vi flinke piker

[Gjest Gjest_Miranda_*]

Jeg skriver herved denne tråden

til alle oss flinke piker der ute!

..For jeg vet at det er flere enn meg som

føler at bare når du har lest til eksamen,

gjort husarbeidet og vært på jobb og trening..

da kan du endelig føle deg bra nok.

..Bortsett fra at du ikke har tid til venner

når alt dette skal gjøres, og du får

dårlig samvittighet for dette i tillegg!

Noen som kjenner seg igjen?

og samboeren din er ikke så flink til å hjelpe

til heller,selv om du har så mye å gjøre

at du vurderer å kutte ut å sove for å presse

inn enda noen timer..

[sunflower87]

Ååååjaadda! Kjenner meg igjen i denne gitt!

Etter en full uke med skole i ukedagene, jobb i helgene, pluss x antall frivillige verv her og der holder jeg fremdeles på å dø av dårlig samvittighet når jeg må takke nei til en vakt hos jobb nr 2 eller 3, eller at jeg ikke kan komme løpende når min kjære mor/bestis/far/andre mer perifere venner trenger hjelp av et eller annet slag, noe de eventuelt blir litt småfornærmet for til tross for at jeg sto på pinne og pisset i vinkel for dem i forrige uke.

Får jeg ikke den (topp)karakteren på siste eksamen som jeg hadde forventet/håpet, så blir jeg kjempeskuffa og syns at jeg burde ha jobbet enda hardere, selv om det eneste jeg gjorde i måneden før var å lese og sove.

Det verste av alt er at alt jeg har snakket om nå egentlig bare eksisterer i mitt eget hode. Venner og familie har faktisk all verdens forståelse for at akkurat idag har jeg ikke tid eller ork til å hjelpe dem selv om jeg skulle hatt allverdens lyst til å gjøre det, og det er ingen som betyr noe for meg som syns mindre om meg, selv om jeg ikke fikk den beste karakteren på den siste eksamen.

Hvordan klarer man å endre på et slikt mønster? Har noen en "oppskrift" på det, så tar jeg veeldig gjerne imot, for dette er j**lig slitsomt i lengden!

[Gjest Gjest]

[quote name='sunflower87' date='03.11.2009 (22:00) ' post='7467058'

Får jeg ikke den (topp)karakteren på siste eksamen som jeg hadde forventet/håpet, så blir jeg kjempeskuffa og syns at jeg burde ha jobbet enda hardere, selv om det eneste jeg gjorde i måneden før var å lese og sove.

Det verste av alt er at alt jeg har snakket om nå egentlig bare eksisterer i mitt eget hode

Hvordan klarer man å endre på et slikt mønster? Har noen en "oppskrift" på det, så tar jeg veeldig gjerne imot, for dette er j**lig slitsomt i lengden!

[sunflower87]

haha, stemmer. Uff jeg blir litt tussete av meg selv.

Det jeg synes er aller verst med dette "syndromet" er at jeg binder hele min selvtillit og selvfølelse opp til mine prestasjoner i alle aspekter av livet mitt. For eksempel hvis jeg ikke klarer å prestere 100% på jobb en dag, så føler jeg meg som verdens mest mislykkede jente. Hadde jeg bare klart å få meg selv til å forstå at jeg er ei likandes og snill jente, selv om jeg ikke rakk over alle sakene jeg burde klart idag.

Lenge leve dårlig samvittighet!

[Eplefe]

sunflower: Det er ikke så normalt å starte en tråd for å snakke med seg selv...

[Gjest Gjest]

Huff, kjenner meg veldig igjen her og sitter akkurat nå og betaler prisen for flink pike tendensene mine. Jeg har alltid vært den som stiller opp når det er behov for en ekstravakt på jobben, når bestemor trenger skyss til butikken eller mamma må ha hjelp med et eller annet. I tillegg må leiligheten være "perfekt", jeg må lage hjemmelaget middag hver dag, jeg trener tre dager i uka og har ansvaret for to dressurhester. Alt i alt har jeg brent lyset i begge ender og for et par uker siden sa det bare stopp! Nå er jeg sykemeldt og håper å være på beina igjen snart, men jeg er helt rom for krefter og må bare ta tida til hjelp og forsøke å komme over den dårlige samvittigheten.

