Barn med på jobb

[Gjest Gjest]

Hos oss er det ganske ofte mødre som har med barn på jobb, noe som er ganske slitsomt i et kontorlandskap. Noen barn er rolige, mens andre er i motsatt ende av skalaen... men mødrene synes jo de er kjempeflinke uansett. De fleste pleier spørre oss andre om det er ok å ta med barna. Men vil man ikke bli ganske uglesett hvis man svarer at nei, det forstyrrer for mye, så fint om du blir hjemme?

[Gjest Gjest]

Hos oss er det ganske ofte mødre som har med barn på jobb, noe som er ganske slitsomt i et kontorlandskap. Noen barn er rolige, mens andre er i motsatt ende av skalaen... men mødrene synes jo de er kjempeflinke uansett. De fleste pleier spørre oss andre om det er ok å ta med barna. Men vil man ikke bli ganske uglesett hvis man svarer at nei, det forstyrrer for mye, så fint om du blir hjemme?

Hvis det blir ofte synes jeg du bør ta det opp litt mer sentralt, til sjefen din f eks, slik at man kan vurdere om det er en kultur som bør endres på. Hvis man sier nei til de som er høflige nok til å spørre blir det jo uansett urettferdig så lenge andre tar med barna. Kan skjønne at det forstyrrer, spesielt når det blir ofte. En sjelden gang synes jeg det er hyggelig at noen har med en unge (jeg har blant annet vært på forelesning hvor forelesers barnehagebarn lekte rundt beina hennes, stille og rolig), men jeg synes ikke det bør skje for ofte. Så hvis det er en arbeidsplass med mange ansatte og mange barn eller det er noen som ofte tar med barnet, er det ikke rart om noen reagerer og ønsker å finne alternativer.

[Gjest Gjest]

Dette er det ikke dere andre ansatte som skal måtte si til foreldrene. Her bør du si ifar til din overordnede, og få noen regler som skal gjelde alle. Det er klart det er forstyrrende med barn på jobben, og det er klart det er vanskelig å si nei.

[Gjest Gjest]

Dette synes jeg i utgangspunktet ikke er ok. Men, jeg ser at en sjelden gang er det rett og slett umulig å få kabalen til å gå opp så er det bare helt untaksmessig så er det ok. Hos oss er det kun et par ganger i året at det er barn med på jobben, og det er til å leve med. Heldigvis har de aller fleste barna vært stille og rolige, og har sittet ved siden av moren og tegnet e.l.

[Gjest Gjest]

Jeg har med mitt barn på jobb et par ganger i året når det er planleggingsdag, han er for tufs for barnehagen men kan være med ogs e en film eller noe. Det er jo svært enkelt, enten kommer vi begge to eller jeg kommer ikke.

Mitt barn holder seg med meg og forstyrrer ingen, jeg sitter for meg selv. Det er mye verre med de som har med større barn og forventer at vi andre skal sysselsette dem med ordentlige jobboppgaver. "han kan vel åpne posten din" eller lignende.

[Gjest Gjest]

Hos oss er det ganske ofte mødre som har med barn på jobb, noe som er ganske slitsomt i et kontorlandskap. Noen barn er rolige, mens andre er i motsatt ende av skalaen... men mødrene synes jo de er kjempeflinke uansett. De fleste pleier spørre oss andre om det er ok å ta med barna. Men vil man ikke bli ganske uglesett hvis man svarer at nei, det forstyrrer for mye, så fint om du blir hjemme?

her har vi en kone som besøker sin mann på arb.plassen ganske mye. Særlig i pauser. Hun har med barn,og det er umulig å slappe av. Hun har barn som er bråkete,og som slipes løs. NOEN JOBBER I DENNE PAUSEN, DA DE HAR PAUSER PÅ ANNET TIDSP,MEN UNGENE FORSTYRRER OG I DET HELE TATT SLITSOMT. DA SJEFEN ER GIFT MED DENNE DAMEN,SÅ ER DET IKKE LETT

[Gjest Gjest_gjest_*]

Hos oss er det ganske ofte mødre som har med barn på jobb, noe som er ganske slitsomt i et kontorlandskap. Noen barn er rolige, mens andre er i motsatt ende av skalaen... men mødrene synes jo de er kjempeflinke uansett. De fleste pleier spørre oss andre om det er ok å ta med barna. Men vil man ikke bli ganske uglesett hvis man svarer at nei, det forstyrrer for mye, så fint om du blir hjemme?

Barn har ikke noe på forelderes jobb å gjøre. De er et forstyrrende element. Ta det opp med sjef. Dessuten vær ærlig, svar nei at det ikke er OK, så får man heller bli uglesett. Jeg irriterer meg grønn over det hos oss: Smeller med kontordør og himler med øynene, stikker hodet ut i korridoren og sier at det kunne jo være greit da, å få litt arbeidsro så jeg kan få gjort det jeg er her for å gjøre.

