste det seg naturlig. Vi har alltid hatt fordelte oppgaver. Jeg har aldri tatt ut søpla, vasket badet, eller vasket gulv siden vi flyttet sammen. Han har aldri vasket klær, tørket støv, støvsugd eller skiftet sengetøy (som eksempler). Det eneste jeg gjorde mer av enn tidligere var rydding og matlaging - men både før og etter permisjon har vi også delt dette likt.

Med tanke på nattevåk - jeg tok det stort sett. Men var jeg sliten tok han gjerne en natt i løpet av uka selv om han skulle på jobb. Han tok alltid natt til søndag slik at jeg fikk en natts sammenhengende søvn i uka.

[Minnimusepus]

Dette var en artig tråd, dette har jeg selv tenkt på mange ganger.

Her hjemme vil jeg si jeg står for 90% av husarbeidet. De resterende 10% er når han får ånden over seg en gang i måneden og de gangene han støvsuger/vasker gulvet (det gjør han kun når vi får besøk)

Han har ingen krevende jobb, og det hender han er hjemme store deler av dagen. Jeg har sagt til han så mange ganger at han må delta mer, men uten hell. For meg er det ingen selvfølge at det er jeg om skal gjøre alt. Greit nok, så går jeg hjemme, men det er faktisk en jobb det også. Og for de fleste mødre er det, om ikke 24/7, en heldagsjobb. Det er minst like slitsomt og man blir minst like trøtt. (skal ikke dra alle under en kam, for det finnes krevende jobber, men nå går jeg ut fra slik de fleste jobber)

Jeg skulle mange ganger likt å dra på jobb istedet jeg, men det kan jeg altså ikke. Var ikke på langt nær så sliten når jeg var på jobb.

Men så koser vi oss også da. :rødme: Er jo bare dette ene året, også kan han ikke lenger si at jeg "er hjemme hele dagen"

[Gjest Gjest]

Jeg må innrøme at jeg ikke skjønner helt hvorfor pengene har noe å si. Kan du forklare nærmere?

Fordi den som jobber ute må tjene penger for begge, da må den som er hjemme forvente å gjøre hjemmearbeidet for begge.

[Donpedro]

Vi delte på det meste av de større tingene, og det var stort sett aldri middag på bordet når han kom hjem. Imidlertid laget jeg den ofte når han var kommet hjem, mens han var med baby, jeg synes det ble mindre stress for meg - og så fikk jeg litt "babyfri". Når baby sov synes jeg det var deilig å slappe av og ha litt egentid. Lurene varte ofte bare 30-45 minutter, og da satte jeg meg ned med god samvittighet.

Når han var hjemme i perm (3 mnd) byttet vi om, dvs jeg deltok også i husarbeidet, men han hadde mye oftere maten klar.

[Gjest forelder]

Fordi den som jobber ute må tjene penger for begge, da må den som er hjemme forvente å gjøre hjemmearbeidet for begge.

Jeg ser at du svarer "fordi", men skjønner fremdeles ikke helt hvorfor.

For å ta en annen situasjon, som jeg ikke påstår er sammenlignbar: Hva om den ene forelderen har ventelønn/etterlønn eller lignende. Barna går i barnehage. Skal denne forelderen ikke bidra mer i hjemmet, bare fordi han eller hun tilfeldigvis har inntekt?

[Gjest Gjest]

Hvilke oppgaver sorterer under foreldrepermisjonen, og hvorfor?

Evt. hva sorterer ikke under foreldrepermisjon?

Gøy å høre andres meninger og erfaringer .

Når jeg leser svar her på denne tråden,og andre plasser her inne,så stusser jeg.

Kvinner fremstår som om de var syke, og ute i stand til noe annet etter de har født et barn.

Det de er opptatt av hvem skal rydde,tørke støv....

Dette er friske kvinner i sin beste alder. Stort sett sover småbarn veldig mye.

De har mann som er på jobb,kansje lang arbvei,kansje tungt arbeide,men det skrikes opp hjelp.....hvem skal gjøre hva.

har de ikke klart fordeling av husarbeide før de fikk barn,så er det vel i seneste laget nå? tydeligvis,siden de må her inne å spørre.

Det er når ungene beg å så på egene ben mor får det litt mere hektisk.

De virker aå hjelpesløse at jeg tenker.hvordan skal de klare hverdagen med tidlig morgen,barnehage,jobb,hjem,middag,husarbeide.

jeg sier det...kom tilbake da dere har fått tre barn,full jobb.Hus som skal beises,hage som skal steles,en på fotballtrening, en annen på tur,, den siste på svømming. samtale p skolen, lage kake til grendalaget.

unnskyld meg, noen høres ut som furtne tenåringen som ikke har lært noen ting

[Gjest Gjest]

Om jeg leser denne tråden rett så skal den som er hjemme i permisjon:

- ta all nattvåking og alt med babyen

- gjøre alt husarbeid

- ha middagen klar når mannen kommer fra jobb

- være sammen med babyen hele dagen

Den som ikke har permisjon skal jobbe og kose litt med babyen når h*n kommer hjem.

