Konfirmasjon og to familier

[Gjest Balla]

huff blir oppgitt av sånne tråder. At voksene mennesker kan være så lite forståelsesfulle og inkluderende.

Dette er konfirmantens dag. Det vil si at mor og stemor må legge sine ønsker ved døra. Kameler vil bli servert til begge...

Men synes stefar og stemor skal likestilles i en slik setting. Hvis mors nye mann sitter ved barnets og morens side. Synes jeg det er naturlig at far og hans kone sitter sammen også. Ser utrolig rart ut synes jeg hvis det blir gjort på en annen måte. Synes det er mest naturlig at kona sitter ved mannen sin, men hvis ikke kan man jo sette henne sammen med svigermor.

Håper virkelig folk holder seg for gode til å legge press på konfirmanten og overføre sine behov for denne dagen på konfirmanten.

[Gjest Gjest]

Dette dreier seg ikke om å ha rett... det dreier seg om KONFIRMANTENS store dag... som mor og far er pliktige til å sørge for at han/hun får. Og ALLE andre idioter som er villige til å lage en kamp, for å få sin vilje igjennom, på denne dagen. Bør brennes på bål.

Det er den ENE dagen i konfirmantens liv at SAMTLIGE rundt legger seg for svarte helvete FLATE og holder KJEFT. Med kamelene vandrende på samlebånd nedover halsen.

[Gjest biologisk tante]

Jeg vil bare fortelle min erfaring om feiring med stefamilier.

Det varierer vel litt hvordan dette løses...

I min nieses konfirmasjon, satt stefar og stemor ved sine respektive partneres side... til stede var også stebestemødre, stebestefedre, en stetante med ektefelle, og to

Dette var i en familie med høyt konfliktnivå mellom far og mor, men på denne dagen klarte de å legge stridighetene til side.

Far og stefar holdt til og med en spontan felles tale til konfirmanten... en litt artig passiar, der de "liksomkranglet" om hvem av dem som skulle være "good cop, og bad cop" når tiden for å avhøre potensielle friere kom... om hvordan de begge skulle følge konfirmanten opp kirkegulvet den dagen hun skulle stå brud... det ble rett og slett morsomt.

Uansett opplevde vi at stefamilien som var tilstede fungerte som konfliktdempere. Om de stefamilien visste noe om konflikten, var de veldig gode skuespillere... deres bidrag til at konfirmanten skulle få en fantastisk dag var uvurderlig!

De viste så tydelig at de satte pris på å bli inviterte, de snakket med alle, og gjorde så alle følte seg inkluderte, deres naturlige væremåte løsnet på stemningen, så alle ble i godt humør.

Jeg tenker med gru på hvordan denne dagen ville vært uten stefamilien til stede, men takket være dem, og deres påvirkning på konflikten, fikk min niese en flott dag som hun fremdeles husker med glede.

[Gjest tanta til...]

Jeg vil bare fortelle min erfaring om feiring med stefamilier.

Det varierer vel litt hvordan dette løses...

I min nieses konfirmasjon, satt stefar og stemor ved sine respektive partneres side... til stede var også stebestemødre, stebestefedre, en stetante med ektefelle, og to

Dette var i en familie med høyt konfliktnivå mellom far og mor, men på denne dagen klarte de å legge stridighetene til side.

Far og stefar holdt til og med en spontan felles tale til konfirmanten... en litt artig passiar, der de "liksomkranglet" om hvem av dem som skulle være "good cop, og bad cop" når tiden for å avhøre potensielle friere kom... om hvordan de begge skulle følge konfirmanten opp kirkegulvet den dagen hun skulle stå brud... det ble rett og slett morsomt.

Uansett opplevde vi at stefamilien som var tilstede fungerte som konfliktdempere. Om de stefamilien visste noe om konflikten, var de veldig gode skuespillere... deres bidrag til at konfirmanten skulle få en fantastisk dag var uvurderlig!

De viste så tydelig at de satte pris på å bli inviterte, de snakket med alle, og gjorde så alle følte seg inkluderte, deres naturlige væremåte løsnet på stemningen, så alle ble i godt humør.

Jeg tenker med gru på hvordan denne dagen ville vært uten stefamilien til stede, men takket være dem, og deres påvirkning på konflikten, fikk min niese en flott dag som hun fremdeles husker med glede.

