Frustrert pappa

[Gjest Gjest]

Har du ett godt forhold/god kommunikasjon med guttens lærer? Da ville jeg i tilfelle kontaktet skolen og forhørt meg om hvordan gutten fungerer i hverdagen. Tenker ikke faglig, men om han virker trett, uopplagt osv. Deretter er det vel mulig å ta dette opp i en eventuell foreldresamtale dersom gutten virkelig er trett på skolen. Jeg kjenner ett tilfelle der far gjorde dette med godt resultat. Skolen var enig med far og kontaktet mor for å be om ett møte. Men læreren fortalte aldri at det var far som tok initiativet (problemfylt forhold mor/far). Dette forutsetter i tilfelle at skolen samarbeider med deg, uten nødvendigvis å fortelle dette til mor.

[Gjest Coarvi]

En 11-åring bør lære seg at man ikke skulker treninger for å henge med venner.

På en måte har du rett der, men samtidig er det ganske tragisk/galskap om en 11-åring må lære seg noe sånt fordi han ikke vil på trening. Man er fortsatt et barn, og livet bør bestå av mer enn plikter. Trening skal være lystbetont, og hvis barnet ikke ønsker å trene så mye kommer det til å ødelegge barnets forhold til denne sporten, og gjerne annen sport.

Jeg hadde hvertfall aldri klart 9 timer i uka med trening som 11-åring. Jeg hadde ikke orket det nå heller, det hadde slitt meg ut psykisk.

Men ellers er jeg enig i det mange påpeker. Det kan hende gutten sier noe annet til sin mor, og faktisk HAR lyst til å fokusere så mye på denne sporten, men likevel synes det er OK og enklere å sluntre unna når han er hos far. Det KAN være andre grunner til at han er sliten. Umulig for oss å vite, så her må det bare ordentlig kommunikasjon til.

[Rosalie]

På en måte har du rett der, men samtidig er det ganske tragisk/galskap om en 11-åring må lære seg noe sånt fordi han ikke vil på trening. Man er fortsatt et barn, og livet bør bestå av mer enn plikter. Trening skal være lystbetont, og hvis barnet ikke ønsker å trene så mye kommer det til å ødelegge barnets forhold til denne sporten, og gjerne annen sport.

Jeg hadde hvertfall aldri klart 9 timer i uka med trening som 11-åring. Jeg hadde ikke orket det nå heller, det hadde slitt meg ut psykisk.

Men ellers er jeg enig i det mange påpeker. Det kan hende gutten sier noe annet til sin mor, og faktisk HAR lyst til å fokusere så mye på denne sporten, men likevel synes det er OK og enklere å sluntre unna når han er hos far. Det KAN være andre grunner til at han er sliten. Umulig for oss å vite, så her må det bare ordentlig kommunikasjon til.

En 11-åring er gammel nok til å selv si ifra at hin ikke orker eller vil lenger. Og det er naturligvis noe begge foreldrene må respektere.

Men husk at her hører vi kun fars versjon, og han sier jo selv at gutten ikke sier selv han er sliten, men at han svarer "ja" når han blir spurt om det, med tilleggspørsmålet "Kan jeg slippe treninga for å henge med venner i stedet?" Hadde han vært veldig sliten, hadde han neppe orket å henge med venner i stedet for trening.

For øvrig husker jeg hvor utrolig sliten broren min kunne se ut når han skulle manipulere foreldrene mine for å slippe trening eller noe for å gjøre noe annet gøy i stedet. I vårt hjem fungerte det derimot ikke slik: Var man for sliten/syk/et-eller-annet til å oppfylle forpliktelsene våre (trening/øving/skole ... ), var vi også for sliten/syk/et-eller-annet til å gjøre noe annet enn å være hjemme med familien.

[Gjest 4-barnsmor]

Jeg har selv en 11-åring og flere eldre barn, og det kunne aldri falle meg inn å sende barnet til en trening/fritidsaktivitet som ikke var lystbetont. Og hvis barnet i tillegg var sliten, hadde problemer med å henge med på skolen, ja da hadde det iallefall vært på tide å kutte ned på treningen. Jeg synes 9 timers trening i tillegg til skole/lekser er alt for mye for et barn i den alderen.

For noen kan det kanskje fungere hvis de er veldig ivrige, (dvs stortrives på trening, og ikke har problemer med skolearbeid) men for de aller fleste 11-åringer er dette alt for mye.

La barna få tid til å være barn, sier nå jeg da. Alvoret kommer alltids tidsnok senere.

[daime]

Jeg synes også det høres mye ut, såfremst at ikke sønnen driver veldig aktiv trening i en fotballklubb eller noe. I tillegg skal man jo ha tid på kveldene til å gjøre lekser... Å være 11 år og være "utbrent" er en dårlig start før den "harde" ungdomskolen..

Endret 10. november 2009 av daime

[Gjest Gjest]

Tja, familievernkontoret kan være en mulighet. Problemet er bare at vi har hatt flere runder der allerede i forbindelse med samvær, tror kanskje at hu er blitt litt "allergisk"!?

