Barnetestamente.

[Gjest Gjest]

Lurer på om noen av dere har tenkt på hva som vil skje med barna deres om dere som foreldre skulle dø?

Selv har jeg eneomsorgen for mitt barn, å det er ingen pappa som står klar til å ta over omsorgen om jeg skulle falle fra eller bli ute av stand til å ta meg av barnet mitt.

Jeg har snakket med mine to søstre om de er villige til å ta seg av barnet mitt hvis noe skulle hende meg, å de er villige til å ta over omsorgen. Det er viktig for meg å vite at hvis ikke jeg kan være der for barnet mitt så er det to tanter som vil stille opp. Barnet mitt kjenner tantene veldig godt og føler seg trygg på begge to. Barnet har også søskenbarn som h*n har vokst opp sammen med, å jeg tror at barnet vil føle seg som en del av en familie om h*n måtte bo sammen med en av søstrene mine. Vi har bare muntlig avtale på dette, men jeg holder på med et utkast til baretestamente som skal skrives og undertegnes for å ha et papir å vise til for å sørge for at mitt barn vil få bo hos en av mine søstre uten å måtte gå innom barnevernet og fosterhjem om jeg skulle falle fra før h*n er myndig.

Jeg mener at det er viktig å avklare dette med hva som skal skje med barna om foreldrene faller fra eller blir ute av stand til å ta seg av de selv, å mener at det er like viktig å avklare dette selv om man er to foreldre siden det faktisk kan skje at begge foreldre omkommer.

Selvsagt er dette vondt å tenke på, å jeg tror også at vi foreldre føler oss udødelige å tror at vi skal ta oss av barna til de blir voksne å klarer seg selv.

Vil også nevne at jeg ikke er syk, men jeg tenker jo endel på hvor fort mitt barn kan bli foreldreløs nå i disse svineinfluensatider.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er fint at du tenker på dette, særlig ettersom du er alene. Jeg har ikke barn selv, men er tante til et barn med bare én forelder (mor er død), og det er faktisk slik at en begynner å tenke over "hva hvis" etter at man har opplevd at ulykken faktisk kan hende en selv og ens nærmeste, men kanskje typisk at en ikke tenker det på forhånd, i dette tilfellet hadde den som falt fra heller ikke livsforsikring e.l. Det er ikke opplagt hvem som ville fått omsorgen dersom pappaen skulle bli ute av stand til å ta seg av barnet - eller hva han ønsker. Så det kan være lurt å sette seg ned og formalisere det. Også håper man jo selvfølgelig at man vil holde seg frisk til barnet er voksent og vel så det

[la Flaca]

Det naturligste for oss er at min søster tar over omsorgen dersom jeg og pappan dør. Det samme gjelder for hennes barn. Men selvfølgelig er det litt mer usannsynlig at begge foreldre skal gå bort enn bare én.

[Gjest Gjest]

Det er desverre ikke alle som har denne muligheten, jeg har det ikke, jeg har mange barn og faren deres er død. Å få Tanter/Onkler til å ta heile 5 barn i tillegg til dem de har kan ikke være enkelt. Jeg er gift på nytt og har selvfølgelig sagt til min mann at jeg vil at han skal ha barna som jeg hadde fra før om det skulle skje meg noe. Dette fordi jeg vil at alle barna mine skal få vokse opp sammen.Så får jeg bare håpe at om verst tenkelig skulle skje så vil alt ordne seg til det beste for mine barn.

[Gjest ts]

Det er desverre ikke alle som har denne muligheten, jeg har det ikke, jeg har mange barn og faren deres er død. Å få Tanter/Onkler til å ta heile 5 barn i tillegg til dem de har kan ikke være enkelt. Jeg er gift på nytt og har selvfølgelig sagt til min mann at jeg vil at han skal ha barna som jeg hadde fra før om det skulle skje meg noe. Dette fordi jeg vil at alle barna mine skal få vokse opp sammen.Så får jeg bare håpe at om verst tenkelig skulle skje så vil alt ordne seg til det beste for mine barn.

Alle har vi jo ulike forutsetninger mtp familie, nettverk antall barn osv. Men jeg synes det er viktig å tenke på hva som vil skje med barna våre om vi skulle falle fra, å det behøver nødvendigvis ikke være familie man ønsker skal ta seg av barna. Det kan være faddere, venner eller personer barna har et nært forhold til.

Jeg har stor forståelse for at det er vanskeligere jo flere barn man har.

Nå er barnet mitt 13 år, å jeg har snakket med h*n om dette, å h*n ønsker også å få være hos familien om noe skulle skje med meg. Om så skulle skje så håper jeg at det vil bli tatt hensyn til mitt og barnets ønske for barnets skyld. Det er ille nok å skulle bli foreldreløs om ikke barnet i tillegg må oppleve å bli plassert hos ukjente.

