Barnevogn på bussen...

[Gjest Gjest]

«Vedtekter for reiser med rutebil m.v. som Norges Rutebileierforbund har utarbeidet, og som Samferdselsdepartementet har godkjent. Jeg siterer:

Barnevogner kan medtas i den utstrekning

plassen tillater det og skal anbringes etter anvisning

av vognbetjeningen.

Om plassen ikke tillater det, har man ikke rett til å kaste av andre passasjerer.

[Gjest Bussbruker]

Jeg er enig i at det er tåpelig å tviholde på plassen ved utgangen dersom det er ledig lenger inn i bussen - da skulle det jo ikke være noe problem å flytte seg?

Men når bussen tydelig er full (det er en grunn til at det er oppgitt et maksimalt antall ståplasser på buss, selv om dette i hvert fall i Oslo ikke til en hver tid etterleves), må en pent finne seg i å vente på neste buss, det være seg en har med barnevogn, rullestok, små barn, sykkel eller bare seg selv.

[Zzyzx]

Jeg ble en gang skjelt ut etter noter fordi jeg ikke hjalp til. Både av den hissige moren og av en medpassasjer. Artig. Virkelig artig. Jeg hadde forresten brudd i et ribbein da, så det hadde ikke vært aktuelt å hjelpe om jeg så var den eneste andre passasjeren på bussen.

Joda, det hender jeg hjelper til, men ikke i alle tilfeller.

[Gjest Gjest]

Jeg ble en gang skjelt ut etter noter fordi jeg ikke hjalp til. Både av den hissige moren og av en medpassasjer. Artig. Virkelig artig. Jeg hadde forresten brudd i et ribbein da, så det hadde ikke vært aktuelt å hjelpe om jeg så var den eneste andre passasjeren på bussen.

Joda, det hender jeg hjelper til, men ikke i alle tilfeller.

Og jeg hadde 20 agraffer i magen etter en operasjon, klarte såvidt å gå - men løfte vogn klarte jeg visst i følge barnets mor. Synes det var skikkelig trivelig gjort av henne å anta at jeg var en latsabb når jeg knapt nok klarte bære en melkekartong.

Jada, det er ikke alle som har vondt i ryggen, hånda, magen, men så lenge du ikke kan vite hva grunnen er til at folk ikke hjelper til har du heller ikke grunnlag for å skjelle ut folk eller sende stygge blikk. Bli heller glad når noen tilbyr seg å hjelpe.

[Sol&Måne]

Dette er vel som med mye annet; man liker ikke å bli tatt for gitt, og blir derfor provosert om det er "forventet" at man skal løpe til unnsetning. Det er likevel, dersom man har mulighet, en fin ting å gjøre, som ikke koster noe særlig, men heller bidrar til at ting går raskere, og mer effektivt, samt en generelt bedre stemning folk imellom. Jeg pleier alltid reise meg å hjelpe dersom jeg sitter i nærheten, men som flere andre nevner så løper jeg ikke frem hvis jeg sitter langt bak, da bør noen andre trå til. Men et "takk" til den som hjelper burde være regelen, ikke unntaket!

Men det er ikke alltid tilrettelagt for å hjelpe til; har opplevd å sitte på bussen, og en med barnevogn skal av. En tilfeldig mann reiser seg for å hjelpe. Moren holder i håndtaket og blir stående inne i bussen så mannen må gå ut av bussen og "ta i mot" foran. Da vognen var ute kjørte bussen videre uten at mannen rakk å komme seg på igjen. Da blir man jo litt skeptisk til å hjelpe. Altså, jeg hjelper gjerne til, men det må være grenser for hvor mye ubeleilighet man må gå gjennom for å hjelpe en som sannsynligvis ikke sier takk en gang.

Konklusjonen blir vel at jeg pleier å ta i et tak. Har ikke barn selv, men ser på det som å plante litt karma til når jeg skal på bussen med mine en gang i fremtiden Men liker ikke å bli tatt for gitt, og den som får hjelp bør smile og si takk for hjelpen.

[Harlekin]

Tenk at det virkelig finnes såå mange sure, utakknemlige småbarnsmødre, uhøflige og lite hjelpsomme ungdom/menn, ditto bussjåfører og brautende syklister og rullestolførere! Jeg har ikke truffet ett eneste eksemplar, og jeg er over tretti og bor i by ...

Dette må da være et mindre problem? Det finnes alltid råtne epler i kurven, men er ikke folk stort sett snille og greie?

