hvor gammel vil du bli?

[Colargol]

Jeg legger planer for neste år og året etter der, men har ingen store planer utover det. Dermed så er det heller ikke så viktig for meg når jeg dør, så lenge jeg jeg vet at jeg har forsøkt å leve livet mens jeg kunne.

Har vel egentlig bare et ønske om å overleve foreldrene mine slik at jeg kan bistå dem når de blir skrøpelige og gamle. Det hele handler vel om at jeg ikke ser noen grunn til å dø når livet jeg lever er godt, og jeg har folk som jeg er glade i (og de i meg) rundt meg.

Selve døden er jeg ikke spesielt redd for, men liker ikke tanken på å etterlate kjente og kjære som ville ønsket at jeg var i live.

Endret 18. november 2009 av Colargol

[Gjest Gjest]

Jeg vil bli 80-85 år, og jeg skal dø på fjellet, med fjellskoene på, mens jeg spiser kvikk-lunsj i sola. At det tar tid før noen finner meg, og at de får problemer med å få meg ned, blir ikke mitt problem.

[Leanne]

Jeg vil ikke bli gammel jeg da... Er litt skremt av mine besteforeldre som alle ble veldig syke på forskjellige måter..

Farmor fikk kreft i bryst og i livmoren som spredte seg til hun hadde kreft i hele kroppen. Hun levde i et smerte helvete det siste året før hun døde 75 år gammel.

Farfar ble deprimert og en bitter gammel mann når farmor døde. Han fikk også altzheimer og tok til slutt sitt eget liv 85 år gammel.

Morfar var overvektig og slet med kolesterol og høytblodtrykk i mange år. Fikk 2 hjerteinfarkt og tilslutt et slag. Han var inn og ut av sykehus i 3-4 år før han døde av nok et hjerteinfarkt.

Mormor hadde dårlige lunger og hadde flere runder med influensa, var innlagt på sykehus omtrent hver vinter de siste 8 årene før hun døde. Hun døde tilslutt på sykehuset 84 år gammel...

Hvis fremtiden ser slik ut for meg også, vil jeg heller dø før jeg blir syk og dårlig....

[pace]

120. Gammel og vis som Gandalf er tingen :D

Endret 18. november 2009 av pace

[Gjest A. Caron]

er det bare sånne pessimister her? eller er det høsten som gjør det?

er sikker på at man selv har stort innflyttelse på livsalderen.

selvfølgelig vil jeg også gjerne slippe smerter og lang sykdom...

må jobbe litt for å bli gammel og sprek;)

Fikk bare litt lyst til å ironisere litt nå.

Må jobbe litt for å bli gammel og sprek sier du?

Selv synes jeg det blir litt meningsløst å drive å jobbe og stresse seg ihjel opp gjennom hele ungdommen, bare for å (kanskje) oppleve 8-10 spreke år som gammel.

Det er da etter min mening mens man er ung/yngre man skal leve, nyte og kose seg. Hva er så viktig med å "kjøpe seg" noen få ekstra "spreke" år som gammel stokk når man uansett sikkert har mista de fleste interessene man hadde som ung?

Nei, om jeg blir 60-70 eller 100 år spiller overhode ingen rolle. Heller pakke snippveska raskt og effektivt av å få en asteroide i hodet som enda sprek 60-åring, etter et liv med innhold, enn å stryke langsomt med av sykdom og senilitet, noe som like godt rammer selv den mest "forebyggende" av oss.

Men selvsagt er det sunt å være i bevegelse hele livet, mener ikke at man bare skal sitte og gnu sofastoff hele tida altså.

[Gjest wish]

Fikk bare litt lyst til å ironisere litt nå.

Må jobbe litt for å bli gammel og sprek sier du?

Selv synes jeg det blir litt meningsløst å drive å jobbe og stresse seg ihjel opp gjennom hele ungdommen, bare for å (kanskje) oppleve 8-10 spreke år som gammel.

