Barn eller karriere?

[BlackCat]

Hvordan ser dere på prioritering av karriere fremfor barn?

Føler meg usikker.....

[Litago]

Før jeg var jeg bombesikker på at karriere måtte komme før barn.

Nå er jeg ikke det lenger.

Grunnen er at jeg har sett mange som klarer både å studere og etablere en karriere mens de har barn. Det hele avhenger av god planlegging, stå på evne og en positiv instilling til livet tror jeg!

[Gjest Hilde K S]

JA TAKK BEGGE DELER !

[Gunilla]

Før jeg var jeg bombesikker på at karriere måtte komme før barn.

Nå er jeg ikke det lenger.

Enig med Litago!

Jeg har studert i mange år (7 år). Nå har jeg jobbet i tre år, heldigvis fått meg fast jobb, og begynner å bli klar for barn. Det har jeg ikke vært tidligere. Alt til sin tid!

Trodde karriere var ALT tidligere. Nå ser jeg at livet også kan ha andre dimensjoner (selv om jeg som sagt ikke har barn selv ennå)

Og jeg tror det lar seg kombinere til en viss grad, så lenge en er trygg på seg selv og vet hva en driver med!

[Dina]

JA TAKK BEGGE DELER !

:enig_animasjon:

Enig! Og det funker!

Dina

[BlackCat]

Men hvor sent i livet ville dere planlagt å få barn???

Jeg henger litt etter gjennomsnittet med planleggingen...

[Gjest Anonymous]

ikke barn etter 30 for min del.. men så fikk jeg første mann rett før jeg fylte 23 og andre mann da jeg var 25. nå er jeg 28 og i gang med sykepl utdannelse.. ser jo nå i ettertid at jeg definitivt hadde valgt å studere ferdig før barn visst jeg kunne velge omigjen, hvilket jeg ikke får.. Derfor gjør jeg det beste ut av situasjonen som den er.. Men spør man meg er utdannelse viktig, men ikke nødvendigvis å bli en sånn skikkelig karriere kvinne men at man kan stå på egne ben og ha en jobb å gå til er viktig.. og alt er jo uansett hvordan man snur og vrir på det mer innviklet når man har barn.. krever god planlegging... lykke til

[Gjest Hilde K S]

Barn 1 - 94. Høyskolestart samme år

Barn 2 - 96. Et års perm fra skole

Barn 3 - 00. Et års perm fra jobb

Har tatt 20 + 10 vekttall viderutdanning etter endt høyskoleutdanning.

Var 23 da første barn ble født.

Travelt ? Ja, utvilsomt !

Har jeg tenkt å ta mer utdanning ? Ja, utvilsomt !

[BlackCat]

Noen som ville ha tatt et bevisst valg om å vente til fylte 35-37?

Er som nevnt seint ute, det er først nå at jeg har funnet ut hvilken karriere jeg vil ha - og det medfører 4-5 år med pendling til England. Hvilket er umulig å kombinere med barn, så jeg føler at jeg risikerer å bli for gammel for en av delene - uansett hva jeg velger....

Er absolutt alle her av den formening at om de måtte velge, så ville barn gå foran?

Begynner å føle meg som en selvsentrert egoist, bare fordi jeg vurderer tanken på å nedprioritere muligheten for barn... :o

[Litago]

Det er kun du som kan ta valget for deg selv Black Cat. Men det vet du sikkert. :D

Du er ingen selvsentrert egoist selv om du velger karrieren først!

Men du må være klar over at det blir vanskeligere og vanskeligere å blir gravid jo eldre du blir. Selv utsatte jeg det så lenge at det ble for sent. Jeg angrer ikke, men jeg har flere venner som har kjempet hardt og lenge for å bli foreldre uten å lykkes og unner ikke min verste fiende de følelsene de hadde hver gang mensen kom.

Venter du til du blir nærmere 40 med å få barn så må du også være klare over at du kanskje ikke får noen.

Lykke til!

