Hvorfor virker det så lett for de fleste

[Gjest Gjest_anonym_*]

Jeg lever etter mottoet "heller ensom alene, enn ensom sammen med noen".

Jeg har vært sammen med kjæresten i 3 år, og vi har det fremdeles godt sammen. Jeg tror "hemmeligheten" er at vi er hverandres bestevenn. Med ham har jeg en kjemi jeg ikke har opplevd sammen med noen annen. Vi har like verdier, samme humor, og kan diskutere det meste. Det synes vi begge er positivt med tanke på fremtiden. Fordi jeg har det så bra nå, vet jeg hva jeg vil ha i fremtiden, om det skulle bli slutt mellom oss. Jeg kunne ikke ha nøyd meg med noe mindre, når jeg vet at man kan ha så god kjemi.

Vi har hatt våre problemer som andre par, men fordi vi er såpass like, klarer vi å snakke om ting på en konstruktiv måte. Jeg tror det er denne likheten som gjør at vi fremdeles ser på hverandre som verdens beste, og at vi begge er sikre på at vi ikke vil ha noen annen. Jeg skjønner at det er kjipt å føle at alle andre finner noen, men jeg ville heller brukt to-tre år på å finne en som virkelig var rett for meg, enn å ende opp med noe halvbra.

JA! Men det er jo akkurat det ikke alle skjønner da, at det er kjemi og bestevennopplegget som er det viktige i denne sammenhengen. Og det er derfor mange ikke blir fornøyde også, fordi de blir sammen med noen bare for å bli det -uten å ha de rette følelsene. Tror man må ha opplevd det du skriver her for å skjønne det. For har man møtt en sånn person, så er det ett fett hvor perfekt eller ikke vedkommende er på diverse plan.

Alt for mange blir sammen med noen kun fordi de 1) er tiltrukket av utseendet 2) Vil få seg noe fast 3) status å ha kjæreste 4) bare vil ha noen.

Er grunnen f.eks punkt 4), så blir de blendet av punkt 1) og tror det er ekte kjærlighet. Etter en stund vil de begynne å tenke på den berømte porchen, selv om den bmw´n de har funnet seg faktisk er ganske strøken.

Har man ikke funnet den man klikker med slik XXena skriver her så vil man allti ha øynene åpne for noe annet. Men har man funnet den man klikker med så er ikke det en gang et alternativ, selv om kjæresten ser mer ut som Titten tei enn Johnny Depp - for å si det på den måten.

Jeg tror nemlig at det mange beskriver som "noe bedre" er noen som er heitere på den uskrevne normen omkring hva som er pent og hot, og hva som liksom er best.

Men kjærlighet handler om mer enn det.

[Gjest XXena]

JA! Men det er jo akkurat det ikke alle skjønner da, at det er kjemi og bestevennopplegget som er det viktige i denne sammenhengen. Og det er derfor mange ikke blir fornøyde også, fordi de blir sammen med noen bare for å bli det -uten å ha de rette følelsene. Tror man må ha opplevd det du skriver her for å skjønne det. For har man møtt en sånn person, så er det ett fett hvor perfekt eller ikke vedkommende er på diverse plan.

Alt for mange blir sammen med noen kun fordi de 1) er tiltrukket av utseendet 2) Vil få seg noe fast 3) status å ha kjæreste 4) bare vil ha noen.

Er grunnen f.eks punkt 4), så blir de blendet av punkt 1) og tror det er ekte kjærlighet. Etter en stund vil de begynne å tenke på den berømte porchen, selv om den bmw´n de har funnet seg faktisk er ganske strøken.

Har man ikke funnet den man klikker med slik XXena skriver her så vil man allti ha øynene åpne for noe annet. Men har man funnet den man klikker med så er ikke det en gang et alternativ, selv om kjæresten ser mer ut som Titten tei enn Johnny Depp - for å si det på den måten.

Jeg tror nemlig at det mange beskriver som "noe bedre" er noen som er heitere på den uskrevne normen omkring hva som er pent og hot, og hva som liksom er best.