Lurer på om noen vet om testamentet jeg holder på med må tinglyses eller om det holder at jeg å de innvolverte parter har hvert vårt eksemplar som vi oppbevarer?

[Gjest ts]

Det naturligste for oss er at min søster tar over omsorgen dersom jeg og pappan dør. Det samme gjelder for hennes barn. Men selvfølgelig er det litt mer usannsynlig at begge foreldre skal gå bort enn bare én.

Joda det er mer usannsynlig om begge foreldrene går bort, men det kan skje. Tenker da på at man kan være ute i en bilulykker eller andre ulykker der begger foreldrene er med. Men det er nok ganske vanlig å tenke som deg at det vil ikke skje at begge foreldrene blir borte.

Du skriver at det er naturlig at din søster tar over omsorgen og visaversa. Er dette noe dere har snakket om å kanskje laget en skriftlig avtale på eller er det noe du tenker på at er naturlig?

[Kara W]

Min besteveninne ble alenemamma for 5 år siden. I den forbindelse spurte hun meg og mannen min om vi kunne tenke oss å ta vare på barnet hennes dersom noe skulle skje henne. Vi svarte ja, men det ble aldri til at vi skrev under på noen avtaler.

Livssituasjonen hennes har endret seg, men jeg føler meg fortsatt bundet av denne avtalen. Jeg føler ikke nødvendigvis at gutten bør komme og bo hos oss lenger, men jeg kommer til å innvolvere meg sterkt i hvor gutten havner og at han har det best mulig.

Jeg synes det er veldig bra at man tenker på dette og kanskje spør sine nærmeste, selv om det er ubehagelig. Vi har ikke gjort det enda, men denne diskusjonen fikk meg til å begynne å tenke. Vi har pratet en del om hva som skjer dersom den ene faller fra, men ikke begge.

[Gjest imli]

Vi er heldigvis to foreldre, men dør vi begge to, regner jeg med at barna vil havne hos mamma og pappa. De er fortsatt unge og spreke

[la Flaca]

Du skriver at det er naturlig at din søster tar over omsorgen og visaversa. Er dette noe dere har snakket om å kanskje laget en skriftlig avtale på eller er det noe du tenker på at er naturlig?

Ja, vi snakket om det i forbindelse med navnefest og fadderordning for barna. Vi er hverandres faddere. Men vi har ikke laget en skriftlig avtale utover det.

[Gjest Gjest]

Ja, vi snakket om det i forbindelse med navnefest og fadderordning for barna. Vi er hverandres faddere. Men vi har ikke laget en skriftlig avtale utover det.

Jeg forbinder dette først og fremst med fadderoppgaven. Der jeg kommer fra innbærer fadderskapet først og fremst å være med å ta ansvaret for barna. Når foreldre velger faddere tenker de først og fremst på hvem de vil skal ta vare på barna hvis de selv faller fra. Å påta seg et fadderskap innebærer at man er villig til å ha barna hos seg hvis foreldrene dør og hvis man ikke ønsker/er i stand til dette så stiller man ikke opp som fadder. Eventuelle religiøse oppgaver (be for barnet etc.) har lavere prioritet også bland de religiøse. Ønsker en at egne foreldre skal ha barna, søsken eller spesielle venner så markeres dette gjennom valget av faddere. Det gjøres slik både for de som har en kristen dåp og de som har navnefest.

[Gjest Gjest]

Dei eg valde som faddera til mine barn er ikkje valde fordi eg vil ha dei som reserver om eg skulle døy. Faktisk så ynskjer eg at ikkje nokon av dei skal ha barna om eg døyr.Eg føler at ingen av mine søsken eller svigersøsken er i stand til å ivare ta mine barn på ein slik måte at eg ser det tilfredsstillande.Slik eg ser det vil dei alltid ivare ta sine barn på ein betre måte en dei vil klare å gjere for mine.

[Gjest Gjest]

Dei eg valde som faddera til mine barn er ikkje valde fordi eg vil ha dei som reserver om eg skulle døy. Faktisk så ynskjer eg at ikkje nokon av dei skal ha barna om eg døyr.Eg føler at ingen av mine søsken eller svigersøsken er i stand til å ivare ta mine barn på ein slik måte at eg ser det tilfredsstillande.Slik eg ser det vil dei alltid ivare ta sine barn på ein betre måte en dei vil klare å gjere for mine.

Da er det naturlige spørsmålet ut fra min bakgrunn: Hvorfor valgte du de da til å være faddere? Og hvem mener du egner seg best til å passe barna dine (og hvorfor valgte du ikke de til faddere)?

Det er tydelig at betydningen av hva man legger i fadderrolla varierer svært mye. Noen legger kun noe religiøst i det, for noen er det bare en sermoniting, noen bruker det som en hyggelig gest ovenfor venner/slektninger mens for andre går det på forpliktende ansvar hvis foreldrene dør slik som diskutert over.

