fått behandligsplass-rus

[Gjest Gjest_pia_*]

Jeg har fått ett raskt behandligstilbud, døgnbasert, pga rus. Stedet ligger langt hjemmefra. Samtidig med rus, sliter jeg med angst og er på nedtrapping av valium nå gjennom legen. Det er familien som har presset på, slik det er i de fleste tilfeller. Jeg gleder meg ikke.

Men to uker før jul vet jeg at klinikken har inntaksstopp. Hvis jeg kommer inn 16 dager før jul, er jeg fersk der og mange får permisjon. Så jeg ønsker å dra til en slektning som ikke ruser seg, som sliter med helsa og som har ønsket meg velkommen, mens resten av familien vil ha meg inn. De sier det ikke høyt, men det er de som har drevet saken frem. Jeg har bidratt, men med null engasjement.

Jeg har nerver på å dra til et sted der jeg ikke kjenner noen og der jeg mest sannsynlig må være i et halvt år eller mer, langt unna alt som er kjent. Hva er best? Å gå og grue seg hele jula, eller bare dra hvis de får unna papirene og jeg får plass ganske fort?

Og hva tar man med seg? Pcen kan jeg ha med, men får ikke bruke den de første ukene. Hva med klær? Det er på fjellet. Det er vinter, men det blir jo vår... Jeg gruer meg og har lyst til å si at jeg ønsker meg et annet sted for å utsette alt, men det verste er å gå og grue seg. Men selve jula synes jeg blir rar på et fremmed sted og når mange har permisjon, blir det også rart. Men hele situasjonen er skremmende. Jeg føler at jeg ikke bestemmer noe selv mer, at jeg blir presset av de rundt meg...

Noen som har erfaringer?

[Gjest Gjest]

Jeg vet at den ene tingen som kan hjelpe rusmisbrukere og folk med andre sjelelige plager, er motivasjon, motivasjon og motivasjon.

Man må VILLE og ØNSKE og SATSE med hele seg for å lykkes.

Hva er viktigst for deg akkurat nå? Å bli rusfri? Å være angstfri? Å være akkurat slik du er nå?

Jeg tror at så lenge du fokuserer på alt det ytre, og alt som skal skje utenfor deg. Så vil du ikke få noe særlig utbytte av å være der i jula. Da blir det bare å holde ut til du kan dra igjen.

Kanskje noe annet, noe for deg tryggere er best akkurat nå.

[Eplefe]

Jeg tror at hvis rusproblemet ditt er reellt og du vil ut av det er det til ditt eget beste å komme i gang så fort som mulig.

[Gjest ts]

Motivasjonen blant misbrukere eller høykonsumenter kommer og går. Jeg ønsket jo ikke å havne i den katogorien. Det har tatt mange år å komme dit og jeg innser selv at jeg brenner lyset i begge ender og har gjort det en stund.

Men jeg gruer meg. Likevel er det kanskje best å satse på å være der i jula om de klarer å få til en plass innen da. Ventetida er ikke så lang når jeg er rettighetspasient og kvinne, og jeg vet at jeg vil gå og grue meg hele jula hvis jeg prøver å avtale at jeg får plass i januar. Så da er jula ødelagt likevel...

[Yvaine]

Vil bare gi deg en stor og ønske deg lykke til, hva enn du velger!

[Gjest ts]

Takk alle for svar.

Jeg ringte klinikken nå, men ble satt over feil så en skulle ringe tilbake i dag. Jeg sitter med hundre spørsmål og masse nerver. Og et glass vin (fordi jeg prøver å begrense pillebruket).

Jeg vil foretrekke å dra til slektningen min som er tørrlagt i jula. Når jeg er på besøk hos h^n, rører jeg aldri rus av hensyn til at h*n er tørrlagt. Men hvis klinikken har plass før jul, vet jeg at jeg tar plassen.

Jeg har så mange spørsmål, men får jo ikke svar på noen før jeg er der. De to første ukene må jeg kanskje dele rom med en annen og det synes jeg er vanskelig. Jeg leser halve natta og har søvnproblemer, og et stort behov for alenetid. Også sliter jeg med angst. Men må jeg dele rom, håper jeg det er med en dame med ikke altfor store abstinenser i form av hyl og mareritt, eller at hun tekster med andre halve natta...huff.

Alle gruer seg før noe sånt. Jeg vet det og mener ikke at jeg skal ha spesialbehandling selv om jeg sikkert får noe å sove på i starten. Det blir vel vallergan det, har jeg hørt av andre. Jeg kjenner ingen som har vært der, men andre har hørt om plassen og sier at de som har vært der, er rusfrie og har trivdes der.

Ja ja, tenker jeg. Jeg har jo angst, depresjoner (pga rusen kommer depresjonene og fordi det ikke er sosialt akseptert å ta tre glass vin før klokken da og da og helst bare i helgene) og jeg har ruset meg siden ungdomsåra. Aldri hatt fast jobb, bare vikariater, men har fine attester. Avsluttet utdanninger, men har fullført noe.