Min bror har barn med flere så det er flere ekser og steforeldre inn i bildet her, men det har fungert greit på alle konfirmasjonene. Alle har vært samlet og eventuelle konflikter lagt igjen hjemme.

[Wildy]

Vel, jeg har en konfirmasjon til våren, og jeg gruer meg som en hund. Men det blir felles, fordi konfirmaneten ønsker EN middag, ETT selskap, med hele SIN familie. Nye partnere sitter IKKE ved konformanten, men heller sammen andre i familien litt lengre ned på bordet.Når konfliktnivået er høyt skader det ikke å gjøre det mest mulig enkelt for BEGGE parter. Ved siden av foreldre sitter søsken og besteforeldre. Jeg betaler hele selskapet, og har ingen planer om å spørre far om penger da penger er et sårt punkt som garantert skaper enda mer konflikt enn hva det allerede er. Jeg svelger mine kameler, og håper at fars familie klarer å oppføre seg for en dag. For målet er at KONFIRMANTEN skal ha en hyggelig dag!

[Gjest Gjest]

Jeg vil bare fortelle min erfaring om feiring med stefamilier.

Det varierer vel litt hvordan dette løses...

I min nieses konfirmasjon, satt stefar og stemor ved sine respektive partneres side... til stede var også stebestemødre, stebestefedre, en stetante med ektefelle, og to

Dette var i en familie med høyt konfliktnivå mellom far og mor, men på denne dagen klarte de å legge stridighetene til side.

Far og stefar holdt til og med en spontan felles tale til konfirmanten... en litt artig passiar, der de "liksomkranglet" om hvem av dem som skulle være "good cop, og bad cop" når tiden for å avhøre potensielle friere kom... om hvordan de begge skulle følge konfirmanten opp kirkegulvet den dagen hun skulle stå brud... det ble rett og slett morsomt.

Uansett opplevde vi at stefamilien som var tilstede fungerte som konfliktdempere. Om de stefamilien visste noe om konflikten, var de veldig gode skuespillere... deres bidrag til at konfirmanten skulle få en fantastisk dag var uvurderlig!

De viste så tydelig at de satte pris på å bli inviterte, de snakket med alle, og gjorde så alle følte seg inkluderte, deres naturlige væremåte løsnet på stemningen, så alle ble i godt humør.

Jeg tenker med gru på hvordan denne dagen ville vært uten stefamilien til stede, men takket være dem, og deres påvirkning på konflikten, fikk min niese en flott dag som hun fremdeles husker med glede.

Ja, når konflikten er mellom mor og far (og deres familier) kan nok stefamilien være "fyllmasse" og fungere som konfliktdempere. Men dersom konflikten er mellom mor og stemor (slik jeg skjønner i åpningsinnlegget), så blir vel situasjonen helt omvednt.

[Phaedra]

Vel, jeg har en konfirmasjon til våren, og jeg gruer meg som en hund. Men det blir felles, fordi konfirmaneten ønsker EN middag, ETT selskap, med hele SIN familie. Nye partnere sitter IKKE ved konformanten, men heller sammen andre i familien litt lengre ned på bordet.Når konfliktnivået er høyt skader det ikke å gjøre det mest mulig enkelt for BEGGE parter. Ved siden av foreldre sitter søsken og besteforeldre. Jeg betaler hele selskapet, og har ingen planer om å spørre far om penger da penger er et sårt punkt som garantert skaper enda mer konflikt enn hva det allerede er. Jeg svelger mine kameler, og håper at fars familie klarer å oppføre seg for en dag. For målet er at KONFIRMANTEN skal ha en hyggelig dag!

