Hvorfor virker det så lett for de fleste

[Serpica]

Merker at jeg begynner å bli litt frustrert her... Overalt rundt meg driver folk og flytter sammen, gifter seg og får unger. Synes det er rart at det er så mange som finner hverandre egentlig. Hva er egentlig sjansen for at to stk skal bli like interesserte i hverandre? Her driver jeg og dater for harde livet, møter masse menn, har en haug med kortvarige meningsløse romanser, men møter jeg noen som det klaffer skikkelig med og som det blir skikkelige følelser med? Nei. Begynner å bli drittlei rett og slett. Urettferdig at noen skal ha det så lett, og møte noen som passer lett som bare det Jeg vil møte han nå!!

Trengte en utblåsning...

[toth]

Det er enkelt, du vet hva som finnes på markedet og blir kravstor.

De andre har funnet noe som er greit nok og lært seg å leve med det.

Det var ett fantastisk eksperiment på ett eller annet universitet, de gav 200 studenter ett valg mellom 2 bilder. De 100 første fikk velge mellom 2 bilder og fikk beskjed om at når de valgte ett måtte de holde seg til det for godt. De 100 neste fikk beskjed om at de kunne komme tilbake og bytte bildet sitt når som helst.

3 måneder senere spurte de de samme studentene hvem som likte bildet sitt best, nesten alle som ikke hadde muligheten til å bytte var fornøyde med sitt. Mens 60% eller noe sånt av de som hadde muligheten til å bytte ikke viste om de var fornøyde eller ikke, de lurte på om det andre bildet var bedre.

Valgfrihet bringer lykke til en viss grad, men blir det for mye blir valgfriheten til usikkerhet. Du lurer hele tiden på om du faktisk valgte riktig mobil, riktig tv, riktig bil, riktig mann eller riktig kvinne. Med en gang du innbiller deg at du må holde deg til det valget du har tatt begynner du å akseptere det som ett faktum og er fornøyd med det du har.

[Gjest ...]

Det er enkelt, du vet hva som finnes på markedet og blir kravstor.

De andre har funnet noe som er greit nok og lært seg å leve med det.

Det var ett fantastisk eksperiment på ett eller annet universitet, de gav 200 studenter ett valg mellom 2 bilder. De 100 første fikk velge mellom 2 bilder og fikk beskjed om at når de valgte ett måtte de holde seg til det for godt. De 100 neste fikk beskjed om at de kunne komme tilbake og bytte bildet sitt når som helst.

3 måneder senere spurte de de samme studentene hvem som likte bildet sitt best, nesten alle som ikke hadde muligheten til å bytte var fornøyde med sitt. Mens 60% eller noe sånt av de som hadde muligheten til å bytte ikke viste om de var fornøyde eller ikke, de lurte på om det andre bildet var bedre.

Valgfrihet bringer lykke til en viss grad, men blir det for mye blir valgfriheten til usikkerhet. Du lurer hele tiden på om du faktisk valgte riktig mobil, riktig tv, riktig bil, riktig mann eller riktig kvinne. Med en gang du innbiller deg at du må holde deg til det valget du har tatt begynner du å akseptere det som ett faktum og er fornøyd med det du har.

Bullshit

[Steinar40]

Det er enkelt, du vet hva som finnes på markedet og blir kravstor.

De andre har funnet noe som er greit nok og lært seg å leve med det.

Det var ett fantastisk eksperiment på ett eller annet universitet, de gav 200 studenter ett valg mellom 2 bilder. De 100 første fikk velge mellom 2 bilder og fikk beskjed om at når de valgte ett måtte de holde seg til det for godt. De 100 neste fikk beskjed om at de kunne komme tilbake og bytte bildet sitt når som helst.

3 måneder senere spurte de de samme studentene hvem som likte bildet sitt best, nesten alle som ikke hadde muligheten til å bytte var fornøyde med sitt. Mens 60% eller noe sånt av de som hadde muligheten til å bytte ikke viste om de var fornøyde eller ikke, de lurte på om det andre bildet var bedre.

Valgfrihet bringer lykke til en viss grad, men blir det for mye blir valgfriheten til usikkerhet. Du lurer hele tiden på om du faktisk valgte riktig mobil, riktig tv, riktig bil, riktig mann eller riktig kvinne. Med en gang du innbiller deg at du må holde deg til det valget du har tatt begynner du å akseptere det som ett faktum og er fornøyd med det du har.

Mye fornuft i dette faktisk

Dette peker da også på fordelene med arrangerte ekteskap som også var praktisert i Norge i tidligere tider. I land som India praktiseres det jo fortsatt.

