Gå til innhold
Gjest Gjest

22 år og jomfru

Anbefalte innlegg

Gjest Gjest

I vår fylte jeg tjueto år.

Jeg fikk mitt første kyss på ungdomsskolen. I årene som fulgte var jeg aldri en av dem som var interessert i one night stands, og jo eldre jeg blir - jo mer vrient føles det å være uerfaren. Jeg har hatt et par korte forhold, men aldri klart å være intim med noen av dem. Jeg har ikke følt meg trygg nok på dem, og begge to viste seg ganske raskt å ikke være noe å spare på.

Det er ikke det at jeg ikke har sjansen. Det er bare det at jeg ikke tørr å hoppe i det nå som jeg har blitt eldre. Hvor dum føler man seg ikke om man blir med en kjekk fyr hjem fra byen, og så viser det seg at man ikke har peiling på sex? Jeg har ikke lyst til å være en skuffelse første gangen, og jeg har heller ikke lyst til at ryktet skal gå i kompisgjengen om hvor dårlig jeg var.

Jeg er ikke flau over å være jomfru, men heller frustrert over at jeg føler det er på tide, og nå blir det vanskelig fordi jeg må "avsløre" at jeg er jomfru til den som eventuelt skulle bli den første.

Noen der ute som var jomfru litt lenger enn gjennomsnittet, som har noen erfaringer å dele med meg?

:skravle:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest g27
I vår fylte jeg tjueto år.

Jeg fikk mitt første kyss på ungdomsskolen. I årene som fulgte var jeg aldri en av dem som var interessert i one night stands, og jo eldre jeg blir - jo mer vrient føles det å være uerfaren. Jeg har hatt et par korte forhold, men aldri klart å være intim med noen av dem. Jeg har ikke følt meg trygg nok på dem, og begge to viste seg ganske raskt å ikke være noe å spare på.

Det er ikke det at jeg ikke har sjansen. Det er bare det at jeg ikke tørr å hoppe i det nå som jeg har blitt eldre. Hvor dum føler man seg ikke om man blir med en kjekk fyr hjem fra byen, og så viser det seg at man ikke har peiling på sex? Jeg har ikke lyst til å være en skuffelse første gangen, og jeg har heller ikke lyst til at ryktet skal gå i kompisgjengen om hvor dårlig jeg var.

Jeg er ikke flau over å være jomfru, men heller frustrert over at jeg føler det er på tide, og nå blir det vanskelig fordi jeg må "avsløre" at jeg er jomfru til den som eventuelt skulle bli den første.

Noen der ute som var jomfru litt lenger enn gjennomsnittet, som har noen erfaringer å dele med meg?

:skravle:

Som du ser så var jeg 27 år gammel første gangen når jeg lå med en jente. Jeg fortalte aldri jeg var jomfru, jeg bare gjorde det som jeg følte var naturlig. Jenter vil tilgi mye, bare du viser deg villig til å "lede". Det handler mest om selvtillit. Hvis en jente ikke liker noe du gjør, vil hun si det til deg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tante

kjæresten min var jomfru til han var 23.

Du sier selv at du ikke har følt deg trygg. Jeg har har hatt en "ONS" og da med en kompis. ellers har jeg bare hatt sex med menn jeg har vært sammen med en stund og følt meg trygg på. Hvorfor er det så viktig med deg å ha tilfeldig sex? Kan du ikke vente til du finner en du føler deg trygg på?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gjest

Vent til du møter en du stoler på, og som er interessert i noe mer enn bare å ha deg med hjem for en natt.

Han vil sette pris på at han er den første for deg, det er et stort kompliment. Som regel har mange av jentene vært sammen med en drøss med gutter, det er ikke på langt nær så tiltrekkende som en jente som har ventet.

Finn en som ønsker å være sammen med deg til du føler deg trygg på ham. Fortell ham at du er jomfru når du mener tiden er inne for det, og han vil ta det litt ekstra med ro, slik at det blir en god opplevelse for begge.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
HulaHoop

Jeg var 21 første gangen. Jeg syns også det var vanskelig å skulle fortelle det. Anledningen måtte jo liksom by seg, følte jeg. Men fyren skjønte det på meg og spurte om det var første gangen. Jeg bare peip "ja". Det blei ikke noe samleie da. Men neste gang gikk ting av seg selv.

