Depresjon - kjennetegn?

[Gjest Gjest]

Er en travel småbarnsmor i full jobb, og har en mann som er mye vekke i jobbsammenheng. Er i bunn og grunn "alenemor", med unntak av det økonomsike aspektet.

Vil ikke ta med så mye detaljer, men har de siste årene oftere og oftere opplevd

- store humørsvingninger

-null tiltakslyst. Selv det minste kan bli en stor sak

-unødvendig mye kjeft på barna

-plutselige gråtebyger uten grunn (flommer på i bilen på vei til jobb,plutselig under middagen, etter ungene er lagt etc)

-veldig stresset, setter seg hovedsakelig i nakke og rygg

-klarer ikke holde kontakt med venner, tenker masse på dem, men klarer ikke ringe, sende melding eller lignende

-spiseforstyrrelser (oppkast)

-tvangstanker/ønsker å gi opp livet

fått store "byller"/knuter i nakken og hodebunnen

-mye hodepine

-svært trøtt og uopplagt.

Fremstår i verdagen som det kollegaer kaller "superkvinnen" som får til alt - noe som er langt fra sannheten. Av en eller annen grunn lever jeg veldig på disse kommentarene, og vil alltid fremstå som "best".

Trenger egentlig bare noen tips til hva jeg skal gjøre. Jeg er fryktelig sliten, men orker ikke gå til legen og brette ut om alt dette...

[Gjest Gjest]

Oisann, dette var akkurat som å lese om meg selv.

Følge med på denne tråden jeg og, har dessverre ingen gode tips til deg, men du er ihvertfall ikke alene!

[Langt mot Nord]

Gå til din fastlege og legg alle kortene på bordet, da får du mest sannsynlig time hos psykolog innen en uke. Hos psykologen er det å være ærlig ovenfor vedkommende viktig ettersom man da er ærlig ovenfor seg selv, da er faktisk over halve jobben gjort.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

En uke?? Det har jeg dårlig tro på. Venninna mi var hos legen for henvisning til psykolog i sommer, og har fortsatt ikke fått time, tror den var over nyttår. Det er lange ventetider hos psykolog, med mindre det er alvorlig med selvmordsforsøk o.l.

Privat er jo et alternativ med kortere ventetid, men det koster skjorta. Har man råd er det jo selvfølgelig et bra alternativ.

[Cata]

Mye av det du ramser opp regnes som klassiske depresjonssymptomer, men ikke alt. Tok en liten google på "Lommelegen" og fant denne listen. (Men alle trenger ikke ha alle symptomene...)

Er enig i at du bør ta en tur til fastlegen og legge fram problemet. Det finnes hjelp å få for svært mange som er deprimerte.

[Langt mot Nord]

I en by kan det ta lenger tid, på bygda så tok det for min del to dager før jeg satt i stolen hos psykologen og fikk et annet syn på saken. Før jeg gikk inn møtte jeg en bekjent, ingen så overrasket på hverandre... er du her?

Det er ingen skam i å gå til psykolog, faktisk så er det i visse kretser nærmest en selvfølge og prøve best mulig å forstå seg selv.

Endret 31. oktober 2009 av Langt mot Nord

[Gjest Gjest_Sørensen_*]

Du må ta kontakt med fastlegen din! Du nevner at du blant annet har mistet livslysten, og det er et kraftig varselsignal på depresjon! Fastlegen din kan ta en test av deg, MADRS, som sier noe om graden av depresjon, lett -moderat -alvorlig... Ta signalene på alvor og få den hjelpen du trenger, jo lenger du venter jo lenger tid tar det å komme seg skikkelig på beina igjen!!

Lykke til

[Gjest Gjest]

Du har det iverfall ikke bra. Om det er depresjon eller ei er en annen sak. Ikke utelukk rent fysiske ting som bivirkning av hormonprevensjon, stoffskifte på bærtur, mangel på b12 eller jern osv.

Er det ikke det, så bør du, helst sammen med din mann og gjerne en psykolog som det klaffer med, se på hvordan livet kan legges opp mindre stressfritt. Kan dere flytte og dermed få lavere utgifter? Kan han gå noe ned i stilling? Kan du gå noe ned i stilling (eventuelt delvis sykemelding en periode? Venner, snakk med de, og vær så åpen du kan. Syklubb og andre jevne treff er ikke så dumt om det ikke blir nok en ting som MÅ gjøres og det bare blir stress av det.