All ros til deg! Høres også ut som en veldig fin måte å gjøre det på

Vi skal i konfirmasjonen til min manns sønn til våren, og selv om det er et veldig lavt konfliktnivå mellom oss og moren så må jeg innrømme at jeg gruer meg veldig til å møte resten av familien hennes (føler meg som en inntrenger ). Bortsett fra det så betaler vi halvparten av selskapet og hjelper til med å planlegge, selv om det er moren som gjør det meste (virker som om det er det hun ønsker)

Moren har også åpnet for muligheten for at min familie kan være med ("stebesteforeldre" om man vil), men jeg (og mannen min) føler at dette vil bli unaturlig. Hmm... er mye som skal i orden når man har min-og-din familie

[Gjest Gjest]

Vil bare skyte inn at en konfirmasjon er en familie fest og slettes ikke uten konflikter selv om det bare er "min". Hos meg kranglet far og mormor... sånt er ikke til å unngå - selv i de "beste" familer Tror det bare er lurt å inviteres såpass mange at de som ikke går overens sitter med nok personer mellom seg å snakke med...

[Gjest Gjest_ronja_*]

Kan godt sitte nederst ved bordet jeg, men min mann blir ved min side og våre felles barn. Blir det et problem om at jeg sitter ved siden av min mann, så blir det 2 selskap.PUNKTUM.

Hvilken erfaringer har du med delte familer/nye familier siden du kan predike så bastant om saken.

Det virker som om det er du som styrer her gitt, og mannen din er en tøffel om han gjør som du sier. Og punktum? Er det ikke konfirmantens dag da? Herlighet, voks opp.

Og jo jeg skal fortelle deg hvilken erfaring jeg har med mine, dine og våre. Tydeligvis mye mer enn deg, både som barn selv og som mor og stemor.

Jeg fikk ødelagt min konfirmasjon av en bitch av en stemor som skulle inn og bestemme over min far. Det endte med at ingen av dem kom fordi hun ikke fikk det som hun ville. Ikke fikk far betale halve selskapet (hans familie kom) og ikke fikk han kjøpe gave til meg siden han ikke skulle dit. I min konfirmasjon var det både min fars familie, min mors familie og min stefars familie. Og alle klarte oppføre seg sivilisert for min skyld. Samme skiten skjedde da min bror konfirmerte seg noen år etter. TRenger jeg si vi ikke har en far vi er stolte av??

Selv er jeg også skilt og har et meget dårlig samarbeid med far. Men under slike dager svelger jeg kameler så det holder. Det er ungene det gjelder og ikke meg og min følelser.

Jeg har vært i konfirmasjonene til mine stesøsken med alle de familiemuligheter som finnes. Ikke noe problem. Alle voksne har klart seg bra. Og tenkt på det som konfirmantenes dag.

Jeg har stebarn selv som har en mor som ikke setter meg mye høyt. Men hun også klarer sette på seg maska når det gjelder ungene. Samme gjør jeg. Jeg er glad i dem og hun er glad i dem, ergo klarer vi å oppføre oss voksent når det er slike ting. Og at min kjæreste sitter sammen med sin eks når det er slike ting bryr meg ikke. JEg vet det er meg han elsker, enkelt og greit.

Så ja, jeg har god føling med hvordan det er med mine dine og våre, både med og uten konflikter.

Og til slutt: Jeg mener du er superegoistisk som lager dette til en sak om deg!

[Gjest Gjest]

Ja, når konflikten er mellom mor og far (og deres familier) kan nok stefamilien være "fyllmasse" og fungere som konfliktdempere. Men dersom konflikten er mellom mor og stemor (slik jeg skjønner i åpningsinnlegget), så blir vel situasjonen helt omvednt.

Vi har ingen konflikt. Jeg holder meg bare unnavei så moren til barna i allfall ikke skal ha noe å klage over/ at jeg blander meg.

Hun ville ikke ha noe med meg å gjøre, og da holdet jeg meg borte. At hun nå etter 3 år er begynt å stike hode inn i mitt hus følest ikke komfortabelt.

Men noen timer i en konfirmasjon skal jeg alltids klare, og grunnen til at jeg vil sitte ved min mannsside er jo fordi det er det jeg vil føle tryggest. Da slipper vi jo å sitte å se på hverandre og vi trenger heller ikke å snakkes, bortsett fra å gratulere med dagen. Jeg kjenner jo ikke min manns familie så fantastisk godt heller, bortsett fra den ene broren med familie og svigermor/svigerfar. Dem liker jeg veldig godt.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Vi har ingen konflikt. Jeg holder meg bare unnavei så moren til barna i allfall ikke skal ha noe å klage over/ at jeg blander meg.