Jeg har vært på en klinikk tidligere, der jeg måtte betale selv. Der var det advokater, leger, vestkantfruer og noen få som jeg...

Men jeg fikk god kontakt etter de første dagene, men da hadde jeg smuglet inn noen valium, men jeg tok de ikke daglig. Nå vet de at jeg har det problemet i tillegg til alkohol, og noen andre stoffer jeg bare tar sjeldent.

Jeg sliter mye psykisk, men ingen behandlingsplass vil ha meg hvis jeg ikke er rusfri. Jeg er ikke motivert, men har hørt at motivasjonen bruker komme når man blir mer rusfri. De har visst tenkt at jeg skal være lenge der... Nå kan jeg ikke se et rusfritt liv, men det kommer vel?

Sosionomen jeg har kontakt med sa at jeg kan underskrive et dokument som gjør at de kan holde meg tilbake i tre uker hvis jeg føler for å dra, men det vil jeg ikke gjøre. Fordi jeg er der frivillig. Jeg kan jo fortsatt nekte å ta i mot plassen. Og jeg synes ikke det er morsomt å dra dit bare for å være der. Det jeg frykter mest er at jeg drar hvis det skjer noe med de jeg er glad i; alvorlig sykdom eller noe.

Men jeg underskriver ikke at de kan holde meg med tvang i tilfelle jeg ønsker å dra. Nå håper jeg de ringer snart, men de må kanskje se gjennom saken først.

En jeg kjenner som ble rusfri etter et opphold på en institusjon, sa at hun sa fra seg leiligheten fordi hun fryktet å rømme hjem og sprekke. Vet ikke om det passer for meg. Da må noen komme og hjelpe og pakke og selv om jeg ikke trives her nå, kan det hende at jeg vil trives senere, men det tviler jeg på.

Er det noen som har vært gjennom behandling eller kjenner noen?

[Gjest ts med skrekk]

Nå begynte jeg å grine. De ringte fra klinikken og jeg har fått tildelt plass alt om 14 dager. Jeg takket jo ja, mest pga barna mine. De er voksne men er så lei av skapdrikkingen min.

Jeg sendte melding fordi de er på skole (høyskole, de er voksne), og fikk til svar "glad i deg mamma, det er bra."

Jeg gjør det for å stabilisere mitt forhold til mine barn, og til mitt eget liv.

Jeg er både lettet og redd. Mest skeptisk, for klarer jeg dette. Jeg klarer et opphold, men etterpå? Hører de har god statistikk og lurer på hvor jeg havner i denne.

Da skuffer jeg jo alle, hvis jeg sprekker. Men det er ikke noe jeg må spinne tanker om nå. Nå er jeg bare redd. Jeg kan få ledsager med meg, men jeg tror ikke jeg vil ha. Jeg er vant til å være selvstendig. Vet jo hvorfor noen vil være ledsager, da kan de besøke kjente som bor der (gratis), men nå er jeg OND.

Jeg vil være slem, jeg vil ikke dit, jeg vil være barnslig, jeg vil være rusa. Jeg vil klare å slutte med rus uten hjelp.

Det er noen av mine tanker nå. Jeg har alltid vært snill pike, men nå får jeg lyst å gjøre opprør. Men jeg skal gi meg selv en sjanse, selv om det kanskje ikke fører til annet enn at jeg blir mer sunn i ett års tid.

Jeg er så ambivalent. Jeg ble glad når det skal skje så raskt, samtidig ønsket jeg at det skulle skje om hundre år.

[Eplefe]

Du virker som en sterk person. Jeg tror du klarer det. Lykke til.

[Gjest Gjest]

Jeg har fått ett raskt behandligstilbud, døgnbasert, pga rus. Stedet ligger langt hjemmefra. Samtidig med rus, sliter jeg med angst og er på nedtrapping av valium nå gjennom legen. Det er familien som har presset på, slik det er i de fleste tilfeller. Jeg gleder meg ikke.

Men to uker før jul vet jeg at klinikken har inntaksstopp. Hvis jeg kommer inn 16 dager før jul, er jeg fersk der og mange får permisjon. Så jeg ønsker å dra til en slektning som ikke ruser seg, som sliter med helsa og som har ønsket meg velkommen, mens resten av familien vil ha meg inn. De sier det ikke høyt, men det er de som har drevet saken frem. Jeg har bidratt, men med null engasjement.

Jeg har nerver på å dra til et sted der jeg ikke kjenner noen og der jeg mest sannsynlig må være i et halvt år eller mer, langt unna alt som er kjent. Hva er best? Å gå og grue seg hele jula, eller bare dra hvis de får unna papirene og jeg får plass ganske fort?

Og hva tar man med seg? Pcen kan jeg ha med, men får ikke bruke den de første ukene. Hva med klær? Det er på fjellet. Det er vinter, men det blir jo vår... Jeg gruer meg og har lyst til å si at jeg ønsker meg et annet sted for å utsette alt, men det verste er å gå og grue seg. Men selve jula synes jeg blir rar på et fremmed sted og når mange har permisjon, blir det også rart. Men hele situasjonen er skremmende. Jeg føler at jeg ikke bestemmer noe selv mer, at jeg blir presset av de rundt meg...

