utmattet av å være forelsket!

[Gjest Anonymous]

Jeg orker ikke å være hodestupsforelsket, det tærer på meg. I begynnelsen er det en fin følelse, men nå blir jeg bare sliten, tenker på han hele dag, og er det normalt å tenke på ulike samtaler med han, jeg mener, jeg har lyst til å fortelle han mine innerste tanker, og så fantaserer jeg hvordan smatalen ville vært. Tror jeg holder på å bli gal jeg. Følelsene er ikke gjensidig tror jeg...

Vil bare komme meg videre, får jo ikke gode netter med søvn. Noen ganger tenker jeg på hvor dum jeg som bruker så mye energi på å tenke på han. Livet hans går jo som vanlig, mens jeg sitter og fantaserer istedenfor å tenke på studier.....

Noen ganger så vil jeg høre at han har snakket stygt om meg, så jeg heller kan være sur på han ,, føler det er lettere....

Blir helt ja vet ikke hva jeg skal si når jeg ser han...En vennine av meg har fått god kontakt med han, og jeg blir så missunelig.....

Ting jge har gått igjennom på godt og vondt som jeg ikke har det med andre vil jge fortelle han..Er jeg bare ute etter sympati?

Kan ikke noen svare på dette...

Vennlig hilsen gjest

[Gjest Anonymous]

Hei, jeg føler med deg, vet nøyaktig hvordan du har det!

Jeg har/er igjennom nøyaktig samme prosess, forskjellen er at jeg er gutt og føler dette overfor ei jente.

Har tatt opp tema tidligere i KG og fått noen svar, men dessverre, for meg hjelper det ikke.

Jeg sliter meg ut på noe som kanskje er bortkastet.

Kanskje man burde gå i terapi for å lære å fokusere riktig, tror det er vanskelig å komme ut av det så lenge man tenker på personen hele tiden, fantaserer om samtaler osv...

Men det slår meg hvor likt dette er min egen situasjon.

Du får ha lykke til videre,

jeg skal følge med på tråden for å se om andre har noen gode råd. :kgsmil:

[Timian]

Joda! Har nok vært der! (Selv om det var på ungdomsskolen og kanskje ikke kan sammenliknes med det dere har!?)

Mitt tips er å TA KONTAKT med han/henne!!!!! Vet at det høres utrolig skummelt ut og at det føles helt uaktuelt! Men jeg kan love at ting vil forandre seg!

Kanskje dere kan bli venner? Kanskje h*n ikke er så hyggelig og super som dere forestiller dere!? (H*n er jo bare et menneske..!)

Uansett! Dersom dere blir blankt avvist, så har dere en grunn til å ikke like denne personen like godt lenger... Og dere slipper å plages av disse tankene! (Kanskje)

Joda, jeg vet det er en risiko for at man bare forelsker seg enda mer... Men da skjer det i alle fall noe! Man blir jo gal av å gå rundt sånn dere gjør! Ta initiativ!!!! Ikke sitt og vent på at h*n skal oppdage dere!!!

Lykke til, da!!!

[Timian]

Hvordan sletter man når innlegget kom 2 ganger, da!?

[liv]

timian; det går dessverre ikke

[Gjest Anonymous]

Synes du skal si det til han jeg - på en eller annen måte.

Selv var jeg forelska i en "uoppnåelig" mann i fem år. Heldigvis sa jeg det til han til slutt, og nå er jeg FRI!

Merkelig hvor fort forelskelsen dabbet av. Tror jeg egentlig bare hadde satt meg fast i et slags garn..

(Han var egentlig ingen drømmemann viste det seg)