muligens jul helt alene

[Gjest sunsjine]

hei! jeg satt og snakka med ei i familien og hun spurte hvor jeg skulle være med jul.. (jeg har kjæreste men han har unger og skal feire med familien sin, siden vi ikke bor sammen blir det litt rart om vi skal feire jul sammen spessielt siden barna ikke enda helt vet hvem kjæresten til pappa er) så jeg vet alle mine søsken skal være hos sine kjære med jul og da blir det kun mamma og pappa hjemme. "probleme" mitt er at jeg har ikke lyst til å være hos dem. Er vel egentlig ikke noen god grunn til hvorfor men alle år har liksom søsken og tantebarn vært der og nå ingen.

heldigvis er det jo en stund til jul enda og ting kan endre seg.. men om jeg ikke skulle feire med kjæresten så har jeg litt lyst å være alene, MEN samvittigheten går jo på at mine foreldre blir sittende alene for første gang på åresvis. de har jo hverandre da.

er dette ett dumt valg av meg? kunne egentlig bare reist bort på en hytte eller noe å slappe helt av med hunden min, samtidig vil jeg ikke være noe "åå stakkars deg kan ikke være alene på jul må feire med foreldrene dine" osvosvosv......

dere som er litt frivillig alene på jul hva gjør dere? og angrer dere på at dere takker nei til familien?

[leirbål]

Gjør det du har lyst til å gjøre.

Å feire alene kan være nydelig. Du kan jo også vurdere å hjelpe til på Blåkors eller andre steder for de som sliter.

Foreldrene dine er jo to, så du kan kose deg med god samvittighet.

[Gjest sunsjine]

vet liksom ikke hva jeg skal gjøre siden jeg ikke har vært i denne situasjonen før.. føler bare alt blir ødelagt når det kun blir oss 3 der..

[Gjest Gjest]

"Bare 3" må da være mye bedre enn ingen?

Og jeg synes egentlig man bør ha litt bedre begrunnelsen enn "kunne ha litt lyst å være alene" for å la sine foreldre sitte alene på juleaften. Det hadde i alle fall ikke jeg hatt samvittighet til.

[Tante]

Hvis jeg noen gang skulle vært alene i jula ville jeg engasjert meg i å hjelpe andre som ikke har det så godt i jula. kjenner ei som f.eks drar til London for å hjelpe på "shelters". Eller kanskje på fattighuset eller noe lignende.

Men om du vil sitte på hytta med hunden, så skal du gjøre det. Det er ikke noe bra å gjøre ting bare fordi man føler at man må.

[Gjest Gjest]

Det er ikke noe bra å gjøre ting bare fordi man føler at man må.

Dersom man slutter å gjøre ting fordi man BØR gjøre dem, tror jeg det går nedenom og hjem med samfunnet ganske fort.

[Gjest Gjest]

Delta på "Alternativ Jul" som frivillig. Har jeg gjort, og det var beste julefeiring noen sinne.Få gjerne med flere fra familien eller andre kjente. Barn må være 16.

Man får forskjellige oppgaver, min var å være sosial! Dvs. hjelpe dem med å få i seg maten, snakke og lytte. Fantastisk fint.

Det er heller langt fra bare rusmisbrukere der, det er også vanlige enslige mennesker som møter opp hvert år fordi de vet at de blir tatt imot med varme og får delta i fellesskapet.

De holder på med å organisere vaktlister nå. Så hiv dere på telefonen

[Brunhilde]

vet liksom ikke hva jeg skal gjøre siden jeg ikke har vært i denne situasjonen før.. føler bare alt blir ødelagt når det kun blir oss 3 der..

Føler bare at alt blir ødelagt? Jeg syns det virker som om du er en smule borstskjemt, litt sånn "kan jeg ikke få det på min måte, så kan det være det samme"-opplegg.

For all del, du må gjerne feire jul alene, ikke noe galt med det, men si at det er fordi du foretrekker det da, ikke skyld på omgivelsene!

[Gjest Gjest]

Jeg skal si deg at det å være helt alene en julaften, er ikke hyggelig.

Jeg har ingen foreldre som lever og kun en datter.

Annen hver jul feirer hun med pappa'n sin og hans nye familie, så da sitter jeg der og er egentlig lei meg, men sier ikke noe.

Sånn ble mitt lodd her i livet.

Jeg har alltid elsket julen og gjør det enda, men savner noen å føle fellesskapet med akkurat julaften.

Det er ikke alle steder her i landet hvor det er mulig å feire sammen med andre. Oslo og mange andre byer har tilbud til enslige som jeg gjern hadde stilt opp på de julaftnene jeg er alene.

Så jeg synes du bør reise hjem til foreldrene dine og lage verdens beste julaften for dere tre.

Ingen vet når foreldrene dine er borte. Det kan bare være en traffikkulykke unna.

[Tante]

Dersom man slutter å gjøre ting fordi man BØR gjøre dem, tror jeg det går nedenom og hjem med samfunnet ganske fort.

Det er godt mulig, men det betyr ikke at det er bra av den grunn.

[Brunhilde]

Det er godt mulig, men det betyr ikke at det er bra av den grunn.

Tenk, jeg tror faktisk at noen pliktting er bra å gjøre!

[Gjest Spinell]

Hvordan julefeiringen din blir handler mye om innstillingen du møter den med på forhånd.

Hvis du møter opp hos foreldrene dine med den innstillingen at det blir trist og "ødelagt", så er utgangspunktet for en hyggelig julefeiring heller dårlig. Det samme gjelder med innstillingen til å feire alene. Leter du etter "stakkars deg"-kommentarer, så legger du merke til dem.