Noen som har erfaringer?

tenk på alle andre juler du har hatt med rus. Vil det ikke være godt å få en rusfri jul? FAM. DIN BLIR UTEN DEG,OG UTEN BEKYMRINGER FOR DEG. Som de sikkert har hatt mange ganger.

Har du ikke lyst å bli rusfri? Siden du ikke har engasjert deg,men fam. som har ordnet?

tror du vil få god hjelp til å takle en ny plass,fremmed plass der du kommer. Lykke til

[Gjest ts]

Takk for oppmuntrende svar.

Hadde nettopp besøk og hun forstår at jeg ikke alltid er like motivert. Men fikk sms fra en venninne som skriver at jeg må være hundre prosent motivert eller nytter det ikke. Det forstår jeg ikke, fordi jeg har lest mye om dette og ingen er i hundre fordi de har fått en behandlingsplass, tvert i mot mange ganger. Angsten for å møte noe ukjent, for å miste rusen som har fulgt en i mange år, for å sprekke og skuffe familien som håper...

Men jeg håper det går bra. Jeg vet jeg klarer et opphold og at det blir tunge dager, så jeg er forberedt på det.

Veien blir til mens man går...så får jeg bare se og gjøre mitt beste.

Det verste blir å komme ut igjen når jeg først er der en stund. Tilbake til hverdagen der rus er lett tilgjengelig. Jeg har bestemt meg for å flytte. Det er ingen jobbmuligheter her, ingen tilbud om kurs eller aktiviteter, og jeg lever temmelig isolert. Og nå har jeg blitt kjent med de som drikker seg sanseløse. De vil jeg ikke ha besøk av mer. Bråk, høymælte og jeg må vaske og rydde dagen derpå. Jeg er ikke noe bedre fordi jeg er av den stille typen, men nå har jeg tenkt å være mest mulig rusfri de neste to ukene så jeg ikke kommer inn med masse abstinenser.

Mange som ruser seg opplever angst når de har abstinenser, mens jeg sliter med angst ellers også. Det har jeg erfart. Jeg har jo hatt småbarn og hatt gode perioder, men angsten har styrt mye av livet mitt. Planlegge når jeg kan gå på butikken - når det er minst mennesker der, avlyse avtaler, la være å gå på kurs og delta på aktiviteter...

Det kan være at jeg får tilbud om et opphold på Modum eller lignende etterpå, men jeg vet ikke. Jeg er redd jeg får tilbud om antidepresiva og det er jeg skeptisk til. Jeg er redd bivirkninger og å bli flat i humøret.

De som kjenner meg ser på meg som glad, positiv, sterk og kreativ, men det har blitt mindre av det etter som rusen har tatt mer og mer over. Jeg har latt rusen ta over? Jeg har bare lyst til å falle om og dø, men det er for svakt.

Men når noen ser meg i full jobb og godt gift, må jeg le av dem. De tror for godt om meg og har for mange ambisjoner på vegne av meg.

Jeg er glad bare jeg har en liten deltidsjobb, kan drive igjen med mine hobbyer, og kanskje ha en hund eller en katt. Men veien er lang før jeg er der. Jeg vil ikke føle meg stabil etter endt opphold. Først må jeg - selv med ettervern - bevise for meg selv at jeg takler å ta vare på meg selv igjen.

[Gjest ts]

tenk på alle andre juler du har hatt med rus. Vil det ikke være godt å få en rusfri jul? FAM. DIN BLIR UTEN DEG,OG UTEN BEKYMRINGER FOR DEG. Som de sikkert har hatt mange ganger.

Har du ikke lyst å bli rusfri? Siden du ikke har engasjert deg,men fam. som har ordnet?

tror du vil få god hjelp til å takle en ny plass,fremmed plass der du kommer. Lykke til

Jeg er nok litt merkelig, for julaften drikker jeg veldig lite pga barna som er tilstede. Før var det mine småbarn, nå er det mine søskens barn og stebarn.

Familien har ikke kunnet ordne noe, uten min deltagelse, men jeg har deltatt uten stor entusiasme selv om jeg har måttet jobbe for å beskrive min situasjon. Det er vanskelig å utlevere seg selv, bokstavelig.

Jeg har lyst til å bli rusfri, men det er ikke alltid. Jeg har takket ja til tilbudet og har måttet anke for å bli rettighetspasient. Jeg vet at de andre som er på en sånn plass, vet at man føler seg sårbar når man kommer inn, så jeg tror det vil gå bra. Men likevel gruer jeg meg. Masse nye mennesker og rutiner jeg må forholde meg til...

Det hadde føltes bedre om jeg var så rik at jeg kunne kjøpe meg en plass på en privat klinikk. Nå er denne klinikken privat da, men Helse X har kjøpt opp noen plasser der.

Er det ingen som har erfaringer selv? Jeg ville gjerne hatt noen å dele med.

Finnes det et forum for slikt?