Eller kanskje jeg bare har hatt flaks.

Endret 18. november 2009 av Harlekin

[Gjest Gjest]

Jeg ble faktisk skjelt ut en gang jeg tilbød meg å hjelpe. Skal ikke være lett.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg ble faktisk skjelt ut en gang jeg tilbød meg å hjelpe. Skal ikke være lett.

Jeg ble regelrett skjelt ut av en småbarnsmor engang jeg mente jeg hjalp til, men moren var av en annen mening. Dette hadde ikke med barnevogner å gjøre, men...:

For mange år siden skulle jeg med ekspresstoget fra Trondheim fra Lillehammer stasjon, retning Oslo. Toget kom, og jeg sto klar til påstigning, for toget står ikke mange minuttene der. Før jeg kan gå på, skal to småbarnsmødre med unger ut av toget. Jeg står og venter, og småbarnsmødrene er skikkelig opptatt av prat seg imellom. Ett av barna, en pike på rundt fire-fem år, går da først av dem alene ned fra toget. I Norge er ofte problemet at toget stopper så langt fra perrong at det er vanskelig å komme seg ned og trygt inn på perrongen. Ungen sklir på togtrinnet og er på vei til å falle under toget. Jeg fikk grepet tak i barnet, i håret og skjortekrage, og fikk dratt henne inn på perrongen. Ungen hylte, og det var vel forståelig, for det gjorde sikkert vondt, men at moren skulle gi meg en skyllebøtte fordi jeg hadde lugget barnet og også revet et rift i kragen...Ja, man får virkelig lyst til å hjelpe!

[Gjest Sjokkert]

Jeg ble regelrett skjelt ut av en småbarnsmor engang jeg mente jeg hjalp til, men moren var av en annen mening. Dette hadde ikke med barnevogner å gjøre, men...:

For mange år siden skulle jeg med ekspresstoget fra Trondheim fra Lillehammer stasjon, retning Oslo. Toget kom, og jeg sto klar til påstigning, for toget står ikke mange minuttene der. Før jeg kan gå på, skal to småbarnsmødre med unger ut av toget. Jeg står og venter, og småbarnsmødrene er skikkelig opptatt av prat seg imellom. Ett av barna, en pike på rundt fire-fem år, går da først av dem alene ned fra toget. I Norge er ofte problemet at toget stopper så langt fra perrong at det er vanskelig å komme seg ned og trygt inn på perrongen. Ungen sklir på togtrinnet og er på vei til å falle under toget. Jeg fikk grepet tak i barnet, i håret og skjortekrage, og fikk dratt henne inn på perrongen. Ungen hylte, og det var vel forståelig, for det gjorde sikkert vondt, men at moren skulle gi meg en skyllebøtte fordi jeg hadde lugget barnet og også revet et rift i kragen...Ja, man får virkelig lyst til å hjelpe!

Jeg ville mye heller at mitt barn ble lugget litt og fått en ødelagt genser enn å havne under toget!

[Anaconda]

Min lillebror driver med sykling (av den type sykler som er veldig små og uten sete). De sykler på et senter som er en times busstur fra der han bor. De tar derfor ofte sykkelen med på bussen når de skal opp dit, fordi det rett og slett er langt å sykle. De sykler stort sett opp, og busser hjem igjen. Selv om de betaler barnepris for sykkelen får de beskjed av bussjåføren om at de må gå av bussen hvis det kommer barnevogn, noe som også har skjedd et par ganger.

Jeg synes det blir helt feil. Hvis de først må betale for å ta med sykkelen bør de være garantert å få komme helt hjem med den.

Når det gjelder TS sitt spørsmål så hjelper jeg gjerne, men først hvis jeg blir spurt. Jeg sitter ofte litt i min egen verden på bussen, og ofte er det mye støy også så det er fort gjort at man ikke hører hvis moren i sped stemme spør om noen kan hjelpe. Hvis hun da hever stemmen og spør på en stygg måte (slik som TS sin venninne) tror jeg at jeg hadde blitt litt irritert. Jeg hjelper gjerne, men det er faktisk moren sitt ansvar siden hun velger å ta med barnevogn på bussen - det minste hun kan gjøre er å spørre pent, og takke for den hjelpen hun får.

Som jeg tidligere har nevnt spurte venninna mi fint den første gangen og ingen responderte. Hun ble da grepet av panikk og prøvde igjen med fortvilet stemme som mulig ble oppfattet som rimelig amper.