[BlackCat]

Joda, er klar over at jeg må ta valget selv. Det som gjør meg usikker hvis jeg velger karriere, er om jeg kommer til å stoppe opp som 45-åring, og føle at livet mitt er både tomt og bortkastet uten et barn. Eller at det blir slik at det man ikke kan få - blir dobbelt så stort savn...??

Hvordan var det for deg Litago?

[Litago]

Som jeg skrev over: jeg angrer ikke. Antagelig fordi jeg aldri var veldig "barnesjuk". Det var ikke slik at jeg ikke ønsket meg barn, men jeg ønsket meg aldri barn veldig aktivt heller . Hvis du forstår hva jeg mener?

Jeg lever et veldig godt og innholdsrikt liv uten barn. Og føler meg ikke det minste egoistisk!

Men ikke alle har det som meg! Jeg har hatt flere venner som har stridd seg gjennom kunstig befruktning uten suksess, og stått i adopsjonskø for å få beskjed om at de kun får adoptere forholdsvis store barn pga. sin alder. Og de har virkelig hatt det vondt!

[Gjest Anonymous]

Jeg blir litt forbauset over at ingen kommer inn på dette med ufruktbarhet hos oss jenter etter hvert som årene kommer...

Mange er vant til at bare man jobber for å oppnå målene sine, så går det bra. Og når man bestemmer seg for at NÅ vil jeg ha barn, så regner man med at det blir likedan. Men for mange så gjør det ikke det...

Jeg kjenner flere som bevisst har ventet til over 30 med å få barn, og resultatet er at de strever. Noen har blitt gravide etter opptil et par år med prøving, mens andre faktisk ikke har blitt gravide i det hele tatt. To par har prøvd prøverør, men bare det ene paret ble gravid.

Å vente til man er 36 eller 37 - det hadde ikke jeg tatt sjansen på ihvertfall. Men dette er selvfølgelig et valg som hver enkelt må ta, og det er vel ikke opp til andre å dømme, men en bør ha dette i bakhodet ihvertfall. Det er litt avhengig av hvor viktig man synes det er å få barn, også selvfølgelig.

[Gjest Anonymous]

Jeg vil ha karriere - og barn. Men alt til sin tid.

Ellers er det ikke så lett å svare på spørsmålet om hva man velger. For min del har det foreløpig egentlig ikke vært noe valg jeg har tatt. Det har bare blitt til at jeg har tatt utdannelse og fått meg den mest spennende jobben jeg kunne tenke meg.

Jeg er 27 nå, og har fortsatt gooood tid til å få barn.

Har forresten inntrykk av at det er veldig mange unge mødre på dette og andre lignende diskusjonsforaer på nettet. Men gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende er faktisk 27,2 år i Norge - og snittalderen for alle fødende er over 29 år. Så det er ingen grunn til å stresse. (men ikke vente for lenge heller, selvfølgelig. Om og når man blir gravid er fortsatt en av de tingene man ikke kan planlegge eller bestemme 100 prosent selv.

[Lady of the lake]

Barn er en investering i framtida. Det kan føles stusselig når man er over fruktbar alder, å ikke ha noen barn. KAN, skriver jeg. Det er ikke sånn for alle. Barn er krevende. En venn av meg, psykolog, sa at å ha barn fører deg opp på de høyeste bølgetopper og ned i de dypeste daler. Og det stemmer så godt med hvordan jeg har erfart det. Det er så fantastisk å ha barn, men det er så vanvittig krevende og man blir så SLITEN noen ganger. Og her kommer dette med karriere inn. Jeg har to barn. Jeg har benyttet begge svangerskapspermisjonene til videreutdanning. Deltid. Det har fungert utmerket!! For meg har det vært så deilig å ha de dagene hvor jeg kan reise fra mann og barn, og bare være student og sammen med andre medstudenter. Jeg er veldig enig med Litago, karriere og barn lar seg godt kombinere, MEN DET KREVER PLANLEGGING! Hvis du tenker litt over når, hvordan og hva, så kan det fungere veldig greit.