Nå er jeg 22, og sitter egentlig ikke med så mye mer erfaring. Men jeg tenker at hvis jeg noen gang møter en fyr igjen, så får han ta meg som jeg er.

Jeg forstår deg så godt, TS, men syns du skal prøve å la være å stresse med det. La ting komme naturlig. Og jeg vil ikke tro at det vil bli noen suksess om du bare blir med en tilfeldig fyr hjem. Vent til du møter en som er oppriktig interessert i deg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Snill

Jeg skjønner i stor grad frustrasjonen, og det er sikkert ikke lett å gå rundt å være "redd", og da spesielt når det gjelder å bli snakkis i guttegjengen. Det er et veldig press i samfunnet, på både gutter og jenter, om å ha flest partnere og perfekt sexliv, men det er jo bare en parallell til virkeligheten.

Dersom du finner et gutt som du mener er seriøs tror jeg du også vil oppleve at han ikke ser på det som negativt at du er jomfru. Ikke det at han synes jomfruer er "hot", men at det rett og slett ikke er så big deal som du gjerne tror selv. Jeg føler det i alle fall slik.

Hvorvidt førstemann blir en ONS eller en (potensiell) kjæreste er ikke sentralt egentlig, for det virker som du allerede har bestemt deg for hva du vil.

Selv ville det betydd heller lite i den store sammenheng for meg om en potensiell kjæreste var jomfru, bare hadde én partner på CVen, eller 10 for den del. Jeg tror rett og slett at du gjør det til et større problem enn hva som er nødvendig, men samtidig registrerer jeg jo at folk er forskjellige. Både gutter og jenter vil ha erfarne partnere, fordi alt skal være så perfekt og "ferdig opplært".

Ikke bry deg om normene rundt deg, men ta ting i ditt eget tempo. Viser dette seg å være et problem for gutten kan han etter min mening bare ryke og reise, av den grunn at han da ikke aksepterer deg for den du er.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Kvium

Jeg personlig syns det er utrolig tøft å være jomfru i din alder :D Jeg syns det er en gave du har som mange burde ta vare på i ung alder. heller for gammel enn for ung... (jeg var selv alt for ung)

Du finner helt sikkert den rette når tiden er der, og i mellomtiden bør du tenke "null stress"

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gjest

Ingen vil vel synes dette er negativt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest TS

Takker for alle svar!

Jeg vet jo innerst inne at man ikke burde stresse med det, men akkurat nå føles det som en litt for stor hindring til at jeg greier å se på det å være jomfru som en positiv greie.

Jeg ser jo hvordan forholdene til de aller fleste venninnene mine ikke nødvendigvis begynte med ekte kjærlighet. De hadde alle sex ganske raskt, og selv om jeg vet et sunt forhold handler om så mye mer, så er jeg bekymret over at jeg så lite (så godt som null) erfaring med det.

Jeg vil ikke at første gangen skal bli katastrofe, fordi jeg er redd det kommer til å gjøre det enda vanskeligere neste gang. Hva mener dere? Er det positivt eller negativt å si ifra om at man er jomfru? Jeg tenker ikke nødvendigvis på å treffe en fyr på byen, men la oss si man har truffet en fyr noen ganger, og han vil ha deg med hjem. Jeg kan ingenting, og da ville det føles litt underlig å prøve å skjule at det er første gangen. :sjenert:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gjest

Han vil jo ikke ha noe problem med å merke at du er jomfru!.. Det kan være ganske mye "styr" den første gangen. Normalt vil det ikke bli så godt for deg, og det kan hende det blir litt vondt for ham også. Du vil være veldig trang, og det er en hinne som skal tas.

Snakk med ham om det i forkant, da vet dere hva dere går til, og han vil være forsiktig med deg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
HulaHoop

Det er positivt om du sier ifra. Da vil han automatisk ta det mer med ro, og være forsiktig. :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
HulaHoop
Du vil være veldig trang, og det er en hinne som skal tas.