[Anaconda]

Jeg ble regelrett skjelt ut av en småbarnsmor engang jeg mente jeg hjalp til, men moren var av en annen mening. Dette hadde ikke med barnevogner å gjøre, men...:

For mange år siden skulle jeg med ekspresstoget fra Trondheim fra Lillehammer stasjon, retning Oslo. Toget kom, og jeg sto klar til påstigning, for toget står ikke mange minuttene der. Før jeg kan gå på, skal to småbarnsmødre med unger ut av toget. Jeg står og venter, og småbarnsmødrene er skikkelig opptatt av prat seg imellom. Ett av barna, en pike på rundt fire-fem år, går da først av dem alene ned fra toget. I Norge er ofte problemet at toget stopper så langt fra perrong at det er vanskelig å komme seg ned og trygt inn på perrongen. Ungen sklir på togtrinnet og er på vei til å falle under toget. Jeg fikk grepet tak i barnet, i håret og skjortekrage, og fikk dratt henne inn på perrongen. Ungen hylte, og det var vel forståelig, for det gjorde sikkert vondt, men at moren skulle gi meg en skyllebøtte fordi jeg hadde lugget barnet og også revet et rift i kragen...Ja, man får virkelig lyst til å hjelpe!

Tipper hun ble grepet av en blanding av panikk og at hun var opptatt av praten med venninna til å få med seg hva som faktisk skjeddde jeg. Ganske typisk reaksjon egentlig. Det er jo lov å håpe at hun angret litt i etterkant, når hun hadde summet seg. Selvfølgelig kjip opplevelse for deg uansett.

og det var takken liksom!

[Gjest Been there..]

Tipper hun ble grepet av en blanding av panikk og at hun var opptatt av praten med venninna til å få med seg hva som faktisk skjeddde jeg. Ganske typisk reaksjon egentlig. Det er jo lov å håpe at hun angret litt i etterkant, når hun hadde summet seg. Selvfølgelig kjip opplevelse for deg uansett.

og det var takken liksom!

Jepp, samme type panikk som når ungen din hyler fordi han falt da han kom i full firsprang mellom butikkhyllene og kræsjet med meg,- som sto i ro,- og leste bakpå en pakke gryterett..

"Jada, selvfølgelig sparket jeg drittungen din"..NOT!

(Jeg drar på butikken for å handle faktisk, lekeplasser finnes det vel andre steder?!)

[ninuska_]

Jepp, samme type panikk som når ungen din hyler fordi han falt da han kom i full firsprang mellom butikkhyllene og kræsjet med meg,- som sto i ro,- og leste bakpå en pakke gryterett..

"Jada, selvfølgelig sparket jeg drittungen din"..NOT!

(Jeg drar på butikken for å handle faktisk, lekeplasser finnes det vel andre steder?!)

Det blir vel det samme som når en kvinne hadde satt barnet (max. 3 år) sitt på kanten av vogna, det satt med beina hengende ned i vogna, og stumpen lett over vogna. Ikke at jeg forstår hvordan det klarte å sitte der i utgangspunktet, men uansett..

Jeg står og ser på noen varer rett ved siden av, og plutselig faller barnet bakover i full fart, jeg rekker ikke ta tak i det, og strekker ut foten, for å dempe fallet, for det faller med hodet først. Og jeg fikk ganske vondt i foten etterpå

Barnet begynner å grine. Og JEG får skylda for at barnet falt. Hvor var hun? Hvem lar det lite barn sitte på den måten? Hun skal være glad skallen hennes ikke knuste utover butikkgulvet, for hun hadde fått en ganske god hjernerystelse ved å treffe et betonggulv fra den høyden.

Men jeg tenker at mødre får panikk for de skjønner at det er på en måte de som har forårsaket situasjonen, ved å ikke passe godt nok på barnet sitt.

Endret 20. november 2009 av ninuska_

[Chakoya]

Dette med buss og hjelpsomhet er noe som irriterer meg hver eneste gang jeg tar bussen omtrent:)Jeg mener det er en dårlig holdning blandt mange av de som tar buss daglig her hvor jeg bor ihvertfall. Selv er jeg er av den som gjerne hjelper til mer enn nok hvis jeg ser det er behov for det!

Ser flere ungdommer som sitter og venter på at noen andre skal steppe inn og hjelpe til. Mange voksne folk også som ikke gidder å flytte på seg. (De som trenger hjelp kan være av gruppen: mødre med barnevogner, gamle mennesker, gravide osv.)