Men kjærlighet handler om mer enn det.

Word! Jeg tror dessuten at man må være oppriktig glad i seg selv (ønske seg alt det beste), for å se klart nok til å finne den rette. Hvis man er så desperat (om jeg kan bruke det uttrykket), at man vil finne noen av de grunnene du beskriver, så har man, som du sier, ikke funnet den rette.

Utad kan nok min kjæreste virke ganske så perfekt, men hvis noen spør meg hva som er det beste ved ham, vil jeg verken trekke frem ambisjonene, utdanningen, utseendet etc. Jeg vil trekke frem den unike kjemien vi har, og som gjør at jeg elsker ham over alt. Da han var i utlandet i to måneder skrev han mailer på 4000-5000 tegn til meg flere ganger i uka. En periode nesten hver dag. Vi snakket masse på MSN, telefon - rett og slett fordi vi begge følte at noe MANGLET hvis vi ikke snakket sammen. Vi har begge egne liv og alt det der. Nå som vi bor sammen, kan jeg gjerne dra hjem til foreldrene mine en helg uten ham, det er ikke det, men da får jeg alltid smser om at han savner meg. Det er det som er så utrolig fint, jeg VET at han gjør det. Han mener det ærlig og oppriktig. Det gjør meg også veldig sikker på at det er lite som kan true det vi har sammen, fordi det er så sterkt og unikt.

At vi er trygge på hverandre gjør igjen sitt til at vi krangler mindre, så alt i alt har vi funnet en god og positiv spiral. De som innleder forhold på bakgrunn av andre ting, kan lett havne i noe negativt.

[Gjest Gjest_Mann_*]

Tror du lever i en liten fantasiverden gitt. Sett for mye såpeopera? Tror du virkelig at alle forhold rundt deg består av av to som begge er 100% fornøyd med? Verden er ikke slik. Ha mange kamerater som har vært single i mange år med en hallgrei one night stand en gang i ny og ned. Mange når en alder hvor de har senket kravene såpass mye at de velger å ta det de får. Det er faktisk veldig vanlig at menn tar det de får når de ikke lykkes med de kvinnene de virkelig kunne tenke seg.Det betyr ikke at man er kjempefornøyd med partneren sin men mange synes det er bedre enn å være singel. Men de viser selvfølgelig ikke det ovenfor partneren sin. Har venner som oppriktig har sagt at dersom de på et tidspunkt skulle finne en partner som er bedre ville de ikke nøle med å satse på det. Så TS hvis du er villig til å senke kravene dine er det ingen grunn til at ikke du også skal ende opp som vennene dine.

[Gjest Marlo]

Merker at jeg begynner å bli litt frustrert her... Overalt rundt meg driver folk og flytter sammen, gifter seg og får unger. Synes det er rart at det er så mange som finner hverandre egentlig. Hva er egentlig sjansen for at to stk skal bli like interesserte i hverandre? Her driver jeg og dater for harde livet, møter masse menn, har en haug med kortvarige meningsløse romanser, men møter jeg noen som det klaffer skikkelig med og som det blir skikkelige følelser med? Nei. Begynner å bli drittlei rett og slett. Urettferdig at noen skal ha det så lett, og møte noen som passer lett som bare det Jeg vil møte han nå!!

Trengte en utblåsning...

Når man fokuserer på det negative i livet, så ser man mer av det som underbygger det negative i ditt liv.

[Gjest Gjest_anonym_*]

Tror du lever i en liten fantasiverden gitt. Sett for mye såpeopera? Tror du virkelig at alle forhold rundt deg består av av to som begge er 100% fornøyd med? Verden er ikke slik. Ha mange kamerater som har vært single i mange år med en hallgrei one night stand en gang i ny og ned. Mange når en alder hvor de har senket kravene såpass mye at de velger å ta det de får. Det er faktisk veldig vanlig at menn tar det de får når de ikke lykkes med de kvinnene de virkelig kunne tenke seg.Det betyr ikke at man er kjempefornøyd med partneren sin men mange synes det er bedre enn å være singel. Men de viser selvfølgelig ikke det ovenfor partneren sin. Har venner som oppriktig har sagt at dersom de på et tidspunkt skulle finne en partner som er bedre ville de ikke nøle med å satse på det. Så TS hvis du er villig til å senke kravene dine er det ingen grunn til at ikke du også skal ende opp som vennene dine.