Men du skriver mødre, hos oss er det faktisk mest fedre som drar med seg "gullungen" på jobb.

[lilleGrethe]

Hvis barn skal være med på jobb bør de enten plasseres på et sted der de ikke forstyrrer andre (hvis forelderen har eget kontor, kan de være der), eller evt på et ledig kontor hvis noen er borte. De bør også ha nok oppdragelse til å kunne sitte stille og tegne eller leke for seg selv.

Hvis barnet ikke klarer å sitte stille er det uaktuelt at det skal være med på jobb, da det stort sett er forstyrrende for andre.

[Miss-M]

I nøden går det vel an, men da bør vedkommende kunne lukke kontordøren så ikke andre blir forstyrret.

[Gjest arbeidene mor]

Jeg er av dem som tar med ungene på jobb når det er planleggingsdag eller det er stengt på sfo. Ungene er for små til å være alene, og jeg har ikke lang nok ferie til å dekke opp for all den tid skole og sfo er stengt. Ikke har jeg økonomi til å ta meg fri uten lønn heller.

[Gjest Gjest]

Jeg er av dem som tar med ungene på jobb når det er planleggingsdag eller det er stengt på sfo. Ungene er for små til å være alene, og jeg har ikke lang nok ferie til å dekke opp for all den tid skole og sfo er stengt. Ikke har jeg økonomi til å ta meg fri uten lønn heller.

Barnevakt er en kjekk oppfinnelse. Jeg lurer på hvorfor det er så få foreldre som kan samarbeide med hverandre. Hvorfor kan ikke foreldrene i en barnehage/klasse passe hverandres barn på planleggingsdager? Om ungen din får være hos en klassekamerat på en planleggingsdag, så kan han få være hos dere en annen dag. Da slipper både du og foreldrene til klassekameraten unna med å ta én fridag.

[Gjest Gjest]

Jeg har med mitt barn på jobb et par ganger i året når det er planleggingsdag, han er for tufs for barnehagen men kan være med ogs e en film eller noe.

Hvis han er for "tufs" (syk?) for barnehagen så har han i hvert fall ikke noe på arbeidsplassen å gjøre. Spesielt ikke om han har noe smittsomt.

[Gjest Gjest]

Barnevakt er en kjekk oppfinnelse. Jeg lurer på hvorfor det er så få foreldre som kan samarbeide med hverandre. Hvorfor kan ikke foreldrene i en barnehage/klasse passe hverandres barn på planleggingsdager? Om ungen din får være hos en klassekamerat på en planleggingsdag, så kan han få være hos dere en annen dag. Da slipper både du og foreldrene til klassekameraten unna med å ta én fridag.

Ja barnevakt er en flott ting det, om jeg har råd til det. Vi har flyttet og jeg kjenner ingen jeg kan spørre ennå om akkurat det. Det er dessverre ikke noe alternativ. Og det er to barn jeg har, ikke en så det krever mer organisering.

Og hadde det bare vært snakk om 1 dag så hadde det kanskje gått. Men 5 planleggingsdager, 4-6 dager i juleferien, 5 dager i høstferien, 5 dager i vinterferien, 3 dager i påskeferien og hele juli er pokker meg mye mer enn mine 5 uker med ferie. Og jeg har ikke råd til å ta meg fri resten av tiden. Og hadde jeg gjort det hadde nok kollegaer klaget også, for da hadde mine oppgaver falt på dem.

[*Wendy*]

Jeg synes i utgangspunktet ikke at barn har noe på jobben å gjøre -jeg har ennå til gode å se et barn som hverken forstyrrer foreldrene (som jo også er på jobb for å jobbe) eller andre i løpet av en hel dag. At det er helt krise en sjelden gang skjer jo, men å basere seg på å alltid ta med ungen på jobb når det er ferie og planleggingsdager er en uting. Og unger som er for syke til å være i barnehagen vil jeg slippe å ha på kontoret -da får foreldrene ta en sykedag.

[Gjest Gjest]

Ja barnevakt er en flott ting det, om jeg har råd til det. Vi har flyttet og jeg kjenner ingen jeg kan spørre ennå om akkurat det. Det er dessverre ikke noe alternativ. Og det er to barn jeg har, ikke en så det krever mer organisering.

Og hadde det bare vært snakk om 1 dag så hadde det kanskje gått. Men 5 planleggingsdager, 4-6 dager i juleferien, 5 dager i høstferien, 5 dager i vinterferien, 3 dager i påskeferien og hele juli er pokker meg mye mer enn mine 5 uker med ferie. Og jeg har ikke råd til å ta meg fri resten av tiden. Og hadde jeg gjort det hadde nok kollegaer klaget også, for da hadde mine oppgaver falt på dem.