Den såkalte "hinnen" trenger nødvendigvis ikke være der da. Den kan ha blitt viet ut ved onanering, bruk av ob eller f.eks. ridning.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gjest
Den såkalte "hinnen" trenger nødvendigvis ikke være der da. Den kan ha blitt viet ut ved onanering, bruk av ob eller f.eks. ridning.

Helt klart, men mange har også ganske "tykk" hinne til tross for dette, så en bør være forberedt på at det kan gjøre ganske vondt. En mann med litt erfaring har ingen problemer med å merke at en kvinne er jomfru. Det greieste er at begge vet om dette på forhånd, slik at de tar alt litt med ro for å gjøre opplevelsen best mulig for jenta.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Gjest Gjest_line_*

Jeg hadde ONS første gangen. Sa rett og slett ifra til fyren at jeg var jomfru og nervøs. Visste liksom ikke hva jeg skulle gjøre, men så gikk det rett og slett av seg selv. Vet nå et titalls ting jeg kunne gjort annerledes den kvelden, men mener det er en del av det å være seksuelt aktiv, at en hele tiden kan lære noe nytt.

Min erfaring er også at alle menn liker forskjellige ting, og noe som er riktig å gjøre i forhold til en person, er ikke nødvendigvis det en annen mann setter pris på at blir gjort.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Serenity88

Gutter snakker vel sjeldent stygt om jentene de har hatt sex med, hvis det da ikke er en ekstrem situasjon og gjerne en ONS. At man er uerfaren må absolutt ikke være noe negativt! Så lenge du er åpen og er sikker på dine grenser :) Hvis du tør å prøve deg litt frem og ikke lar usikkerheten ta over så går det nok velig bra, men du må jo også velge en person som er glad i deg, respekterer deg og følger ditt tempo! Ikke stress :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Snill
da ville det føles litt underlig å prøve å skjule at det er første gangen. :sjenert:

Jeg tror det du skal bekymre deg mest for er din egen frykt, som, forståelig nok, er kilde til frustrasjon. Ja, det er en big deal å være jomfru, og første gangen er en big deal - samtidig må man huske på at det faktisk ikke er en SÅ big deal, og du vil i etterkant undre deg over "var det ikke værre?", og kanskje føle deg litt teit som brukte så mye tid og energi på bekymring.

Jeg er også mer skeptisk til hvordan jenter takler slike situasjoner enn gutter, rett og slett fordi jeg tviler på en oppegående gutt kommer til å lage noe som helst styr. Kanskje er han jomfru\uerfaren selv også?

Som sagt, jeg ville sett på det som helt ok, og i alle fall ikke negativt. Men ikke dermed sagt at jeg foretrekker jomfru fremfor ikke-jomfru. Det er rett og slett slik forholdene er, og det aksepterer han helt sikkert, men du må også akseptere det selv også da :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
kristian82
Takker for alle svar!

Jeg vet jo innerst inne at man ikke burde stresse med det, men akkurat nå føles det som en litt for stor hindring til at jeg greier å se på det å være jomfru som en positiv greie.

Jeg ser jo hvordan forholdene til de aller fleste venninnene mine ikke nødvendigvis begynte med ekte kjærlighet. De hadde alle sex ganske raskt, og selv om jeg vet et sunt forhold handler om så mye mer, så er jeg bekymret over at jeg så lite (så godt som null) erfaring med det.

Jeg vil ikke at første gangen skal bli katastrofe, fordi jeg er redd det kommer til å gjøre det enda vanskeligere neste gang. Hva mener dere? Er det positivt eller negativt å si ifra om at man er jomfru? Jeg tenker ikke nødvendigvis på å treffe en fyr på byen, men la oss si man har truffet en fyr noen ganger, og han vil ha deg med hjem. Jeg kan ingenting, og da ville det føles litt underlig å prøve å skjule at det er første gangen. :sjenert:

Lettere om du kanskje møter en du blir kjent med og får et forhold til. Da er det jo ikke noe problem å fortelle om det - jeg hadde bare ansett det som et pluss! Stort pluss! Så tar dere jo bare ting gradvis sammen. :)