[Gjest Gjest]

Slik eg ser det vil dei alltid ivare ta sine barn på ein betre måte en dei vil klare å gjere for mine.

Spørsmålet er vel alikevel om de klarer å ivaret barna bedre enn hva som er alternativet.

[Gjest Gjest]

Da er det naturlige spørsmålet ut fra min bakgrunn: Hvorfor valgte du de da til å være faddere? Og hvem mener du egner seg best til å passe barna dine (og hvorfor valgte du ikke de til faddere)?

Det er tydelig at betydningen av hva man legger i fadderrolla varierer svært mye. Noen legger kun noe religiøst i det, for noen er det bare en sermoniting, noen bruker det som en hyggelig gest ovenfor venner/slektninger mens for andre går det på forpliktende ansvar hvis foreldrene dør slik som diskutert over.

Det en fadder skal gjøre, hvis man er fadder i venlig, kirkelig dåp, vel og merke, er vel å bistå og veilede barnet i den religiøse tro? Det er vel det tekstene sier? (Har aldri hørt det sagt i ritualet at man som fadder skal forplikte seg til å adoptere barnet i tilfelle foreldrene dør.)

[Anaconda]

Det en fadder skal gjøre, hvis man er fadder i venlig, kirkelig dåp, vel og merke, er vel å bistå og veilede barnet i den religiøse tro? Det er vel det tekstene sier? (Har aldri hørt det sagt i ritualet at man som fadder skal forplikte seg til å adoptere barnet i tilfelle foreldrene dør.)

Nei, men dette er noe som henger igjen fra gammelt av, tror jeg. Men det har ingenting med selve dåpspakten og gjøre..

[Anaconda]

Dei eg valde som faddera til mine barn er ikkje valde fordi eg vil ha dei som reserver om eg skulle døy. Faktisk så ynskjer eg at ikkje nokon av dei skal ha barna om eg døyr.Eg føler at ingen av mine søsken eller svigersøsken er i stand til å ivare ta mine barn på ein slik måte at eg ser det tilfredsstillande.Slik eg ser det vil dei alltid ivare ta sine barn på ein betre måte en dei vil klare å gjere for mine.

Vil ikke andre alltid ivareta sine barn på en bedre måte enn de vil klare å gjøre for andres barn?

Hvem ville du skulle ha tatt hånd om barna dine om du kunne velge?

Et fosterhjem med helt ukjente mennesker (sannsynligvis) fremfor den biologiske familien?

Barnevernet er i alle fall opptatt av det biologiske prinsipp!

Endret 27. oktober 2009 av annipanni

[Gjest Gjest]

Det en fadder skal gjøre, hvis man er fadder i venlig, kirkelig dåp, vel og merke, er vel å bistå og veilede barnet i den religiøse tro? Det er vel det tekstene sier? (Har aldri hørt det sagt i ritualet at man som fadder skal forplikte seg til å adoptere barnet i tilfelle foreldrene dør.)

Fra gammelt av så var vel faddernes oppgaver å oppdra barnet i den kristne tro i tillegg til å ta seg av barnet om foreldrene skulle dø. Nå idag tror jeg ikke det legges så mye vekt på det.

[Amanlis]

Er det ikke slik at den nærmeste familien får tilbud om å overta omsorgen for barna dersom begge foreldrene dør?

[Anaconda]

Er det ikke slik at den nærmeste familien får tilbud om å overta omsorgen for barna dersom begge foreldrene dør?

Det er vel ikke noe lovverk på dette, men hvis barnevernet kommer inn i bildet (og nei, barnevernet er ikke "farlig" slik mange tenker), noe som ofte skjer, så vil de nok se om det finnes noen i barnets familie/nettverk som vil være aktuelle stedfortredere.

Det antas at bakgrunnen og opphavet til barnet er viktig, i tillegg til eksisterende relasjonene som barnet har. Det tenkes derfor at det vil være til barnets beste å få voksne opp med signifikante (=viktige) andre. Å miste sine foreldre er opprivende nok fra før om man ikke mister alt det andre også.

*Grøss*

[Gjest Gjest]

Er det ikke slik at den nærmeste familien får tilbud om å overta omsorgen for barna dersom begge foreldrene dør?

Jeg vil jo tro det. Samtidig er det jo flere som er nærmeste familie, f eks kan begge foreldrene ha søsken som er i omtrent like god stand og med like mye lyst til å overta omsorgen. Jeg tror at hvis noe slikt skulle skje med mitt tantebarn som foreløpig er eneste barn i begge familier (og mangler en forelder), ville vi vært flere som gjerne ville ha omsorgen. Og da kunne det blitt litt ubehagelig, selv om det på den positive siden er bra at mange både ønsker og er i stand til å ta seg av barnet. De som ble valgt som faddere til navnefesten var tydelig valgt av den éne foreldren, så jeg tror det ville vært lurt å ta en diskusjon til på det.