Har vurdert å snakke med barnevernet, kanskje de kan gi meg råd...Er bare redd for at det kan være litt drøyt..

Alt for drøyt-!

Om det kan være en trøst: jeg har en stesønn og en stedatter i alder 11 og 12 år. De går begge på håndball, fotball og gitar/piano. Gutten går i tillegg på tae kwondo. Jenta går i tillegg på ballett, klassisk og jazz. På toppen av alt dette kommer altså tid til venner og lekser. Det sier seg selv at det blir hektisk og det er mye stress i hverdagen deres. Min mann/deres far insisterer likevel på dette, av grunner jeg ikke helt skjønner, men det handler visst om at barna skal få alle tenkelige muligheter til utfordring og utvikling. Til sammenligning har vi også yngre fellesbarn, og disse kan jo jeg bestemme desto mer over De har kun en aktivitet hver seg, fordi jeg ønsker å ha ettermiddager sammen som en familie, etter jobb. Fellesbarna får mye mer søvn, de får konsentrert seg om lekser, de får hjulpet til med husarbeidet, alt i alt synes jeg det er bedre å fokusere på noen få ting av gangen istedet for å bruke all sin tid på aktiviteter utenfor hjemmet.

Så - TS - jeg forstår deg godt, men all den tid gutten bor fast hos moren, tror jeg det er fint lite du kan endre på.

[Far til 2]

Jeg har selv en 11-åring og flere eldre barn, og det kunne aldri falle meg inn å sende barnet til en trening/fritidsaktivitet som ikke var lystbetont. Og hvis barnet i tillegg var sliten, hadde problemer med å henge med på skolen, ja da hadde det iallefall vært på tide å kutte ned på treningen. Jeg synes 9 timers trening i tillegg til skole/lekser er alt for mye for et barn i den alderen.

For noen kan det kanskje fungere hvis de er veldig ivrige, (dvs stortrives på trening, og ikke har problemer med skolearbeid) men for de aller fleste 11-åringer er dette alt for mye.

La barna få tid til å være barn, sier nå jeg da. Alvoret kommer alltids tidsnok senere.

Dette synes jeg er det beste innlegget jeg har lest på lenge (delvis fordi jeg er helt enig ). 9 timer med aktiviteter i uka er mer enn nok for en 11-åring som også har lekser og som har andre venner.

Jeg synes det er forholdsvis uinteresant med årsaken til at han ikke vil drive med den aktuelle aktiviteten.

Det kan være at det ikke lenger er lystbetonet.

Det kan være at han ønsker en annen aktivitet.

Det kan være at han ønsker å være hjemme med venner.

Det kan være at han føler han ikke får tid til leksene men ikke ønsker å fortelle det.

Det kan være at han bare ønsker å sitte å se på tv.

Det siste er jeg ikke tilhenger av, men om gutten holder på med en eller annen aktivitet nesten hele tiden tror jeg det er greit "å bare late seg" også noen ganger. Jeg gjør det som voksen, så hvor

for skal ikke barna også gjøre det en gang i blandt. begge barna har aktiviteter 4-6 dager i uka, og fra tid til annen synes de det er godt å slippe.

Vi ønsker ofte å bare tilby våre barn en aktiv hverdag og derfor blir det mange aktiviteter. Men noen ganger må vi tåle å høre at de "kjeder seg" uten at vi skal sende dem av gårde på nye aktiviteter. La de kjede seg en gang iblandt. Ingen har hatt vondt av det frem til nå. Men vi voksne må ikke kritisere barna og henvise til aktiviteter når de sier de kjedere seg.

[Gjest Gjest_my_*]

Når jeg opplever at sønnen min er sliten samt at det går ut over skolearbeidet hans mener jeg at det kanskje må gjøres noen grep ifht aktivitetsnivå. Ville ikke alle foreldre gjort det da?

Nei, det ser dessverre ikke slik ut ... Jeg har sett den samme settingen som TS, med barn som var (over)aktive og slitne. Og i tillegg var de veldig ofte med mor bort på besøk som varte til langt over den tida (jeg mener) de burde vært i seng, fordi mor ville tilfredsstille sine behov. Dette har heldigvis snudd litt på seg nå, når ungene selv sier at de vil hjem og legge seg, men det bør vel ikke være ungene som er de fornuftige i en forelder-barn-relasjon ...

[Gjest Gjest_ViljaH_*]

Nå for tiden er det mange foreldre som kjører på så travle dager for ungene sine at ungene risikerer å bli utbrent! Jeg synes absolutt du skulle roe ned på aktivitetsnivået hvis gutten ønsker det selv. Trening skal være lystbetont når man er 11 år. Gutten bør ha ettermiddager som er helt åpne, hvor han bare er hjemme uten noe spesielt planlagt. Jeg har ikke noe forslag til hvordan vinne frem utenom det som allerede er sagt dessverre.