Kanskje vi skulle la foreldrene ordne med dette for barna igjen?

Som regel vil det nok faktisk fungere bra ...

[toth]

Mye fornuft i dette faktisk

Dette peker da også på fordelene med arrangerte ekteskap som også var praktisert i Norge i tidligere tider. I land som India praktiseres det jo fortsatt.

Kanskje vi skulle la foreldrene ordne med dette for barna igjen?

Som regel vil det nok faktisk fungere bra ...

I de aller fleste tilfeller fungerer det sånn ca nøyaktig like bra som ett ekteskap inngått på grunn av at barna har "funnet hverandre". Greit nok at du kan bli giftet bort til en psykopatisk mann ved arrangert ekteskap, men det er mange som tabber seg godt ut når de skal velge selv og.

DET SAGT, jeg hadde ikke stolt på moren min når det kom til å finne noen til meg. Hun var ikke spesielt flink selv

[Steinar40]

I de aller fleste tilfeller fungerer det sånn ca nøyaktig like bra som ett ekteskap inngått på grunn av at barna har "funnet hverandre". Greit nok at du kan bli giftet bort til en psykopatisk mann ved arrangert ekteskap, men det er mange som tabber seg godt ut når de skal velge selv og.

DET SAGT, jeg hadde ikke stolt på moren min når det kom til å finne noen til meg. Hun var ikke spesielt flink selv

Da må du tenke på at moren din var ung (og dum). Med årene kommer livserfaringen som gjør at man tar bedre valg, og gode foreldre vil som regel alltid barna sitt eget beste.

Dårlige foreldre er det dessverre vanskelig å gardere seg i mot, og det er vel det som da taler mest i mot arrangerte ekteskap.

[toth]

Det største problemet i mine øyne er at arrangerte ekteskap ikke alltid blir arrangert ut i fra barnets beste men ut i fra hva slags fordeler ekteskapet gir familien og foreldrene. Ære, status og bla bla bla. I Norge var det litt annerledes, her var det jo menn som for det meste reiste til USA, skapte seg ett landområde og en drøm. For så og be familien om å finne kone hjemme i Norge og sende henne etter

[Gjest leiseg]

Merker at jeg begynner å bli litt frustrert her... Overalt rundt meg driver folk og flytter sammen, gifter seg og får unger. Synes det er rart at det er så mange som finner hverandre egentlig. Hva er egentlig sjansen for at to stk skal bli like interesserte i hverandre? Her driver jeg og dater for harde livet, møter masse menn, har en haug med kortvarige meningsløse romanser, men møter jeg noen som det klaffer skikkelig med og som det blir skikkelige følelser med? Nei. Begynner å bli drittlei rett og slett. Urettferdig at noen skal ha det så lett, og møte noen som passer lett som bare det Jeg vil møte han nå!!

Trengte en utblåsning...

Jeg er akkurat i samme båt som deg .....Menn pleier å si til meg : Du er så flott jente men vi passer ikke sammen, jeg selv drømmer å dele livet mitt sammen med en, få unger og et hjem sammen.

Ja, begynte å lure hvor Mr. Right er!!

[Gjest Supermimz]

Det er enkelt, du vet hva som finnes på markedet og blir kravstor.

De andre har funnet noe som er greit nok og lært seg å leve med det.

Det var ett fantastisk eksperiment på ett eller annet universitet, de gav 200 studenter ett valg mellom 2 bilder. De 100 første fikk velge mellom 2 bilder og fikk beskjed om at når de valgte ett måtte de holde seg til det for godt. De 100 neste fikk beskjed om at de kunne komme tilbake og bytte bildet sitt når som helst.

3 måneder senere spurte de de samme studentene hvem som likte bildet sitt best, nesten alle som ikke hadde muligheten til å bytte var fornøyde med sitt. Mens 60% eller noe sånt av de som hadde muligheten til å bytte ikke viste om de var fornøyde eller ikke, de lurte på om det andre bildet var bedre.

Valgfrihet bringer lykke til en viss grad, men blir det for mye blir valgfriheten til usikkerhet. Du lurer hele tiden på om du faktisk valgte riktig mobil, riktig tv, riktig bil, riktig mann eller riktig kvinne. Med en gang du innbiller deg at du må holde deg til det valget du har tatt begynner du å akseptere det som ett faktum og er fornøyd med det du har.

Du har jo et poeng her, men det å sammenligne det å eie en ting, med å velge hvilket menneske man skal tilbringe livet sitt med er vel drøyt.