Ser ofte og her jeg bor gamle mennesker som har problemer med å gå, og ingen flytter seg for dem så dem kan sitte langt fremme i bussen nærme dørene, enda bussetene er skiltet med at dem skal være reservert for gamle folk (med stokk osv).

Var en gang vitne til ei gammel dame som måtte karre seg opp trappene i bussen langt bak for å få sitte som falt bakover, ned trappene og slo hodet i gulvet. Der lå hun å svima en stund før hun kom seg opp igjen.

Det var ikke noe hyggelig syn.

Ser her i tråden at noen mener det er sjåførens jobbb å hjelpe til her og der. Jo, vel kanskje, kanskje ikke? Vet ikke hva som står i avtalen mellom han og busselskapet, så det kan jeg ikke svare for hva som er riktig der.

Men normal høfflighet går vel fortsatt an å ha for hverandre at man hjelper til?

Jeg tenker som så for dem som vil ha hjelp, og virkelig den...

Vi som kan hjelpe (Dem som er friske nok til å hjelpe)

Vi tar ikke skade av å hjelpe hverandre til en lettere hverdag?

Andre ting jeg finner irriterende på buss:

Folk som sitter ytterst i setene og som ikke gidder og gi plass når alle andre busseter er fulle, så folk ender opp med å må stå... (Hvis ikke man er krass i stemmen og sier ifra at man gjerne vil sitte.)

Folk som setter møkkete sekker/bagger i setene ved siden av seg og møkker til busssetene så andre som setter seg der kan bli møkkete, og som ikke gidder og flytte sekkene/baggene når andre seter er fulle...

Folk som tagger ned inne i bussen med spraybokser, tusjer osv...

Eventuelt kliner klin oppover bussrutene, tyggiser osv.

Gråsonene:

¨Handicap¨

At man observerer feil når noen trenger hjelp. Eller at man føler selv at den personen kunne godt ha trengt hjelp. Kan hende og det er riktig observert, men at den personen som skal få hjelp ikke ønsker hjelp.

Dvs også at noen ikke ønsker hjelp og at man får kritikk for å hjelpe. Disse tingene finnes også, og det synes jeg er dumt.

Jeg tror mange gamle som reagerer slik noen ganger føler skam over å måtte gå fra å klare ting selv til å bli mer avhengige av hjelp. Å ta innover seg den gamle alder er ikke bestandig så lett.

Samme kan være med barnevogner og andre, at man føler seg mer handicappet, men vil egentlig prøve å mestre ting selv. Å føle at man har et handicap og håndtere det er ikke så lett.

[Donpedro]

Folk som sitter ytterst i setene og som ikke gidder og gi plass når alle andre busseter er fulle, så folk ender opp med å må stå... (Hvis ikke man er krass i stemmen og sier ifra at man gjerne vil sitte.)

Folk som setter møkkete sekker/bagger i setene ved siden av seg og møkker til busssetene så andre som setter seg der kan bli møkkete, og som ikke gidder og flytte sekkene/baggene når andre seter er fulle...

Jeg spør bare pent "er det plass her?" og da flytter de seg/gjør plass. Har aldri fått nei ihvertfall, og trenger ikke være krass.

[Inger88]

Var en gang vitne til ei gammel dame som måtte karre seg opp trappene i bussen langt bak for å få sitte som falt bakover, ned trappene og slo hodet i gulvet. Der lå hun å svima en stund før hun kom seg opp igjen.

Det var ikke noe hyggelig syn.

Bare en liten tanke; hvorfor hjalp ikke du henne?

[Gjest Gjest]

Om du spør i et krasst tonefall er du fryktelig uhøflig selv. Det går an å ta en høflig tone først. Og ofte så ser man ikke at det er fullt bakover i bussen. Om ovnene står på full guffe, så foretrekker jeg å sitte ytterst på setet for ikke å bli levende kokt. Jeg prøver å være oppmerksom på om det er fullt eller ei, men det er jo ikke alltid man er superklar i hodet tidlig om morgenen/på vei hjem fra en slitsom arbeidsdag. Om du hadde glefset til meg, så hadde jeg blitt svært lite samarbeidsvillig.

[Chakoya]

Bare en liten tanke; hvorfor hjalp ikke du henne?

Fordi jeg stod på utsiden av bussen, og døren til bussdøren var lukket igjen. Derfor ble det litt vanskelig for meg å hjelpe henne.