Da kan dere faan meg la vær å klage over at dere vil ha noe bedre også, når dere er så dumme å tar til takke med noe dere egentli ikke vil ha.

Å være i et forhold er jo ikke noe man må, men noe man er hvis man har lyst og finner noen man vil være med, så det er jo en rimelig dårlig grunn å ta til takke med noe.

Det blir jo som å si at du drikker melk fordi du må, selv om du hater det og spyr det. Ingen som tvinger deg.

[Gjest Gjest]

Poenget er vel at heller fisker litt for mange fisk for å finne en god fisk enn å gi opp og ta til takke med den første og alltid sitter igjen med følelsen av at en burde fisket lenger.

[Anglofil]

Tråden er ryddet for utenomsnakk iht reglene.

Yvonne (mod)

[Gjest Merci]

Merker at jeg begynner å bli litt frustrert her... Overalt rundt meg driver folk og flytter sammen, gifter seg og får unger. Synes det er rart at det er så mange som finner hverandre egentlig. Hva er egentlig sjansen for at to stk skal bli like interesserte i hverandre? Her driver jeg og dater for harde livet, møter masse menn, har en haug med kortvarige meningsløse romanser, men møter jeg noen som det klaffer skikkelig med og som det blir skikkelige følelser med? Nei. Begynner å bli drittlei rett og slett. Urettferdig at noen skal ha det så lett, og møte noen som passer lett som bare det Jeg vil møte han nå!!

Trengte en utblåsning...

Hehe kjenner meg litt igjen i deg her fra den tiden jeg selv lette etter et fast forhold til en jeg ville ha og flytte sammen med. Egentlig kan man treffe "den rette" gjennom jobb eller felles interesse, da tror jeg det kanskje er lettere fordi man da kan bli kjent litt mer som venner først, så kan det plutselig gnistre til når man blir bedre kjent. Du treffer nok en du'å, bare vent får du sjå

[Serpica]

Ts her. Men hvorfor snakker alle om å senke kravene? jeg har ikke mange krav, det eneste er at det skal være en gjensidig tiltrekning og forelskelse. Jeg kan umulig tro at alle de som lever i parforhold der ute bare har tatt til takke med en som er helt grei og som de ikke er skikkelig tiltrukket av. Hva er vitsen med det da? Tenk å leve med et menneske som er ute av døren så snart han/hun finner noe bedre...nei huff og huff. Og om en ikke tiltrekkes av en Lada, så er det rett og slett umulig å leve med den...sånn har jeg det. Da er det kanskje best å bare være singel...

[Gjest Gjest_anonym_*]

Ts her. Men hvorfor snakker alle om å senke kravene? jeg har ikke mange krav, det eneste er at det skal være en gjensidig tiltrekning og forelskelse. Jeg kan umulig tro at alle de som lever i parforhold der ute bare har tatt til takke med en som er helt grei og som de ikke er skikkelig tiltrukket av. Hva er vitsen med det da? Tenk å leve med et menneske som er ute av døren så snart han/hun finner noe bedre...nei huff og huff. Og om en ikke tiltrekkes av en Lada, så er det rett og slett umulig å leve med den...sånn har jeg det. Da er det kanskje best å bare være singel...

Er så enig så enig. Og skjønner heller ikke hvis noen tar til takke med noe bare for å ha noe.