TS. Det kan jo være at du har for store krav. Den perfekte mannen finnest ikke, alle mennesker har sine feil..Du skriver at du leter og leter og MÅ bare finne en mann snart, kansje det er her feilen ligger..Jeg fant mannen i mitt liv når jeg egentlig ønsket å være singel. De gutta liker jo å måtte jobbe litt for å få dama. Hva med å bare kose deg som singel, ha det gøy,gjør ting alene, hygg deg sosialt..Ikke tenk så mye på at du måååå ha en mann, han kommer når han kommer.

[Steinar40]

Det største problemet i mine øyne er at arrangerte ekteskap ikke alltid blir arrangert ut i fra barnets beste men ut i fra hva slags fordeler ekteskapet gir familien og foreldrene. Ære, status og bla bla bla. I Norge var det litt annerledes, her var det jo menn som for det meste reiste til USA, skapte seg ett landområde og en drøm. For så og be familien om å finne kone hjemme i Norge og sende henne etter

Ja, det var egentlig dette jeg mente med dårlige foreldre.

Men tidligere var det mye det samme i Norge også. Storbønder som vil gifte barna sammen for få større eiendommer. Ikke alltid så veldig positivt. Kongeslektene har jo alltid holdt på på denne måten for å bygge allianser etc. Nei, ingenting er perfekt i dette livet gitt hehe

[toth]

Du har jo et poeng her, men det å sammenligne det å eie en ting, med å velge hvilket menneske man skal tilbringe livet sitt med er vel drøyt.

Refererer til utrykket: "Flere fisker i havet."

Så lenge folk bruker det utrykket både titt og ofte om forhold så er det ikke over streken og kommentere det.

[Gjest Hilde K S]

Hvorfor man ikke finner noen, mens alle andre gjør det?

Fordi man er fantastisk og vil finne en livsledsager som også er fantastisk. Det kan ta pittelitt tid...

[Gjest Gjest_anonym_*]

Det er enkelt, du vet hva som finnes på markedet og blir kravstor.

De andre har funnet noe som er greit nok og lært seg å leve med det.

Det var ett fantastisk eksperiment på ett eller annet universitet, de gav 200 studenter ett valg mellom 2 bilder. De 100 første fikk velge mellom 2 bilder og fikk beskjed om at når de valgte ett måtte de holde seg til det for godt. De 100 neste fikk beskjed om at de kunne komme tilbake og bytte bildet sitt når som helst.

3 måneder senere spurte de de samme studentene hvem som likte bildet sitt best, nesten alle som ikke hadde muligheten til å bytte var fornøyde med sitt. Mens 60% eller noe sånt av de som hadde muligheten til å bytte ikke viste om de var fornøyde eller ikke, de lurte på om det andre bildet var bedre.

Valgfrihet bringer lykke til en viss grad, men blir det for mye blir valgfriheten til usikkerhet. Du lurer hele tiden på om du faktisk valgte riktig mobil, riktig tv, riktig bil, riktig mann eller riktig kvinne. Med en gang du innbiller deg at du må holde deg til det valget du har tatt begynner du å akseptere det som ett faktum og er fornøyd med det du har.

Det er klart at prinsippene i dette forsøket helt sikkert er fornuftige og stemmer.

Men når det gjelder en livsledsager så synes iallefall ikke jeg at det er vits å ta til takke med noe man ikke er 100 fornøyd med. Da kan man jo ha det vel så bra uten.

Og det som noen sier at "ingen er perfekte" - nei ingen er perfekte, og jeg vil heller ikke ha en perfekt mann. Men jeg vil ha en mann jeg er oppriktig glad i og forelska i og som er det i meg også. Har opplevd dette med en person som er langt i fra perfekt på alle måter, og jeg synes man kan få sette et krav til at man skal være forelska.

Å man kan bli forelska i mye forskjellig uten at personen er perfekt. Det heter kjemi.

Forøvrig enig med trådstarter. Mulig vi ikke finner noen fordi vi har dette siste kravet som jeg nevner. Men for min del så vil ikke jeg være sammen med noen for å være sammen med noen. da vil jeg aldri kunne slå meg til ro med det, når jeg vet at jeg er i stand til å føle ekstremt mye for et annet menneske oppriktig.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Hvorfor man ikke finner noen, mens alle andre gjør det?

Fordi man er fantastisk og vil finne en livsledsager som også er fantastisk. Det kan ta pittelitt tid...

[Gjest Gjest]

Det er klart at prinsippene i dette forsøket helt sikkert er fornuftige og stemmer.