Hun ville ikke ha noe med meg å gjøre, og da holdet jeg meg borte. At hun nå etter 3 år er begynt å stike hode inn i mitt hus følest ikke komfortabelt.

Men noen timer i en konfirmasjon skal jeg alltids klare, og grunnen til at jeg vil sitte ved min mannsside er jo fordi det er det jeg vil føle tryggest. Da slipper vi jo å sitte å se på hverandre og vi trenger heller ikke å snakkes, bortsett fra å gratulere med dagen. Jeg kjenner jo ikke min manns familie så fantastisk godt heller, bortsett fra den ene broren med familie og svigermor/svigerfar. Dem liker jeg veldig godt.

Det er jo DU som har ett problem her.

Greier du ikke å gjennomføre en slik konfirmasjon uten å ha støttehjul av din mann.....så hold deg borte for barnets skyld. Jeg kan ikke se at du skal ha noen som helst rett til å kreve. La de andre gjennomføre en rolig og fin konfirmasjon uten din "utilstrekkelighet" som du føler.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

"grunnen til at jeg vil sitte ved min mannsside er jo fordi det er det jeg vil føle tryggest."

Mener du virkelig at det er mer viktig at du føler trygghet i situasjonen enn at det blir ihensyntatt barnet som står til konfirmasjon?

Mener du virkelig at denne "krokete" forsamlingen skal justeres etter deg?

Nei, ærlig talt - du er en del av noe, men du er ikke i sentrum - la de andre få stå i sentrum en dag.

[Gjest Gjest]

TS skriver hvor hun vil sitte under konfirmasjonen - så jeg bare lurer jeg : Er det normalt?

Trodde man som gjest i et selskap satt seg der man ble plassert og pratet med de rundt seg selv om man ikke kjenner de fra før. Er ikke det normal folkeskikk?

Og ettersom TS skriver at hun ikke kjenner noen der så godt - ja så er jo dette en ypperlig mulighet til å bli kjent med de - og da tror jeg du har godt av å stå på egene ben og ikke ha "støttekontakten" med deg.... når man er stemor er det på tide å bli voksen!

[Gjest Gjest]

TS skriver hvor hun vil sitte under konfirmasjonen - så jeg bare lurer jeg : Er det normalt?

Trodde man som gjest i et selskap satt seg der man ble plassert og pratet med de rundt seg selv om man ikke kjenner de fra før. Er ikke det normal folkeskikk?

Og ettersom TS skriver at hun ikke kjenner noen der så godt - ja så er jo dette en ypperlig mulighet til å bli kjent med de - og da tror jeg du har godt av å stå på egene ben og ikke ha "støttekontakten" med deg.... når man er stemor er det på tide å bli voksen!

Jeg sier bare at det er slik det kommer til å bli, fordi det var slik vi har praktisert det for mine barn. Da var det min mann som ønsket å sitte ved siden av meg, og da ser jeg ingen grunn til at det ikke skal bli slik når hans barn skal konfirmeres. Han var ikke så komfortabel med min tidligere svigerfamilie, pga min tidliger svigermor kom og fortalde han at hun hadde fra GUD at han burde gå i fra meg og gå tilbake til sin eks for barnas skyld like etter at vi var blitt sammen. Da hadde han bod alene i 1 år.

[Gjest Gjest]

Jeg sier bare at det er slik det kommer til å bli, fordi det var slik vi har praktisert det for mine barn. Da var det min mann som ønsket å sitte ved siden av meg, og da ser jeg ingen grunn til at det ikke skal bli slik når hans barn skal konfirmeres. Han var ikke så komfortabel med min tidligere svigerfamilie, pga min tidliger svigermor kom og fortalde han at hun hadde fra GUD at han burde gå i fra meg og gå tilbake til sin eks for barnas skyld like etter at vi var blitt sammen. Da hadde han bod alene i 1 år.

Tror det er på tide dere begge blir voksene jeg og ikke lar dere skremme /bruke som unskyldning en overtroisk gammel dame - som andre bare hadde smilende oversett. Livet er for kort til å være dum1

[Gjest Gjest]

Jeg sier bare at det er slik det kommer til å bli, fordi det var slik vi har praktisert det for mine barn. Da var det min mann som ønsket å sitte ved siden av meg, og da ser jeg ingen grunn til at det ikke skal bli slik når hans barn skal konfirmeres. Han var ikke så komfortabel med min tidligere svigerfamilie, pga min tidliger svigermor kom og fortalde han at hun hadde fra GUD at han burde gå i fra meg og gå tilbake til sin eks for barnas skyld like etter at vi var blitt sammen. Da hadde han bod alene i 1 år.