Jeg sliter jo med det samme som deg da, men jeg vet at det er mulig å finne noen man virkelig vil ha (men det gikk ikke helt bra meg meg og vedkommende av andre grunner), men poenget mitt er at når man finner en sånn så vil man ikke stikke ut døra for å finne no bedre. Og det har ingenting med senke eller heve kravene å gjøre. Jeg synes derfor at alle dumme ting om krav til ditt og datt ikke er relevant i det hele tatt. Personlig kjemi er det eneste som faktisk teller.

[Steinar40]

Ts her. Men hvorfor snakker alle om å senke kravene? jeg har ikke mange krav, det eneste er at det skal være en gjensidig tiltrekning og forelskelse. Jeg kan umulig tro at alle de som lever i parforhold der ute bare har tatt til takke med en som er helt grei og som de ikke er skikkelig tiltrukket av. Hva er vitsen med det da? Tenk å leve med et menneske som er ute av døren så snart han/hun finner noe bedre...nei huff og huff. Og om en ikke tiltrekkes av en Lada, så er det rett og slett umulig å leve med den...sånn har jeg det. Da er det kanskje best å bare være singel...

Finnes ingen garantier mot det.

[Steinar40]

Er så enig så enig. Og skjønner heller ikke hvis noen tar til takke med noe bare for å ha noe.

Jeg sliter jo med det samme som deg da, men jeg vet at det er mulig å finne noen man virkelig vil ha (men det gikk ikke helt bra meg meg og vedkommende av andre grunner), men poenget mitt er at når man finner en sånn så vil man ikke stikke ut døra for å finne no bedre. Og det har ingenting med senke eller heve kravene å gjøre. Jeg synes derfor at alle dumme ting om krav til ditt og datt ikke er relevant i det hele tatt. Personlig kjemi er det eneste som faktisk teller.

Feil. Får man ikke til det praktiske samarbeidet så vil parforholdet aldri kunne fungere på sikt.

Begge parter må altså bidra positivt i den praktisk siden av parforholdet. Man må ha glede og nytte av hverandre - i praksis.

Endret 19. november 2009 av Steinar40

[Gjest Gjest_anonym_*]

Feil. Får man ikke til det praktiske samarbeidet så vil parforholdet aldri kunne fungere på sikt.

Begge parter må altså bidra positivt i den praktisk siden av parforholdet. Man må ha glede og nytte av hverandre - i praksis.

Men den praktiske siden funker heller ikke hvis man ikke har personlig kjemi. Man kan få til mye om man har kjemi, men ikke omvendt.

[toth]

Men den praktiske siden funker heller ikke hvis man ikke har personlig kjemi. Man kan få til mye om man har kjemi, men ikke omvendt.

For guds skyld, heller omvendt enn noe annet.

[Gjest Hilde K S]

Jeg har prøvd mye og VET at kjemi er viktigst for meg.

[Steinar40]

Jeg har prøvd mye og VET at kjemi er viktigst for meg.

Begge deler må finnes. Personlig "kjemi" og det praktiske samarbeidet.

[Gjest Hilde K S]

Begge deler må finnes. Personlig "kjemi" og det praktiske samarbeidet.

Les innlegget mitt om igjen. Jeg VET at for MEG er KJEMI det VIKTIGSTE. Hva som er nest viktigst skrev jeg ikke noe om. Nei?

[Gjest Hilde K S]

Dersom det praktiske samarbeidet var viktigst, kunne jeg levd med hvilken som helst mann, bare han gjorde sin del av husarbeidet.

Endret 19. november 2009 av Hilde K S

[Steinar40]

Les innlegget mitt om igjen. Jeg VET at for MEG er KJEMI det VIKTIGSTE. Hva som er nest viktigst skrev jeg ikke noe om. Nei?

Etter min mening er altså kjemi og praktisk samarbeide akkurat like viktig. For å få et parforhold til å fungere.

[Steinar40]

Dersom det praktiske samarbeidet var viktigst, kunne jeg levd med hvilken som helst mann, bare han gjorde sin del av husarbeidet.

Og praktisk samarbeid er veldig mye mer enn bare husarbeid.