Hvorfor har du skaffet deg to unger når du ikke har råd til det da? Herregud..

[Gjest salma]

Hvorfor har du skaffet deg to unger når du ikke har råd til det da? Herregud..

Man kan vel ha råd til å ha barn selv om man ikke har råd til å ta flere uker fri uten lønn hvert år. Herregud..

Syns det er litt forskjellig avhengig av hvordan arbeidsplassen er. Åpne kontorlandskap er vel mindre egnet til barnebesøk enn kontorer man kan lukke døra til.

Har hatt med ungene (en av gangen) noen ganger på jobb, i en times tid mens pappaen er i et møte for eksempel. Ungene holder seg inne på kontoret sammen med meg, så ingen blir forstyrret av det med mindre de kommer inn på mitt kontor for å dulle med barna. Hvilket de fleste gjør, fordi de syns det er trivelig med unger. Men da anser jeg virkelig forstyrrelsen å være helt frivillig.

Det samme når andre har med seg sine barn. Ungene er på foreldrenes kontor, og jeg stikker selvfølgelig innom og duller litt. Bare hyggelig. Og har jeg det travelt, kan jeg jo bare gjøre det jeg får betalt for: Gå inn på mitt eget kontor og jobbe

[Gjest Gjest]

Ja barnevakt er en flott ting det, om jeg har råd til det. Vi har flyttet og jeg kjenner ingen jeg kan spørre ennå om akkurat det. Det er dessverre ikke noe alternativ. Og det er to barn jeg har, ikke en så det krever mer organisering.

Og hadde det bare vært snakk om 1 dag så hadde det kanskje gått. Men 5 planleggingsdager, 4-6 dager i juleferien, 5 dager i høstferien, 5 dager i vinterferien, 3 dager i påskeferien og hele juli er pokker meg mye mer enn mine 5 uker med ferie. Og jeg har ikke råd til å ta meg fri resten av tiden. Og hadde jeg gjort det hadde nok kollegaer klaget også, for da hadde mine oppgaver falt på dem.

Hva slags ansvarsfraskrivelse er dette? Det er DIN plikt å sørge for forsvarlig tilsyn for barna dine, OG oppfylle dine forpliktelser i den jobben du har. Man hever ikke lønn for å ha barna sine på jobben i arbeidstiden, der de også kan forstyrre medarbeidere.

Har du ikke råd til barnevakt eller fri uten lønn, må du kutte utgifter så du får råd. Eller alliere deg med andre foreldre slik at fraværet kuttes.

[Gjest salma]

Hva slags ansvarsfraskrivelse er dette? Det er DIN plikt å sørge for forsvarlig tilsyn for barna dine, OG oppfylle dine forpliktelser i den jobben du har. Man hever ikke lønn for å ha barna sine på jobben i arbeidstiden, der de også kan forstyrre medarbeidere.

Har du ikke råd til barnevakt eller fri uten lønn, må du kutte utgifter så du får råd. Eller alliere deg med andre foreldre slik at fraværet kuttes.

Så lenge ungene ikke forstyrrer kollegene hennes så har hun jo både sørget for forsvarlig tilsyn for barna og oppfylt jobbforpliktelsene sine

[Gjest Gjest]

Hvorfor har du skaffet deg to unger når du ikke har råd til det da? Herregud..

For det første, jeg har råd til barna mine. Men ikke ta fri mange uker hvert år uten lønn eller betale ekstra barnevakt for dem de ukene.

Og livet blir ikke bestandig slik man forventer vet du. Men det skjønner man kanskje den dagen man får litt mer livserfaring og ikke tror at livet er en dans på roser.

[Gjest Gjest]

Hva slags ansvarsfraskrivelse er dette? Det er DIN plikt å sørge for forsvarlig tilsyn for barna dine, OG oppfylle dine forpliktelser i den jobben du har. Man hever ikke lønn for å ha barna sine på jobben i arbeidstiden, der de også kan forstyrre medarbeidere.

Har du ikke råd til barnevakt eller fri uten lønn, må du kutte utgifter så du får råd. Eller alliere deg med andre foreldre slik at fraværet kuttes.

Barna har tilsyn når de er sammen med meg. De forstyrrer ingen! når de er med meg på kontoret. Er jeg borte så skaper det mer trøbbel for arbeidsgiver enn om jeg ikke yter 110 % på jobben de dagene det er snakk om.

Har ikke noen utgifter jeg kan kutte. Du skjønner, ikke alle sitter igjen med 10000 kroner på konto hver måned. Jeg har så jeg klarer meg, men ikke så jeg kan leve av lønnen min kun 10,5 måneder hvert år. Men det er vel ikke så lett å forstå for sånne som ikke har livserfaring.