En vinter til med hunden?

[Shenanigan]

For 7 år siden så skulle vi passe en hund ett år p.g.a eiers bosituasjon. Den var grei og året gikk. Begynte å purre på eier etterhvert som året skled godt over i 2, plutselig hadde han flyttet godt utenlands.

Nå vet jeg ikke om jeg orker en vinter til. Jeg er så glad i hunden min men ingenting rundt det å være hunde-eier.

Jeg gruer meg for å stå opp opp morningen og rase ut på tur. Jeg ligger under dyna og har simpelthen ikke lyst til å stå opp.

Vi bor så trangt og jeg er så lei av møkk i en liten leilighet. Hår i klær, møkkete gulv, møkkete senga på lille soverommet. Riste seg på veggene i stue og gang hver gang han kommer inn.

Han kan ikke gåes ifra, da uler han så hjertet brister i timesvis i følge naboer.

Jeg er så lei av å pese rett ut på tur etter jobb.

Jeg får ikke slappet av før han er gått tur med om kvelden.

Jeg er så lei av å ikke kunne dusje på ettermiddagen da jeg må ut om kvelden og håret er langt og jeg blir syk hvis det er vått.

Vi leier og han er alltid hemmelig beboer og med ulingen så er jeg konstant nervøs for "sladring".

Jeg tror ikke hunden har noe særlig godt liv med morgentrasking, sove sove sove, middagstur, sove sove sove, kveldstur også sove igjen.

Hva skal jeg gjøre?

[NoAngel]

omplassere??

ring fod gården..

[Gjest Gjest]

Har tidiligere eier bare rett og slett dumpa hunden over på dere for 7 ÅR siden???

Vel, for det første skal du ha god kred for at du tok deg av den i så mange år, og ikke bare ditchet den til omplassering eller noe der.

Nå er det dog kanskje på tide å gjøre det... Legg ut en annonse på finn.no kanskje? Er det en lokal hundeklubb eller noe hundeaktivitet der du kan henge opp en lapp?

[Gjest Shock]

Jeg tror det beste for både deg og ikke minst hunden er at den blir omplassert. Det skal jo ikke være slik..

[Shenanigan]

omplassere??

ring fod gården..

Han ble utsatt for mishandling av en "barnevakt" og har siden den gang mistet sin uskyldighet, er veldig klengen på meg, var til og med ubekvem med mannen min i lang tid etter at han hadde vært borte i utlandet. Han er nå 12 år og jeg tror faktisk ikke at han har nerver til å bli kjent med noen helt pling nye. Jeg har tenkt lenge på denne men når jeg ser hvor ubekvem han er rundt andre med mindre jeg er der, typ får panikk når jeg går og hopper gjerder til og med, så lurer jeg på om dette er helt ok?

Han er ellers en litt "strevsom hund". Jeg prøvde å omplassere ham den gang da jeg ufrivillig ble hunde-eier. Men folk vegrer seg for å ta over en hund som er veldig masete, ikke sosialisert med andre hunder, angriper alt han kommer over og ikke er trygg rundt barn.

Det blir vanskelig å omplassere en så gammel hund, det vet jeg, og jeg tror heller ikke det er helt rett for ham?

Er han heldig har han 4 år igjen, bruke ett år som med mannen min, uten min tilstedeværelse for å dempe, er det riktig?

Huff!

[Gjest Shock]

Når hunden har såpass store problemer og er så gammel, så hadde jeg vurdert avliving om det virkelig ikke funker for deg..

[Gjest Marlo]

Enten så beholder du hunden og gjør det beste ut av det frem til den dør naturlig, ellers så er du desverre nødt for å avlive den.

Jeg ville IKKE omplassert en så gammel hund som i tillegg har en historie, ikke bare fordi den kan være en "fare" for de som tar han til seg, men også fordi han selv kanskje ikke har nerver til det, som du selv sier.

[Shenanigan]

Når hunden har såpass store problemer og er så gammel, så hadde jeg vurdert avliving om det virkelig ikke funker for deg..

Jeg får så dårlig samvittighet av å tenke dette her, men det funker virkelig ikke for meg. Når jeg første er ute på tur så er jo det helt greit, det er min egen "surmuling" i forkant som kan dra seg i timesvis, f.eks. kveldsturen som kan ødelegge hele kvelden for meg. At jeg aldri har lyst til å stå opp, da er han i 100 med en gang, han har en spesialitet, å gå i ring, og traver og traver til jeg har kledd meg og har skrudd på båndet, ødelegger all morgenkos.

Jeg savner sånn å stå opp med ett smil, glede meg til morgenen, lage kaffe, lese avisen, gå i dusjen, kle seg og så gå ut. Det er bare så sykt at søten min må dø for at jeg skal kunne tilfredstille mine egoistiske behov

Takk til alle som sier sitt. Har sitti med denne så lenge i hodet mitt nå

Mannen min vil holde på til etter jul, men jeg ser ikke helt poenget når jeg nå har klart å si det.

[Wildy]

Det høres ut som det kanskje er på tide å vurdere avlivling. Å omplassere en såpass gammel hund som allerede har skiftet eiere også før er neppe en god plan?