Mitt råd er derfor: innstill deg på å skape en hyggelig ramme rundt julefeiringen, uansett hvordan du velger å feire. Legg merke til lyspunktene og ikke let etter påskudd for å synes synd på seg selv eller andre.

(Selv ville jeg forresten feiret hos foreldrene mine, selvom vi "bare" ble tre. Og jeg ville vært innstilt på en koselig og fredelig voksen-julekveld med god mat, hyggelig samtale og god tid.)

[Gjest Gjest_fia_*]

Og jeg synes egentlig man bør ha litt bedre begrunnelsen enn "kunne ha litt lyst å være alene" for å la sine foreldre sitte alene på juleaften. Det hadde i alle fall ikke jeg hatt samvittighet til.

Man får da ikke barn for å ha selskap på julaften?

Mine barn får helt velge selv uten at jeg blir lei meg. Akkurat i år så feirer de med sine respektive samboere og deres familie. Det betyr at jeg får en jul helt alene. Jeg vil at de skal kose seg og ikke sitte med dårlig samvittighet fordi de gjorde sine valg.

[Tante]

Tenk, jeg tror faktisk at noen pliktting er bra å gjøre!

Ok. Da må vi bare være enig om å være uenig. Har sagt ja til så mye jeg ikke vil og ble nesten utbrent og kjempedeprimert av det, så jeg slutta. Deilig å være med på bare de tingene man vil gjøre!

Selvfølgelig må man ta litt husvask og sånn som ikke er yndlingsaktiviteten, men det gir meg noe å gjøre det også, så egentlig er det greit.

[Gjest Gjest_November_*]

Er det så vanskelig å forstå at ikke alle mennesker har et godt forhold til familien sin? TS kan ha et anspent forhold til foreldrene sine, og de andre i familien kan ha fungert som en buffer, som har gjort det mulig for alle å feire sammen. Så når denne bufferen blir borte, er det lett å forstå at TS gruer seg for en jul med bare de tre.

Det er stor forskjell på det å gjøre ting av plikt som er litt slitsomt eller kjedelig, og det å tvinge seg til ting som en blir direkte dårlig av psykisk. Alle må selv kjenne etter hvor den grensa går. Det er fint å strekke seg litt for andre, men det er samtidig viktig å sette sunne grenser for seg selv.

[Gjest Spinell]

Er det så vanskelig å forstå at ikke alle mennesker har et godt forhold til familien sin? TS kan ha et anspent forhold til foreldrene sine, og de andre i familien kan ha fungert som en buffer, som har gjort det mulig for alle å feire sammen. Så når denne bufferen blir borte, er det lett å forstå at TS gruer seg for en jul med bare de tre.

Hadde TS skrevet at han hadde et dårlig forhold til familien, ville nok svarene her sett noe annerledes ut. Hvis familiemedlemmene skulle ha et veldig dårlig forhold til hverandre er jeg enig med deg i at alle sikkert har best av at julen feires hver for seg. Å vite hvor grensen går for hvor langt en skal tøye seg er både bra og viktig.

Det er imidlertid ingen ting i hovedinnlegget som legger grunnlag for en slik fortolkning. Sitatet nedenfor tyder i alle fall ikke på at det er dette som er problemet.

"probleme" mitt er at jeg har ikke lyst til å være hos dem. Er vel egentlig ikke noen god grunn til hvorfor men alle år har liksom søsken og tantebarn vært der og nå ingen.

Endret 9. november 2009 av Spinell

[Gjest Gjest_November_*]

Hadde TS skrevet at han hadde et dårlig forhold til familien, ville nok svarene her sett noe annerledes ut. Hvis familiemedlemmene skulle ha et veldig dårlig forhold til hverandre er jeg enig med deg i at alle sikkert har best av at julen feires hver for seg.

...

Det er imidlertid ingen ting i hovedinnlegget som legger grunnlag for en slik fortolkning.

...

En trenger ikke være psykolog for å forstå at en person som heller vil sitte alene i julen enn å være sammen med foreldrene sine, umulig kan ha et nært og godt forhold til foreldrene sine. Det måtte være en enstøing isåfall.

[Gjest Gjest]

Det hørtes deilig ut å være alene på julaften. Tenne mange lys, ha god julerøkelse, kose seg med god mat og pakke opp noe fint man selv har ønsket seg og kjøpt. Etterpå se på en koselig film eller program på tv.

Mener det, syns det høres deilig ut isteden for å orge med hyperaktive unger og gamle besteforeldre.

Kjenner at jeg gruer meg til alt julemaset. Aller mest gruer jeg meg til å kjøpe julepresanger.

[Gjest sunsjine]

unnskyld meg men ikke kom å kall meg bortskjemt fordi jeg ikke føler lysten til å være med mine foreldre alene på jul.. greit skal være glad dem er i livet, men alle familier er ikke like. vi har ett annspent forhold så derfor tenker jeg slik jeg gjør. julen for meg er alt i alt tradisjon og ikke mere. tradisjonen hos oss er mangen barn og mine søsken.. om ikke alle så hvertfall noen, og dette året er det ingen da føler jeg tradisjonen jeg har levd med i åresvis ikke lenger er slik den var.

[leirbål]

Lag en ny tradisjon da vel. På hytta med hunden om det er det du vil.

Vi som ikke vet noe om din situasjon har ikke noe med å dømme valget ditt, uansett hva du velger.

Jeg har ikke tenkt å klamre meg til poden når han har flyttet hjemmeifra. Ikke på julaftener heller.

Har han ikke lyst til å feire jul med meg, så skal han få slippe.

Kos deg med den julen du velger.