Nekter meg delt omsorg

[Far til 2]

Men hva skjer om disse mødrene som " nekter far samvær" , selv får sønnen sin på døren om 20 år. Han er oppriktig lei seg fordi han ikke får se ungene sine.

Hva sier de da??

Du har helt rett.

Mange mødre lærer idag opp sine sønner til å gi f... den dagen de selv får barn ettersom mange gutter ser at fedrene frata enhver mulighet til å praktisere samvær. Det medfører at mange gutter gir opp den dagen de selv blir fedre ettersom de ser at de ikke har noe praktiske rettigheter (teoretiske rettigheter er ikke mye å far med om en far ønsker å ha barnert sitt på fanget).

Du kan si at mange mødre idag lærer opp egne barn på en måte som gjør at de selv aldri vil oppleve å bli bestemor/farmor.

[Far til 2]

herregud når hun skriver det så mener hun at det ikke er et problem med opptrapping av samvær. herregud du henger deg opp i uttrykksmåter og tar ord for ord bokstavelig. du er BAARE ute etter å kverulere

Nei jeg er IKKE ute etter å kverulere.

Derimot ønsker jeg at du og andre kvinner skal tenke gjennom situasjonen og se om det faktisk er noe dere ubevisst overser når det gjelder barnas praktiske mulighet og rettighet til samvær med sin far.

[Gjest Gjest]

Hvor kan man finne statestikk om hvor mange alenemødre som nekter barna samvær med faren? Jeg kjenner ingen - men ser helte tiden at far til to skriver at det er så mange....

[Gjest Bianca26]

Nei jeg er IKKE ute etter å kverulere.

Derimot ønsker jeg at du og andre kvinner skal tenke gjennom situasjonen og se om det faktisk er noe dere ubevisst overser når det gjelder barnas praktiske mulighet og rettighet til samvær med sin far.

JEG HAR HELE TIDEN SAGT AT JEG ØNSKER AT FAR SKAL HA SAMVÆR MED BARNA MEN DU BARE VELGER Å HØRE DET DU VIL HØRE

[Far til 2]

JEG HAR HELE TIDEN SAGT AT JEG ØNSKER AT FAR SKAL HA SAMVÆR MED BARNA MEN DU BARE VELGER Å HØRE DET DU VIL HØRE

Og kansje velger du også ut det du vil høre.

Men forsøk å se hva jeg skriver, så kansje du kan få en "aha-opplevelse".

[Gjest Bianca26]

Og kansje velger du også ut det du vil høre.

Men forsøk å se hva jeg skriver, så kansje du kan få en "aha-opplevelse".

det jeg ser at du skriver er at du mener at alle vi kvinnene her i forumet ikke vil at far skal ha delt omsorg. jeg og mange andre her mener at det ikke skal kreves delt omsorg FOR TIDLIG. Du må bare akseptere at i begynnelsen, når barnet NETTOPP er født er det MEST avhengig av mor og det må du bare akseptere. delt omsorg kan du få når barnet er litt større. hvorfor er det så farlig å vente på å få ha barnet annenhver uke i noen måneder?

jeg har også sagt at far burde få være med å delta i begynnelsen selv om moren og han ikke er sammen, og da må de voksne lære seg å komme overens for barnets skyld

[Far til 2]

Hvor kan man finne statestikk om hvor mange alenemødre som nekter barna samvær med faren? Jeg kjenner ingen - men ser helte tiden at far til to skriver at det er så mange....

Stortingsmelding nr. 29, 2002-2003 fra BfD.

Det kommer det frem at ca 62% av fedrene ønsker mer samvær og at ca 25% ? av disse fedrene (tallet er ikke eksakt fordi jeg tar det ut ifra det jeg husker) får ikke mer samvær "fordi mor ikke vil".

[Far til 2]

det jeg ser at du skriver er at du mener at alle vi kvinnene her i forumet ikke vil at far skal ha delt omsorg.

Vel, - hvis du "ser at jeg mener dette" så viser det at du ser det du vil se.

Det er faktisk stadig flere mødre som ser hvilke mulightere felles omsorg gir for både barna og foreldrene etter samlivsbrudd. Men den største hyllesten går likevel til de som hadde mot til å tilby en slik løsning før det var vanlig, altså de som begynte med sånne løsninger for mer en 30 år siden. Det er kjempeflott at stadig flere kvinner velger å gi barn en slik mulighet. De møderene som har "ryggrad" er de som begynte å tilby dette for mer enn 5 år siden. Dette er "tøffe" kvinner det lyser respekt av og som ikke lar seg knekke av negativ baksnakking.

jeg og mange andre her mener at det ikke skal kreves delt omsorg FOR TIDLIG. Du må bare akseptere at i begynnelsen, når barnet NETTOPP er født er det MEST avhengig av mor og det må du bare akseptere. delt omsorg kan du få når barnet er litt større. hvorfor er det så farlig å vente på å få ha barnet annenhver uke i noen måneder?

Det er IKKE farlig for barnet eller far om alternative omsorgsløsninger må vente noen månder. Derimot mener jeg at barn og fedre mister mer om mer rettigheter etterhvert som tiden går. Vi har bl.a. sett rettsaker som bekrefter dette. I et TV program for noen år siden ("Riktes tilstand") ble det sent et progream med undertittelen "Far på mors måte". I dette programmet kom det frem at det var et kaos av overgrep mot barn og fedre som myndighetene ikke turte å røre ved eller bedre for de som var utsatt for dette. De valgte derfor bare å touche toppen av isfjellet. Bl.a. ble det vist til en rettsak i Trondheim hvor far var avskåret fra samvær fordi moren nektet. Og bøter hjalp ikke. Det var også dokumentert at mor systematisk manipulerte barna til å innta en fiendtlig holdning ovenfor faren (psykolog rapport). LIKEVEL ble far fradømt samvær FORDI MOR HADDE TRENERT SAMVÆRET I SÅ LANG TID AT SAMVÆR IKKE VAR TILRÅDELIG.

Dette viser at "det er farlig" å vente med å tilby barna samvær om bostedsforelder ønsker å lage problemer.

La oss anta at loven sa at barnet skulle ha rett til 2 likeverdige foreldre fra barnet er 3 år. I så tilfelle ville bostedsforelder innsett at det ikke har noe å tjene på å trenere samværet de første årene og samarbeidet hadde med stor sansynlighet fungert godt fra første dag.

[Shade]

Det er også mange som i en spørreundersøkelse vil si at de ønsker å trene mer, lage mat fra bunnen oftere, reise oftere til utlandet osv. Men når alt kommer til alt gidder de som oftest ikke å slite med trening, bruke tid på å lage mat eller spare opp penger til å reise.

Og mitt poeng med dette innlegget? Det er veldig lett å krysse av på at man ønsker mer av noe i en anonym undersøkelse, det er noe helt annet å faktisk gjøre noe med det.

Som tallene dine viser så er det mindretallet av fedrene som ønsker mer samvær som sier de ikke får mer samvær pågrunn av mor.

Og når det gjelder de som skylder på mor, vel. Jeg kjenner to "samværsfedre" (de er knapt nok det..) som sier de "ønsker" å treffe barna oftere MEN ingen av de gjør noe aktivt for å få det til.. Og de hadde ikke trengt å gjøre noe mer enn å ta litt mer initativ! Her snakker vi om at de kan treffe barna nesten når de vil bare de gidder å sette seg på en buss. Og alikevel så hører jeg de sitte å klage over hvor lite de får sett barna og hvor fæl mor er!

Så når det kommer til sånne undersøkelser så skal man huske på at det er veldig lett å ønske ting, og det er også veldig lett å legge skylden på andre for å slippe å ta ansvar selv.

[Shade]

P.S:

Og så hadde det også vært kjekt om du begynte å bruke tall av en litt nyere dato :gjeiper:

[Gjest Bianca26]

Vel, - hvis du "ser at jeg mener dette" så viser det at du ser det du vil se.

Det er faktisk stadig flere mødre som ser hvilke mulightere felles omsorg gir for både barna og foreldrene etter samlivsbrudd. Men den største hyllesten går likevel til de som hadde mot til å tilby en slik løsning før det var vanlig, altså de som begynte med sånne løsninger for mer en 30 år siden. Det er kjempeflott at stadig flere kvinner velger å gi barn en slik mulighet. De møderene som har "ryggrad" er de som begynte å tilby dette for mer enn 5 år siden. Dette er "tøffe" kvinner det lyser respekt av og som ikke lar seg knekke av negativ baksnakking.

Det er IKKE farlig for barnet eller far om alternative omsorgsløsninger må vente noen månder. Derimot mener jeg at barn og fedre mister mer om mer rettigheter etterhvert som tiden går. Vi har bl.a. sett rettsaker som bekrefter dette. I et TV program for noen år siden ("Riktes tilstand") ble det sent et progream med undertittelen "Far på mors måte". I dette programmet kom det frem at det var et kaos av overgrep mot barn og fedre som myndighetene ikke turte å røre ved eller bedre for de som var utsatt for dette. De valgte derfor bare å touche toppen av isfjellet. Bl.a. ble det vist til en rettsak i Trondheim hvor far var avskåret fra samvær fordi moren nektet. Og bøter hjalp ikke. Det var også dokumentert at mor systematisk manipulerte barna til å innta en fiendtlig holdning ovenfor faren (psykolog rapport). LIKEVEL ble far fradømt samvær FORDI MOR HADDE TRENERT SAMVÆRET I SÅ LANG TID AT SAMVÆR IKKE VAR TILRÅDELIG.

Dette viser at "det er farlig" å vente med å tilby barna samvær om bostedsforelder ønsker å lage problemer.

La oss anta at loven sa at barnet skulle ha rett til 2 likeverdige foreldre fra barnet er 3 år. I så tilfelle ville bostedsforelder innsett at det ikke har noe å tjene på å trenere samværet de første årene og samarbeidet hadde med stor sansynlighet fungert godt fra første dag.

du tenker veldig worst case scenario her. det eksemplet du kommer med fra det programmet er jo et ekstremtilfelle

[Elisabeth82]

Tar du ikke litt feil nå (om jeg oppfatter ditt innlegg riktig ?Sjekk den påstanden din en gang til. Barnet er altså født i 2009 ser det ut til.?

Så du mener det er til barnets beste at en 10mnd gammel baby blir kasteball mellom far og mor? Har de bare vært samboere får han jo bare se barnet annehver helg, en dag i uka og i ferier. Det eneste han har krav på, når ungen er gammel nok. Det er klart det kan oppleves urettferdig overfor en far. Men en far kan aldri ta plassen til en mor, og jeg mener at det er klart det beste for barnet å være mest hos mor hvis det ikke er uskikkethet inne i bildet. Jeg er av den oppfatning av at det finnes klare forskjell på kjønn som man må ta konsekvensene av.

Og hva er årsaken til dette ? La oss si at barnet er 4 år og mor altid vinner omsorgen. Hva er det som gjør dette så vanlig ? og hvilke undersøkelser ligger til grunn for de valg som blir gjort ?

Jeg valgte å utheve det du skrev.

Tror du selv at det ikke er noe i veien for økt samvær ??

Årsaken til dette er at mor generelt sett vil oppdra og ta mer ansvar for et barn enn en far. Ikke fordi at en mann ikke kan gjøre selve jobben like bra, men fordi ei mor har en nærmere tilknytning til sine barn enn en far fra naturens side. Det mener jeg en ikke kan legge til side ved å lage noen fikse lover for å leve opp til ideen om likestilling, som for meg er en utopi.

Å undersøke og undersøke har ingen hensikt når man snakker om natur. Vitenskap kan i noen tilfeller være mer til skade enn det gjør godt. Ihvertfall hvis man skal undersøke seg frem til at menn er superkvinner innvendig som som kan overta alt av omsorg for barn. Tror man må ta det at kvinnene faktisk er de som føder barna som et utgangspunkt her.

Ellers kan man jo bare lese lovens forarbeider. Der står jo alt av komiteens drøftelse om hvorfor det skal være slik og slik.

Hvorfor det i dette tilfellet skulle være noe i veien for økt samvær når barnet er blit eldre ser ikke jeg. Faren er jo ikke uskikka såvidt jeg kan lese. Ikke noe som ikke kan fikses på om han vil se barnet sitt mer om han er villig til å tilpasse seg. Om moren går med på dette er jo en forutsetning da. Men ser ikke helt interessen til barnet ved å nekte det adgang til begge foreldre.

Hvis det er "noe" i veien for økt samvær, hva tror du det da er som "er i veien" ?

At han jobber mye borte er jo en ting. At moren vil ha mest mulig tid med barnet selv er jo en ting. At barnet er såpass lite er en ting til. Og det er sikkert ting jeg ikke kan nevne her også. Kjenner jo ikke saken mer enn det som blir sagt i tråden.

Endret 6. november 2009 av Elisabeth82

[Far til 2]

du tenker veldig worst case scenario her. det eksemplet du kommer med fra det programmet er jo et ekstremtilfelle

Det er mulig det er ekstrem tilfeller. Det er også mulig det ikke er så ekstremt. Poenget mitt er at6 det skjer, og det skjer altså med myndighetenes velsignelse. Det må være lov å reagere mot slik behandling som TV programmet omtalte.

[Far til 2]

Så du mener det er til barnets beste at en 10mnd gammel baby blir kasteball mellom far og mor?

Det var kommentaren jeg viser til nedenunder jeg reagerte på. Er du sikker på at det er slik du sier i dette innlegget ?

Siden dere "bare" var samboere og ikke gift har du ingenting å komme med.

videre sier du bl.a.:

Men en far kan aldri ta plassen til en mor, og jeg mener at det er klart det beste for barnet å være mest hos mor hvis det ikke er uskikkethet inne i bildet. Jeg er av den oppfatning av at det finnes klare forskjell på kjønn som man må ta konsekvensene av.

Javel.

Men mener du at en mor kan ta plassen til en far i enhver sammenheng ?

Hvis ja, hva er årsaken til at du mener det ?

Hvis nei, hvorfor er det slik at mødre automatisk tillegges en slik egenskap ?

Årsaken til dette er at mor generelt sett vil oppdra og ta mer ansvar for et barn enn en far. Ikke fordi at en mann ikke kan gjøre selve jobben like bra, men fordi ei mor har en nærmere tilknytning til sine barn enn en far fra naturens side. Det mener jeg en ikke kan legge til side ved å lage noen fikse lover for å leve opp til ideen om likestilling, som for meg er en utopi.

Å undersøke og undersøke har ingen hensikt når man snakker om natur. Vitenskap kan i noen tilfeller være mer til skade enn det gjør godt. Ihvertfall hvis man skal undersøke seg frem til at menn er superkvinner innvendig som som kan overta alt av omsorg for barn. Tror man må ta det at kvinnene faktisk er de som føder barna som et utgangspunkt her.

Så det du sier er at det ikke er noen grunn til å undersøke hva barnet ønsker eller vurdere mors eller fars egenskaper som aleneforelder ettersom "mor har en nærmere tilknytning til sine barn enn en far fra naturens side".

Jeg er litt sjokkert over en slik påstand fordi det viser at en del mødre ikke ønsker en evaluering av FLERTALLETS ØNSKER fordi noen mener at det tydligvis bare er til bry å sikre barnet en best mulig omsorgsløsning.

Ellers kan man jo bare lese lovens forarbeider. Der står jo alt av komiteens drøftelse om hvorfor det skal være slik og slik.

Hvorfor det i dette tilfellet skulle være noe i veien for økt samvær når barnet er blit eldre ser ikke jeg. Faren er jo ikke uskikka såvidt jeg kan lese. Ikke noe som ikke kan fikses på om han vil se barnet sitt mer om han er villig til å tilpasse seg. Om moren går med på dette er jo en forutsetning da. Men ser ikke helt interessen til barnet ved å nekte det adgang til begge foreldre.

Har du virkelig enda ikke forstått at en som bostedsforelder (enten mann er mann eller kvinne) blir gittr en gave av myndighetene. Denne "gaven" består i at en med myndighetenes velsignelse kan trenere samvær og gi f... i barnets ønsker og behov hvis en føler for det.

Og dessverre er det mange titusner av barn som har opplevd akkurat dette. Det er noe av det jeg forsøker å få slutt på. Men det er ikke lett om det finnes foreldre som krampaktig forsøker å beholde eneforelder prinsippet med minimale ønsker om å bli tvunget til samarbeid.

[Elisabeth82]

Det var kommentaren jeg viser til nedenunder jeg reagerte på. Er du sikker på at det er slik du sier i dette innlegget ?

videre sier du bl.a.:

Er jo visse forskjeller på samboere og ektepar. Man har jo ikke automatisk felles foreldreansvar om barnet blir født utenfor ekteskap. Var ihvertfall slik da jeg fødte førstemann siden vi ikke var registrert på samme adresse i Folkeregisteret da han ble født. Har fått med meg at det er noen endringer som har skjedd siden den gang. Med andremann fikk jeg fødselspapirer hvor begge hvor det stod felles foreldreansvar, og tenkte det var rart. Men har ikke brydd meg mer om akkurat det. Vet at jeg får ungene mest uansett om det skulle bli slutt.

Javel.

Men mener du at en mor kan ta plassen til en far i enhver sammenheng ?

Nei, mor kan ikke ta plassen til far i enhver sammenheng. Barn trenger både mannlige og kvinnelige forbilder. Men dette trenger ikke nødvendigvis være far eller mor til barnet. Ikke nødvendigvis at biologiske foreldre er de beste til å oppdra barnet.

Hvis nei, hvorfor er det slik at mødre automatisk tillegges en slik egenskap ?

Mødre gjør normalt sett mer for barna sine enn en far i den daglige omsorgen. Skulle man fratatt barnet sin mor pga økonomi når kjønnsrollene og samfunnet er lagt opp slik at far normalt tjener mer penger enn mor. For det som kommer til å skje om kvinner og menn fikk like rettigheter i forhold til barn. For da ville vel økonomi vært det avgjørende kriterie?

Så det du sier er at det ikke er noen grunn til å undersøke hva barnet ønsker eller vurdere mors eller fars egenskaper som aleneforelder ettersom "mor har en nærmere tilknytning til sine barn enn en far fra naturens side".

Jeg er litt sjokkert over en slik påstand fordi det viser at en del mødre ikke ønsker en evaluering av FLERTALLETS ØNSKER fordi noen mener at det tydligvis bare er til bry å sikre barnet en best mulig omsorgsløsning.

Hva vet du om hva som er flertallets ønsker? Tror det er like lite støtte i folket på det som det var med den nye ekteskapsloven. Men hadde ikke forundret meg om man hadde trosset folkets viljeder også.

En best mulig omsorgsløsning for barnet er etter min mening å være fast hos sin mor, med mindre ho er uskikka. Ei mor vil normalt ikke under noen omstendigheter gi slipp på sine barn. Synd at du ikke forstår det, noe man kanskje bare kan om man har båret et barn i nesten 10 mnd.

Har du virkelig enda ikke forstått at en som bostedsforelder (enten mann er mann eller kvinne) blir gittr en gave av myndighetene. Denne "gaven" består i at en med myndighetenes velsignelse kan trenere samvær og gi f... i barnets ønsker og behov hvis en føler for det.

Og dessverre er det mange titusner av barn som har opplevd akkurat dette. Det er noe av det jeg forsøker å få slutt på. Men det er ikke lett om det finnes foreldre som krampaktig forsøker å beholde eneforelder prinsippet med minimale ønsker om å bli tvunget til samarbeid.

Er helt uenig her. Synes lovverket er greit nok som det er. Samværssabotasje kan føre til at mor mister foreldreretten, og ungen kan være med å bestemme hvem det skal bo fast hos fra det er 12 år.

Tror faktisk det kan være farlig å gi far like store rettigheter som mor. At barna kan brukes som et våpen mot moren tror jeg kan utarte seg stygt. Mor og barn er som regel den svake part i samfunnet. Blir da feil å styrke far på bekostning av mor fordi noen fedre får fikse ideer om at de kan gjøre jobben like godt som mor, og dermed ville ha skvist vekk mor om de hadde fått sjansen til det. Mor og barn hører sammen. Hadde folk kunne prøvd å holde sammen mer hadde vi ikke hatt et så stort problem med det. Oppfører man seg på et vis som gjør at man går fra hverandre skal man vite hva det fører med seg for sine barn, og ikke tro at man kan leve like godt sammen med sine barn. For en av foreldrene skal jo barnet fast bo hos. Tror mange innser dette for litt sent og får sjokk.

[karisjima]

Er helt uenig her. Synes lovverket er greit nok som det er. Samværssabotasje kan føre til at mor mister foreldreretten, og ungen kan være med å bestemme hvem det skal bo fast hos fra det er 12 år.

Tror faktisk det kan være farlig å gi far like store rettigheter som mor. At barna kan brukes som et våpen mot moren tror jeg kan utarte seg stygt. Mor og barn er som regel den svake part i samfunnet. Blir da feil å styrke far på bekostning av mor fordi noen fedre får fikse ideer om at de kan gjøre jobben like godt som mor, og dermed ville ha skvist vekk mor om de hadde fått sjansen til det. Mor og barn hører sammen. Hadde folk kunne prøvd å holde sammen mer hadde vi ikke hatt et så stort problem med det. Oppfører man seg på et vis som gjør at man går fra hverandre skal man vite hva det fører med seg for sine barn, og ikke tro at man kan leve like godt sammen med sine barn. For en av foreldrene skal jo barnet fast bo hos. Tror mange innser dette for litt sent og får sjokk.

Er du seriøs? Så mor og barn hører mer sammen enn det far og barn gjør? Og fedre klarer ikke å gjøre en like god/bedre jobb enn mor? Hvilket århundre lever du i? Mødre benytter seg like mye av sine (opphøyede rettigheter, om noe kan kalles det) for å skvise ut og straffe far i mange tilfeller, som oftest basert på følelserier fra mors side.

[Elisabeth82]

Er du seriøs? Så mor og barn hører mer sammen enn det far og barn gjør? Og fedre klarer ikke å gjøre en like god/bedre jobb enn mor? Hvilket århundre lever du i? Mødre benytter seg like mye av sine (opphøyede rettigheter, om noe kan kalles det) for å skvise ut og straffe far i mange tilfeller, som oftest basert på følelserier fra mors side.

Et barn hører jo til både far og mor, men når foreldre nå velger å være egoistiske og gå hver til sitt mener jeg at de i de aller fleste tilfeller skal være mor som skal få hovedomsorgen. Jeg mener det kommer som en naturlig konsekvens av vårt sosialsamfunn hvor de fleste menn ikke deltar like mye i barns liv som mor gjør. Hvis menn hadde fått et overtak i lovverket tror jeg ikke de hadde vært noe bedre, og ønsker ikke at mødre skal rammes ihvertfall. Da vil jo kriteriet fra følelsesmessige bånd til barnet gå over til å bli foreldrenes økonomiske situasjon. Og der tror jeg mor vil tape.

Båndet mellom mor og barn kan dessverre ikke far erstatte på noe vis. Dette er sterkere enn båndet mellom far og barn. Vet ikke hvorfor det er sånn, men sånn er det. Kvinner og menn har forskjellige roller. Er mor ille har vi regler for det også, så synes faktisk ikke menn har noe å klage over i det hele tatt. Samværssabotasje kan faktisk føre til at mor mister foreldreretten som sagt.

Saken er den at foreldrene i det store og hele ikke betyr noenting. Det er barnets beste som er det mest vesentlige i hele greia.

Endret 8. november 2009 av Elisabeth82

[Gjest Hilde K S]

Stortingsmelding nr. 29, 2002-2003 fra BfD.

Det kommer det frem at ca 62% av fedrene ønsker mer samvær og at ca 25% ? av disse fedrene (tallet er ikke eksakt fordi jeg tar det ut ifra det jeg husker) får ikke mer samvær "fordi mor ikke vil".

Hva er årsaken til at 75% av de 62% som ønsker mer samvær ikke har det?

[Gjest Hilde K S]

62 av 100 fedre ønsker mer samvær.

15 av disse sier at de ikke får mer samvær fordi mor nekter dem det.

Dette innebærer altså at omlag 15% av mødrene nekter far mer samvær.

Endret 8. november 2009 av Hilde K S

[Elisabeth82]

62 av 100 fedre ønsker mer samvær.

15 av disse sier at de ikke får mer samvær fordi mor nekter dem det.

Dette innebærer altså at omlag 15% av mødrene nekter far mer samvær.

Ja, det gjør kanskje det. Og hvis det er tilfellet er det beklagelig og det bør da være muligheter for å straffe mor for samværssabotasje. Er ikke for å utelate far ute av sine barns liv pga at mor bare ikke vil. Det er ikke godt nok. Men mener hun at barna er i fare på noe vis mener jeg at hun er unnskyldt, om det finnes grunnlag for å tro noe slikt.