[NoAngel]

hei

smakket med noen på fod i sta. har du ringt dem? de sa at noen ringte i går og ville gi fra seg en 12 år gammel hund.

er nok ikke lett å få omplassert en så gammel hund.

om han i tillegg er litt "ødelagt" kan det jo hende det beste er å avlive som wildy sier.

triste greier.

godt av dere å ta vare på han så lenge.

[Shenanigan]

hei

smakket med noen på fod i sta. har du ringt dem?

Nei, jeg har ikke det. Har jo selvfølgelig tenkt på denne før jeg tenkte på avlivning, men sånn som han klynger seg til meg, så har jeg ikke følt at det er riktig, selv om jeg visste at jeg måtte ta det opp med andre det her, om man skal omplassere en så gammel og mentalt skjør hund.

Man kan bli ensom i sitt hodet og jeg setter veeldig pris på at dere har kommet med innspill angående omplassering. Når jeg tenker på å overlate ham til andre får jeg en skikkelig ubehagelig følelse men det kan jo være mitt beskytter-instinkt og.

Han er den eneste hunden jeg har tatt meg av alene uten foreldrene mine, så jeg har ikke så veldig greie på hunder egentlig, og han er jo en spesiell en malamut/huskyen min. :rødme:

[NoAngel]

det er en tøff avgjørelse, men man må bare gjøre det som er best for dere begge.

en hund skal jo være en glede, ikke en sorg.

og om han klenger seg så inntill deg, så er det ikke sikkert han vil ta det så pent om han må reise vekk.

men om du går for avliving, så vær 100% sikker først. det er jo ingen vei tilbake..

jeg hadde en ung hund en gang.. som ikke hadde det noe godt med seg selv. jeg tok han inn for dyrevernet, men det lot seg bare ikke gjøre over lengre tid, han ble helt rabiat om jeg dro fra han, vi prøvde alt mulig i samarbeid med vet, til og med anti depresiva,.

ikke noe hjalp. jeg ga han bort til et eldre ektpar, tenkte at kanskje det gikk seg til om han fikk masse tid alene med dem, men det gikk heller ikke,

de måtte avlive han etter noen mnd.

angrer på at jeg ikke bare gjorde det først som sist. samtidig er jeg jo glad jeg ga han en siste sjanse.

tøft valg.

ønsker deg masse lykke til med å finne ut av hva du ønsker.

[Gjest Gjest_Oda_*]

Fod omplasserer bare hunder som bor på Østlandet så hvis du bor der, kan du jo ta med hunden og besøke dem?

Det kan være at de beholder han på gården pga alderen De er hundevante og vet hvordan de skal takle utrygge hunder. Bor du i nærheten, kan du la han bli gradvis kjent på gården.

Har du vurdert å få en ungdom eller pensjonist til å avlaste deg med noen turer? En som er vant til hunder og som kan bli kjent med hunden? Det er jo verdt et forsøk. Du kan henge opp en lapp på butikken f.eks. eller søke i lokalavisa eller på finn.no.

Kan en husky/malamute bli opptil 15 år? Det visste jeg ikke, men det er mye jeg ikke vet. Høres jo ut som han er sprek.

Når går du tur om kvelden og om morgenen?

Han kan fint holde seg til du har fått en kopp kaffe, men i den alderen har kanskje vanene satt seg.

Jeg vet hunder oppfører seg forskjellig - hos eier skal de ha det på den måten, hos en i slekta er det helt greit på en annen måte.

Det er mulig det er bedre å avlive fremfor å omplassere. Er han skeptisk til alle fremmede eller finnes det unntak?

[Shenanigan]

Har du vurdert å få en ungdom eller pensjonist til å avlaste deg med noen turer?

Kan en husky/malamute bli opptil 15 år?

Når går du tur om kvelden og om morgenen?

Han kan fint holde seg til du har fått en kopp kaffe, men i den alderen har kanskje vanene satt seg.

Jeg vet hunder oppfører seg forskjellig - hos eier skal de ha det på den måten, hos en i slekta er det helt greit på en annen måte.

Det er mulig det er bedre å avlive fremfor å omplassere. Er han skeptisk til alle fremmede eller finnes det unntak?

Husky/malamutene kan faktisk bli opptil 17-18 år som jeg har skjønt det. Han kan jo enda ha kansje 6 år, men så lenge orker ikke jeg å tenke engang...*sukker* Han begynner å bli skjelven i bena, det dirrer når han står og går, dyrlegen sa det mest sannsynlig var en nerveskade etter mange års intens løping. Ser dårlig gjør han og. Kvekker til hvis vi kommer på han uforvarende.

Jeg kan jo alltids ta en kopp kaffe til *tikketikketakketakketikketikkejogger-rundt-ei-ert* men det er ikke noe kos. Han jogger i ring hjemme og når vi går på tur. Blir så stresset at jeg bare tar på parkasen og går.