Det kommer mye an på arbeidsplassen din også. Noen har fleksible arbeidsplasser med ledere som forstår dette med barn (les: er foreldre selv). Jeg tror også at hvis du har en lederfunksjon selv så er det enklere, for da har du mer fleksibilitet.

Men klart, for noen er det vanskeligere. Jeg har en venninne som er grafisk designer, og hun har nå vært ute i tre år, pga to barn tett, og hun sliter vanvittig med å få en ny jobb. Maksimalt uflaks selvsagt. Og det er jo trange tider uansett.

Tja, så dette er individuelt-alt ettersom hva slags person du er, hva slags karriere du har, hva slags karriereplaner du har, hva slags mann du har, hva slags nettverk du har, hva slags sjef du har OSV!

Jeg fikk førstemann da jeg var 29, andremann da jeg var 31 og planlegger nok en til, men ikke nå, for nå er jeg i full gang med mange gode, store planer. Kanskje om fem år?

[Nusse]

Jeg blir litt forbauset over at ingen kommer inn på dette med ufruktbarhet hos oss jenter etter hvert som årene kommer...

Mange er vant til at bare man jobber for å oppnå målene sine, så går det bra. Og når man bestemmer seg for at NÅ vil jeg ha barn, så regner man med at det blir likedan. Men for mange så gjør det ikke det...

Jeg kjenner flere som bevisst har ventet til over 30 med å få barn, og resultatet er at de strever. Noen har blitt gravide etter opptil et par år med prøving, mens andre faktisk ikke har blitt gravide i det hele tatt. To par har prøvd prøverør, men bare det ene paret ble gravid.

Dette er meget viktig å være klar over for alle utsetter barnefødselene!

Du kan velge ikke å få barn.

Dessverre kommer ikke barna på bestilling den dagen du bestemmer deg for at du vil ha barn!

[bookwormgirl]

Jeg er utrolig klar for barn, men meg og min kjære har bestemt oss for å vente til etter bryllupet vårt neste år. Jeg har jobbet, jobbet, jobbet og jobbet meg frem til der hvor jeg er i dag; butikkleder for en middelstor bokhandel i Oslo.

Trives utrolig godt med jobben min, men føler nå at det er på tide å gjøre noe annet - hva som helst i grunn! Så dermed tror jeg at timing for å få barn er rimelig perfekt. 1 års permisjon vil bety en velkommen break slik at jeg forhåpentligvis kan komme tilbake på jobb med en større grad av motivering. Missforstå meg rett: jeg tror ikke at 1 år med baby er noen ferie, men det er noe annet enn 9-17 hver dag + lørdagsjobbing innimellom.

Jeg trives som sagt kjempegodt i bransjen min og med jobben min. Folk kaller meg for den fødte bokhandler. Jeg ser virkelig for meg å bli i bransjen i mange år ennå. Men jeg ser også bedre nå, etter 9 år i jobb, at det er lettere å kombinere enn jeg trodde til å begynne med.

[Gjest Jamila]

Karriere først - så barn - så begge deler.

Slik er min hverdag ihvertfall. Det vil si, hittil har det bare vært 8 år med karriere, men jeg tror jeg kan se meg selv som mor om en stund. For meg var det et riktig, og bevisst, valg å ha noen år med karriere før vi eventuelt skal ha barn.

Jeg kan ikke gi noen god forklaring på hvorfor jeg velger slik, men jeg føler at jeg har fått utviklet meg selv gjennom min karriere og at de valgene jeg har tatt er riktige for meg.

[Gjest Anonymous]

Hvordan har dere med barn råd til å utdanne dere? Jeg hadde ikke hatt økonomi til mer utdannelse om jeg hadde villet, vi er avhengig av begges inntekter.

[Gjest Anonymous]

Missforstå meg rett: jeg tror ikke at 1 år med baby er noen ferie' date=' men det er noe annet enn 9-17 hver dag + lørdagsjobbing innimellom.[/quote']

Som du skriver er det noe annet, men ikke mindre slitsomt.