Det er da etter min mening mens man er ung/yngre man skal leve, nyte og kose seg. Hva er så viktig med å "kjøpe seg" noen få ekstra "spreke" år som gammel stokk når man uansett sikkert har mista de fleste interessene man hadde som ung?

Nei, om jeg blir 60-70 eller 100 år spiller overhode ingen rolle. Heller pakke snippveska raskt og effektivt av å få en asteroide i hodet som enda sprek 60-åring, etter et liv med innhold, enn å stryke langsomt med av sykdom og senilitet, noe som like godt rammer selv den mest "forebyggende" av oss.

Men selvsagt er det sunt å være i bevegelse hele livet, mener ikke at man bare skal sitte og gnu sofastoff hele tida altså.

Hvis du hadde møtt min bestemor på 94 år så tror jeg faktisk du hadde endret mening. Hun er våken i hodet, er aktiv og har mange av de interessene som hun hadde før hun ble gammel. Hun klarer seg selv for det meste, og er til stor hjelp for andre som ikke er like spreke som henne. Kroppen skranter riktignok men hun hadde ledd rått av det du skriver her.

Bortsett fra det så er jeg enig at hvis man rammes av senilitet og ikke er i stand til å ta vare på seg selv, da er det nok bedre å falle fra.

jeg blir gjerne styggammel jeg så lenge jeg har hodet og husken i behold.

[Gjest Gjest]

Fikk bare litt lyst til å ironisere litt nå.

Må jobbe litt for å bli gammel og sprek sier du?

Selv synes jeg det blir litt meningsløst å drive å jobbe og stresse seg ihjel opp gjennom hele ungdommen, bare for å (kanskje) oppleve 8-10 spreke år som gammel.

Det er et meget viktig poeng som jeg har prøvd å få fram til treningsavhengige kompiser. Jeg skjønner ikke hvorfor folk vil sløse masse god til av ungdommen sin på et treningsstudio. Uansett hvordan det går her i livet kommer de musklene til å råtne av beina dine når du er død. Det er greit å holde seg frisk, og være i fysisk stand til å nyte det livet har å by på, men treningsnarkomane begår en stor feil etter min mening.

[Gjest A. Caron]

Det er et meget viktig poeng som jeg har prøvd å få fram til treningsavhengige kompiser. Jeg skjønner ikke hvorfor folk vil sløse masse god til av ungdommen sin på et treningsstudio. Uansett hvordan det går her i livet kommer de musklene til å råtne av beina dine når du er død. Det er greit å holde seg frisk, og være i fysisk stand til å nyte det livet har å by på, men treningsnarkomane begår en stor feil etter min mening.

Riktig, det er nettopp det jeg også mener.

Det er jo nærmest blitt slik i dag, at om man ikke har årskort på Sats og trener 5-6 dager i uka, så er man ikke trendy og in...

Og dette i tillegg til full jobb (fysisk sådan for min del), unger som skal kjøres hit og dit, egne hobbyer, diverse verv og alt det øvrige som må gjøres i forb.m. hus og hjem.

Det er pokker ikke rart at folk havner i tidsklemma.

Så om man ikke stryker med av utmattelse av alt man skal holde på med for å være "i tiden", så dauer man pinade av stress og psykiske påkjenninger...

Heldigvis har jeg et avslappa forhold til treningsnarkomani, går heller en tur i skog og mark, fisker, jakter osv enn å fly på treningsstudio for å "kroppe" meg.

Og har masse tid til overs, der jeg kan kose meg med å kjøre MC, drive med musikk, reise og nyte livet.

Og som sagt, om jeg pga dette får avkortet livslengden med 7-8-10 år, så er det meg knekkende likegyldig

[Gjest A. Caron]

Hvis du hadde møtt min bestemor på 94 år så tror jeg faktisk du hadde endret mening. Hun er våken i hodet, er aktiv og har mange av de interessene som hun hadde før hun ble gammel. Hun klarer seg selv for det meste, og er til stor hjelp for andre som ikke er like spreke som henne. Kroppen skranter riktignok men hun hadde ledd rått av det du skriver her.