Om det heller blir en ONS på byen eller sånn, så får du vel nesten vurdere hva du syns er best. Du kan jo si at du bare er nervøs? Så tar han det kanskje litt mer med ro. Mulig en gutt ikke er helt komfortabel med å være med en jomfru på ons, frykter at hun vil "ringe" han ned dagen etter osv. :vetikke:

Endret av kristian82

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Breakeven

Jeg mistet jomfrudommen min da jeg var 19. Husker jeg også stresset utrolig mye med det. Jeg følte meg unormal og ville egentlig bare bli kvitt den. Jeg var sammen med en gutt i ca 3 måneder, var egentlig aldri forelsket i han, men ville vel bare ha en kjæreste. Vi gikk ikke så langt som sex, men jeg husker jeg ville det skulle skje bare sånn at jeg kunne miste jomfrudommen. Men etterhvert så orket jeg egentlig ikke tanken på og ha sex med han fordi følelsene ikke var der.

Jeg gjorde det slutt og vurderte i ettertid og bare ha sex med han fordi jeg trodde jeg skulle være jomfru til evig tid. Men så ble jeg sammen med bestevennen min (nå eks) som visste fra før at jeg var jomfru, så jeg tenkte aldri si det til han. Første gangen min var i fylla med han, men jeg hadde følelser for han og det føltes riktig så jeg er glad jeg ventet til en jeg var relativt trygg på.

Jeg vil anbefalle det istedet for en ONS, det er ikke noe stress. Jeg tror gutter ser på det som en positiv ting, og hvis du finner en gutt som elsker deg så bryr han seg hvertfall ikke om det. Ikke stress, selv om jeg vet akkurat hvordan det føles.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Noir

Hah du er 22 det er ingenting og vær stolt du! Derimot å være 25 og enda jomfruelig kvinne som meg er et helvete i min situasjon i alle fall. Skriver helt ærlig her, vil ikke lyge og såre deg eller noe, men vil dele mine "erfaringer" hehe. Jeg har 0 seksuell erfaring, eneste jeg har gjort er kyssing.

Det kjipe er at fyren jeg en dag kommer til å gjøre det med vil antagelig aldri tro på det, jeg var heldig med mine miksete gener for å si det sånn.

Aldri vært i lange forhold, hadde en type en gang men det var bare klining, aldri noe seksuelt og til slutt fant jeg ut han var utro og vips da trodde jeg at jeg ikke var god nok for han og la skylden på meg selv. det som skjer etter så lang tid som jomfru er at man prøver å skjule det så godt man kan, gjøre seg tøffere enn man er, forteller sex relaterte ting selv om jeg hakke peiling osv, fordi det er flaut om noen skulle vite den virkelige sannheten.

Er elendig i sjekking, alltid jeg som må sjekke opp gubben, og om det er en fyr jeg liker liker ikke han meg tilbake og visa versa. Man må jo føle en eller annen form for tiltrekning fra begge parter for at noe skal klaffe sammen.

En gang ble jeg så full jeg sa jeg var jomfru i en alder av 22, og vips så visste hele bygda det, og jeg ble så innmari mobba for det, at jeg gikk ikke på fest på 1 år. Noen synes det er negativt med jomfruer og noen ikke, alle har sine meninger om jomfruer.

Det kan slite på selvtilliten når man skal møte en fyr ute og man er jomfru, det blir liksom bare kompiser i stedet, fyren vil jo ikke tro man er jomfru i en slik alder. Spesielt om fyren vil ha sex bare for natta er det et helvete å være på byen for en jomfru. Tør ikke kysse en fyr der og da og sånn, har ikke kyssa på en del år nå, glemt det ut igjen hah.

Menn i min alder vil som regel ha damer med erfaring så de slipper å stresse med jomfruer på one night stands. Fordi å ha sex med en jomfru blir sett på som ansvar hos mannen, da er mannen redd for at det blir forhold når han ikke vil være i et og at damen blir forelsket i han og han ikke blir forelsket i henne. Har faktisk blitt avvist fordi jeg er jomfru også, en fyr sa en gang til meg: "Nei, jeg vil helst ha action i kveld, ikke blod." Han hadde også vanskelig med å tro på at jeg var jomfru. Jaja, life sucks...