Med en slik fordeling vil for det første den som ikke har permisjon miste en god tilknytning til barnet, og den som er i permisjon kan fort bli sliten og deprimert pga mangel på hvile og søvn.

Denne tråden minner meg på tråden Aleneforeldre vs To foreldre og hvordan man mente det var slike slitsomt å være to som en. Men er det slik som denne tråden viser i norske hjem, så skjønner jeg jo det og er sjeleglad for at jeg er alene.

[Gjest Gjest]

Om jeg leser denne tråden rett så skal den som er hjemme i permisjon:

- ta all nattvåking og alt med babyen

- gjøre alt husarbeid

- ha middagen klar når mannen kommer fra jobb

- være sammen med babyen hele dagen

Den som ikke har permisjon skal jobbe og kose litt med babyen når h*n kommer hjem.

Med en slik fordeling vil for det første den som ikke har permisjon miste en god tilknytning til barnet, og den som er i permisjon kan fort bli sliten og deprimert pga mangel på hvile og søvn.

Det var ganske godt oppsummert.

[Karry]

Denne diskusjonen er morsomt, og dukker opp med jevne mellomrom:-). Det som er litt gøy er at verden stadig forandrer seg slik at holdningene og den faktiske arbeidsdelingen i hjemme også er i endring....

Jeg har selv vært hjemme med to barn, og tenker at det er naturlig at den som er hjemme med barn gjør noe mer enn den andre av husarbeid. Litt fordi det er enklere å sette på vaskemaskiner etc når man faktisk er hjemme.

Det kvinner (og menn) faktisk kan glemme litt er at mor etterhvert kan bli ganske sliten fordi spedbarnsoppgavene er døgnoppgaver til å begynne med. Arbeidstid kan på en måte reguleres til 8-16, mens amming og bleieskift ikke helt er sånn. Det er heller ikke fast lunsjpause fra 11 til 11.30. Og en baby krever når den krever. Mor blir veldig ytrestyrt og den styringen er nokså utforutsigbar en god stund. Det er helt mulig å få støvsuget iløpet av dagen, det tar kanskje en halvtime, men den halvtimen kan også være den eneste tiden du som mor faktisk kunne ha til å sitte rett opp og ned og bare være deg selv.

Hvor greit/ikke greit det er avhenger også av hvordan barnet er, hvor erfaren og avslappet mor er osv. Min yngste ble for eksempel helt hysterisk hvis jeg gikk ut av rommet der hun var. Da er det faktisk litt styrete å prøve å gjøre altfor mye hele tiden, ikke så enkelt å støvsuge med en baby i babybjørn osv.

Dagsformen til et barn kan også være helt opp og ned, når de får tenner kan det være mye forstyrrelser om natten osv. Da er man trøtt og trenger kanskje en av pausene på dagen til å sove selv, eller gå ut og få litt luft og mosjon.

Så, jeg tror at det blir veldig slitsomt hvis alle forventer at mor skal fikse alt hjemme. Det blir et stressende forventningspress. Mor må faktisk også få litt egentid og koble ut fra de hundre småtingene hun hele tiden må huske på. Som er hyggelige, men må huskes på og gjøres. Det er også til det beste for partneren.

Hvem som betaler- staten eller arbeidsgiver eller mannen synes jeg blir en for firkantet diskusjon.

[Disturbed]

Om jeg leser denne tråden rett så skal den som er hjemme i permisjon:

- ta all nattvåking og alt med babyen

- gjøre alt husarbeid

- ha middagen klar når mannen kommer fra jobb

- være sammen med babyen hele dagen

Den som ikke har permisjon skal jobbe og kose litt med babyen når h*n kommer hjem.

Med en slik fordeling vil for det første den som ikke har permisjon miste en god tilknytning til barnet, og den som er i permisjon kan fort bli sliten og deprimert pga mangel på hvile og søvn.

Denne tråden minner meg på tråden Aleneforeldre vs To foreldre og hvordan man mente det var slike slitsomt å være to som en. Men er det slik som denne tråden viser i norske hjem, så skjønner jeg jo det og er sjeleglad for at jeg er alene.

I begge mine permisjoner har vi hatt det noenlunde sånn som du oppsummerer over her. Og det fungerte veldig fint for oss..

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke skulle tatt meg av nattevåkingen, når jeg likevel våknet idet babyen våknet, mens han (pappa'n) sov tungt som en gris uansett hvor høyt det ble skreket...

Helt i starten var vi enige om at vi skulle dele på det, men da jeg opplevde å bruke lenger tid på å vekke pappa'n enn å mate/roe ned babyen, så gadd jeg ærlig talt ikke!

Dessuten skulle han jo på jobb om morgenen, og selvom det å være i fødselspermisjon ikke er noe slaraffenliv, så er man jo hjemmeværende da!

Det skal sies at begge mine babyer var enkle å ha med å gjøre, og lot seg fort "overtale" til å sove hele natta igjennom.