Bortsett fra det så er jeg enig at hvis man rammes av senilitet og ikke er i stand til å ta vare på seg selv, da er det nok bedre å falle fra.

jeg blir gjerne styggammel jeg så lenge jeg har hodet og husken i behold.

Joda, for all del, å bli en sprek og hodeklar gamling er selvsagt noe de fleste drømmer om.

Men det er altså ingen automatikk i det at intens trening hele livet gir en garanti for tilstanden man befinner seg i når alderen begynner å spiller en rolle.

Derfor mener jeg at overdreven trening opp gjennom livet er unødvendig bruk av tid man ellers kunne fylt med mer spennende og givende sysler. Sysler som de fleste mister interessen for når livet når en viss grense.

Og det å holde seg i fysisk aktivitet er etter min mening alt annet enn å fly på hippe treningsstudioer, som også koster skjorta over tid.

Jeg har nå mine tanker om formålet med den trenden, uten at jeg skal gå nærmere inn på det i denne debatten...

Men, hver sin lyst

[The Kitten]

Forutsatt at jeg er frisk og kan klare mine daglige gjøremål selv vil jeg leve til jeg er 100. Jeg vil bli et skrukketroll.

[Gjest Gjest]

Jeg vil gjerne bli gammel så lenge jeg er relativt frisk - og klar i hodet. Farmor ble 95, så håper jeg slekter på henne. Jeg er så nysgjerrig på alt at jeg gjerne vil leve så lenge jeg kan og få vite mest mulig Men egentlig er det ikke så farlig. Jeg håper jeg kan bli gammel nok til å være med å oppdra og være til stede for niesen min som mangler en forelder, til hun er voksen og vel så det. Det viktigste er å leve som man føler er riktig, så er det ikke like skremmende å tenke på at døden kan lure hvor som helst.

[Safira]

Så lenge jeg dør raskt og relativt smertefritt er det akkurat det samme for meg når jeg dør. Ting jeg ikke har opplevd innen den tid er det ikke så farlig med, for da er jeg jo død.

Men jeg har ikke noe imot å bli 80-90 år .

[Hamster]

Jeg skal bli den eldste, mest skrukkete, fandenivoldske jævelen noen noensinne har sett. Bestemoren min ble 88, så da har jeg noe å gå etter. :gjeiper:

[Sarhann]

Når barna har flytta ut, og klarer seg uten at mamma ser dem over skuldra hele tida. Kan jeg legge meg til å sove, og glemme å våkne igjen.

[Gjest imli]

Så lenge jeg er forholdsvis frisk og rakst, vil jeg gjerne bli gammel - 90-100 år. Er jeg ikke det, vil jeg helst dø før jeg blir for pleietrengende... Heller et godt og sprekt liv til man er 70, enn å leve sine siste 20 år som totalt pleietrengende.

[Max Magnus]

personlig har jeg lyst å bli 100 år.

hva har dere tenkt? hvis dere kunne velge altså...

Hvor mange år jeg blir er ikke det viktigste. Jeg vil ikke leve lenger når jeg ikke kan ta vare på meg selv. Om det er når jeg er 70 eller 120 spiller ingen rolle.

[peanut_juice]

Jeg vil helst dø det året jeg begynner å bli til bry for andre, når ikke jeg klarer å ta vare på megselv lenger. Om det så blir neste år, eller om 70 år.

[toth]

Så gammel som jeg blir! Det viktigste er å være fornøyd med livet når det tar slutt

[Gjest Gjest]

Så lenge som jeg kan klare meg selv.

Når den dagen kommer at jeg ikke kan det, så vil jeg gjerne rusle................enten jeg er 70,80,90 eller 100...............

[tineline]

Jeg vil leve til jeg ikke vil leve lenger. Når jeg ser på min skrøpelige 86-år gamle bestefar, som bare orker å hvile på sofaen mesteparetn av dagen, men fortsatt er livredd for å dø, så kan det godt være en stund. Min andre bestefar ble 90 og bestemte seg etter dét for å dø. Og det gjorde han.