Da tenkte jeg javel, "der ble jeg dømt, altså mannfolk tror at om man er jomfru så er man ikke villig til å ta sjanser, er for sjenerte, søte, er aldri kåte, og vil ikke ha sex, venter til man vil gifte seg, eller det må være noe annet galt med personen som gjør at man enda er jomfru. Fordi det må jo være grunnen til hvorfor man er jomfru ikke sant." Det er ikke alltid slik GUBBER & DAMER! Noen ganger er man uheldig i livet, møter feil personer, tøff oppvekst, ect, lider av dårlig selvtillit (å være jomfru sliter på selvtilliten noe innihelvete).

Så en ting, ikke si det for fort at du er jomfru, det er ikke lurt, men så igjen er det ikke lurt å vente for lenge med å si det heller, ja faktisk veit jeg ikke lenger hva man burde si, bare holde kjeft å knulle, vurderer å bare gjøre det og ikke si det til fyren engang, men han vil nok merke hvor stramt det er da haha.

Jeg hater ikke menn, menn er kule og tøffe de, damer kan derimot være veldig onde med hverandre, jeg har mange flere guttevenner enn jentevenner siden vi har mer til felles, men hva de egentlig vil ha i en kvinne kan man klø seg i hodet av til tider.

Jeg vil ikke være i forhold, ikke ha unger, og liker å være selvstendig og gjøre hva jeg vil når jeg vil osv, blir man samboer så vil etterhvert mannen kanskje ha unger også så nei takk. Å enda være jomfru og ikke ønske å være jomfru lenger er et helvete helvete!

Eneste løsningen jeg kan se er om jeg hadde hatt en sånn knullekompis som kunne lært meg opp så jeg slapp å tenke så mye på det, men problemet i slike tilfeller er at en av partene blir såret, friends w benefits funker sjeldent. Få som vil slikt faktisk og med en jomfru er det enda mer sjeldent og jo eldre man blir jo verre blir det å finne noe slikt.

Nå har folka rundt meg begynt å gifte seg, få unger, samboere osv, jeg kunne hatt sex i 10 år allerede, det er sykt! Fleste damer/jenter jeg kjenner har jo en enorm sex erfaring allerede.

Begynner å lure om de er redd for meg rett og slett, ellers så er jeg ikke helt bra hodet selv og er født med bad luck, så jeg bare tar det med knusende ro og gidder ikke stresse med det så mye som jeg gjorde før. Får jeg sjansen neste gang tar jeg den, er ikke desperat i det hele, er sprengkåt jada, men høyrehanda hjelper heldigvis. Det er også flaut å ikke kjøpe tamponger i en alder av 25, kjøper alltid bind liksom det blir kjipt i kassa til tider. :P

Så mitt råd til deg, får du sjansen gjør det, dette med å vente på den rette finnes ikke og den første blir aldri den siste, jeg har gitt opp håpet på det der og mannfolk flest vil bare ha fitte uansett form og farge, men det finnes menn der ute som er annerledes også da og kanskje du er heldig og møter på en som virkelig liker deg for den du er og du liker tilbake også.

Lykke til, håper du ikke kommer så langt som 25 og jomfru fordi herfra og oppover så begynner toget å gå forbi...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gjest

Synes det er trist å lese at dere synes det er et problem å være jomfru når dere er 22 og 25 år gamle.

Når du møter en mann som bryr seg om deg, er det helt underordnet om du er jomfru eller ikke. Faktisk er det bedre for ham å vite at han er den første, ikke den ørtende i rekken. Det er mer snakkis i kameratflokken om de jentene som ligger rundt enn de som ikke gjør det. Ingen ønsker å være han som tar over etter at alle andre kamerater har vært på en jente.

Å miste jomfrudommen på en ons synes jeg er en dårlig ide. Både du og fyren er kanskje godt fulle og han behandler deg mye mer hardhendt enn om dere lå sammen i edru tilstand.

Jeg er sikker på at dere begge to vil møte gutter som setter pris på at dere er jomfru, gutter som velger dere av andre grunner enn bare sex. Det å ikke 'kunne noe' spiller ikke så stor rolle, det lærer du etterhvert. Når du er forelsket i en gutt, skal det ikke mye fantasi til for å vite hva du kan gjøre for å glede ham.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her