Jo mer jeg leser fra deg jo mer egoistisk fremstår du. Og jo mindre troverdig er historien om at det er mor som er problemet her.

Glem deg selv og sett barnet først. Enkelt og greit. Klarer du ikke det får du holde deg unna og la mannen din være far.

PS: Og jomfrua har nok mer livserfaring enn deg.

[Gjest Gjest]

Kan godt sitte nederst ved bordet jeg, men min mann blir ved min side og våre felles barn. Blir det et problem om at jeg sitter ved siden av min mann, så blir det 2 selskap.PUNKTUM.

Hvilken erfaringer har du med delte familer/nye familier siden du kan predike så bastant om saken.

Du må være alle stebarns store skrekk!! Det høres ut som om du er ute etter å finne problemer, ikke løsninger.

[Gjest Gjest]

Du må være alle stebarns store skrekk!! Det høres ut som om du er ute etter å finne problemer, ikke løsninger.

Jo jeg letter alltid etter de størst problemer! Siden jeg jo er alle stebarns verste skrekk, så er det vel slik. Mitt mål her i livet er vel å gjøre livet til stebarna så grusomt som det går å få til.

PS! Heldigvis for meg så er det ikke jeg som er problemet. :gjeiper:

Det er faktisk barnasmor som får oppfølging for å lære normal barneoppdragelse.

Vi har faktisk BUPs ord på at vi har et normalt familieliv med gode grenser for barna.Så noe setmor fra Helvete kan jeg med TRYGGHET si at jeg ikke er. Men nå avslutter jeg denne tråden siden det meste skal vris i rettning av at stemor er VERST uannsett. LYKKE TIL ALLE SOM BLIR FORHÅNDSDØMT AV UVITENDE BEDREVITERE.

[Gjest Gjest]

Jo jeg letter alltid etter de størst problemer! Siden jeg jo er alle stebarns verste skrekk, så er det vel slik. Mitt mål her i livet er vel å gjøre livet til stebarna så grusomt som det går å få til.

PS! Heldigvis for meg så er det ikke jeg som er problemet. :gjeiper:

Det er faktisk barnasmor som får oppfølging for å lære normal barneoppdragelse.

Vi har faktisk BUPs ord på at vi har et normalt familieliv med gode grenser for barna.Så noe setmor fra Helvete kan jeg med TRYGGHET si at jeg ikke er. Men nå avslutter jeg denne tråden siden det meste skal vris i rettning av at stemor er VERST uannsett. LYKKE TIL ALLE SOM BLIR FORHÅNDSDØMT AV UVITENDE BEDREVITERE.

Navlebeskuende. Du fikk ikke de svar du ville ha og legger all skyld på oss som svarer. Vel du fremstår som barnslig og selvopptatt.

At BUP sier dere har et normalt familieliv, vil ikke si at du behandler barnas mor og dine stebarn normalt her.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Jo jeg letter alltid etter de størst problemer! Siden jeg jo er alle stebarns verste skrekk, så er det vel slik. Mitt mål her i livet er vel å gjøre livet til stebarna så grusomt som det går å få til.

PS! Heldigvis for meg så er det ikke jeg som er problemet. :gjeiper:

Det er faktisk barnasmor som får oppfølging for å lære normal barneoppdragelse.

Vi har faktisk BUPs ord på at vi har et normalt familieliv med gode grenser for barna.Så noe setmor fra Helvete kan jeg med TRYGGHET si at jeg ikke er. Men nå avslutter jeg denne tråden siden det meste skal vris i rettning av at stemor er VERST uannsett. LYKKE TIL ALLE SOM BLIR FORHÅNDSDØMT AV UVITENDE BEDREVITERE.

En ting kan jeg ihvertfall si med sikkerhet.....BUP er ikke inne i bildet for å lære foreldrene normal barneoppdragelse.

Det er reinspikka tøv. Slik jobber ikke BUP.