Når vi er oppe er vi igang! Mor kan kjefte ham på plass, men da blir han sååååå lei seg,har vel vært for svak med rakkaren, han er jo oftest snill gutt, har ikke kjefta mye, og ser liten grunn til å begynne å kjefte voldsomt nå :rødme: og hvis jeg reiser seg så er det igang igjen med *tikketikketakketakketikketikkejogger-rundt-ei-ert* Så jeg går når jeg har stått opp og en time før jeg skal legge meg, så jeg får litt slapp-av kveld.

Jeg hadde en gutt som gikk litt med ham, men så angrep han en annen hund på tur med ham så jeg har vanskelig for å slippe ham med andre. Vi har stole-på problemer begge to. Vi bor i Oslo og han er overhode ikke til å stole på med andre hunder. Har bet en en valp som hadde underkastet seg, i maven. Herregud så flaut! Det er folk overalt med andre hunder og alle vil hilse på. Jeg har jogget fra folk som ikke tror meg faktisk på at han er slem gutt, fyyy slem guttHan kan ikke slippes overhode, ved møtende hunder må man utvise stor ro så han ikke tar helt av og river av deg armen. Over årene har han faktisk dratt på meg slitasjeskade i skuldrene. Han har ingen "gå fot evner". Han løper så langt han kan og helst i ring og utover.

Ikke kan jeg se at noen skal ha interesse av å gå med hund her i drabantbyen heller, selv om jeg kansje er for negativ, men det er jo faste turer, nei, det ser jeg som helt urealistisk...

Tusen takk for at dere tar dere tid til spørsmål, innspill og klemmer! Settes stor pris på å få snakket ut det her litt og sortert i hodet.

[Gjest Gjest_Oda_*]

Jeg kjenner noen som har en 11 år gammel hund. De tar kveldsturen rundt kl. 20.00 og hunden klarer seg fint uten å ville ut til kl. 08.00-09.00. På morgenen går de i ti-femten minutter og det samme om kvelden. Midt på dagen en litt lengre tur.

Jeg vet ikke hvor lenge din klarer holde seg?

Hva med munnkurv når dere går tur, så han ikke skader andre? Hvis du beholder han da. Når jeg lufter hunden, synes jeg det er enklest å gå den turen om morgenen og bli ferdig med det og så sette meg ned med god samvittighet og kaffen.

Det positive med en hund er at man holder seg i god fysisk form. Jeg forstår at den tikke-takke-takke-tikk lyden ikke gir noen kaffekos.

[la Flaca]

Høres ut som han får veldig mye mindre mosjon enn han har godt av ja.*

Jeg ville forsøkt omplassering selv om han er gammel. Ellers får du avlive, eller bestemme deg for å gi han det han trenger. Det bør ikke være helt umulig. Problemet er vel at han ikke er blitt trent og at du havnet i situasjonen ufrivillig. Det gjør jo ikke akkurat at man får lyst til å gjøre en ekstra innsats. Men det skal ikke gå utover hunden heller.

* En understimulert og undermosjonert hund kan man bare glemme å båndtrene med, og ofte vil den utagere på tur og selvfølgelig stresse inne. Alt dette ordner seg med riktig aktivisering og litt trening.

Endret 12. november 2009 av la Flaca

[Gjest Gjest]

Jeg vet det er en longshot, men noen har faktisk klart å lære hundene sine å gå på do innendørs, i en stor kasse. Slik får man litt latere morgener som hundeeier, og slipper stresse seg ut med en gang man står opp av senga. Men til gjengjeldt skal jo hunden likevel ha mye mosjon, og må jo få komme ut før eller siden. Men hvis man klarer lære hunden å tisse i kasse, så kan man kanskje stresse morgenen en time eller to lenger enn vanlig.

[Gjest Marlo]

Det er jo forskjell på hunder.

Min hund kan fint ligge å dra seg til klokka närmer seg 10-11, ikke trenger hun så ekstremt mye mosjon heller til tross for at hun er en rase som vanligvis krever det.

Det er jo ikke koselig for TS om hun står opp en morgen og velger å ta mrogenkaffen först, og dermed har en hund som löper rundt i ring og maser. Man blir jo stressa av det og.

Å få en 12 år gammel hund til å läre seg å gå på do innendörs er virkelig en longshot ja, hadde det värt snakk om valp/unghund så hadde det kanskje värt mulig.

[Gjest Gjest]

Tror ikke problemet hans er at han må på do, det er nok heller at han har gledet seg halve natta til å gå tuuuuur.

[Shenanigan]

Jeg vet det er en longshot, men noen har faktisk klart å lære hundene sine å gå på do innendørs, i en stor kasse.

Den var ubeskrivelig god! Fantastisk tiltro til gammel sta ulv sin lære-evne :gjeiper: Han som bruker 5 minutter på kommando Sitt

Er nok som noen skriver, han vil ut på tur, venta hele natta, kom igjen mor ikke være sur! :gjeiper:

Det var ubeskrivelig godt å få prate om det her, tusen takk til alle for innspill og ikke minst at dere ikke fordømte meg! Får la tankene gå litt men i dag har jeg så dårlig samvittighet for denne grusomme posten atte :rødme:

Skal vi kose oss i dag og gå eeekstra lange turer.