Så; mitt råd til alle "flinke piker" er at dere må forsøke å ikke være så flinke hele tiden!

[sunflower87]

sunflower: Det er ikke så normalt å starte en tråd for å snakke med seg selv...

Er det ikke?!?! Alt jeg går glipp av altså!

[sunflower87]

Huff, kjenner meg veldig igjen her og sitter akkurat nå og betaler prisen for flink pike tendensene mine. Jeg har alltid vært den som stiller opp når det er behov for en ekstravakt på jobben, når bestemor trenger skyss til butikken eller mamma må ha hjelp med et eller annet. I tillegg må leiligheten være "perfekt", jeg må lage hjemmelaget middag hver dag, jeg trener tre dager i uka og har ansvaret for to dressurhester. Alt i alt har jeg brent lyset i begge ender og for et par uker siden sa det bare stopp! Nå er jeg sykemeldt og håper å være på beina igjen snart, men jeg er helt rom for krefter og må bare ta tida til hjelp og forsøke å komme over den dårlige samvittigheten.

Så; mitt råd til alle "flinke piker" er at dere må forsøke å ikke være så flinke hele tiden!

Uff, ja det er der jeg også er litt redd for å ende. Har vært der før, og det er ikke så veldig koselig. Spørsmålet er bare hvordan jeg skal klare det... Hvordan skal jeg lære meg å bruke ordet "nei", når jeg får så fordømt dårlig samvittighet for det?

Håper du kommer deg på bena igjen fort!

Endret 3. november 2009 av sunflower87

[Gjest Boble]

Jeg hadde visse sånne tendenser før, men jeg har kommet meg noe. Jeg oppdaget at jeg måtte bli mer effektiv og ikke alltid så detaljstyrt, det går som regel bra uansett. Jeg er heldig og har en samboer som er godt oppdratt og gjør sin del av husarbeidet.

Jeg kjenner et par flinke piker. Hun ene er veldig mye syk og det tror jeg har mye å gjøre med det presset hun utsetter seg selv for. Fordi andre er vant til at hun alltid er med presser de henne også, og så er hun for svak til å stå imot. Så hun jobber eller reiser på tur selv om hun er syk... En annen jeg kjenner er kontrollfreak, noe som vanskelig kan kombineres med små barn i huset... Så stemningen er ofte ganske anstrengt i det huset, for å si det sånn. Jeg tror ikke ungene får være barn, for hun er så opptatt med å oppdra dem hele tida. En tredje fikk spiseforstyrrelser og er generelt litt mørk i sinnet, men sinnsykt flink er hun... Veldig god utdannelse og jobb.

Man må bare sette seg selv foran andre ting og folk. I en periode hvor jeg hadde det veldig hektisk begynte jeg å sette av en kveld eller to i uka: Slappe av. Det funket, da fikk jeg satt ned tempoet litt.

[Gjest Gjest]

Ååååh..stakkars oss fordi vi er så flinke!!

Herrejesus, hør på dere selv a.

Jeg er også flink (gutt), men jeg går da ikke rundt og syter over at jeg er flink!? Jeg er flink fordi jeg velger det. Hold kjeft, og dra til Afrika om dere ikke er fornøyde med å være så "ååååhh..flinke :(

[Gjest Gjest]

Ååååh..stakkars oss fordi vi er så flinke!!

Herrejesus, hør på dere selv a.

Jeg er også flink (gutt), men jeg går da ikke rundt og syter over at jeg er flink!? Jeg er flink fordi jeg velger det. Hold kjeft, og dra til Afrika om dere ikke er fornøyde med å være så "ååååhh..flinke :(

Hva er problemet ditt da? Sånne kommentarer som dette er bare tåpelig.