Hva gjelder husarbeidet, så falt det meg helt naturlig at siden jeg var hjemme så tok jeg meg av det meste. Er ingen fantast, så ofte så det rimelig bomba ut, men sånn er det litt hos oss uansett...

Hadde vært annerledes om han hadde krevd at jeg skulle ha hovedansvar; det var ikke sånn. Det var mer det at jeg tross alt tuslet mye mer oppi det enn han som jobbet gjorde, og da tok jeg det.

Og middagen stod ikke alltid klar på bordet, men når han i jobb kom hjem 17-17:30, så var jeg også sulten og ville gjerne spise sammen med ham. Så sånn helt naturlig så var maten gjerne klar...

Nå snakker jeg om hverdagene da, var litt annerledes i helgene; da delte vi nok noe mer på det. Men jeg kan ikke se at han mistet noe særlig tilknytning til babyen... Han var jo sammen med de hver dag, men på en helt annen måte enn meg.

[Minnimusepus]

Om jeg leser denne tråden rett så skal den som er hjemme i permisjon:

- ta all nattvåking og alt med babyen

- gjøre alt husarbeid

- ha middagen klar når mannen kommer fra jobb

- være sammen med babyen hele dagen

Den som ikke har permisjon skal jobbe og kose litt med babyen når h*n kommer hjem.

Med en slik fordeling vil for det første den som ikke har permisjon miste en god tilknytning til barnet, og den som er i permisjon kan fort bli sliten og deprimert pga mangel på hvile og søvn.

Denne tråden minner meg på tråden Aleneforeldre vs To foreldre og hvordan man mente det var slike slitsomt å være to som en. Men er det slik som denne tråden viser i norske hjem, så skjønner jeg jo det og er sjeleglad for at jeg er alene.

Ja, dette var godt oppsummert ja

Nå er jeg gift og har det flott, men på noen måter tror jeg det kan være lettere å være alenemamma. Tror man instiller seg på å være alene, og det en instiller seg inn til klarer man om regel.

Når man er i et parforhold og den andre parten ikke tar nok ansvar går man bare rundt å irriterer seg over at han ikke gjør så masse. Grunnen er jo at man vet at man er to, men alikevel bare en.

Nå sier jeg ikke at jeg gjør alt av husarbeid og tar ungen hele tiden, men ja, mesteparten er min jobb.

Når det gjelder nattevåk er jeg faktisk enig i at det er vår "jobb", men til en viss grad. Har man en kolikkbaby kan ikke mor være våken med barnet hele natten,hver dag i flere uker. Hun blir faktisk sliten hun også. Da mener jeg far må trå til om han skal på jobb eller ei. Vår gråt mye i tre uker, men når mannen så hvor sliten jeg var tok han del i det han også. Mang en natt gikk han oppe å bærte på han for å prøve å få han til å roe seg. Han gikk en halvtime og jeg gikk en halvtime.

I begge mine permisjoner har vi hatt det noenlunde sånn som du oppsummerer over her. Og det fungerte veldig fint for oss..

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke skulle tatt meg av nattevåkingen, når jeg likevel våknet idet babyen våknet, mens han (pappa'n) sov tungt som en gris uansett hvor høyt det ble skreket...

Helt i starten var vi enige om at vi skulle dele på det, men da jeg opplevde å bruke lenger tid på å vekke pappa'n enn å mate/roe ned babyen, så gadd jeg ærlig talt ikke!

Det er så sant som det er sagt..

Dessuten skulle han jo på jobb om morgenen, og selvom det å være i fødselspermisjon ikke er noe slaraffenliv, så er man jo hjemmeværende da!

Det skal sies at begge mine babyer var enkle å ha med å gjøre, og lot seg fort "overtale" til å sove hele natta igjennom.

Hva gjelder husarbeidet, så falt det meg helt naturlig at siden jeg var hjemme så tok jeg meg av det meste. Er ingen fantast, så ofte så det rimelig bomba ut, men sånn er det litt hos oss uansett...

godt å høre vi er flere. Om de ikke gjør noe, så må de bare finne seg i at ting tar tid.

Hadde vært annerledes om han hadde krevd at jeg skulle ha hovedansvar; det var ikke sånn. Det var mer det at jeg tross alt tuslet mye mer oppi det enn han som jobbet gjorde, og da tok jeg det.

Og middagen stod ikke alltid klar på bordet, men når han i jobb kom hjem 17-17:30, så var jeg også sulten og ville gjerne spise sammen med ham. Så sånn helt naturlig så var maten gjerne klar...

slik er det her også, dog ikke alltid det er middag da, hender vi bare smører noen skiver også. Men det er jo litt kos å kunne spise sammen også, viktig å hygge seg litt selvom man er foreldre.

Nå snakker jeg om hverdagene da, var litt annerledes i helgene; da delte vi nok noe mer på det. Men jeg kan ikke se at han mistet noe særlig tilknytning til babyen... Han var jo sammen med de hver dag, men på en helt annen måte enn meg.

Endret 19. november 2009 av Minnimusepus