inga:) Skrevet 4. november 2009 #1 Skrevet 4. november 2009 kan noen definere ordet ensomhet? hva det innebærer å være ensom? jeg prøver å finne ut om det er det jeg er, eller om jeg bare naturlig instinktmessig bare sliter med redsel over å ikke ha kontakt med andre mennesker. møter kun mennesker når jeg er i butikken og dem snakker jeg kke med...
Sissan Skrevet 4. november 2009 #2 Skrevet 4. november 2009 For meg høres det ut som om du opplever å være alene. Dvs. ikke være sammen med noen. Dersom du har personer som er glad i deg og omvendt, kan du godt være alene uten å være ensom. På samme måte som man kan føle seg veldig ensom selv om man er sammen med mange andre mennesker. Det er vanskelig å definere ensom, og jeg tror det er en individuell opplevelse. Ensom er kanskje når man føler at ingen virkelig kjenner deg og/eller bryr seg om deg?
inga:) Skrevet 4. november 2009 Forfatter #3 Skrevet 4. november 2009 For meg høres det ut som om du opplever å være alene. Dvs. ikke være sammen med noen. Dersom du har personer som er glad i deg og omvendt, kan du godt være alene uten å være ensom. På samme måte som man kan føle seg veldig ensom selv om man er sammen med mange andre mennesker. Det er vanskelig å definere ensom, og jeg tror det er en individuell opplevelse. Ensom er kanskje når man føler at ingen virkelig kjenner deg og/eller bryr seg om deg? takk for svar sissan ja jeg opplever å være alene. jeg har ingen mennesker i livet mitt. men lenge har det vert ok for meg. jeg har hatt sosialangst på grunn av mobbing og etter skolen hatt lite kontakt med andre, og når jeg først har hatt kontakt med andre så får jeg angst og ønsker å trekke meg tilbake. det har endt med at når jeg ble uføretrygdet på grunn av fysisk sykdom og ikke har komt meg ut, så har den eneste kontakten jeg har hatt med andre vert de jeg har sett i matbutikken den ene dagen i uken når jeg handler mat - og jeg har opplevd det utrolig skremmende. Jeg føler meg fryktelig annerledes, fremmedgjordt og redd. jeg ønsker å være som alle andre - dvs ha et liv, være med andre. og hvis jeg har et ønske om og lengsel etter å være sammen med andre mennesker, etter å ha venner å dele ting med - så er jeg kanskje ensom. jeg føler som du skriver at - jeg føler at ingen virkelig kjenner meg og eller bryr seg om meg... Jeg sitter ofte å tenker på om det finnes andre mennesker som har det akkurat som meg. Det finnes møtesteder for alt mellom himmel og jord, men ikke for ensomme...
Gjest Gjest_nilla_* Skrevet 5. november 2009 #4 Skrevet 5. november 2009 Hei Inga:) Jeg kjenner meg godt igjen det du skriver. Jeg føler meg ensom i hverdagen og "ensom i livet". Så du er ikke alene om å føle det slik. Ensomhet er liksom litt tabu i vårt samfunn, fordi mange venner og bekjente er normen og det vanlige. Jeg snakker litt med de i butikker jeg da, en stund var det slik at jeg gikk i butikker daglig og handlet hver dag, uten at jeg trengte det.Så innså jeg at dette kom av at jeg søkte menneskelig kontakt... Vi kan jo skrive litt her om dette, det blir jo et slags møtested, møtested for tanker rundt dette
Sissan Skrevet 5. november 2009 #5 Skrevet 5. november 2009 Det høres tungt ut Inga. Du sier du er uføretrygdet pga fysisk sykdom. Har du snakket med legen din om angsten din også, og søkt hjelp? Min erfaring er at man sjelden er alene om noe her i verden . Men man kan føle seg fryktelig alene om ting likevel om man ikke kjenner noen som har det likt. Jeg vet ikke hvor du bor, men vet at det i de fleste halvstore til store kommuner finnes tilbud til mennesker som har angst eller depresjoner. Og da mener jeg lavterskeltilbud og treffsteder. Her vi bor har vi et slikt sted, og det virker fantastisk for de som er der. Jeg tror man må ha en henvisning fra lege eller helsesøster e.l. for å få "fast dagplass" der, men er litt usikker. Kanskje du skal sjekke litt der du bor? De fleste kommuner har nettsider med ganske mye informasjon. Ellers er også internett en fin måte å se at man er "normal i det opplevde unormale" på. Nå, som du savner kontakt, er det kanskje også viktig at du får noen å "se i øynene". Både ensomhetsfølelse og angst kan bli mindre fremtredende ved å snakke om det med noen - trollet sprekker litt i lyset. Og det er alltid godt å få bekreftelse på at utfordringene man lever med oppleves også av andre mennesker.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå