hva skal jeg gjøre!?

[Gjest Gjest]

Jeg blir GAL av å tenke på exen min.

Jeg vet ikke om jeg skal satse IGJEN og da kommer det til å bli veldig seriøst. (flytte sammen og kjøpe leilighet) Fordi vi har allerede vært sammen i 4 år, og trenger noe "nytt" for oss. En ny start om vi blir sammen igjen.

Alt står på meg.. Jeg vet seriøst ikke om jeg elsker han eller om jeg savner han fordi vi har vært sammen så lenge og jeg ar blitt avhengig av han. Jeg tenker på han mye, og savner han.

Jeg gjorde det slutt fordi jeg var utrolig usikker, og var sikker på at jeg trenger mer "action" dra på byen, treffe andre og ta opp kontakten med venninner igjen.

Når hverdagen kom ble det så klart ikke som jeg tenkte. Jeg savner han, og jeg jobber mye, har mistet endel selvtillit og føler meg mer usikker på meg selv enn noen gang.

Dette gjør at jeg har mistet lysten på å være sosial også. Den trygge hverdagen min er borte..

Jeg vet ikke hvordan jeg skal få funnet ut av dette? Noen som har opplevd det samme? Jeg kan ikke ta han tilbake for så å angre denne gangen! Da må jeg gå for oss, 110%.

Jeg savner han, den trygge hverdagen. Men samtidig er det endel av meg som vil bli kjent med nye folk, leve livet å ha det gøy. "Slå ut håret".

ÅÅ, jeg blir virkelig sprø av å tenke på det her.. det tar så utrolig mye energi, og det stresser meg skikklig!

Føler jeg må forte meg å finne ut av det..jeg står så fast og finner ikke ut av noe av å bare sitte her! What to do?! erfaringer?

[Rachelma]

Hmh..sjønner deg litt, men du sier at du vil ta opp kontakten med venninner,gå på byen osv osv,,hva hindrer deg i å gjør det hvis du er sammen med han?man må jo ikke være singel for og leve..

Jeg kjenner en varme i hjertet når jeg tenker på min kjære,vi har vært sammen i 4 år nå,vi treffer venner,sammen og hver for oss,går på byen sammen eller hver for oss..vi lever livet selv om vi er sammen..Bli kjent med nye folk ,gjør alt du vil selv om dere er sammen da

Ikke se så mørkt på det..hvis ikke det er han som nekter deg samvær med venner,nekter deg å gå på byen,bli kjent med nye folk??

Flytt sammen,da blir dere kjent på en ny måte vil jeg tro,da tror jeg du ser det enda bedre om det er "resten av livet" du vil med han..

Kanje dere trenger å savne hverandre litt i ny og ne?dra på venninnetur av og til?send han på gutteturer..Dra dere på turer sammen med venner,en helg på hytta,i sverige,oppleve noe nytt sammen med gamle eller nye venner...

Slik jeg forsto deg så er det vanskeli å gjøre ting når dere er sammen.hvorfor?

Endret 30. oktober 2009 av Rachelma

[Gjest ts]

Fikk det ikke fram skikklig skjønner jeg:)

Det var en STOR grunn til jeg gjorde det slutt, nettopp fordi han er så sykelig sjalu. Hvis jeg skrev ett innlegg her inne feks, var det med e`n gang "HVEM SKRIVER DU MED?!" og dette var hvergang jeg skrev melding eller noe på pcn. Var jeg på byen å glemte å svare på en mld eller ringe, ble det alltid bråk. Og alt ble veldig slitsomt.. Ble som ett fengsel.

Vi har bodd sammen i 3,5 år..så jeg kjenner han bedre enn noen annen;)

Vi var en av disse parene alle hater, vi sperret oss inne, og elsket det. Vi liker å kose oss bare meg og han, noe som blir veldig farlig ettehvert..

så det er vel derfor jeg ikke vet hva jeg egentlig føler for han, siden jeg har vært med han så lenge, og det å være alene er ensomt! Typisk at alle de positive tankene kommer nå som vi er fra hverandre..

Han er så snill, aå "altfor" snill..jeg er kanksje litt mer rampete og spontan, og det er meg det er noe feil med, for jeg må ha doser med "action" innimellom. Som nå.

Trodde det var mange som hadde det sånn jeg.. typiske historien om 4 års forhold bak seg og fest å morro frister mer enn barn å hus! vet ikke hva jeg skal spørre meg selv eller hva jeg skal gjøre! Stressende..

[Gjest Gjest]

Ja jøss- du har virkelig store problemer!

[Gjest Gjest]

Ja jøss- du har virkelig store problemer!

Uffda. at du gidder å kommentere:) Mulig du mener det er ett luksusproblem men det er ikke det for meg:)

[Gjest Gjest]

Uffda. at du gidder å kommentere:) Mulig du mener det er ett luksusproblem men det er ikke det for meg:)

Merker det;)

[Gjest Gjest]

Ikke bry deg om folk her inne som kommenterer fordi de er misfornøyd med sin egen tilværelse

Jeg forstår deg godt.Jeg var i nesten samme situasjon som deg,for to år siden.

Det ble naturlig valg for meg når jeg fortsatt ble sjalu og ble livredd for at han skulle finne seg ei ny..Jeg valgte han ikke fordi jeg ville leve med han, men fordi jeg ikke kunne leve uten han..Jeg visste heller ikke om det ble tomt fordi han var min halvdel, min sjelevenn og bestevenn, eller om det var uvant å plutselig bli en! For denne personen du har levd og bodd med i 4 år, har på en måte hjulpet med å skape deg...

Mitt råd til deg er å først å fremst ta det med ro! Om du stresser midt opp i alt det her, kan det hende du tar feile avgjørelser.

Gjør noe nytt med hann, opplev noe nytt, kanskje dette hjelper deg til å finne ut om gnisten fortsatt er der?

Lykke til så mye!

[Rachelma]

Hei igjen

Ja skjønner litt bedre nå

HMm sjalusi er farlig hvis det utvikler seg..slitomt er det også..jeg har ikke opplevd det mot meg men jeg var sykt sjalu da jeg ble sammen med han jeg er sammen med nå...stakkars mann sier jeg..jeg var sint å sur å raste for den minste lille ting men etterkvert så lærte jeg at det ikkje var noe å være sjalu for å da ble alt bra

Men hvis din kar ikke lærer seg at det ikke blir bedre av å være sjalu så blir det så slitsomt for deg,og han da men mest for deg..

Men alt i alt virker det som om dere går godt sammen da...men ikke stress...da kan det fort blir feil...hvordan er han nå når det er slutt?

[Gjest OMG]

Håper du ikke blir sur pga dette innlegget, men nå er det liksom mange som skriver de skjønner deg osv, JEG gjør ikke det !

Du har en som elsker deg, som vil dele resten av livet sitt med deg, vil ha barn og hus og hele pakka med deg, også sitter du og tenker på fest og moro og at dette ikke går an når man har type??? For det første, kan jeg spør hvor gammel du er? For hvis du gir slipp på han nå for fest, moro og byn, så angrer du nok livet av deg når du er 30 og har kanskje ikke funnet noen og ser at alle dine venninner har etablert seg med barn og hus, ikke mange som joiner deg på byn da ass.. Dere har bodd sammen i 3.5 år, dere kjenner nok hverandre inn og ut og for min del så fatter jeg bare ikke hvordan noen kan la en person gå pga. de vil ha litt mer action i livet sitt.. Ta med typen da, reis på turer, ta han med på byn, la han bli kjent med venninnene dine så slipper han å bli sjalu.. Når det er sagt, hadde jeg også blitt sjalu hadde typen min vært ute på byn uten meg og jeg satt igjen hjemme, sier ikke at du sannsynligvis ikke er til å stole på men byn er BYN, folk gjør mye di angrer på der...

Slik jeg tolker innlegget, så ville jeg uten tvil tatt han tilbake, involvert han litt mer i livet og hatt litt mer action sammen, dratt på turer og masse! Jeg skulle gjeeeerne hatt en jeg kunne gjort det med, bare tatt en spontan tur til utlandet for en helg f.eks, å ha kjæreste må definitivt være det beste ever, og at folk velger å gi opp noe så fint for litt fest og moro, det begriper jeg ikke...

Men ditt valg da, lykke til

[Gjest Purple Haze]

Mennesker med sykelig sjalusi holder jeg meg hvert fall langt unna. Det har ikke noe med kjærlighet å gjøre.

[Gjest Gjest]

Håper du ikke blir sur pga dette innlegget, men nå er det liksom mange som skriver de skjønner deg osv, JEG gjør ikke det !

Du har en som elsker deg, som vil dele resten av livet sitt med deg, vil ha barn og hus og hele pakka med deg, også sitter du og tenker på fest og moro og at dette ikke går an når man har type??? For det første, kan jeg spør hvor gammel du er? For hvis du gir slipp på han nå for fest, moro og byn, så angrer du nok livet av deg når du er 30 og har kanskje ikke funnet noen og ser at alle dine venninner har etablert seg med barn og hus, ikke mange som joiner deg på byn da ass.. Dere har bodd sammen i 3.5 år, dere kjenner nok hverandre inn og ut og for min del så fatter jeg bare ikke hvordan noen kan la en person gå pga. de vil ha litt mer action i livet sitt.. Ta med typen da, reis på turer, ta han med på byn, la han bli kjent med venninnene dine så slipper han å bli sjalu.. Når det er sagt, hadde jeg også blitt sjalu hadde typen min vært ute på byn uten meg og jeg satt igjen hjemme, sier ikke at du sannsynligvis ikke er til å stole på men byn er BYN, folk gjør mye di angrer på der...

Slik jeg tolker innlegget, så ville jeg uten tvil tatt han tilbake, involvert han litt mer i livet og hatt litt mer action sammen, dratt på turer og masse! Jeg skulle gjeeeerne hatt en jeg kunne gjort det med, bare tatt en spontan tur til utlandet for en helg f.eks, å ha kjæreste må definitivt være det beste ever, og at folk velger å gi opp noe så fint for litt fest og moro, det begriper jeg ikke...

Men ditt valg da, lykke til

Grunnen til at det ble slutt var fordi han var veldig sjalu.. vi kan IKKE dra på byen sammen, fordi da møter jeg på en kompis og han kan sitte å surmule hele kvelden, gå fra utestedet så må jeg løpe etter å forklare og bla bla. Enormt mye drama i fylla.

Jeg satt meg ned med han når ting begynte å dabbe av å sa at vi er nødt for å gjøre noe nytt, finne på nye ting osv. men begge er to fattige studenter og dette begrenser seg..

Han er ikke gutten som tar intiativ og jeg følte hele tiden det var jeg som måtte finne på ting for oss.. så jeg ga vel litt opp til slutt.. det romantiske var liksom borte.. vi var mer bestekompiser.

Vi har ikke forandret oss mye etter det ble slutt. Han er inne på facebooken min hele tiden og om en kamerat har skrevet på veggen,nevner han det så fort vi prater sammen.

Jeg vet rett å slett ikke hva jeg føler, og jeg skjønne rikke at det er mulig!! Jeg har aldrisett han med ei annen jente disse årene og har derfor ikke blitt sjalu.. han er verdens beste, rett å slett, han har ingen interesse av å flørte,prate eller kikke på andre jenter når vi er sammen.

Men selvom jeg savner han i hverdagen min, skal jeg da bli kjæreste med han? Hvordan skal jeg vite hva jeg føler når jeg ikke er forelska lenger? ingen hjertebank hos meg, det er bare en enorm - jeg- er-så-jævlig-glad-i-deg- følelse!

nei uff, dette går ingen vei:( Men jeg må få skrevet det her ned en plass! det er uansett deilig å få ut tanker fra hodet!

*sorry for ett forvirrende innlegg* :søvn:

[Rachelma]

Grunnen til at det ble slutt var fordi han var veldig sjalu.. vi kan IKKE dra på byen sammen, fordi da møter jeg på en kompis og han kan sitte å surmule hele kvelden, gå fra utestedet så må jeg løpe etter å forklare og bla bla. Enormt mye drama i fylla.

Jeg satt meg ned med han når ting begynte å dabbe av å sa at vi er nødt for å gjøre noe nytt, finne på nye ting osv. men begge er to fattige studenter og dette begrenser seg..

Han er ikke gutten som tar intiativ og jeg følte hele tiden det var jeg som måtte finne på ting for oss.. så jeg ga vel litt opp til slutt.. det romantiske var liksom borte.. vi var mer bestekompiser.

Vi har ikke forandret oss mye etter det ble slutt. Han er inne på facebooken min hele tiden og om en kamerat har skrevet på veggen,nevner han det så fort vi prater sammen.

Jeg vet rett å slett ikke hva jeg føler, og jeg skjønne rikke at det er mulig!! Jeg har aldrisett han med ei annen jente disse årene og har derfor ikke blitt sjalu.. han er verdens beste, rett å slett, han har ingen interesse av å flørte,prate eller kikke på andre jenter når vi er sammen.

Men selvom jeg savner han i hverdagen min, skal jeg da bli kjæreste med han? Hvordan skal jeg vite hva jeg føler når jeg ikke er forelska lenger? ingen hjertebank hos meg, det er bare en enorm - jeg- er-så-jævlig-glad-i-deg- følelse!

nei uff, dette går ingen vei:( Men jeg må få skrevet det her ned en plass! det er uansett deilig å få ut tanker fra hodet!

*sorry for ett forvirrende innlegg* :søvn:

Hei igjen..sjønner hva du mener nok en gang..det er litt vanskelig å gi et godt råd egentlig,men skal prøve å si hva jeg mener da,kansje det hjelper?...siden det virker som om forholdet ikke er det beste dere mellom pga hans sjalusi da..slitsomt er det ikke?tenk deg settingen slik..:er det ikke godt å slippe det maset?å finne en som du kan bli like gla i og omså mere gla i(henden skjelver å hjertet dunker å det kiler i magen når du vet dere skal møtes,det kan vare i mange år ) og som samtidig er med deg på byen,dere kan gjøre ting sammen uten at stemningen blir avbrutt av hans surmuling?dere kan leve livet..han kan gjøre deg litt sjalu,så får du kjenne litt på det du også(på et normal plan)..(det er godt at man er litt sjalu da,bare ikkje psykelig som din ex er)

Da får du kjenne hvor godt livet kan være..hvis du skal holde ut med år ut og år inn med han humørsvingninger så blir du gal!!Det kan jeg love deg...!!det blir ikke å gå å du vil nok sikker angre etter en stund...Finn deg e ny en som du kan blir mere gla i å du kan slappe av med å føle deg komfortabel med uten å veie hvem du prater med og ser på og slike ting..

Tenk på det...det finnes mange fisk i havet Du fortjener bedre..myye bedre...