Men når det gjelder en livsledsager så synes iallefall ikke jeg at det er vits å ta til takke med noe man ikke er 100 fornøyd med. Da kan man jo ha det vel så bra uten.

Og det som noen sier at "ingen er perfekte" - nei ingen er perfekte, og jeg vil heller ikke ha en perfekt mann. Men jeg vil ha en mann jeg er oppriktig glad i og forelska i og som er det i meg også. Har opplevd dette med en person som er langt i fra perfekt på alle måter, og jeg synes man kan få sette et krav til at man skal være forelska.

Å man kan bli forelska i mye forskjellig uten at personen er perfekt. Det heter kjemi.

Forøvrig enig med trådstarter. Mulig vi ikke finner noen fordi vi har dette siste kravet som jeg nevner. Men for min del så vil ikke jeg være sammen med noen for å være sammen med noen. da vil jeg aldri kunne slå meg til ro med det, når jeg vet at jeg er i stand til å føle ekstremt mye for et annet menneske oppriktig.

Lykke til!

Godt sagt. Jeg vet at man ikke kan være forelsket hele tiden osv, men i begynnelsen vil jeg i hvertfall få oppleve å være lykkelig og forelsket. Jeg håper jeg får oppleve det en gang i løpet av livet, men tanken føles veldig fjern å tenke på...

[Gjest gjestdeluxe]

Valgfrihet bringer lykke til en viss grad, men blir det for mye blir valgfriheten til usikkerhet. Du lurer hele tiden på om du faktisk valgte riktig mobil, riktig tv, riktig bil, riktig mann eller riktig kvinne. Med en gang du innbiller deg at du må holde deg til det valget du har tatt begynner du å akseptere det som ett faktum og er fornøyd med det du har.

Når du har en gammel, rusten Lada: vær fornøyd med den, og ikke lur på om du burde ha hatt en nyere VW.

Da er det bedre å ta bussen.

[Gjest Gjest]

Når du har en gammel, rusten Lada: vær fornøyd med den, og ikke lur på om du burde ha hatt en nyere VW.

Da er det bedre å ta bussen.

Hva hvis man har en VW som fungerer bra da, men ønsker seg en ny Porsche?

[Gjest Hilde K S]

Hva hvis man har en VW som fungerer bra da, men ønsker seg en ny Porsche?

Da finner man ut om man har økonomi som er god nok for en Porsche. sannsynligvis har du ikke det, og må nøye deg med folkevognen som funker bra.

[toth]

Men når det gjelder en livsledsager så synes iallefall ikke jeg at det er vits å ta til takke med noe man ikke er 100 fornøyd med. Da kan man jo ha det vel så bra uten.

Men om det kun var 3-4 du kunne velge mellom som hadde vert faktiske valg. Da hadde du valgt en av dem og fått det til og fungere, samt innbilt deg at ting var nærmest perfekte fordi du ikke visste bedre. Det hadde kanskje vert en mann der ute dobbelt så bra som den du hadde men så lenge du ikke viste om han ville du gått rundt og trodd at du hadde verdens beste mann.

Jo flere du har og velge mellom jo mer kravstor og selektiv blir du. Ikke noe galt i å være det (jeg er det selv i aller høyeste grad) men vit at det forandrer perspektivet ditt og at du ser ting på en annen måte enn du ellers ville gjort.

[Gjest Gjest_anonym_*]

Men om det kun var 3-4 du kunne velge mellom som hadde vert faktiske valg. Da hadde du valgt en av dem og fått det til og fungere, samt innbilt deg at ting var nærmest perfekte fordi du ikke visste bedre. Det hadde kanskje vert en mann der ute dobbelt så bra som den du hadde men så lenge du ikke viste om han ville du gått rundt og trodd at du hadde verdens beste mann.

Jo flere du har og velge mellom jo mer kravstor og selektiv blir du. Ikke noe galt i å være det (jeg er det selv i aller høyeste grad) men vit at det forandrer perspektivet ditt og at du ser ting på en annen måte enn du ellers ville gjort.

Delvis enig. Har opplevd å være så utrolig fornøyd med en person at ingen andre har vært alternativer en gang selv om de absolutt har vært tilstede som såkalte alternativer. Og selv om jeg åpenbart har sett at det har vært "feil" med den jeg hadde, så har kjemien og følelsene vært der så til de grader at alle de andre "alternativene" ikke har blitt sett på som alternativer en gang.

Men vanskelig tema det her, og vanskelig å si hvordan man tenker, for man vet det kanskje ikke helt selv en gang